Redigerer Fantasi

::''Denne artikkelen handler om det generelle begrepet fantasi. For fantasi som betegnelse på et musikkstykke, se [[fantasi (musikk)]]''
[[Fil:Dona_i_Ocell.JPG|thumb|Fantasi og [[kreativitet]] er avgjørende for å skape [[kunst]] og [[oppfinnelse]]r. Her [[skulptur]]en ''Kvinne og fugl'' av [[Joan Miró]] og [[Gardy Artigas]] i en skulpturpark i [[Barcelona]].]]

[[Fil:Vertumnus årstidernas gud målad av Giuseppe Arcimboldo 1591 - Skoklosters slott - 91503.tiff|thumb|[[Giuseppe Arcimboldo]] var en tidlig representant for [[surrealisme|surrealistisk kunst]]. Her hans fantasifulle [[malerkunst|maleri]] av [[keiser]] [[Rudolf II av Det tysk-romerske rike|Rudolf 2.]] fra [[1590]].]]

[[Fil:Johann Heinrich Füssli 017.jpg|thumb|[[Drøm]]mer inneholder både positive og negative fantasier. Her [[Johann Heinrich Füssli]]s maleri ''Gjeterens drøm'' fra [[1793]].]]

[[Fil:New Harmony, Indiana, por F. Bates.jpg|thumb|Tettstedet [[New Harmony]] i [[USA]] slik det ble foreslått som en [[utopia|utopisk]] fantasi i [[1838]].]] 

'''Fantasi''' er evnen til å kunne forestille seg noe, særlig det som ikke finnes i [[virkeligheten]]. Denne evnen bruker en til å [[kreativitet|skape]] [[kunst]], men også til å finne løsninger på problemer. Fantasi betegner også det en forestiller eller innbiller seg eller produktet av den skapende innbilningskraften. Ifølge [[Erik Lerdahl]] (2007) er fantasi helt nødvendig for å utvikle nye ideer og konsepter. Nye ideer skapes først i fantasien før de i neste omgang eventuelt blir manifestert i en konkret form i den "reelle verden". Evnen til å fantasere som virkeligmiddel til å stimulere kreativitet kan utvikles gjennom trening, der man bevisst fjerner selvsensur og selvpålagte begrensninger. En fantasi er ofte en personlig forestilling som uttrykker ønsker og mål, enten som virkelighetsfjerne umuligheter, for eksempel [[magi]]ske krefter eller total [[fred|verdensfred]], eller mer oppnåelige [[drøm|dagdrømmer]] og håp, gjerne av [[økonomi]]sk eller [[sex|seksuell]] karakter. Det finnes også kollektive fantasier eller forestillinger i et [[samfunn]]s [[kultur]], enten det gjelder [[skjønnlitteratur|skjønnlitterære]] uttrykk i forskjellige former eller innen [[religion|religiøse]], [[idealisme|idealistiske]] og andre [[idé]]baserte bevegelser. I videre og mer konkret forstand kan ordet fantasi brukes om alle slags kunstverk eller kulturuttrykk som er [[frihet|fritt]] oppdiktet. Fantasi kan være både konstruktiv og destruktiv i sin natur, det avhenger i stor grad av intensjonene som ligger til grunn for fantasien og hvordan den manifesterer seg i møte med virkeligheten.

==Etymologi==
Ordet ''fantasi'' kommer fra [[latin]] phantasia og [[gresk]] φαντασία som betyr «utseende», «forestilling» eller «drømmebilde». Det greske ordet er avledet av verbet ''phainein'' (φαντάζειν), det vil si «å vise» eller «gjøre synlig». Ordet har siden dannet nye ord som ''fantasere'', ''fantast'' (det vil si virkelighetsfjern svermer) og ''fantastisk'', men går også igjen i ''fantom'', ''fantasme'' ([[synsbedrag]] eller [[hallusinasjon]]), [[fantasmagori]] (en framstilling av spøkelsesaktige skikkelser eller bilder, ofte ved hjelp av [[optikk]]) og ''fenomen''.

I [[svensk]] er ordet nevnt allerede på [[1600-tallet]], blant annet som ''Frw Phantasij'' («fri fantasi») i [[1619]]. Av [[dansk språk|danske]] sitater kan nevnes [[poet]]en [[Adam Oehlenschläger]]s diktstorfer fra tidlig på [[1800-tallet]]: ''I ret fornuftig Poesie bør aldrig spores Phantasie. Hvad Diævlen rager Phantasien Den mindste Smule Poesien?''.

