Redigerer Fado

[[File:Jose_malhoa_fado.jpg|mini|«O Fado». [[José Malhoa]], 1910, olje på lerret.]]
'''Fado'''{{efn|av latin ''fatum'', dvs «skjebne», jfr det engelske ''fate''<ref name="Gallop" /><ref>https://www.britannica.com/art/fado</ref>}} er en portugisisk musikkstil og foredragsmåte med folkelig opphav først og fremst i byene [[Lisboa]] og [[Coimbra]]. Særlig Lisboas fattigere bydeler [[Alfama]] og [[Mouraria]] regnes som fadoens fødested.<ref name="Gallop">Gallop, R. (1933). The Fado (The Portuguese Song of Fate). ''The Musical Quarterly'', 19(2), 199-213.</ref> Fado akkompagneres vanligvis av portugisisk og spansk gitar.<ref name=":5" />

I 2011 ble fado oppført på [[UNESCO]]s liste over [[mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv]].<ref name=":1">{{Kilde www
  |url = http://www.unesco.org/culture/ich/index.php?lg=en&pg=00011&RL=00563
  |tittel = Fado, urban popular song of Portugal
  |besøksdato = 10. februar 2016  |utgiver = [[UNESCO]]
 }}</ref> 

==Særtrekk==
[[File:Queima 2009.jpg|thumb|Fadogruppen «Rapsódia» med tradisjonelt antrekk opptrer i [[Coimbra]].]]
Fado framføres av en solosanger (''fadista'') som vanligvis akkompagneres av ''[[Cister#Portugisisk gitar|guitarra portuguesa]]'', men også andre instrumenter kan brukes særlig [[Akustisk gitar|spansk gitar]] (kalt ''guitarra clássica'' eller ''viola'' i Portugal). Musikken går 2/4 eller 4/4 takt.<ref name=":3">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1978 | tittel = Cappelens musikkleksikon | isbn = 8202036909 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013091106052 | side = }} </ref> Den ofte intenst sentimentale musikken går i todelt takt, med hyppige [[Synkope (musikk)|synkoperinger]] og særegne [[modulering]]er. Tekstene handler om ulykkelig kjærlighet, sosial urett, nostalgiske følelser, og lengsel etter bedre tider ofte med en følelse av håpløshet. Musikken formidler ofte en trist stemning og blir ofte sunget på grensen til gråt. Fado beskrives som portugisisk [[blues]]<ref> Anja Elsen: [http://www.ksta.de/klangprobe/-fado-soulto-portugiesische-folklore-mit-gefuehl,16375040,27125550.html «Fado Soulto. Portugiesische Folklore mit Gefühl»], ''Kölner Stadt-Anzeiger'' 14. mai 2014</ref><ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Ana Moura Is Among Singers Reinvigorating Fado|avis=The New York Times|url=http://www.nytimes.com/2011/03/27/arts/music/ana-moura-is-among-singers-reinvigorating-fado.html|besøksdato=2017-05-27|etternavn=Rohter|fornavn=Larry|dato=2011-03-25|issn=0362-4331}}</ref> og er beslektet med [[Kapp Verde]]s [[morna]]. Den melankolske, bittersøte lengten kalles med et særegent portugisisk ord for ''saudade''.<ref>Gray, L. E. (2007). Memories of empire, mythologies of the soul: fado performance and the shaping of saudade. ''Ethnomusicology,'' 51(1), 106-130.</ref> Det finnes også lystige eller humoristiske fado.<ref name=":4" /> Lisboa-stilen har likheter med argentinsk [[tango]] og sangene har ofte et instrumentalt for- og etterspill.<ref name=":3" /> 

Coimbra-stilen skiller seg fra Lisboa-stilen,<ref name=":5" /> og er en form for [[serenade]] og til dels med rene instrumentale stykker. Coimbra-fado er særlig knyttet [[Universitetet i Coimbra]] og studentmiljøet der. Sangerne er oftest mannlige studenter og sangene er muntrere enn Lisbo-fadoen, [[Zeca Afonso]] var særlig inspirert av Coimbra-fado. Afonso var Portugals ledende populærmusiker på 1900-tallet og han kombinerte fado med rock og latinamerikansk «nueva cancion». Afonsos «[[Grândola, Vila Morena]]» var signalet til de involverte om å sette i gang [[Nellikrevolusjonen]].<ref name=":2" />

