Redigerer Falklandsøyene

{{Koord|52|S|60|W|type:country_region:FK|vis=tittel}}
{{Infoboks land
| lokalenavn = Falkland Islands<br />Islas Malvinas
| norsknavn = Falklandsøyene
| flagg = Flag of the Falkland Islands.svg
| flagglink = Falklandsøyenes flagg
| våpen = Coat of arms of the Falkland Islands.svg
| våpenlink = Falklandsøyenes riksvåpen
| motto = «Desire the right»
| antallspråk = 1
| språk = Engelsk
| hovedstad = [[Stanley]]
| innbyggernavn = Falklendere, falklendinger
| styreform = [[Britisk oversjøisk territorium]]
| leder1t = Guvernør
| leder1p = [[Nigel Phillips]]
| areal = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| befolkning = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| befolkningsår = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| avhengig = [[Storbritannia]]
| valuta = [[Falklandspund]]
| valutakode = FKP
| tidssone = -4
| nasjonalsang = «God save the King»
| ISO 3166 = FK
| toppnivådomene = [[.fk]]
| altplassering = Location map of the Falklands – Alternative version 4.svg
| kart = Falkland Islands topographic map-nb.svg
| fotnoter = 
}}
'''Falklandsøyene''' ([[engelsk]]: ''Falkland Islands'', [[spansk]]: ''Islas Malvinas'') er en øygruppe i Sør-[[Atlanterhavet|Atlanteren]], beliggende 480&nbsp;km øst for det søramerikanske fastlandet, omkring {{Formatnum:1100}}&nbsp;km nord for [[Antarktis]] og {{Formatnum:1350}}&nbsp;km vest for [[Sør-Georgia]]. Øygruppen består av de to hovedøyene [[Vest-Falkland]] og [[Øst-Falkland]], i tillegg til 776 mindre øyer. «Hovedstaden», [[Stanley]], ligger helt øst på Øst-Falkland.

Øygruppen er et [[Britisk oversjøisk territorium|oversjøisk område]] tilhørende [[Storbritannia]], og avstanden til «moderlandet» er {{Formatnum:12300}}&nbsp;km.

Suvereniteten over Falklandsøyene er omstridt, og helt siden øyene ble britiske i 1833 har [[Argentina]] gjort krav på området. Denne konflikten førte til [[Falklandskrigen]] mellom Storbritannia og Argentina i 1982. [[FN]] regner Falklandsøyene som et ikke-selvstyrt område. 

Øyene har et samlet areal på {{Formatnum:12173}}&nbsp;km² og har {{Formatnum:3200}} innbyggere (2016).<ref>{{Kilde www|url=https://falklandstimeline.files.wordpress.com/2018/01/falkland_islands_census_2016_-_report_without_data_tables.pdf|tittel=2016 Census Report|besøksdato=26. september 2019|forfattere=|dato=|forlag=Falkland Islands Government, Policy and Economic Development Unit|sitat=}}</ref> Falklandsøyene har de siste årene fått utvidet graden av lokalt selvstyre.
<div class="toclimit-3">__TOC__</div>

== Navnet ==
Det engelske navnet på øyene er ''(The) Falkland Islands''. Navnet skriver seg tilbake til 1690, da kaptein [[John Strong (kaptein)|John Strong]] på seilskipet «Welfare» navnga sundet, [[Falklandssundet]], mellom de to øyene etter [[Anthony Cary, 5. vicomte av Falkland]] som var deleier i skipet. [[Falkland]] er således et stedsnavn i [[Fife]], [[Skottland]]. Senere ble navnet tatt i bruk på hele øygruppen.

Det spanske navnet på øygruppen, ''Islas Malvinas'', er avledet av det franske navnet ''Îles Malouines'' som øyene fikk av de første kjente bosetterne – sjøfolk og fiskere fra [[Saint-Malo]] i [[Bretagne]].

[[ISO 3166|ISO-betegnelsen]] på øygruppen er ''Falkland Islands (Malvinas)''.

== Naturgeografi ==

=== Geologi ===
Falklandsøyene ligger i den vestre delen av Falklandsplatået og består hovedsakelig av [[prekambrium|prekambriske]] til [[Perm (geologi)|permiske]] bergarter.<ref>[http://www.bgs.ac.uk/falklands-oil/reggeol/RegGeo.htm Regional geology] Falkland Islands Government. Department of Mineral Resources</ref> Øyene har en geologisk struktur som finnes igjen i [[Karoo]]regionen i Sør-Afrika og [[Dronning Maud Land]] i Antarktis, noe som sammen med [[paleontologi]]ske og [[stratigrafi]]ske studier viser at Falklandsøyene har vært en del av superkontinentet [[Gondwanaland]].<ref>Trewin, N.H., MacDonald, D.I.M., Thomas, C.G.C.: [http://findarticles.com/p/articles/mi_qa3721/is_200201/ai_n9034193/ «Stratigraphy and sedimentology of the Permian of the Falkland Islands: Lithostratigraphic and palaeoenvironmental links with South Africa»] ''Journal of the Geological Society'', januar 2002</ref>

=== Topografi ===
[[File:Falkland Islands from space.jpg|right|350px|thumb|Satellittbilde av Falklandsøyene]]

{{Se også|Liste over øyer på Falklandsøyene}}
Falklandsøyene består av de to hovedøyene Øst-Falkland og Vest-Falkland, og omkring 778 mindre øyer.<ref>[http://www.falklands.gov.fk//Location.html Location]   {{Wayback|url=http://www.falklands.gov.fk//Location.html |date=20120802054507 }} Falkland Islands Government</ref>
De to hovedøyene skilles av [[Falklandssundet]] og utgjør mesteparten av øygruppens totale flateinnhold på 12&nbsp;173&nbsp;km², omkring halvparten av Oppland fylke. Kystlinjen er 1&nbsp;288&nbsp;km lang,<ref name="CIA Factbook">{{Kilde www
  | tittel = Falkland Islands (Islas Malvinas)
  | work = 
  | utgiver = CIA World Factbook
  | dato = 19. mars 2009
  | url = https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/fk.html
  | format = 
  | doi = 
  | besøksdato = 31. august 2009
  | arkiv-dato = 2014-07-02
  | arkiv-url = https://web.archive.org/web/20140702032300/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/fk.html
  | url-status=død
  }}</ref>
og avstanden til det argentinske fastlandet er om lag 500&nbsp;km.

