Redigerer FNs mål for bærekraftig utvikling

{{flere bilder
| retning = vertikal
| overskrift = FNs mål for bærekraftig utvikling
| bilde1 = The Global Goals Icon Color.svg
| bilde2 = Sustainable Development Goals.svg
| bildetekst2 = [[FN]]s verdensomspennende handlingsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe [[klimaendringene]] innen år 2030, kalt «Agenda 2030», består av 17 [[bærekraftig]]e hovedmål. Bærekraftsmålene omtales som ''Sustainable Development Goals, SDGs'' på engelsk. Fargene i [[piktogram]]mene går igjen i et [[Regnbueflagg#Liknende symboler|hjulformet symbol]] for planene. De ble vedtatt i 2015 og trådte i kraft året etter.
}}
'''FNs mål for bærekraftig utvikling''' er [[De forente nasjoner]]s (FN) felles arbeidsplan for å utrydde [[fattigdom]], bekjempe [[ulikhet]] og stoppe [[klimaendringene]] innen 2030. De består av 17 hovedmål og 169 delmål. Bærekraftsmålene skal fungere som en felles global retning for land, næringsliv og sivilsamfunn. Målene ble laget på en [[demokratisk]] måte gjennom innspill fra land over hele verden og over sju millioner mennesker fikk sagt sin mening gjennom en spørreundersøkelse. Et av hovedprinsippene i mål for [[bærekraftig]] utvikling er at ingen skal utelates (på engelsk omtalt som ''leaving no one behind''). Ekskluderte grupper, som [[mennesker med nedsatt funksjonsevne]], [[flyktninger]], [[etnisk]]e og religiøse [[minoritet]]er, [[jenter]] og [[urfolk]], er høyt representert blant de som fortsatt lever i fattigdom.<ref>{{Kilde www|url=http://www.fn.no/Om-FN/FNs-baerekraftsmaal|tittel=FNs bærekraftsmål|besøksdato=2017-09-10|språk=no-NO|verk=www.fn.no|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20171007120644/http://www.fn.no/Om-FN/FNs-baerekraftsmaal|arkivdato=2017-10-07}}</ref>

== Bakgrunn ==
[[FNs tusenårsmål]] (engelsk: ''Millennium Development Goals'') er regnet som en suksess. De har bidratt til mobilisering og partnerskap for fattigdomsbekjempelse, helse, likestilling og utdanning globalt.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/tema/utenrikssaker/utviklingssamarbeid/innsiktsmappe/maal-utvikling/id757977/|tittel=FNs nye mål for bærekraftig utvikling|besøksdato=2017-10-02|dato=2014-04-29|etternavn=Utenriksdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref> Arvtakeren, FNs nye utviklingsmål (engelsk: ''Sustainable Development Goals'') har høy prioritet og ble offisielt vedtatt under [[FNs hovedforsamling]] i 2015. 1. januar 2016 trådte FNs bærekraftige utviklingsmål i kraft. Disse målene er globale mål for å gjøre slutt på alle former for fattigdom. Det krever handling fra alle land, både rike og fattige for å oppnå målene. De er ikke juridisk bindende, men det er forventet at alle land skal ha eierskap til målene og etablere nasjonale rammeverk for å nå målene. Hvert land har hovedansvaret for å følge opp og vurdere fremdriften.<ref>{{Kilde avis|tittel=United Nations sustainable development agenda|avis=United Nations Sustainable Development|url=http://www.un.org/sustainabledevelopment/development-agenda/|besøksdato=2017-09-10|språk=en-US}}</ref>

== Arbeidet ==
I motsetning til utformingen av tusenårsmålene, har FN ønsket en bred demokratisk prosess i utformingen av de nye målene. FN har blant annet stått for verdens største globale diskusjonsforum, arrangert møter i nesten 100 land og samlet inn stemmer fra rundt 4,5 millioner mennesker i verdens største spørreundersøkelse.<ref name=":1">{{kilde www|url=http://www.fn.no/Tema/FNs-tusenaarsmaal/Arbeidet-med-FNs-baerekraftsmaal|tittel=Arbeidet med FNs bærekraftsmål|besøksdato=2015-09-07|arkivurl=https://web.archive.org/web/20151104223139/http://www.fn.no/Tema/FNs-tusenaarsmaal/Arbeidet-med-FNs-baerekraftsmaal|arkivdato=2015-11-04|forfattere=|dato=|url-status=død|forlag=|sitat=}}</ref> På denne måten har mer enn syv millioner mennesker bidratt med forslag til mål.<ref name=":2">{{kilde www |tittel=Dette er de nye bærekraftsmålene|url=http://www.fn.no/Tema/FNs-tusenaarsmaal/Dette-er-de-nye-baerekraftsmaalene |besøksdato=2015-09-07 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20150523025409/http://www.fn.no/Tema/FNs-tusenaarsmaal/Dette-er-de-nye-baerekraftsmaalene |arkivdato=2015-05-23 }}</ref>

