Redigerer Fanitullen

'''«Fanitullen»''' er en [[Slått (musikk)|slått]] som finnes i varianter i [[Hallingdal]] og [[Telemark]]. Navnet betyr egentlig «[[Fanden]]s [[slåttetrall|trall]]». Fanden var ifølge folketroen dyktig til å tralle, eller tulle som det heter i en del dialekter. Han var også en dugelig [[spelemann]], noe som blant annet går fram av det historiske [[sagn]]et knytta til slåtten. Fanitullen fra folkemusikktradisjonen bør ikke forveksles med den slåtten som [[Johan Halvorsen]] lagde til Sigurd Eldegards skuespill [[Fossegrimen]], og som særlig er blitt kjent gjennom [[Alfred Maurstad]]s spill. Halvorsen lot seg inspirere av kjente slåttemotiver, først og fremst [[Førnesbrunen]].

==Sagnet==
[[Fil:Julereia - bergslien 1922.jpg|thumb|Det humoristiske maleriet «Julereia» (1922) av [[Nils Bergslien]] viser en feststemt [[oskorei]] av [[vetter]], [[nisse]]r, [[heks|trollkjerringer]], drukkenbolter, drapsmenn og annet pakk gjennom et norsk gårdstun [[julenatta]]. På bildet sees også [[Fanden]] med [[fele]], [[bunad]] og hestehov ridende på et [[rein]]sdyr.]]
[[Fil:Norske Folkelivsbilleder 14 - Slagsmaal i et Bondebryllup (Adolph Tidemand).jpg|thumb|«Slagsmaal i et Bondebryllup», [[litografi]]sk reproduksjon av et maleri av [[Adolph Tidemand]] til ''[[Norske Folkelivsbilleder]]'' utgitt 1858, viser et tidstypisk knivslagsmål mellom fulle bryllupsgjester.{{byline|type=Kilde|[[Nasjonalbiblioteket]]}}]]
Den overleverte fortellingen er knyttet til et bryllup i Hovet i [[Hol (Buskerud)|Hol]] i 1724, der to unge gutter, Levord Person Haga og Ådne Knutson Sindrol, kom i trette og deretter i slagsmål. Levord ble drept, mens Ådne, under trussel om [[dødsstraff]], flyktet over fjellet til [[Numedal]]. Hendelsen er referert i samtidige rettsdokumenter fra tingskriveren i [[Ål]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Andersson, Trond (1947-) | utgivelsesår = 1990 | tittel = Fange-Liv og Fanitullen | isbn = 8299218209 | utgivelsessted = [Ål] | forlag = I kommisjon hjå Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112004008 | side = }}</ref>

Slåtten, som er knyttet til fortellingen, skriver seg etter sigende fra [[kjøgemester]]en i gildet, som var på vei ned i kjelleren for å hente en øl til den som vant slåsskampen. Mens han var der nede, så han en mann sitte på øltønna med ei fele og spille en slått han ikke hadde hørt før. Mannen holdt fela motsatt vei, med halsen inn mot bringa, og slo takta på tønna med en hestehov i stedet for med venstre foten. Det var tydelig at dette var [[djevelen]]. Kjøgemesteren sprang opp igjen, og fant at den ene av slåsskjempene lå død på tunet.

En annen variant legger sagnet til [[Hemsedal]].

==Diktet==
Denne fortellingen var så fengende at [[Jørgen Moe]] skrev en versjon av den på vers i slutten av 1840-årene, mens [[nasjonalromantikken]] var på sitt mest intense. Her foregår handlingen i et bryllup i [[Hemsedal]], og Jørgen Moe har lagt til ekstra dramatiske effekter, som [[beltespenning]], selv om det ikke er dokumentert at de to slagsbrødrene sloss på den måten. Jørgen Moe har trolig også hatt tilgang på andre kilder og fortellere.


<poem style="font-style:normal;">
{{big|'''Fanitullen.'''}}

I hine haarde Dage,
Da ved Øldrik og Svir
Hallingdølens Knivblad
Sad løst i hans Slir, &ndash;
Da Kvinderne til Gilde
Bar Ligskjorten med,
Hvori de kunde lægge
Sin Husbonde ned:

Stod der et blodigt Bryllup
I Hemsedal ensteds,
Hvor Leg og Dands var tystnet
Og Karlene slog Kreds.
Thi midt paa Gulvets Tilje,
I den mandslagne Ring,
Stod To med dragne Knive
Og ét Bælte spændt omkring.

Og som udskaarne Støtter
I hvilende Ro 
Staa endnu fire Karle
I Kredsen om de To.
De løfte Tyrilysen
Mod det sorte Bjelketag,
Hvor Røgens Hvirvler samles
Til et rugende Lag.

Forgjæves tvende Kvinder
Med Hyl trænge frem, 
At bryde det faste Gjærde,
Der er stillet foran dem. 
De kastes vredt tilbage
Af de muskelstærke Mænd &ndash;
Og Spillemanden rolig
Gaar til Kjældertrappen hen.

Nu skal han ned at tappe,
Thi den seirende Mand
Kan sagtens vel behøve
At kysse Bollens Rand.
I Bæltespænding nappes
De kun med Blodets Tab,
Saa maa vel Aaren fyldes
Fra Tøndetudens Gab.

Men da han stod i Kjældren,
Han saa i et blaaligt Skin 
En sidde der paa Tønden
Og stemme Felen sin.
Og Karlen holdt den omvendt,
Tæt op til Brystet klemt,
Og gav sig til at stryge,
Saasnart han havde stemt.

Det var et Spil, som dued:
Det klang som vred Mands Ord,
Som Hug af staalsat Bile,
Og som Næveslag i Bord.
Det jubled, og det hulked
I den skumle Kjælderhal,
Da Slaattens Toner endte
Med et rungende Mandefald.

Taus Spillemanden lytted
Til de mægtige Løb;
Det var, som Spillets Hvirvler
Ned ad Ryggen ham krøb.
Saa spurgte han den Anden:
«Hvor lærte du den Slaat?»
Han svared: «Det er det samme,
Men mind dig den blot!»

Nu Manden ned sig luded
Og efter Tappen tog &ndash;
Da saa han Hestehoven,
Som Takt mod Tønden slog.
Han glemte rent at tappe,
Han sprang i Stuen op &ndash;
Der løfted de fra Gulvet
Den faldne Mandekrop.

''Fanitullen'' kaldes
Endnu den vilde Slaat, 
Og Dølene den spille,
Og spille den godt. 
Men lyde de grumme Toner
Under Øldrik og Svir, 
Da løsner atter Kniven
I Hallingdølens Slir.
</poem>

==Slåtten==
Slåtten det her er snakk om, spilles vanligvis på ''trollstilt'', altså A-E-A-Ciss. Dette gir en egen eiendommelig melodisk følelse. En variant fra Hallingdal har stemmingen A-E-A-E. Den spilles vanligvis som [[Lausdans|halling]], men i [[Telemark]] utføres den mest som [[lydarlått|lydarslått]], og denne formen legger mer vekt på det tragiske elementet i slåtten.

Den formen som i dag er mest brukt, skriver seg fra spelemannen [[Odd Bakkerud]], som vant [[Landskappleiken]] med denne slåtten i 1968. Han hadde bygd den ut på grunnlag av en eldre og knappere variant. Slåtten regnes i dag som et bravurnummer på [[hardingfele]] og brukes ofte til [[lausdans]]. En annen kjent variant av slåtten skriver seg fra [[Alfred Maurstad]], som brukte den som signaturslått når han spilte hardingfele. Felles for begge formene er at de legger vekt på villskapen i fortellingen.