I flere [[språk]] skiller en mellom forestillingsevnen og fantasiproduktet, det vil si det fantasifulle bevissthetsinnholdet, gjennom begreper som for eksempel ''imagination'' og ''fantasy'' på [[engelsk]].

==Psykologi==
I [[psykologi]]en brukes ''fantasi'' om en fri forestillings- og [[tanke]]virksomhet som ikke er bestemt av praktiske hensyn eller noe [[teori|teoretisk]]. [[Barn]] har en levende forestillingsevne og skiller ikke alltid mellom fantasi og virkelighet. Mange barn har for eksempel en innbilt fantasivenn. En person som totalt lever i sin egen fantasiverden med vrangforestillinger uten kontakt med virkeligheten, er imidlertid [[psykose|psykotisk]].

==Filosofi==
Fantasibegrepet spiller også en viktig rolle hos flere [[filosofi|filosofer]], for eksempel [[antikken]]s [[Aristoteles]] og [[Tyskland|tyskeren]] [[Immanuel Kant]], men også i [[romantikken]] og den tyske [[idealismen]].

==Musikk==
Innen den seriøse [[musikk]]en brukes begrepet [[fantasi (musikk)|fantasi]] om et musikkstykke i fri form, enten som en [[lek]] over et kjent tema eller spilt som en [[improvisasjon]] uten forberedelse eller [[note]]r. Å fantasere ble særlig tidligere brukt om å improvisere.

==Bildekunst==
[[Bilde]]r som en [[Sansebedrag|illusjon]] av virkeligheten er i seg selv uttrykk for forestillinger og fantasier. [[Abstrakt kunst|Abstrakt]] og [[nonfigurativ kunst|nonfigurativ]] kunst kan være spesielt fantasieggende ettersom kunstverket er friere og betrakteren selv må tolke det hen ser. Ellers blir ofte de drømmeaktige motivene i [[surrealismen|surrealistisk]] kunst som spesielt fantasifull.

==Litteratur==
Mange hevder at de fleste [[forfatter]]e sjelden bruker «fri fantasi», det vil si finner opp noe helt nytt ut fra ingenting, men at de er gode observatører og formidlere av hva de ser og tenker. 

==Se også==
*[[Kreativitet]]
*[[Idé]]
*[[Tanke]]
*[[Forestilling]]
*[[Drøm]]
*[[Hallusinasjon]]
*[[Psykose]]
*[[Utopi]]
*[[Fantasi (musikk)]]
*[[Kunst]]
*[[Fantastisk litteratur]]
*[[Eventyr]]
*[[Fabel]]
*[[Fantom]]
*[[Scenario]]
*[[Fantasia (film)]]
*[[Fantasifabrikken]]

==Litteratur==
* Lerdahl, Erik (2007): [http://www.gyldendal.no/new/default.asp?ID_Publisher=2&ID_Category=7FA7927D8215FE5AC1256C4C005E72A2&ID_Product=9788205362864 ''Slagkraft. Håndbok i idéutvikling''] {{Wayback|url=http://www.gyldendal.no/new/default.asp?ID_Publisher=2&ID_Category=7FA7927D8215FE5AC1256C4C005E72A2&ID_Product=9788205362864 |date=20071024173856 }}. Gyldendal forlag, Oslo.

==Eksterne lenker==
* [http://ordnet.dk/ods/opslag?opslag=fantasi&submit=S%F8g Oppslagsordet «fantasi» i ''Ordbog over det danske sprog'' (på dansk)]
* [http://g3.spraakdata.gu.se/saob/show.phtml?filenr=1/66/16829.html Oppslagsordet «fantasi» i ''Svenska Akademiens ordbok'' (på svensk)] {{Wayback|url=http://g3.spraakdata.gu.se/saob/show.phtml?filenr=1/66/16829.html |date=20160305203406 }}
* [https://runeberg.org/nfbg/0734.html Oppslagsordet «fantasi» i ''Nordisk familjebok'' fra 1907 (på svensk)]

{{Portal|kunst}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Psykologi]]
[[Kategori:Kunst]]

[[cs:Představa]]