Redigerer Fant-Karl

{{Opprydning}}
{{Infoboks musiker}}
'''Fant-Karl''' (også skrevet «'''Karl-Fant'''», «'''Ka'l-Fant'''») var en norsk [[Romanifolket|romani]]/reisende musiker. Han regnes som en sentral formidler av valsemusikken som ble populær fra slutten av [[1700-tallet]]. Det er mest sannsynlig at dette var Karl Johansen Rosenberg som levde ca. 1775–ca. 1855.

==Tradisjonen==
Det fortelles at bygdespellmenn var begeistret for hans spill, og at «Fant-Karl» var læremester til storspellmann «[[Fel-Jakup]]»[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Fel-Jakup] Jakob Olsen Hjeltar (1821–1872) fra [[Skjåk]] i Gudbrandsdalen. Karl spilte sin tids «gammelmusikk», men han hadde med seg det siste nytt der han reiste. Ungdom i avsides bygder strømte til når han og familien kom – det ble dans og moro! Slik ble han en slags katalysator av moderne impulser. I dag betraktes [[vals]]en som den eldste blant norske runddanser ([[gammeldans]]). Mange eldre valseslåtter i tradisjonene i [[Gudbrandsdalen]], [[Trøndelag]], [[Møre og Romsdal]], [[Valdres]] og [[Østerdalen]] har historier eller navn som knyter dem til «Fant-Karl». Det finnes også en [[halling]] og flere [[springleik]]er som knytes til han.

==Hvilken reisende Karl?==
Etter hvert, gjennom flere spellmannsgenerasjoner, ble den legendariske «Fant-Karl» noe myteomspunnet, og hans personidentitet ble mer uklart. Mange blant taterne/de reisende har hatt navnet [[Karl]]/[[Carl]], og flere har utmerket seg som musikere og sangere. På [[1960-tallet|1960]]-[[1970-tallet|70-tallet]] vokste det fram en oppfattning blant folkemusikere at «Fant-Karl» var identisk med «Karl Fredriksen Moe (f. 1823)» som bodde noen år i [[Sleggveien]] på [[Røros]]. På [[1990-tallet]] ble [[Romanifolket]] ([[taterne]]/de reisende) anerkjent som en norsk [[nasjonalminoritet]], og da ble også identiteten og musikken til «Fant-Karl» aktuelle temaer. Det ble blant annet funnet et brev fra 1925 i papirene etter [[Ivar Kleiven]] som innholdte opplysning om slekten til «Fant-Karl»: 1) at han egentlig het Rosenberg og 2) at han var farfar til «Karl Fredriksen Moe» som bodde i Sleggveien. Dette inspirerte til videre detektivarbeid.

==Karl Johansen Rosenberg (ca. 1775–ca. 1855)==
[[Mary Barthelemy]] satte i gang med grundig forskning for å lære mer om spellmannslegenden og personer som kunne omfattes av tilnavnet. Kilder for valsens historie, de reisendes historie, spellmannshistorier, lokalhistorie i norske bygder ble undersøkt.  Disse bidro med opplysninger som kunne fastslå ''Carl/Karl Johannesen/Johansen Rosenberg'' som en meget sannsynlig kandidat for den legendariske spellmannen «Fant-Karl». Denne mannen, en reisende [[hesteskjærer]]/heste[[gjelder]], levde fra like før 1780 og til årene mellom 1850 og 1857. Han  var farfar til «Karl Fredriksen Moe (f. 1823)» – egentlig Karl Fredriksen Moe/Moen (1824 [[Lærdal]]–1884 [[Ørland]]).<ref>(Barthelemy 2006)</ref>

==En musiker av romanifolket==
Fødselsdato og fødested for denne Karl Rosenberg, samt når og hvor han døde, har vi enda ikke sikre kilder for. Derimot, har det vært mulig å spore [[Cuursmed]] og hestedoktor Carl Johansen Rosenberg, sammen med sin kone Magdalena Børresdatter (1777 [[Flesberg]]–1859 [[Røros]]) og familie, på reiser i Norge (og Sverige) gjennom mer enn 60 år. Deres historie gir et lite glimt inn i historien til Romanifolket (taterne/de reisende). Den kaster også lys på deres rolle som kulturformidlere i Norden.

==Musikalsk slekt==
Karl Johansen Rosenberg tilhørte en stor slekt med mange musikere og sangere. I senere generasjoner finner vi navn som [[Nils Bakke]], [[Hilmar Alexandersen]], [[Åge Aleksandersen]], [[Spel-Fredrik]], [[Vilhelm Lauritsen]], [[Lasse Johansen]], [[Laila Yrvum]] og Hilmar «Bussi» Karlsen Rosenborg. På en kant, finner vi også [[Carl Jularbo]]: Jularbos farmors morfar, «hästehandlaren» Johannes Pettersson (1770–1835) i Norrtäkten i Hedemora, Sverige, var Rosenbergs halvbror/bror.