Tradisjonen rundt slåtten tilsier allikevel at man skal være varsom med å bruke den, fordi den egger til slagsmål. En teori går ut på at slåtten er svært gammel og ble brukt rituelt. Spelemannen tok fram Fanitullen når han skjønte det ikke lenger var håp om fredelig løsning på en trette. I motsatt fall spilte man gjerne gangaren ''Meglaren''. Slåtten skriver seg dermed fra en tid da spelemannen hadde flere rituelle funksjoner enn bare å spille til dans.

== Christiania Fusel & Blaagress' innspilling fra 1972 ==
{{Infoboks musikk
| navn           = «Fanitullen»
| artist         = {{flagg|Norge}} [[Christiania Fusel & Blaagress]]
| album          = 
| a-side         = «[[Ola Olsen (sang)|Ola Olsen]]»
| b-side         = «Fanitullen»
| utgitt        = våren [[1972]]<ref name="oystein-singel">[http://www.spinner.no/oystein_sunde/plateutgivelser/singler.htm Spinner Records – Christiania Fusel & Blaagress/Øystein Sunde/Hi-Five singel diskografi]</ref>
| format         = [[Singel (musikk)|7"]]
| innspilt       = [[Fagerborg Studio|Rosenborg Studios]], våren 1972<ref name="oystein">[http://www.spinner.no/oystein_sunde/plateutgivelser/3_fusel.htm Spinner Records – Medium: ''Som varmt hvetebrød i tørt gress'' – Christiania Fusel & Blaagress (1972)]</ref>
| sjanger        = [[Folkemusikk]], [[rock]]<ref name="spilletid" >Aas, Mikkel (2007) ''Spilletid''. Macta Forlag; ISBN 978-82-997471-0-3 s. 330</ref>
| lengde         = 3:00
| plateselskap   = [[Phonogram Records|Norsk Phonogram]] [[Philips Records|Philips]] 6084 016
| låtskriver     = Trad. [[Odd Bakkerud]]/<br />arr. [[Øystein Sunde]]
| produsent      = Øystein Sunde, [[Mikkel Aas]]
| plassering   = 
| forrige        = 
| neste          = 
}}
{{Infoboks musikk
| navn = «Fanitullen»
| bilde = 
| format = 
| artist = Christiania Fusel & Blaagress
| album = ''[[Som varmt hvetebrød i tørt gress]]''
| utgitt = [[20. november]] 1972
| innspilt = 
| sjanger = 
| timer = 
| minutter =
| sekunder =
| plateselskap = Norsk Phonogram [[CBS]]<br />(senere Norsk Phonogram [[Philips Records|Philips]] og [[Spinner Records]])<ref name="Libris">Sunde, Øystein (1997) ''Du må'kke komme her og komme her''. Ex Libris Forlag AS; Oslo. ISBN 82-7384-621-0 s. 127/133</ref>
| låtskriver = 
| produsent = 
| tildeling = 
| anmeldelse =  
| plassering = 
| forrige =  
| neste =  
| singler = 
| comcat = 
}}
Christiania Fusel & Blaagress (heretter forkortet CF&B) ga ut sin versjon av «Fanitullen» som B-side til singlen ''[[Ola Olsen (sang)|Ola Olsen]]'' våren [[1972]]. [[20. november]] samme år ble den med på musikkalbumet ''[[Som varmt hvetebrød i tørt gress]]''.<ref name="oystein" /><ref name="Libris" /><ref>VG – 22. november 1972 side 33</ref><ref>Aftenposten (Morgen) – 21. november 1972 side 8</ref> Albumet ble relansert på [[CD]] i april [[1993]].<ref>VG – 14. april 1993 side 48</ref>