Landskapet er for det meste kupert, og mindre fjellkjeder strekker seg over begge øyene. Det høyeste punktet er [[Mount Usborne]] på Øst-Falkland med 705 [[Meter over havet|moh.]], mens [[Mount Adam]] på Vest-Falkland er nest høyest med 700 moh. Det finnes også myrlendt slettelandskap, i første rekke i [[Lafonia]] på den sørlige halvdelen av Øst-Falkland. Begge hovedøyene har en innskåret kystlinje med [[skjærgård]], fjorder og sund.

[[Liste over øyer på Falklandsøyene|Mindre øyer]] omgir de to hovedøyene. Den største av disse er [[Weddell Island]] som har en liten bosetning. Mindre bosetninger finnes også på rundt ti andre øyer. [[Arkipel]]et [[Jason Islands]] nordvest for Vest-Falkland og [[Beauchene Island]] om lag 50&nbsp;km sør for Øst-Falkland danner to av øygruppens ytterpunkter.

=== Klima ===
Falklandsøyene er omkranset av den kalde Sør-Atlanteren som sterkt påvirker klimaet på øyene, og kan geografisk, topografisk og klimatisk sammenlignes med [[Island]] i [[Nord-Atlanteren]]. Temperaturen varierer lite gjennom året – fra en gjennomsnittstemperatur på 11°C i januar til 2°C i juni, og temperaturen kommer sjelden over 24°C. Årsnedbøren ligger på 573 mm<ref>[http://www.visitorfalklands.com/assets/documents/falklands-factsheet.pdf The Falkland Islands Fact Sheet] Falkland Islands Tourist Board</ref> (Oslo har til sammenligning 763 mm). Luftfuktigheten er høy hele året, og det blåser nærmest konstant. Snøfall er sjelden, men kan forekomme hele året. 

{{Weather box
|location = Stanley, Falklandsøyene
|metric first = yes
|single line = yes
|Jan record high C = 29
|Feb record high C = 27
|Mar record high C = 26
|Apr record high C = 27
|May record high C = 18
|Jun record high C = 14
|Jul record high C = 13
|Aug record high C = 15
|Sep record high C = 22
|Oct record high C = 22
|Nov record high C = 23
|Dec record high C = 25
|Jan high C = 15
|Feb high C = 15
|Mar high C = 13
|Apr high C = 9
|May high C =6
|Jun high C = 5
|Jul high C = 5
|Aug high C = 5
|Sep high C = 7
|Oct high C = 10
|Nov high C = 13
|Dec high C = 14
|Jan low C = 7
|Feb low C = 7
|Mar low C = 6
|Apr low C = 4
|May low C = 2
|Jun low C = 0
|Jul low C = 0
|Aug low C = 1
|Sep low C = 1
|Oct low C = 3
|Nov low C = 5
|Dec low C = 6
|Jan record low C = 0
|Feb record low C = 0
|Mar record low C = −1
|Apr record low C = −3
|May record low C = −6
|Jun record low C = −10
|Jul record low C = −10
|Aug record low C = −8
|Sep record low C = −10
|Oct record low C = −6
|Nov record low C = −2
|Dec record low C = −2
|Jan precipitation mm = 56
|Feb precipitation mm = 54
|Mar precipitation mm = 53
|Apr precipitation mm = 48
|May precipitation mm = 45
|Jun precipitation mm = 42
|Jul precipitation mm = 42
|Aug precipitation mm = 28
|Sep precipitation mm = 32
|Oct precipitation mm = 30
|Nov precipitation mm = 29
|Dec precipitation mm = 50
|Jan precipitation days = 24
|Feb precipitation days = 20
|Mar precipitation days = 23
|Apr precipitation days = 24
|May precipitation days = 26
|Jun precipitation days = 22
|Jul precipitation days = 23
|Aug precipitation days = 22
|Sep precipitation days = 21
|Oct precipitation days = 21
|Nov precipitation days = 21
|Dec precipitation days = 23
|source 1 = Weather2<ref name="BBC Weather">{{Cite web
| url = http://www.myweather2.com/City-Town/Falkland-Islands/Stanley/climate-profile.aspx 
| title = Country Overview For Falkland Islands
| accessdate =27. november 2012 
| publisher=Weather2 
|date=juni 2011}}</ref>
|date=august 2010
}}

=== Flora og fauna ===
[[Fil:Blue-Beach.JPG|thumb|Store deler av øyene er dekket av gress.]]
Tilsammen teller floraen på Falklandsøyene 278 arter,<ref name="floren">[http://www.falklands.net/FloraAndFaunaPlants.shtml Plant species] Falklands.net</ref> hvorav 164 er registrert som naturlig forekommende og 13 er [[Endemisk art|endemisk]]e.<ref name="Environment">[http://www.falklands.gov.fk//Environment.html Nature]   {{Wayback|url=http://www.falklands.gov.fk//Environment.html |date=20101216182057 }} Falkland Islands Government</ref> Store deler av øyene er dekket med utallige [[Grasfamilien|gress]]arter – for det meste [[starr]], [[rapp]] og [[Kløvere|kløver]]. Den tuedannende rapparten [[tussokgress]] (''poa flabellata'') kan bli over to meter høy og vokser i opptil 300 meter brede belter langs kysten, men overbeiting og introduksjon av fremmede plante- og dyrearter har redusert forekomsten kraftig. Det [[subantarktis]]ke klimaet tillater bare veksten av små, opptil en meter høye [[dvergbjørk]]. Falklandsøyenes nasjonalblomst er ''[[Olsynium filifolium]]'' (''pale maiden''). Et særtrekk er den ellers bare i Sør-Amerika forekommende [[Mykorrhiza|mykotrof]]e planten ''[[Arachnitis|arachnitis uniflora]]''.