==Opprinnelse==
[[File:Maria Severa - Fado-Sängerin.jpg|thumb|Maria Severa (1820-1946) den første kjente ''fadista''.]]
Fado var opprinnelig ingen respektert musikkform, men ble i løpet av 100 år anerkjent. Stilen vokste frem i Lisboas fattigere bydeler og blant arbeiderklassen. Sangen handlet ofte om prostitusjon, kriminalitet og slavehandel, og ble etter hvert omfavnet av høyere sosiale lag.<ref name=":4" /> Etter at  [[António de Oliveira Salazar|Salazars]] autoritære regime, [[Estado Novo (Portugal)|E''stado Novo'']], falt i 1974 ble fado forbundet med det gamle, konservative Portugal.<ref name=":0" /> Etter [[nellikrevolusjonen]] fikk fado en periode et tilbakeslag på grunn av dens antatte forbindelser til regimet.<ref name=":4" /> Salazars regime støttet fado som underholdning og bidro til å gjøre fado til landets nasjonale musikk.<ref name=":5">Cook, M. (2003). The woman in Portuguese fado-singing. ''International Journal of Iberian Studies,'' 16(1), 19-32.</ref> Under diktaturet ble fado profesjonalisert og det ble opprettet offisielle fadoscener (''casas de fado'') fra 1930-tallet særlig i Alfama og [[Bairro Alto]], og myndighetene brukte dette i satsingen på turisme på 1950-tallet og senere. Samtidig ble det bak lukkede dører fremført fado som var revolusjonær og regimekritisk.<ref name=":4" /> Parallelt med profesjonaliseringen levde fado som en sang for amatører videre.<ref name=":5" />

Fadoens eldste opphav er gjenstand for mye debatt siden tidlig 1900-tall. Musikkformen er trolig en sammensmelting av det landlige Portugals egne tradisjoner og sang/dans fra Brasil, de portugisiske øyene i Atlanterhavet og Portugals kolonier i Afrika. Migrasjon innenfor Portugals kolonirike brakte disse tradisjonene i kontakt med hverandre. Fado ble på bakgrunn av dette befestet tidlig på 1800-tallet.<ref name=":1" /><ref name=":6">Vernon, P. (1998). ''A history of the Portuguese fado'' (Vol. 1). Scolar Press.</ref><ref name=":7">{{Kilde artikkel|tittel=Memories of Empire, Mythologies of the Soul: Fado Performance and the Shaping of Saudade|publikasjon=Ethnomusicology|url=https://www.jstor.org/stable/20174504|dato=2007|fornavn=Lila Ellen|etternavn=Gray|serie=1|bind=51|sider=106–130|issn=0014-1836|besøksdato=2023-09-02}}</ref> 

Andre hypoteser knytter fadoen til middelalderske trubadurer, sangstil fra den portugisiske landsbygda, til keltiske stammer eller til sigøynernes sangkultur.<ref name=":7" />

Fado kan ha røtter tilbake i middelalderen og [[Maurere|maurisk]] sangstil. Den portugisiske gitaren kan ha blitt utviklet fra arabisk [[lutt]]. En hypotese er at fado først ble sunget av portugisiske sjøfolk med hjemlengsel. Sjøfolkenes sangstil antas å ha blitt blandet med sangstilen i andre land, for eksempel [[Kapp Verde]]s ''[[morna]]''. En annen hypotese er at fado egentlig skriver seg fra Brasils dansemusikk.<ref name=":5" />

En hypotese er at fadoen har opphav hos [[Maurere|maurerne]] som dominerte Den iberiske halvøy fra 700-tallet. Rodney Gallop mener denne hypotesen ikke er troverdig fordi fadoen ikke kom fra [[Algarve]] og [[Andalucía|Andalusia]] der maurernes dominans varte lengst. Gallop peker i stedet på populær gitarbasert dans og sang i Lisboa. Den portugisiske gitaren ble utviklet fra lutten innført av maurerne i middelalderen. Den gitarbasert musikken ble ifølge Gallop tilført inspirasjon fra Afrika og Sør-Amerika.<ref name="Gallop" />

Fado blir ofte fremført i restauranter, kafeer, nattklubber og i tillegg på profesjonelle konsertscener.<ref name=":1" /><ref name=":6" /> Tema og tekster handler ofte om selve byen Lisboa. Sanger med tekster om strøk i byen har blitt en egen sjanger innenfor fado. For eksempel kan sangene hylle kjente ''miradouros'' (utsiktspunkt), bestemte gater/plasser eller monumenter. En kjent sang heter "Vielas de Alfama" (smugene i Alfama).<ref name=":4">Gray, L. E. (2011). Fado's City. ''Anthropology and Humanism,'' 36(2), 141-163.</ref> 

Blant de mest kjente historiske fadistas er Amália ([[Amália Rodrigues]]) (1920-1999) også omtalt som Rainha do Fado (fadodronningen), [[Alfredo Marceneiro]] (1891-1992) og [[Maria Severa Onofriana]] (1820-1846). Fado fikk første gang offentlig oppmerksomhet gjennom Severas «upassende» forhold til Comte de Vimioso fra omkring 1836. Ark med fadomusikk ble trykket opp og mange avisartikler ble skrevet om fado. Det eldste kjente lydopptaket er fra 1910.<ref name=":2">Broughton, Simon, Mark Ellingham, Richard Trillo (red) (1999): ''World Music: Africa, Europe and the Middle East''. Rough Guides.</ref> Amália kom fra enkle kår, mens musikken hennes til dels ble skrevet av universitetslæreren David Mourão-Ferreira.<ref name=":5" /> Amália etablerte i stor grad fadoen slik den er kjent i dag.<ref name=":2" /> Da Amália døde var det tre dager offisiell landesorg, hun fikk statsbegravelse og sarkofagen ble plassert i ''Panteão Nacional''.<ref>{{Kilde avis|tittel=Amalia Rodrigues|avis=The Economist|url=http://www.economist.com/node/250031|besøksdato=2017-02-18|dato=1999-10-14|issn=0013-0613}}</ref>

==Etter Amália==
[[File:Carminho Palmengarten.jpg|thumb|«[[Carminho]]» (Maria do Carmo Carvalho Rebelo de Andrade, født 1984) er blant de ledende, kreative fadista etter Amália. Her under en konsert i [[Frankfurt]] i 2012.]]
Etter Amália har en ny generasjon fadosanger, «novo fado», fornyet sjangeren blant annet ved å skrive selv og la seg inspirere av andre og nye stiler. Kjente utøvere er blant annet [[Mariza Reis Nunes|Mariza]], [[Carminho]]<ref>{{Kilde www|url=http://www.lne.es/oviedo/2010/11/08/carminho-maravilhosa/991214.html|tittel=Carminho, maravilhosa   - La Nueva España - Diario Independiente de Asturias|besøksdato=2017-05-28|fornavn=La Nueva|etternavn=España|verk=www.lne.es}}</ref>, [[Mísia]], [[Ana Moura]] og [[Camané]]. Camané og hans brødre er unntakene i en sjanger dominert av kvinnelige vokalister. Moura inkluderer blant musikk av Rolling Stones i sitt repertoar og hun har opptrådt sammen med Prince. I USA har artister med portugisisk bakgrunn blandet fado med andre stiler som for eksempel Judith & Holofernes som er inspirert av punkrock.<ref name=":0" /><ref>http://www.thenational.ae/arts-life/music/abu-dhabi-festival-2017-queen-of-fado-mariza-puts-on-intimate-show-at-emirates-palace</ref> [[Cristina Branco (sanger)|Cristina Branco]] har en forkjærlighet for amerikansk [[blues]] i tillegg til den hjemlige fado.<ref>{{Kilde avis|tittel=Fado: Schlechte Jungs und schlechte Mädchen|avis=Neue Zürcher Zeitung|url=https://www.nzz.ch/feuilleton/musik/fado-schlechte-jungs-und-schlechte-maedchen-ld.141694|besøksdato=2017-06-11|etternavn=Henkel|fornavn=Knut|dato=2017-01-25|språk=de-CH|issn=0376-6829}}</ref>

Fado ble fra 1990-tallet av solgt under merkelappen «[[world music]]» og ble internasjonalisert. For eksempel Mísia begynte sine platekarriere i Paris og ble en større stjerne i Frankrike, Belgia og Tyskland enn i Portugal. Mariza spilte inn sitt første album for selskapet World Connection i Amsterdam.<ref name=":4" /> [[Salvador Sobral]] vant i 2017 Melodi Grand Prix med en ballade i fado-tradisjon.<ref>{{Kilde avis|tittel=Portugal win Eurovision with a song that meant something - Salvador Sobral, Amar Pelos Dois, review|avis=The Telegraph|url=http://www.telegraph.co.uk/music/what-to-listen-to/portugals-winning-eurovision-song-salvador-sobralamar-pelos/|besøksdato=2017-05-28|etternavn=|fornavn=|dato=13. mai 2017|side=|språk=en-GB|sitat=}}</ref> I 2007 kom [[Carlos Saura]] med filmen ''[[Fados]]'' der blant annet Mariza og Camané medvirket.<ref>{{Kilde avis|tittel=Carlos Saura on Fadistas and the Soul Music of Portugal|avis=The New York Times|url=http://www.nytimes.com/2009/03/06/movies/06fado.html|besøksdato=2017-05-28|etternavn=Dargis|fornavn=Manohla|dato=2009-03-05|issn=0362-4331}}</ref>
[[File:MuseuDoFado 01.JPG|thumb|Fado-museet åpnet i 1998. Det ligger ved foten av Alafama nær elvehavnen.]]

== Litteratur ==
* Paul Vernon: ''A History of the Portuguese Fado'', 1998  {{ISBN|978-1859283776}}
* Donald Cohen (red): ''Fado Portugues: Songs From the Soul of Portugal'' (2004) Med CD.

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* Per Jakob Skaanes: [http://viser.no/blad/2010/vernon-portuguese-fado/ ''Historien om portugisisk fado''], viser.no

{{Emner om Portugal}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Musikksjangre]]
[[Kategori:Portugisisk folkemusikk]]
[[Kategori:Immateriell kulturarv]]
[[Kategori:Fado| ]]
[[Kategori:Portugisiske ord og uttrykk]]