==Litteratur==
*{{Kilde artikkel
  | forfatter= Bakke, Eilev O.
  | tittel= Fel-Jakup
  | publikasjon= Årbok for Gudbrandsdalen
  | utgivelsesår=1980
  | side=159 ff
 }}

*{{Kilde avhandling|ref=refBarthelemy2006|forfatter=Barthelemy, Mary|tittel=En vandring i tradisjon og historie etter spor av en elektriserende taterspellmann|type= Masteroppgave i tradisjonskunst |skole= Høgskolen i Telemark (Rauland)| utgivelsesdato=juni 2006}}
*{{Kilde bok
  | ref= "Barthelemy 2007"
  | forfatter= Barthelemy, Mary
  | utgivelsesår= 2007
  | tittel= Spellmann på dromen: På sporet av den legendariske «Fant-Karl»
  | utgivelsessted=røros
  | forlag=Rørosmuseet
  | side=
  | isbn=9788299759601         
 }}
*{{Kilde artikkel
  | forfatter= Barthelemy, Mary
  | tittel= På sporet av en taterspellmann fra ’ingen stad’
  | publikasjon= Heimen
  | utgivelsesår=2009
  | nummer=1
  | side=19 ff.
  | issn=0017-9841
 | kommentar= Landslaget for lokalhistorie
 }}

*{{Kilde bok
  | ref= "Kjøk 1995"
  | forfatter= Kjøk, Erling 
  | utgivelsesår= 1995
  | tittel= Ei Spelmannsoge
  | utgivelsessted=Otta
 }}
*{{Kilde artikkel
  | forfatter= Kleiven, Ivar
  | tittel= Ein bygdakunstnar
  | publikasjon= Årbok for Gudbrandsdalen
  | utgivelsesår=1954
 }}

*{{Kilde artikkel
  | forfatter= Kluften, Pål
  | tittel= En ærverdig fiolinkasse
  | publikasjon= Nationen
  | dato=31. august 1928 
 }}

*{{Kilde artikkel
  | forfatter= Kluften, Pål
  | tittel= Fant-Karl-Feler - Ole Hjellemo og Gudbrandsdals-musikken
  | publikasjon= Gudbrandsdølen
  | dato=24. januar 1925 
  }}

*{{Kilde artikkel|ref=refLillehammer2007|forfatter=Lillehammer, Arnvid|tittel=Kari med kjeften, Per hesteskjerar og slektstilhøva deira|publikasjon=Norsk slektshistorisk tidsskrift, bind XLI, hefte 1|utgivelsesår=2007|utgivelsessted=Oslo|issn=0029-2141}}
*{{Kilde bok
  | ref= "Nyhus 1988"
  | forfatter= Nyhus, Sven
  | utgivelsesår= 1988
  | tittel= 20 valser etter Karl Fant
  | utgivelsessted=Oslo
  | forlag=Musikk-husets forlag A/S
 }}

==Innspillinger==
*''«Fant-Karl» –Spelemannsarven/A Folk Music Legacy'', TA48 Ta:lik Records (2009)[https://www.talik.no/fant-karl.5135118.html]

==Referanser==
<references/>

== Litteratur ==
*{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2000 | tittel = De Reisendes musikk | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norsk folkemusikklag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008100600051 | side = }}

==Eksterne lenker==
* {{Kilde www|url=http://bussi.no/node/4|tittel=Hilmar ”Bussi” Karlsen-Rosenborgs hjemmeside|besøksdato=2024-06-13|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130902122900/http://bussi.no/node/4|arkivdato=2024-06-13|dato=2011|forlag=Hilmar Bussi Karlsan-Rosenberg|url-status=live}}
* https://www.facebook.com/bussihjemmeside Hilmar "Bussi" Karlsen Rosenborg. 2024.
* {{Cite web|url=http://www.digitaltmuseum.no/things/fiolin/RMT/RMT%2070/19 |title=DigitaltMuseum: Fela til Fant-Karl}}
* Romanifolk – Store norske leksikon  http://snl.no/romanifolk
* Anmeldelse i 2010: Bok og CD om Fant-Karl | Tidsskriftet viser.no  https://web.archive.org/web/20160314102206/http://viser.no/blad/2010/fant-karl/

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske musikere]]
[[Kategori:Romani]]