[[Falklandsulv]] var opprinnelig den eneste landpattedyrarten på Falklandsøyene, men dette rovdyret i hundefamilien døde ut i andre halvdel av 1800-tallet. Langs kysten finnes kolonier av [[Øreselfamilien|sjøløver]] og [[Sydlig sjøelefant|elefantseler]].

[[Fil:Gentoo-Colony.jpg|thumb|left|[[Bøylepingvin]]er (''Pygoscelis papua'') på [[Saunders Island (Falklandsøyene)|Saunders Island]]. {{Byline|Ben Tubby}}]]
Det er registrert over 200 fuglearter på Falklandsøyene, hvorav over 60 arter [[Hekking|hekke]]r på øyene. De to artene [[falklandssmett]] og [[falklandsskovleand]] forekommer bare på Falklandsøyene, og det finnes også over ti [[Endemisk art|endemisk]]e underarter.<ref name="Ornithological-Impt">[http://www.falklandsconservation.com/wildlife/birds/FI-Ornithological-Impt.pdf The Ornithological Importance of the Falkland Islands] {{Wayback|url=http://www.falklandsconservation.com/wildlife/birds/FI-Ornithological-Impt.pdf |date=20100821154420 }} Falklands Conservation</ref>

Det hekker fem forskjellige [[pingviner|pingvinarter]] her, hvorav forekomstene av [[magellanpingvin]], [[klippehopperpingvin]] og [[bøylepingvin]] er store. Mellom 30 og 50 % av den totale populasjonen av artene klippehopperpingvin og bøylepingvin har tilhold på Falklandsøyene, med henholdsvis 210&nbsp;000 og 66&nbsp;000 par.<ref name="Penguin Census">[http://www.falklandsconservation.com/wildlife/birds/PenguinCensusReport05-06.pdf Falkland Islands Penguin Census]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} Falklands Conservation</ref> 

[[Svartbrynalbatross]] er en [[IUCNs rødliste|sterkt truet art]] som har Falklandsøyene som sitt viktigste hekkeområde. Fra 1995 til 2000 sank bestanden fra 468&nbsp;000 til 382&nbsp;000 par, noe som antas å ha sammenheng med fiskeriaktiviteten i området.<ref name="Ornithological-Impt" />. Andre særegne fuglearter er blant annet [[sørkjempepetrell]], [[svarthalssvane]], [[sebragås]], [[brunhodegås]], [[brungumpkarakara]], [[correnderapiplerke]] og [[sotbergkall]].

Øygruppen har forholdsvis få [[insekter|insektarter]], men de som finnes der er gjerne unike, blant annet verdens sørligstlevende [[rettvinger|gresshoppe]], ''Parudenus falklandicus'' (familien [[Hulegresshopper|Rhaphidophoridae]]).

== Demografi ==
[[Fil:WhaleboneArchCathedral.JPG|thumb|upright|Den anglikanske [[Christ Church Cathedral (Stanley)|Christ Church Cathedral]] i Stanley.]]
I 2012 oppga om lag 59 % av befolkningen at de anså seg selv som falklendere, mens 29 % oppga at de var briter.<ref name="2012Census" /> De innfødte innbyggerne kalles seg selv ''Islanders''. De fleste av disse er av britisk avstamming, hovedsakelig som resultat av innvandring fra [[Skottland]] og [[Wales]]. Noen av de innfødte er også av fransk, gibraltarsk, portugisisk og skandinavisk avstamming, hvorav enkelte er etterkommere av hvalfangere fra 18- og 1900-tallet. Det finnes en liten minoritet søramerikanere, hovedsakelig fra Chile (5,4 %)<ref name="2012Census" />, og i senere tid har flere hundre personer kommet fra [[St. Helena]] (9,8 %)<ref name="2012Census" /> for å bo og arbeide på Falklandsøyene.<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/uk_news/6683677.stm Falklands questions answered] BBC News</ref>

Ved folketellingen i 2012 var øyas offisielle befolkning 2&nbsp;841 personer, inkludert 278 sivile ved garnisonen ved [[RAF Mount Pleasant|Mount Pleasant]]. Dette er en økning på om lag 1&nbsp;000 siden før Falklandskrigen i 1982. 75 % av befolkningen bodde i Stanley (2121 personer). I [[Camp (Falklandsøyene)|«campen»]], områdene utenom Stanley og Mount Pleasant,
bodde det 351 personer, en nedgang på 3,3 % siden 2006.<ref name="2012Census">[http://www.falklands.gov.fk/headline-results-of-2012-falkland-islands-census-released/ Headline results of 2012 Falkland Islands Census released] {{Wayback|url=http://www.falklands.gov.fk/headline-results-of-2012-falkland-islands-census-released/ |date=20130104035546 }} Falkland Islands Government</ref>

Etter en lovendring i 1983 gikk øyboerne fra å inneha britisk oversjøisk statsborgerskap til å være fullverdige britiske statsborgere. Etter argentinsk lov er de også berettiget til argentinsk statsborgerskap.<ref>{{Språkikon|es}} [http://hum.unne.edu.ar/publicaciones/maes_desarrollo/Kelpers.html El derecho de autodeterminación de los kelpers y el derecho territorial Argention en Malvinas ] Universidad Nacional del Nordeste</ref>

=== Språk ===
Falklenderne har utviklet en aksent som ikke er ulik den i andre engelske emigrantområder. Den er dog ikke like bred som den australske aksenten.<ref>Strange, s. 161</ref>

=== Religion ===
Kristendom er den dominerende religionen, i første rekke med menigheter innen [[den anglikanske kirke]], [[den romersk-katolske kirke]], [[United Free Church of Scotland]] og [[den evangelisk-lutherske kirke]].