På landskappleiken på [[Lillehammer]] i [[1968]] framførte komponisten [[Odd Bakkerud]] en versjon av Fanitullen som inspirerte [[Øystein Sunde]] som var til stede i salen.<ref>[http://www.talik.no/hardingfelespel-fraa-hallingdal.5135031-274290.html Talik.no – Medium: Hardingfelespel frå Hallingdal]</ref> CF&Bs innspilling kombinerte elektrisk gitar, elektrisk bass og trommer med folkemusikk. Dette var første gang i Norge, og var blant andre inspirert av den engelske folkrock gruppen [[Fairport Convention]]. «Fanitullen» var kjenningsmelodien til radioprogrammet [[Norsktoppen]].<ref name="spilletid" /> På denne innspillingen deltok:<ref>''Som varmt hvetebrød i tørt gress'' – informasjon på omslaget</ref>

*[[Einar Mjølsnes]]: [[hardingfele]]
*Øystein Sunde: [[elektrisk gitar]]
*Wiggo Elisenberg: [[akustisk gitar]]
*[[Johnny Sareussen]]: [[Kontrabass|bass]]
*[[Espen Rud]]: [[trommer]]

CF&B-innspilling studioversjon har blitt utgitt på følgende samlealbum:

*''Fanitullen og 11 andre go'låter'' (Fontana Special 6426 048). Diverse artister; utgitt 1973.<ref>[https://www.discogs.com/Various-Fanitullen-Og-11-Andre-GoL%C3%A5ter/release/4009574 Discogs – Medium: «Fanitullen og 11 andre go'låter» (1973)]</ref>
*''[[Øystein Sunde i boks]]'' (1985)<ref>[http://www.discogs.com/%C3%98ystein-Sunde-I-Boks/release/4704534 Discogs – Medium: ''Øystein Sunde i boks'' – Øystein Sunde (1985)]</ref>
*''[[Øystein Sundes 40 beste]]'' (1991)
*''[[Sundes verden – 52 av de aller beste]]'' (2006)

CF&B har opptrådt to ganger på [[NRK]] med «Fanitullen»:

*[[11. desember]] 1972 sendte [[NRK]] programmet [[Flimra|Musikkflimre]] hvor CF&B mimet etter sangen. Foran gruppen i studio var det en mengde personer som utførte folkedans.<ref>[https://tv.nrk.no/serie/flimra/FBUA07008472/11-12-1972 NRK Nett – ''Musikkflimre'' 11. desember 1972]</ref> Dette mimeopptaket ble også sendt 12. mars 1973 i ''Blanda drops''; et program hvor blant andre Mjølsnes var et sentralt intervjuobjekt.<ref>[https://tv.nrk.no/serie/blanda-drops/FBUA07000473/12-03-1973#t=17m37s NRK TV – ''Blanda drops'' fra 12. mars 1973]</ref>
*[[30. mars]] [[1993]] var CF&B gjester i NRK-programmet [[Da Capo!]].<ref>VG – 30. mars 1993 side 54</ref> Besetning besto da av Einar Mjølsnes (fele), Øystein Sunde (akustisk gitar), Fredrik Wibe (kontrabass), og Wiggo Elisenberg (akustisk gitar).<ref>[https://tv.nrk.no/serie/da-capo/FKUN02000693/30-03-1993#t=38m28s NRK Nett – ''Da Capo'' 30. mars 1993]</ref>

== Videre bruk ==
Fanitullen ble spilt under åpningsseremonien for [[vinter-OL 1994]].<ref>{{Kilde www|url=https://olympicceremonies.wordpress.com/1994-lillehammer-opening-ceremony-music-list/|tittel=1994 Lillehammer Opening Ceremony Music List|språk=en|utgiver=olympicceremonies.wordpress.com|besøksdato=2025-07-24}}</ref>

== Eksterne lenker ==
* [https://www.munnharpeforum.no/content/fanitullen-nbspthe-devils-lilt Noter for fanituler], munnharpeforum.no

== Referanser ==
<references/>

[[Kategori:Folkeminne]]
[[Kategori:Norske dikt]]
[[Kategori:Sanger fra 1972]]
[[Kategori:Sanger av Christiania Fusel & Blaagress]]
[[Kategori:Øystein Sunde-innspillinger skrevet av andre]]