Redigerer
Falkoneri
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Fil:Mongolian Man and his Eagle.jpg|miniatyr|En mongolsk mann inspiserer [[Kongeørn|kongeørnen]] sin før han konkurrerer i en jaktkonkurranse i det nordlige [[Mongolia]]]] [[Fil:KyrgyzEagleHuntsman.jpg|thumb|[[Kirgisistan|Kirgisisk]] falkoner med dressert [[kongeørn]]]] '''Falkoneri''', også kjent som '''falkejakt''' eller '''falkonering''', er jakt på småvilt og andre fugler med dresserte [[rovfugler]]. De fuglene som brukes til jakten er [[ørner]], [[hauker]] og [[falker]] og andre rovfugler. Jaktformen har eksistert i mer enn 4000 år. Falkoneri ble i 2019 oppført på [[UNESCO]]<nowiki/>s [[Representativ liste over menneskehetens immaterielle kulturarv|representative liste over verdens immaterielle kulturarv]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Konklusion|publikasjon=Religion i Danmark|doi=10.7146/rid.v2022i1.132679|url=http://dx.doi.org/10.7146/rid.v2022i1.132679|dato=2022-05-30|fornavn=Marie Vejrup|etternavn=Nielsen|etternavn2=Djupdræt|fornavn2=Martin Brandt|serie=1|bind=2022|sider=131–138|issn=2445-5024|besøksdato=2023-06-17}}</ref> Falkonering blir ofte utført av falkonerer på hesteryggen. I mange tilfeller samarbeider også rovfuglen med en eller flere [[jakthund]]er, for eksempel [[mynder]]. I eldre tider ble prosessen å framskaffe falker og andre rovfugler til slik jakt gjerne under samlebetegnelsen [[falkefangst]]. Falkefangst ble gjort allerede i [[middelalderen]] i Norge. I Tysvær i Rogaland har det blitt rekonstruert en falkefangsthytte som stod ferdig i 2016. Falkonering drives ikke i Norge i dag. I noen land får falker eget falkepass <ref>Ferro, Shaunacy (5. august 2015): [http://mentalfloss.com/article/67007/falcons-get-their-own-passports-united-arab-emirates «Falcons Get Their Own Passports in the United Arab Emirates»], ''Mental Floss''</ref>, slik at rovfuglen kan reise med falkoneren på fly. == Historie == [[Fil:Falconry Book of Frederick II 1240s detail falconers.jpg|thumb|To falkonérer fra et manuskript om falkoneri skrevet for [[Fredrik II av Det tysk-romerske rike]] ca. 1240.]] === De eldste tider === Det er historiske hentydninger at de første forsøk på å temme rovfugl for jakt kan ha skjedd i [[Mesopotamia]] hvor de eldste redegjørelser er datert til rundt 2000 f.Kr.<ref>Hassman, Liz : [https://www.wardmuseum.org/LinkClick.aspx?fileticket=6l-RZNbGzFg%3D&tabid=691 «Falconry»] {{Wayback|url=https://www.wardmuseum.org/LinkClick.aspx?fileticket=6l-RZNbGzFg%3D&tabid=691 |date=20160721173004 }}, ''Ward Museum''</ref> Det er også en del representasjoner av rovfugl i nordlige [[Altajfjellene]] i vestlige [[Mongolia]].<ref>Latham, Symon (2017): ''Latham's Falconry: or, The Falcon's Lure and Cure'', CreateSpace, ISBN 1976315107</ref> De tidligste bevisene for faloneri stammer fra [[Sargon II]]s tid som konge i Assyria (722-705 f.Kr.) hvor det er bildeframstilling av rovfugler som forlater eierens arm, blant annet på segler og relieffer.<ref>Allsen, Thomas T. (2011): [https://books.google.no/books?id=WFls6zdc40QC&pg=PA58&lpg=PA58&dq=falconry+%2B+Mesopotamia&source=bl&ots=04jNK--Oqf&sig=dZqXH3GKkzF_x-c9LkTF7GDjlLA&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwiVjKf_zsfWAhVhSZoKHWGSDWMQ6AEINzAK#v=onepage&q=falconry%20%2B%20Mesopotamia&f=false ''The Royal Hunt in Eurasian History''], University of Pennsylvania Press, s. 58</ref> Falken var en symbolsk fugl for oldtidens mongolske stammer.<ref>[http://www.iaf.org/download/Mongolia_2010.pdf «The Tradition of Hunting with Bird in Mongolia»] {{Wayback|url=http://www.iaf.org/download/Mongolia_2010.pdf |date=20170928193442 }} (PDF), ''International Journal of Falconry'', sommeren 2010</ref><ref>[http://www.mongolianheritage.com/en/intangible-cultural-heritages/falconry-2010/ «About Falconry»] {{Wayback|url=http://www.mongolianheritage.com/en/intangible-cultural-heritages/falconry-2010/ |date=20170928150731 |df=iso }}, ''Mongolian Heritage'' 2010</ref> Det er referanser til falkoneri i [[Kina]] så tidlig som 680 f.Kr.