Redigerer Fantommating

[[Fil:Neumann U87 microphone 20050905.jpg|thumb|right|En [[Georg Neumann|Neumann]] U87 kondensatormikrofon som bruker fantommating.]]
'''Fantommating''' ('''Fantomspenning''') er en måte å strømforsyne [[mikrofon]]er som brukes i lydstudioer eller i målesystemer på. En [[elektrisk spenning|elektrisk likespenning]] legges i to faser i mikrofonkabelen fra utstyret som mottar mikrofonsignalet. Spenningen kan, men må ikke, benyttes av mikrofonen som strømforsyning for en forforsterker som da er innebygd i mikrofonen. Normerte spenningsverdier for fantomspenning er 12, 24 og 48 V. Spenningen kan også benyttes som polarisasjonsspenning for en [[kondensatormikrofon]].

[[Fil:Phantom power.svg|left|thumb|Kobling for fantommating i en miksepult. Venstre side er mot mikrofonen, høyre mot annen elektronikk &ndash; forsterkerkretsene. ''R1'' = ''R2'' og er 680, 1200 og 6810 Ohm for spenningene 12, 24 og 48 V. ''C1'' = ''C2'' og typisk 1uF, ''C3'' er typisk 100uF. "Batteriet" til høyre i midten er fantomspenningens kilde.]]
Mikrofonkabelen må ha tre ledere, der en av dem er [[jord (elektronikk)|jord]], som kan være kabelens skjerm. Spenningens minus kobles til jord. Spenningens pluss kobles til begge de to andre lederne (som kalles A og B her i det videre) over to like store [[motstand (resistor)|motstander]]. Signalet fra mikrofonen påføres ''mellom'' lederne A og B som et differensielt signal i kapselen. Dette fremkommer ved å bruke en balansert transformator eller ved å balansere signalet i en forsterkerkobling. Fantomspenningen kan ikke ses i det differensielle signalet, derav navnet. Motstandsverdiene er normert til 680, 1200 og 6810 Ohm for spenningene 12, 24 og 48 V. I nyere tid er fantomspenning bare brukt i [[XLR]]-kabler (standard studiokabler for mikrofoner og mellom apparater). XLR definerer pluggen, ikke kabelen.

Bruk av fantommating er vanlig for kondensatormikrofoner. Disse trenger en intern forforsterker for å senke impedansnivået på mikrofonkapselens signal før det forlater mikrofonen, og vanligvis også for å gi en spenningsforsterkning. Dynamiske mikrofoner, som har en oftest godt ledende spole, blir ikke forstyrret av fantomspenningen, siden det ikke er noen likespenning ''mellom'' A og B. En kan altså koble andre mikrofontyper til et system med fantomspenning. Dette er viktig for fleksibilitet i studioarbeid.

Motstandsverdiene kan avvike relativt mye fra normen (20%) men må være innbyrdes svært like i verdi. Likedan er det i mikrofonen selv; der må belastningen være svært lik for lederne A og B. Avvik fra disse reglene fører til at svingninger i forsterkerens strømforbruk legges til som signal ''mellom'' A og B. Dette vil helst skje hvis fantomspenningen endrer verdi; særlig på grunn av strømforsyningens reservoar-kondensatorer (fagslang: "elektrolyttene"). Sagt på en annen måte: Systemet er ikke følsomt for endringer i fantomspenningen selv hvis de to grenene er like.

En eneste spenning for fantommating lages ofte sentralt i utstyret, ofte i miksepulten, og kan brukes av et stort antall mikrofoner. Motstandsparet er imidlertid individuelt for hver mikrofon. Vanligvis kan også fantomspenningen slås på og av etter behov, også individuelt for hver kanal.

==Historie==
Fantommating ble først tatt i bruk i telefonteknikken. I 1964 ble den for første kjente gang tatt i bruk for kondensatormikrofoner. Spenning for slike mikrofoner var først spesifisert av fransk radio, som brukte pluss til jord og 9-12 V spenning.

I [[1966]] presenterte det tyske firmaet [[Neumann GmbH]] en ny type transistorisert mikrofon til [[Norsk rikskringkasting]], NRK, med modellnummer KM84 (KM = KleinMikrophon = Liten mikrofon). NRK hadde spesifisert fantomspenning som forsyningsmetode til mikrofonens innebygde forforsterker. Siden nødlysspenningen hos NRK da var 48 V ble dette spenningsnivået valgt for de nye mikrofonene. Dette var svært vellykket og er opphavet til fantomspenning som forsyningsmetode, og 48 V som spenningsnivå. Dette ble standard i verden, etterhvert i DIN 45596, senere i IEC 61938 som gjelder nå. Opprinnelig var 12 V også tatt med i normen, og 24 V-normen kom en del senere. Sistnevnte ble imidlertid nesten aldri tatt i bruk av studio-utstyrs-industrien.

==Eksterne lenker==
Ref: http://www.gbaudio.co.uk/data/km84.htm

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Lydteknikk]]
[[Kategori:Elektriske kretser]]