== Historie ==
{{Hovedartikkel|Falklandsøyenes historie}}
Det er tegn som tyder på at indianere fra [[Patagonia]] har besøkt øyene i kanoer, men det er [[John Davis (oppdager)|John Davis]], kaptein på «Desire», som regnes som øyenes oppdager. Den [[14. august]] [[1592]] observerte han Falklandsøyene under en britisk ekspedisjon til Sør-Atlanteren. Et portugisisk kart fra 1522 viser imidlertid at øyene kan ha vært kjent for europeere allerede da.<ref name="Headland">{{Kilde bok| forfatter= Robert K. Headland | redaktør= | utgivelsesår= 2009 | artikkel= | tittel= A Chronology of Antarctic exploration | bind= | utgave= | utgivelsessted=London | forlag=Quaritch | side= | isbn=978-0-9550852-8-4 | id= | språk= | kommentar= | url=}}</ref>

[[Fil:Port-Saint-Louis.jpg|thumb|Den franske utposten i [[Port Louis (Falklandsøyene)|Port Louis]].]]
En annen britisk kaptein, [[John Strong (kaptein)|John Strong]] på «Welfare», gjennomførte [[27. januar]] [[1690]] den første registrerte ilandstigningen på øyene og navnga [[Falklandssundet]] som senere ga øygruppen dens navn.<ref name="Headland"/> Øyene lå imidlertid så avsides til at de forble nærmest uinteressante for europeiske stormakter inntil [[Louis-Antoine de Bougainville]] etablerte en fransk utpost ved [[Port Louis (Falklandsøyene)|Port Louis]] på Øst-Falkland i [[1764]]. Allerede året etter utforsket [[John Byron]] [[Saunders Island (Falklandsøyene)|Saunders Island]] i vest, uvitende om den franske tilstedeværelsen i øst. Han gjorde krav på øyene for Storbritannia, og året etter ble en britisk base etablert i [[Port Egmont]] på Saunders Island. I 1767 overtok spanjoler de Bougainvilles bosetning etter at Frankrike hadde akseptert Spanias krav på øygruppen året før.

I 1770 ble britene fjernet ved spansk militærmakt. Storbritannia forberedte seg på krig mot Spania, som søkte fransk støtte. Frankrike var imidlertid tilbakeholdne, og spanjolene og britene ble enige om å sette spørsmålet om suverenitet til side. I 1771 fikk britene gjenopprette sin base i Port Egmont, men forlot Falklandsøyene i 1776 som et resultat av økonomisk press i forbindelse med [[den amerikanske uavhengighetskrigen]].

Spania styrte øyene fra [[Buenos Aires]] frem til 1811, da de trakk seg tilbake grunnet frykten for krig mot Storbritannia og den nyvunnede uavhengigheten for de spanske koloniene i Sør-Amerika. I 1829 utnevnte argentinerne den franske forretningsmannen [[Luis Vernet]] til guvernør på øyene for å kolonisere dem. I januar 1833 returnerte britiske styrker og informerte den argentinske kommandanten at de hadde til hensikt å sikre britisk suverenitet. Nybyggerne fikk tillatelse til å bli værende, og senere samme år stadfestet britene at Vernet kunne opprettholde sin handelsvirksomhet dersom den ikke var til hinder for britisk kontroll.<ref>{{Cite book|first=Laurio H.|last=Destéfani|title=The Malvinas, the South Georgias and the South Sandwich Islands, the conflict with Britain|location=Buenos Aires|year=1982}}</ref><ref>{{Cite web|url=http://darwin-online.org.uk/content/frameset?itemID=EHBeagleDiary&viewtype=text&pageseq=304&keywords=falklands |title=Darwin's Beagle Diary (1831–1836)|pages=p.304|publisher=The Complete Works of Charles Darwin Online|accessdate=2007-07-23}}</ref>

[[Royal Navy]] etablerte [[Stanley|Port Stanley]], og øyene ble et strategisk punkt for skipstrafikken rundt [[Kapp Horn]]. Under [[første verdenskrig]] ble [[slaget ved Falklandsøyene]] utkjempet utenfor Stanley, der en britisk flåtestyrke overrumplet og seiret over en tysk [[krysser]]skvadron. Under [[andre verdenskrig]] fungerte Port Stanley som base for Royal Navy og støttet skip som deltok i [[slaget ved Río de la Plata]].

Suverenitetsspørsmålet blusset opp igjen i andre halvdel av 1900-tallet. Argentina så etableringen av [[FN]] som en mulighet til å fremme sin sak for resten av verden. Ved signeringen av [[De forente nasjoners pakt|FN-pakten]] i 1945, forbeholdt Argentina seg både retten til suverenitet over øygruppen og retten til å gjenerobre dem. Storbritannia besvarte dette med å stille krav om lokal folkeavstemning vedrørende eventuell britisk tilbaketrekning. Samtaler mellom britiske og argentinske utenriksdelegasjoner ble ført i 1960-årene uten særlige resultater. Et av hovedproblemene under forhandlingene var at de om lag 2&nbsp;000 innbyggerne, de fleste av britisk avstamming, foretrakk at øyene skulle forbli britisk territorium.

=== Falklandskrigen ===
{{Utdypende artikkel|Falklandskrigen}}
[[Fil:Argentine POWs guarded by 2 Para.jpg|thumb|Britiske [[fallskjermsoldat]]er vokter argentinske [[krigsfange]]r under opprydning i Stanley. {{Byline|Kenneth Ian Griffiths}}]]
Den [[2. april]] [[1982]] invaderte argentinske styrker Falklandsøyene, [[Sør-Georgia]] og [[Sør-Sandwichøyene]] uten forvarsel. Den offisielle begrunnelsen for den militære aksjonen var at militær[[junta]]en i Argentina, med general [[Leopoldo Galtieri]] i spissen, mente at spanjolene hadde etterlatt Falklandsøyene til dem og at øyene hørte med til landet som løsrev seg fra spansk styre og ble selvstendig i [[1816]]. Invasjonen forklares også med at juntaen ønsket å svekke den offentlige oppmerksomheten rundt landets svake økonomiske situasjon.<ref>[http://www.me.gov.ar/curriform/publica/sirlin_conv_dictadura.pdf Las convocatorias nacionales de la última dictadura]   {{Wayback|url=http://www.me.gov.ar/curriform/publica/sirlin_conv_dictadura.pdf |date=20090318112134 }} Ministerio de Educación, Ciencia y Tecnología de la Nación, Argentina</ref>

Allerede [[3. april]] vedtok FN et krav om at argentinske tropper skulle trekke seg ut og stanse alle fiendtligheter, og at partene måtte møtes for å komme frem til en diplomatisk løsning.<ref>[http://www.historycentral.com/HistoricalDocuments/UNReso502.html HistoryCentral. United Nations Resolution 502, ''Adopted by the Security Council at its 2350th meeting held on 3 April 1982.'']</ref> Den internasjonale reaksjonen varierte fra støtte til Argentina fra [[Latin-Amerika|latinamerikanske]] land (unntatt [[Chile]] og [[Colombia]]), til protester fra [[Samveldet av nasjoner]], Europa unntatt Spania, og etter hvert USA.

Britene sendte en stor [[ekspedisjonsstyrke]] for å gjenerobre øyene. Etter korte, men kraftige sammenstøt under sjø- og luftkamper, gikk britiske [[The Parachute Regiment|fallskjermsoldater]] og [[Royal Marines|marineinfanterister]] i land ved [[San Carlos Water]] 21. mai. En stor landoffensiv fulgte, og den 14. juni overga argentinerne seg etter at Port Stanley var blitt omringet.

Under kampene falt 649 argentinere, 255 briter og tre øyboere.

Etter krigen har britene øket sitt militære nærvær og etablert flystasjonen [[RAF Mount Pleasant]]. Selv om Storbritannia og Argentina gjenopprettet diplomatiske forbindelser i 1992, har ingen nye forhandlinger rundt suverenitetsspørsmålet blitt ført.

==== Landminer ====

Mellom 18&nbsp;000 og 25&nbsp;000 argentinske [[landmine]]r lå igjen etter krigen i 1982. Minene befant seg i over 100 minefelt med et samlet areal på over 20&nbsp;km² ved Stanley, Port Howard, Fox Bay og Goose Green. Informasjon om minefeltene er tilgjengelig fra EOD (Explosive Ordnance Disposal) Operation Centre i Stanley. Noen strender ble minelagt og man bekymrer seg over at tidevannet kan ha flyttet noen miner. Tilsvarende bekymring gjelder minefelt ved elver. Det er også ammunisjon og andre sprenglegemer igjen etter krigen. Mellom 1997 og 2006 ble 271 antipersonellminer destruert på Falklandsøyene. I desember 2009 begynte en systematisk fjerning av landminer og det ble anslått at arbeidet ville pågå frem til sommeren 2010.

== Politikk og administrasjon ==
[[Fil:Falkland Islands - Governor's House.jpg|thumb|Governor's House i Stanley. {{Byline|Michael Clarke}}]]
Øygruppen, tidligere en britisk [[kronkoloni]], er nå et [[britisk oversjøisk territorium]] med en viss grad av lokalt selvstyre.<ref name="Constitution">{{Cite news|title=New Year begins with a new Constitution for the Falklands |url=http://en.mercopress.com/2009/01/01/new-year-begins-with-a-new-constitution-for-the-falklands |publisher=MercoPress |date=1. januar 2009|accessdate=1. august 2013}}</ref> Statsoverhode er [[den britiske monarken]], som er lokalt representert ved en [[guvernør]]. Selvstyret omfatter ikke områder som utenrikspolitikk, forsvar, indre sikkerhet, rettsvesen, revisjon og styring av offentlige tjenester.<ref name="Constitution" /> Innbyggerne har ikke stemmerett ved [[Parlamentet (Storbritannia)|det britiske parlamentet]] i London.

En utvikling av det interne selvstyret har pågått i lengre tid, og en ny forfatning trådte i kraft 1. januar 2009.<ref>Falklands.gov: [http://www.falklands.gov.fk/draft-constitution-may-2008.pdf Statutory Instruments 2008 no. South Atlantic Territories] {{Wayback|url=http://www.falklands.gov.fk/draft-constitution-may-2008.pdf |date=20080820115909 }}, The Falkland Islands Constitution Order 2008 (PDF)</ref><ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/uk_news/politics/7713948.stm «New Falklands constitution agreed»] [[BBC World]], 6. november 2008</ref> I henhold til forfatningen av 2009 finnes en lovgivende forsamling, ''[[Lovgivende forsamling (Falklandsøyene)|Legislative Assembly]]'', bestående av åtte valgte medlemmer (fireårig valgperiode) samt to ''[[ex officio]]''-medlemmer – ''Chief Executive'' og ''Financial Secretary''. Valget skjer mellom uavhengige kandidater, da det ikke finnes politiske partier på Falklandsøyene. Regjeringen utgjøres av det utførende rådet, ''Executive Council'', som ledes av guvernøren.

På grunn av den lave folkemengden er ikke territoriet inndelt i kommuner. Etter offisiell argentinsk oppfatning utgjør Falklandsøyene sammen med [[Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene]], [[Sør-Shetlandsøyene]] og [[Sør-Orknøyene]] departementet [[Islas del Atlántico Sur]] i provinsen [[Tierra del Fuego, Antártida e Islas del Atlántico Sur]] og medregnes i provinsens flateinnhold i offentlig statistikk.
{{Utdypende|Folkeavstemningen om Falklandsøyenes politiske status}}
Det faktum at Argentina regner øygruppen som en del av sitt territorium gjør, i kombinasjon med den lave folkemengden, at forutsetningene for total selvstendighet er små. Ingen opinion finnes heller for en forandring av det nåværende forholdet til Storbritannia. Under en [[folkeavstemning]] i mars 2013 stemte {{Formatnum:1517}} av {{Formatnum:1672}} velgere for å beholde statusen som britisk oversjøisk territorium, tre stemte mot (valgdeltakelse over 90 %).<ref>[http://www.bbc.co.uk/news/uk-21750909 «Falklands referendum: Voters choose to remain UK territory»], ''BBC News'', 12. mars 2013.</ref>

=== Avkolonisering ===
Falklandsøyene står på [[De forente nasjoner|FNs]] liste over [[FNs liste over ikke-selvstyrte områder|ikke-selvstyrte områder]].<ref>{{Kilde www
 |ref = 
 |url = http://www.un.org/en/decolonization/nonselfgovterritories.shtml
 |tittel = Non-Self-Governing Territories
 |besøksdato = 2013-09-18
 |utgiver = De forente nasjoner
 |dato = 
}}</ref>

[[FNs spesialkomité for avkolonisering]] overvåker implementeringen av [[Erklæringen om uavhengighet for koloniland og -folk]] og følger den politiske utviklingen på Falklandsøyene. Storbritannia er som administrasjonsmakt, forpliktet til å rapportere til avkoloniseringskomiteen. Storbritannia argumenterte i 2012 for at FNs spesialkomité for avkolonisering ikke lenger fylte noen relevant rolle for de britiske oversjøiske territoriene, som den britiske regjeringen viser til har indre selvstyre og burde vært fjernet fra listen over ikke-selvstyrte områder. Samtidig anerkjente Storbritannia territorienes rett til selv å bestemme sin framtid.<ref>{{Kilde www
 |ref =
 |url = http://www.un.org/News/Press/docs/2012/gaspd507.doc.htm
 |tittel = Special Committee on Decolonization 'No Longer Relevant' to Overseas Territories of United Kingdom, Fourth Committee Told
 |besøksdato = 2013-09-19
 |utgiver = FNs generalforsamling
 |dato = 11. oktober 2012
}}</ref> Regjeringssjefene i de [[Britisk oversjøisk territorium|britiske oversjøiske territoriene]], deriblant Falklandsøyene, ble i desember 2012 enig om en felleserklæring som ba avkoloniseringskomiteen stryke de territoriene som ønsket det av listen over ikke-selvstyrte områder.<ref>{{Kilde www
 |ref =
 |url = http://en.mercopress.com/2012/12/07/overseas-territories-reaffirm-self-determination-and-call-for-de-listing-from-decolonization-committee
 |tittel = Overseas Territories reaffirm self determination and call for de-listing from Decolonization Committee
 |besøksdato = 2013-09-19
 |utgiver = MercoPress
 |dato = 7. desember 2012
}}</ref> 

Generalsekretær [[Ban Ki-moon]] bekreftet i august 2013 FNs forpliktelse til arbeidet med å få slutt på kolonialisme og tok til orde for uavhengighet for de gjenværende ikke-selvstyrte områdene. Samtidig anerkjente han at folket i de ikke-selvstyrte områdene ikke nødvendigvis ønsker uavhengighet, men la vekt på at de må få et valg.<ref>{{Kilde www
 |ref =
 |url = http://www.sbs.com.au/news/article/2013/07/02/un-reasserts-push-end-colonialism
 |tittel = UN reasserts push to end colonialism
 |besøksdato = 2013-09-19
 |utgiver = SBS Radio
 |dato = 26. august 2013
}}</ref> FN anser retten til selvstyre av folket i et område som Falklandsøyene har, for å være oppfylt dersom folket fritt kan velge mellom tre alternativer: 1) bli en selvstendig stat, 2) bli en [[assosiert stat]] i tilknytning til en annen uavhengig stat, eller 3) bli helt integrert i en annen uavhengig stat.<ref>{{Kilde www
 |ref =
 |url = http://www.refworld.org/cgi-bin/texis/vtx/rwmain?page=country&category=LEGAL&publisher=UNGA&type=RESOLUTION&coi=&rid=&docid=3b00f0654c&skip=0
 |tittel = Principles which should guide Members in determining whether or not an obligation exists to transmit the information called for under Article 73 e of the Charter
 |besøksdato = 2013-09-19
 |utgiver = Refworld, UNHCR
 |dato = 15. desember 1960
}}</ref>

== Næringsliv ==
[[Fil:Port-William.JPG|thumb|right|En akkartråler og et cruiseskip i Port William representerer to nyere utviklingstrekk i økonomien.]]
[[Fil:Camp-Settlement.jpg|thumb|right|Gårdsbruk.]]
[[Tamsau|Sauehold]] var tidligere øygruppens største inntektskilde og spiller fremdeles en viktig rolle. Det er mer enn 500&nbsp;000 sauer på øyene<ref>[http://www.falklands-meat.com/ Falkland Islands Meat Company] {{Wayback|url=http://www.falklands-meat.com/ |date=20090620061059 }}</ref>, og mesteparten av ulleksporten går til Storbritannia. Siden 1984 har det blitt iverksatt tiltak for å diversifisere økonomien, noe som har medvirket til at fiske har overtatt som den største bidragsyteren til Falklandsøyenes økonomi. I tillegg har det vært en stor økning i inntekter knyttet til [[turisme]].

Salg av fiskerilisenser til utenlandske interessenter har skaffet mer enn 40 millioner pund i årlige inntekter, i tillegg er lokale fiskebåter i virksomhet. Mer enn 75 % av fangsten består av [[akkar]] og Spania er den største importøren. Britene gjør krav på en [[Territorialfarvann|territorialsone]] på 12 [[nautisk mil|nautiske mil]] og en [[økonomisk sone]] på 200 nautiske mil, noe som har vært en kilde til uenighet med Argentina.

Turisme har hatt en kraftig økning de siste tiårene, og i 2001 besøkte over 30&nbsp;000 turister øyene. Stanley har blitt en regulær anløpshavn for det økende antarktiske [[cruise]]markedet. Severdigheter spenner fra natur og dyreliv, med [[pingviner]], [[sjøfugl]], [[seler]] og [[Øreselfamilien|sjøløver]] – til krigsminner, golf, fiske og vrakdykking.

Det er antatt at havområdet rundt Falklandsøyene kan inneholde store mengder olje.<ref>[http://www.bgs.ac.uk/research/highlights/falklands_oil_exploration.html The science behind Falklands oil exploration] British Geological Survey</ref> En overenskomst med Argentina fastslo vilkår for utnyttelse av eventuelle oljeforekomster utenfor øyene, men i 2007 trakk Argentina seg fra avtalen.<ref name=""Kirchner_oil">{{Cite news |first=Sophie |last=Arie |title=Argentina snubs UK over oil deal as anniversary nears |url=http://www.telegraph.co.uk/news/main.jhtml?xml=%2Fnews%2F2007%2F03%2F29%2Fwarg29.xml |publisher=[[The Daily Telegraph]] |date=29. mars 2007 |accessdate=31. august 2009 |archivedate=2008-04-06 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20080406030117/http://www.telegraph.co.uk/news/main.jhtml?xml=%2Fnews%2F2007%2F03%2F29%2Fwarg29.xml |url-status=yes }}</ref> Flere selskaper har fått konsesjon for å drive oljeleting i området, og [[Desire Petroleum]] startet prøveboring med «Ocean Guardian» i februar 2010.<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/americas/8523894.stm Falkland Islands officials say oil drilling to go ahead] BBC News, 19. februar 2010</ref> Værforholdene i området og tvisten om suverentitet medfører at oljevirksomhet vil bli en utfordrende oppgave.<ref name="Argentine_response">{{Cite news|first=Jude |last=Webber |title=Argentina protests at Falklands oil stake |url=http://www.ft.com/cms/s/0/aa2294fe-71d7-11dc-8960-0000779fd2ac.html?nclick_check=1 |publisher=[[Financial Times]] |date=3. oktober 2007 |accessdate=31. august 2009 |archiveurl=https://archive.today/20150507021039/http://www.ft.com/cms/s/0/aa2294fe-71d7-11dc-8960-0000779fd2ac.html?nclick_check=1 |archivedate=2015-05-07 |url-status=dead }}</ref> Argentinske myndigheter har protestert kraftig mot prøveboring, og har bedt FN gripe inn.<ref>[http://www.nettavisen.no/nyheter/article2843017.ece «Argentina ber FN om hjelp»] Nettavisen, 25. februar 2010</ref>

Forsvaret av øyene besørges av Storbritannia, og britiske militærutgifter bidrar betydelig til økonomien. Med unntak av forsvaret er øyene selvforsørget, og eksportinntektene ligger på $125&nbsp;millioner per år.<ref name="CIA Factbook" />

Den største bedriften på øyene har tidligere vært [[Falkland Islands Company]] (FIC), et offentlig notert selskap på [[London Stock Exchange]]. Selskapet var ansvarlig for hovedtyngden av den økonomiske aktiviteten på øyene, men selskapets jordeiendommer ble solgt til Falkland Islands Government i 1991. Selskapet driver nå flere detaljutsalg i Stanley og er involvert i havnetjenester og rederidrift.

Den lokale valutaen er [[falklandspund]], som er jevnbyrdig med pund sterling. Sterlingsedler og mynter sirkulerer sammen med den lokale valutaen. Falklandsøyene preger sine egne mynter og utgir egne frimerker, noe som bidrar til inntekter fra samlere over hele verden.

=== Samferdsel ===
{{Utdypende artikkel|Transport på Falklandsøyene}}
[[Fil:Islander.JPG|thumb|FIGAS BN Islander, VP-FBD i 1994]]
Den internasjonale lufthavnen er [[RAF Mount Pleasant]], 37&nbsp;km vest for Stanley. Den mindre [[Stanley lufthavn]] rett utenfor Stanley benyttes for innenriksflygninger. [[Falkland Islands Government Air Service]] (FIGAS) opererer flere [[Britten-Norman Islander]] som kan benytte gressrullebanene som de fleste bosetningene har.

[[Falkland Islands Company]] håndterer skipstransport mellom Storbritannia og Falklandsøyene gjennom sitt datterselskap Darwin Shipping Ltd. En fergeforbindelse mellom de to hovedøyene ble opprettet i november 2008.

Veinettet er ikke særlig omfattende, og er konsentrert omkring Stanley og Mount Pleasant.

==== Telekommunikasjon ====
De første telefonlinjer ble installert av Falkland Islands Company i 1880-årene.<ref name="CableWireless">[http://www.cwfi.co.fk/about_us.htm Cable & Wireless] {{Wayback|url=http://www.cwfi.co.fk/about_us.htm |date=20111116015730 }}, The Falkland Islands, About us</ref> Øyenes isolasjon ble brutt i 1911 da [[Marconi Company]] installerte en trådløs telegrafstasjon som gjorde det mulig å sende telegram til [[Uruguay]].

Mellom 1906 og 1907 ble det lagt telefonlinje de nærmere 80 kilometerne fra Stanley til Darwin, og nettet ble ytterligere utbygget til å dekke de fleste større bosetningene på øyene. Kommunikasjon mellom bosetningene baserte seg på telefonnettet frem til 1950-årene, da [[radiotelefoni]] ble introdusert. Telekommunikasjon ble drastisk forbedret etter [[Falklandskrigen]] i 1982, da en bakkestasjon muliggjorde direkte internasjonale telefonsamtaler via satellitt. I 1997 ble en [[internett]]jeneste etablert, og i 2002 hadde nær 90 % av øyenes befolkning tilgang til Internett.

== Samfunn ==

=== Massemedia ===
[[Penguin News]] er den eneste papiravisen som produseres på Falklandsøyene. Den ble etablert i 1979 og utkommer hver fredag.