<ref name="Ancient&Medieval">Carroll, Shawn E. [http://www.r3.org/richard-iii/15th-century-life/15th-century-life-articles/ancient-medieval-falconry-origins-functions-in-medieval-england/ «Ancient & Medieval Falconry: Origins & Functions in Medieval England»] {{Wayback|url=http://www.r3.org/richard-iii/15th-century-life/15th-century-life-articles/ancient-medieval-falconry-origins-functions-in-medieval-england/ |date=20150926001701 }}, Richard III Society</ref> I løpet av den tyrkiske perioden i Sentral-Asia på 600-tallet e.Kr. ble figurer i steinristninger av falker på hesteryggen beskrevet på bergveggen i [[Kirgisistan]]. === Europa === Falkoneri ble antagelig innført i [[Europa]] ved [[Middelhavet]] fra rundt 400 e.Kr., bevitnet i at en forfatter skrev om sitt behov i ungdommen til å ha «en rask hund og storartet hauk».<ref name="Ancient&Medieval"/> [[Germanere|Germanske stammer]] i nordlige Europa begynte med praksisen en gang på 500-tallet, og ved 875 ble det praktisert over hele vestlige Europa, inkludert [[Angelsaksere|angelsaksiske]] [[England]].<ref name="Ancient&Medieval"/> Keiser [[Fredrik II av Det tysk-romerske rike]] (1194–1250) er generelt anerkjent for å hatt stor kunnskap om falkoneri, og skaffet seg førstehånds kunnskap fra arabisk falkoneri hvor han skaffet seg en kopi av arabiske Moamyns håndbok i sporten, Kitab al-mutawakkilī, oversatt som De Scientia Venandi per Aves.<ref>Viré, François (1967): ''Sur l'identité de Moamin le fauconnier''. Communication à l'Académie des inscriptions et belles lettres, avril-juin, Parigi, s. 172-176</ref> Keiser Fredrik skrev selv korreksjoner til denne avhandlingen i 1241, noe som førte til De Scientia Venandi per Aves,<ref>Egerton, F (2003): [http://esapubs.org/bulletin/current/history_list/history_part8.pdf «A History of the Ecological Sciences»] (PDF) i: ''Bulletin of the Ecological Society of America'', Esa pubs, '''84''' (1), s. 40–44.</ref> og hans egen avhandling ''[[De arte venandi cum avibus]]'' («Kunsten å jakte med fugler»).<ref>Haskins,C.H. (juli 1921): «The ‘De Arte Venandi cum Avibus’ of the Emperor Frederick II» i: ''Englisch Historical Review'' '''36''' (143), s. 334 – 355.</ref> Falkoneri hadde høy status i Europa i [[middelalderen]]. Det finnes fortsatt falkoneri i mange europeiske land, og den internasjonale organisasjonen for falkonering og bevaring av ville rovfugl, IAF,<ref>{{Kilde www |url=http://www.iaf.org/index.php |tittel=International Association for Falconry |besøksdato=2017-05-28 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170528121640/http://www.iaf.org/index.php |arkivdato=2017-05-28 |url-status=død }}</ref> har medlemmer fra over 80 land. Utenfor Europa er falkoneri fortsatt i bruk for matauk. Falkoneringsmetoden er stadig mer etterspurt på rullebaner for å bruke rovfugler aktivt til å beskytte [[fly]] og [[flyplass]]er, gjennom at rovfuglene jager vekk andre fugler, som ellers kan havne i [[jetmotor]]ene til flyene og forårsake store [[katastrofe]]r. Skolen Maximilian Hell er en grunnskole i [[Slovakia]] hvor elevene har ansvar for og steller rovfugler.<ref>[http://www.zakladnaskola.com/uploads/8/1/3/4/81341876/presentation_from_vardo.pdf Primary and secondary school with preschool of Maximilian Hell Slovak Republic] {{Wayback|url=http://www.zakladnaskola.com/uploads/8/1/3/4/81341876/presentation_from_vardo.pdf |date=20170929000454 }} (PDF)</ref> Andre program som underviser om hvordan falkoneringsteknikker brukes til bevaring av ville rovfugler, er SLP som knytter sammen skolen på tvers av landegrenser for å lære om både ville og trente rovfugler.