Redigerer Fargenavn

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
'''Fargenavn''' er navnet på en farge eller en fargenyanse. 

== Historie ==
Fargenavn har oppstått tidlig i [[menneske]]nes [[historie]]. [[Aristoteles]] nevner bare tre farger i [[regnbue]]n. Men naturfolk som [[khoikhoi]] har over 30 fargenavn. I de eldste skriftene, som [[Edda]], [[Homer]] og [[Bibelen]], er beskrivelse med bruk av fargenavn sjeldent eller fraværende. I [[Bibelen]] nevnes sort, hvit, fiolett, purpur, rød, purpurrød og karmosinrød. 

Fra [[middelalderen]] blir navn på farger vanligere, trolig fordi det etterhvert blir en industri som framstiller farger.

Det er flere måter fargene har fått sine navn på.
* Produksjonsstedet eller det stedet en farge finnes. Som, ''Prøyserblått, Siennabrunt ...''.
* Planter og materialer. Som, ''Titanhvitt, Ravgult, Sitrongult ...''.
* Oppdiktede navn. Som, ''Himmelblå, Spygrønn, Sjokkrosa ...''.

De tidligste [[fargespekter]] var opprinnelige med fem «grunnfarger», [[farge]]ne: [[blå]], [[rød]], [[gul]] og [[sort]], [[hvit]]. Dette var de fargene som en kunne blande til alle farger i fargetoneskalaen. 

Noen eldre bøker nevner sju grunnfarger, som må til for å kunne blande alle slags farger, [[blå]], [[rød]], [[gul]], [[grønn]] og [[sort]], [[hvit]], [[grå]]tt. 

[[Isaac Newton|Newton]] fant ut at hvittlys som brytes i et prisme ([[dispersjon]]), består av sju grunnfarger.

Etterhvert kom det inn flere og flere fargenavn. [[Fiolett]] ble først brukt på 1700-tallet, og kaltes tidligere, gjerne bare ''fiolbrunt'' eller den gikk inn under ''blått'' eller ''brunt''. 

I [[norsk språk]] er det vanlig å bruke åtte fargenavn, det er ''gult, grønt, blått, rødt, brunt, grått, hvitt og svart.'' Videre finnes det mange sammensatte fargenavn som ''gulgrønt, gråhvitt, brunrød, brungul ...''

== Rødløk ==
[[Rødløk]]en har blitt oppkalt etter rødfargen til tross for at den er lilla, og dette grunner i at lilla er et nyere ord enn rød. Navnet ''rødløk'' er eldre enn 1520, mens fargenavnet ''lilla'' først kom ca. 300 år senere, og ble brukt for første gang i en svensk bok i 1819.

== Behov for mer presise fargenavn ==
Etterhvert ble det både vanskelig og umulig å beskrive de millioner av fargenyanser som finnes med slike navn. 
Dessuten er slike navn, ikke helt presise og kan lett oppfattes ulikt. Samme fargenavn kan hos to forskjellige produsenter, brukes om to litt forskjellige fargenyanser. Derfor er det i dag utarbeidet et system på navngivning av en farge. Den kjemiske betegnelse på en farges sammensetning kan angis med en tallkode (CIE). Skal en kjøpe en [[maling]] hos fargehandleren brukes [[Natural Color System]] (NCS) fargesystemet, som er en kode bestående av tall og bokstaver.

== Å oppfatte farger ==
Nyere [[vitenskap]] har funnet ut at [[menneske]]ts [[øye]] ikke oppfatter lys på den samme måten som vi blander maling i ulike farger. Det menneskelige øyet oppfatter det reflekterte lyset fra malingen og ikke den fysisk blandede fargen. Et menneske oppfatter fargene fordi lyset som kommer inn i øyet har ulike [[frekvens]]er. Et eksempel er, en rødmalt vegg som blir gråsvart i dempet belysning, og i farget belysning får den røde veggen en annen farge enn rød. 

Det vil si at et menneskets opplevelse av en farge ikke bare er avhengig av en vitenskapelig definert verdi på en farge, men også omgivelser, erfaringer, lyset, mørke, fargesymbolikken og mye mer. Det finnes flere teorier om fargeopplevelser, mest kjent er [[Goethe]] og [[Johannes Itten|Itten]].


{{Portal|kunst}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Farge]]