Det [[Montevideo]]-baserte nyhetsbyrået [[MercoPress]] dekker i hovedsak nyheter innen frihandelsområdet [[Mercosur]] og Falklandsøyene.

=== Utdanning ===
Skolegang er obligatorisk for barn mellom fem og seksten år. Myndighetene er ansvarlige for bemanning og utstyr, og driver en grunnskole og en videregående skole i Stanley. Det er også en barneskole ved [[RAF Mount Pleasant|Mount Pleasant flystasjon]] med et trettitalls elever, for barn av britisk militærpersonell eller sivilt ansatte ved stasjonen.<ref>{{Kilde www |url=http://www.mountpleasantschool.ik.org/p_Mount_Pleasant_School_-_The_Falkland_Islands.ikml |tittel=Mount Pleasant School – The Falkland Islands |besøksdato=2009-09-07 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100227060217/http://www.mountpleasantschool.ik.org/p_Mount_Pleasant_School_-_The_Falkland_Islands.ikml |arkivdato=2010-02-27 |url-status=død }}</ref> I tillegg finnes det tilsammen tre små skoler ved de største bosetningene utenfor Stanley. Omreisende lærere gir hjemmeundervisning til de yngste elevene som bor for langt fra skolen, mens eldre elever bor på internat i Stanley. Skolegangen drives etter engelske undervisningsmetoder og er gratis.<ref name="Education">[http://www.falklands.gov.fk//Education.html Education] {{Wayback|url=http://www.falklands.gov.fk//Education.html |date=20090608063348 }} Falkland Islands Government</ref>

Elever med gode karakterer tilbys stipend for videre studier ved de engelske skolene [[Peter Symonds College]] i [[Winchester (England) |Winchester]] eller [[Chichester College]]. Myndighetene gir også støtte til høyere utdanning, fortrinnsvis i Storbritannia.<ref name="Education" />

== Kultur ==
[[Fil:The 'Lady Elizabeth' in Stanley Harbour Falklands 1984.jpg|thumb|Vraket av «Lady Elizabeth» (1879) i Stanley havn.]]
[[Falkland Islands Museum ]]<nowiki/>i Stanley har utstilt gjenstander og dokumenter fra øygruppens historie. Museet holder til i Britannia House, bygget i 1980 for det argentinske luftforsvaret som på den tiden opererte den eneste internasjonale flyruten til Falklandsøyene.<ref>[http://www.falklands-museum.com/html/museum.htm Falkland Islands Museum] {{Wayback|url=http://www.falklands-museum.com/html/museum.htm |date=20100803014048 }}</ref>

Langs en natursti i Stanleys havn kan man se en rekke skipsvrak; noen har ligget der siden første halvdel av 1800-tallet.

14. juni er frigjøringsdagen fra den argentinske okkupasjonen og feires som nasjonaldag.

=== Idrett ===
Øygruppens lave folketall og spredte bosetning begrenser naturlig nok omfanget av organisert idrett, men det finnes mer enn 30 idrettslag som tilbyr aktiviteter som badminton, leirdueskyting, [[cricket]], fotball, golf, innendørshockey, karate, rugby, seiling, svømming, bordtennis og volleyball.<ref name=clubs>[http://www.falklands.info/factfile/clubs.html Falklands Information website clubs page]  {{Wayback|url=http://www.falklands.info/factfile/clubs.html |date=20110228061743 }}. Besøkt 21. april 2010.</ref>

Falklandsøyene har oppfostret én olympisk deltaker – [[Louis Baillon]] som deltok på Storbritannias lag i [[landhockey]] i [[sommer-OL 1908]]. Øyene har deltatt i [[Samveldelekene]] siden 1982 og i [[Øylekene]] siden 1993.<ref name="FIOGA">[http://www.horizon.co.fk/fioga/ Falkland Islands Overseas Games Association]  {{Wayback|url=http://www.horizon.co.fk/fioga/ |date=20080622162429 }}</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Laver, M.P.H. (1977) ''An Annotated Bibliography of the Falkland Islands and the Falkland Islands Dependencies'', University of Cape Town Libraries. ISBN 978-0799202038
* Strange, I.J. (1984) ''The Falkland Islands'', 3. utgave, David & Charles. ISBN 978-0715385319
* Summers, D. (2005) ''A Visitor's Guide to the Falkland Islands'', 2. utgave, Falklands Conservation. ISBN 978-0953837151
* Ivanov, L.L. et al (2003) ''The Future of the Falkland Islands and Its People'', Sofia: Manfred Wörner Foundation, ISBN 954-91503-1-3
* Escudé, C. og Cisneros, A. (2000, red.) ''[https://archive.today/20070528111721/http://www.cema.edu.ar/ceieg/arg-rree/historia_indice00.htm Historia general de las relaciones exteriores de la República Argentina''], Obra desarrollada y publicada bajo los auspicios del Consejo Argentino para las Relaciones Internacionales (CARI), GEL/Nuevohacer, Buenos Aires. ISBN 950-694-546-2''
* G. Pascoe and P. Pepper [https://web.archive.org/web/20120216085223/http://falklandshistory.org/gettingitright.pdf Getting it right: the real history of the Falklands/Malvinas.] May 2008.
* D.W. Greig, [http://www.austlii.com/au/journals/AUYrBkIntLaw//1978/2.pdf Sovereignty and the Falkland Islands Crisis.] ''Austrialian Year Book of International Law''. Vol. 8 (1983). pp. 20-70. ISSN: 0084-7658

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20161211102148/http://www.falklands.gov.fk/ Falkland Islands Government]
* [http://www.ukota.org/ United Kingdom Overseas Territories Association]
* [http://www.penguin-news.com/ ''Penguin News'', øygruppens lokalavis]

{{Sør-Amerika}}
{{Øylekene}}
{{Britiske oversjøiske territorium og kronbesittelser}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Falklandsøyene| ]]
[[Kategori:Deltakere i Øylekene]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1833]]

{{Anbefalt}}