<ref>{{Kilde www |url=http://schoollinksprogramme.org/english/ |tittel=SLP |besøksdato=2017-05-28 |arkiv-dato=2017-09-28 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170928150427/http://schoollinksprogramme.org/english/ |url-status=yes }}</ref> Blant annet har [[Bryne skule]] i [[Rogaland]] deltatt i et skoleopplegg. ===Falkefangst i Norge=== [[Fil:Flying falcon.jpg|thumb|Flyvende jaktfalk]] Falkefangst er kunsten å fange rovfugler til bruk i jakt. Da [[Håkon Sigurdsson|Håkon Jarl]] skulle betale danskekongen [[Harald Blåtann]] for den delen av Norge han hadde overtatt, forteller [[Snorre Sturlason]] at jarlen betalte 100 [[mark (myntenhet)|mark]] [[gull]] og 60 [[falk]]er eller [[Haukefamilien|hauk]]er i skatt. Det viser at det foregikk organisert fangst i Norge senest på slutten av [[900-tallet]], og at Harald Blåtann visste å verdsette fangsten. To [[hønsehauk]]er i [[Gokstadhaugen]] viser at rovfuglfangst var etablert i Norge tidlig på 900-tallet. Men man vet ikke hvor langt tilbake i tid fangsten egentlig går eller hvordan den foregikk. Funn av rovfugler i graver fra 400-tallet i Sverige forteller i hvert fall at fangsten er svært gammel i [[Skandinavia]]. [[Gulatingsloven]] regnes å ha sine røtter i sen vikingtid. I den står det: :''«Kapittel 75,13 No um det bur haukar i utmarki, då skal jordleigaren hava dei, utan hin gjort atterhald. 14. Ingen skal taka annanmanns haukar, utan han vil bøte landnåm for det og føra haukane attende. 15. Men um han tek hauk i bunden i reiret, då er han tjuv, um hin hadde lyst for vitne at han hadde dei bundne.»<ref>Original gammelnorsk i [https://no.wikisource.org/wiki/Den_eldre_Gulatingsloven Gulatingsloven]: ''Nu ef haucar bua i morco. þa scal sa hava er leigðt hever iorð. nema hinn skili undan. Engi scal annars hauca taca. nema landname vili firi böta. oc föra hauca aptr. En ef hann tecr hauc bundinn i reiðri. þa er hann þiofr at. ef hinn hafðe lyst firi vattom at hann hafðe bundna.''</ref> I [[Magnus Lagabøtes landslov]] fra 1200-tallet er kongens rettigheter skjerpet på grunneiers bekostning. Kongen eier nå alle falker i fjellene. Falker som skal selges, må tilbys kongen først. Og kongen kan fritt fange falker på annen manns eiendom. == Immateriell kulturarv == Falkonering ble i 2019 innskrevet på [[UNESCO]]s liste over [[mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv]]. Landene UNESCO oppgir på listen er Belgia, Frankrike, Italia, Kasakhstan, Katar, Marokko, Mongolia, Østerrike, Pakistan, Portugal, Saudi-Arabia, Spania, Sør-Korea, Syria, Tsjekkia, Ungarn og De forente arabiske emirater, Østerrike og Ungarn (2013) og Tyskland (2016).<ref>{{Kilde www|url=https://ich.unesco.org/?pg=00404&lg=en|tittel=UNESCO -|besøksdato=2023-06-17|språk=en|verk=ich.unesco.org|arkiv-dato=2021-09-24|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210924004734/https://ich.unesco.org/?pg=00404&lg=en|url-status=yes}}</ref> == Se også == * [[Jakt]] * [[Kulturarv]] == Referanser == <references /> == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} ;Norske * [https://web.archive.org/web/20170928145931/https://www.vfk.no/Tema-og-tjenester/Kulturarv/Hvordan-deler-vi-inn-fortiden/Andre-tema-og-steder/Falkefangst-og-falkonering/ Om falkonering og falkefangst], ''Kulturarv i Vestfold fylkeskommune'' * [https://www.nrk.no/rogaland/her-temmer-hun-falken-til-jakt-1.12093975 Her temmer hun falken til jakt], NRK * [https://www.nrk.no/kultur/bok/intervju-med-helen-macdonald-1.12395928 «– Jeg tror alle blir litt gale av å miste noen»], intervju med forfatteren Helen Macdonald grunnet hennes bok ''H for hauk'' ;Engelske * [http://www.iaf.org/download/docs/Falkonering.pdf «Falkonering, en informativ rapport»] {{Wayback|url=http://www.iaf.org/download/docs/Falkonering.pdf |date=20160411205409 }} (PDF), [http://www.iaf.org/ International ''Association of Falconry and Conservation of Birds of Prey''] (IAF) * (en) [http://iaf.org/documents/wwghistoricalwomenfirstversion.pdf «Female Falconers through history»] {{Wayback|url=http://iaf.org/documents/wwghistoricalwomenfirstversion.pdf |date=20170928150737 }} (PDF), International Association of Falconry and Conservation of Birds of Prey (IAF) {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Jaktformer]] [[Kategori:Immateriell kulturarv]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Kilde artikkel
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Offisielle lenker
(
rediger
)
Mal:Wayback
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:Wayback
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon