Redigerer Fagrskinna

{{Sagalitteraturens sjangre}}
'''''Fagrskinna''''' ([[norrønt]]: ''Nóregs konungatal'') finnes i to avskrifter av et eldre forelegg.

== A- og B-versjonen ==
Den eldre versjonen kalles B og dateres til 1220-årene. Den ble i sin samtid kalt ''Noregs konungatal'', og var trolig tiltenkt [[Håkon IV Håkonsson|kong Håkon 4.]] Forfatteren skrev nøkternt med liten plass til [[anekdote]]r, men siterte mange [[skald]]ekvad, til dels andre enn de som kjennes fra ''[[Heimskringla]]''.<ref name="snl.no">https://snl.no/Fagrskinna</ref> 

Den yngre A-versjonen er fra tidlig 1300-tall og ble utlånt til [[Tormod Torfæus]], som ble ansatt ved [[hoff]]et i [[1660]] som [[oversetter]] av [[saga]]tekster til [[latin]]. Det var en vakker bok, så han ga den navnet ''Fagrskinna'', «det fagre skinnet». Han lot sin slektning og skriver Åsgeir Jonsson (ca [[1657]]-[[1707]]) gjøre tre avskrifter av A-versjonen, som de hadde fått låne med seg til [[Karmøy]]. Den eldre B-versjonen var tilbake i København, men også den ble det laget tre kopier av. At det ble foretatt så mange avskrifter, var delvis for å ha noe å tilby, om man ønsket å bytte til seg andre håndskrifter - delvis for å sikre at [[tekst]]en ble nøyaktig gjengitt - og delvis for å ha lett tilgang til den, uten å måtte hente frem originalen som lå godt sikret i Torfæus' kjeller på gården. Begge originalene - både A- og B-versjonen - gikk tapt ved [[Københavns brann i 1728]]. I dag finnes teksten kun bevart i de kopiene Torfæus sørget for å få utført.<ref>[[Bergsveinn Birgisson]]: ''Mannen fra middelalderen'' (s. 258), forlaget Vigmostad Bjørke, ISBN 978-82-419-1827-8</ref>  

Ett blad av B-versjonen finnes i [[Riksarkivet]]. Det dreier seg om de fire første verselinjene i ett av to kjente vers av kvadet ''Valþjófsflokkr'' av den [[island]]ske [[skald]]en Thorkell Skallason.<ref>https://www.arkivverket.no/utforsk-arkivene/eldre-historie--1814/fragment-av-kongesogehandskriftet-fagrskinna</ref> 

== Særtrekk ved ''Fagrskinna'' ==
''Fagrskinna'' har utstrakt bruk av [[skaldekvad]] som sitater for underbygge faktagrunnlaget i fortellingen. Noen av disse kvadene er ikke bevart i andre kilder og vil derfor ha vært ukjent om det ikke var for boken, som deler av ''[[Haraldskvedet]]'' og ''[[Eiriksmål]]''.

Den norske historikeren [[Peter Andreas Munch|P.A. Munch]] nevner i forordet for utgaven av [[1847]] de delene av ''Fagrskinna'' som gjør verket unikt i forhold til Snorres kongesagaer og de andre «vidløftige» kongesagaer:
# Om Halvdan Svartes giftemål med Helga Dagsdatter.
# [[Torbjørn Hornklove]]s kvad om [[Harald Luva]]s hoff.
# Beretningen om Ragna Adilsdatter. Den finnes bare kun i den ene klasse av håndskrifter, imidlertid er den ikke mer usannsynlig enn Snorres beretning om Gyda.{{tr}}
# Begynnelsen av ''Eiriksmål''.
# [[Arnmødlingene|Arnmødlinge]]-talet, eller opptegnelsen av Armod jarls etterkommere.

Det som skiller seg fra ''Heimskringla'' og de andre kongesagaer:{{tr}}
# Beretningen om [[Håkon den gode]].
# Beretningen om tvisten mellom [[Harald Gråfell|Harald Eiriksson]] og [[Øyvind Skaldespiller]].
# Beretningen om [[Håkon jarl]] og kong [[Harald Blåtann]].
# Beretningen om [[jomsvikingene]]. Blant annet fortelles det at kong Harald Blåtann døde på [[sotteseng]] mens de andre sagaer lar ham skytes i hjel av [[Palnatoke]]. Likeledes angis [[Ringstad]] som stedet der kong [[Svein Tjugeskjegg]] holdt det store arvegilde. Stedet nevnes ikke i noen annen saga.
# Dessuten er det enkelte mindre tillegg og forskjeller, som om begravelsen av Halvdan Svartes hode i [[Kaupangen i Skiringssal|Skiringssal]], om Atle jarl, og om [[Sigurd Magnusson]]s giftemål med den skotske kongsdatter, og en hel del viser.

''Fagrskinna'' har tung vektlegging på betydningsfulle slag, som [[slaget ved Hjørungavåg]], hvor [[Håkon jarl]] maktet å hindre en invasjonsstyrke fra [[Danmark]] å underlegge seg landet, og [[slaget ved Svolder]], et ukjent sted hvor kong [[Olav Tryggvason]] døde i kamp mot [[Sverige|svenske]] og danske styrker. Generelt er fremstillingen nøktern og noe tørr.<ref name="snl.no"/>

Forskerne, inkludert P.A. Munch, antar at ''Fagrskinna'' ble skrevet i Norge, antagelig i [[Nidaros]], enten av en [[Island|islending]] eller en nordmann, og kanskje for den unge kongen [[Håkon Håkonsson]].<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062200011|tittel=Norsk litteraturhistorie|etternavn=|forfatter1= [[Harald Beyer]]| forfatter2 = [[Edvard Beyer]] | forlag=Aschehoug|år=|isbn=|utgivelsessted=Oslo|side=40|sider=|kapittel=|sitat=|utgivelsesår=1978}}</ref> Da han lå på det siste i [[Kirkwall]], ordnet han først med høytlesning fra [[Bibelen]] og latinske bøker. «Men han tyktes, det mødet ham at skjønne meningen av ordene. Han lot da læse for sig norrøne bøker, dag og nat, først sagaer om hellige mænd, og da de var slut, lot han læse kongesagaene fra Halvdan Svarte og siden om alle Norges konger, den ene efter den anden.»<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Haakon_Haakonssøns_saga  Håkon Håkonssons saga, kap. 329]</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1972 | tittel = Fagrskinna | utgivelsessted = Oslo | forlag = Fabritius | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071701125 | side = |oversetter = Johan Schreiner}} Første utgave av denne oversettelsen 1926
* ''Fagerskinna. Norges kongers ættetavle'', oversatt av [[Edvard Eikill]], Saga Bok 2007. ISBN 978-82-91640-28-0
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1847 | redaktør= [[Peter Andreas Munch|Munch]] og [[Carl Richard Unger|Unger]] | tittel = Fagrskinna | forlag = Trykt hos P. T. Malling | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015043007594 | side = }}

== Eksterne lenker ==
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009102012001 Nasjonalbiblioteket: Fagrskinna 1847 version] <small>Besøkt 15. mai 2014</small>
* [http://www.septentrionalia.net/etexts/fagrskinna.pdf Finnur Jónssons utgave 1902-3]
* [http://books.google.com/books?vid=OCLC03798616&id=BkGwSznphEIC&pg=PA13 Google Books: Utdrag fra Fagrskinna]
* [https://books.google.no/books?id=nGecg2nr8LAC&pg=PA211&lpg=PA211&dq=fors+kirke&source=bl&ots=NvJTNzE3z3&sig=RjTzuuP7yQgQGRZ9XuzD3C8pMpY&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwiQ2rjixeXLAhVlD5oKHWBdCVoQ6AEINzAG#v=onepage&q=fors%20kirke&f=false Google Books: Fulltekst.] Utgitt av [[P. A. Munch]] og [[C. R. Unger]], Christiania 1847

{{Portal|litteratur}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Islandske manuskripter‎]]
[[Kategori:Manuskripter som inneholder norske kongesagaer]]
[[Kategori:Kongesagaer]]