I tillegg til å henvende seg direkte til folket, ble blant annet totalt 70 forskjellige land delt i arbeidsgrupper for å lage sine egne forslag til utviklingsmål på RIO+20 – konferansen i 2012. [[Norge]] har delt plassen i gruppe med [[Danmark]] og [[Irland]].<ref name=":1" /> Utkastene ble lagt frem og presentert høsten 2014, som resulterte i en synteserapport fra FNs generalsekretær [[Ban Ki-moon]] i desember 2014, der 17 mål og 169 delmål ble presentert.<ref name=":0" />

I de mellomstatlige forhandlingene som pågår i etterkant av rapporten preges av bred støtte til de 17 målene fra flertallet av medlemsland.<ref name=":0" /> Samtidig har flere land, deriblant Norge, lagt vekt på en ny gjennomgang og kvalitetssikring av delmålene en gang til,<ref name=":0" /> for å sørge for at de er målbare og mulig å følge opp i tråd med internasjonale standarder.<ref name=":0" />

Forhandlingene har ikke vært enkle, blant annet har det vært stor diskusjon om demokrati skulle være et av punktene.<ref>{{Kilde www|url=http://www.bistandsaktuelt.no/nyheter/2014/toff-kamp-om-demokrati-som-nytt-utviklingsmal/|tittel=Tøff kamp om demokrati som nytt utviklingsmål|besøksdato=2017-10-02|språk=no|verk=NoradDev|arkiv-dato=2017-09-11|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170911115136/https://www.bistandsaktuelt.no/nyheter/2014/toff-kamp-om-demokrati-som-nytt-utviklingsmal/|url-status=yes}}</ref>

FNs mål for bærekraftig utvikling er blitt kritisert.<ref name=":3">{{Kilde avis|tittel=Blir de nye bærekraftsmålene bærekraftige?|avis=RORG-samarbeidet;/root/class/object/article|url=http://www.rorg.no/Artikler/3243.html|besøksdato=2017-10-02|språk=nb-no}}</ref> Hovedvekten ligger på de mange delmålene. I motsetning til tusenårsmålene som lett kunne oppsummeres og huskes, er det nå 17 nye mål og 169 delmål. Kritikken går blant annet inn på om dette kan være for mange, samt om det kan bli vanskelig å måle. Det er også uenighet rundt hvordan man kan nå de forskjellige målene.<ref name=":3" />

== FNs 17 mål for bærekraftig utvikling<ref name=":2" /> ==
[[Fil:Sustainable Development Goal 01NoPoverty.svg|right|50px]]
1. Utrydde all fattigdom.
[[Fil:Sustainable Development Goal 2.png|right|50px]]
2. Utrydde [[sult]], oppnå [[matsikkerhet]], bedre ernæring og fremme [[bærekraftig landbruk]].
[[Fil:Sustainable Development Goal 3.png|right|50px]]
3. Sikre og fremme god helse for alle.
[[Fil:Sustainable Development Goal 4.png|right|50px]]
4. Sikre inkluderende og rettferdig kvalitetsutdanning for alle, og fremme [[livslang læring]].
[[Fil:Sustainable Development Goal 5.png|right|50px]]
5. Oppnå full [[likestilling]] mellom kjønnene, og [[myndiggjøre]] kvinner og jenter.
[[Fil:Sustainable Development Goal 6.png|right|50px]]
6. Sikre bærekraftig forvaltning av, og tilgang til, [[rent vann]] og gode [[sanitærforhold]] for alle.
[[Fil:Sustainable Development Goal 7.png|right|50px]]
7. Sikre tilgang til [[bærekraftig energi]] som alle kan ha råd til.
[[Fil:Sustainable Development Goal 8.png|right|50px]]
8. Fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle.
[[Fil:Sustainable Development Goal 9.png|right|50px]]
9. Bygge robust [[infrastruktur]], fremme [[innovasjon]] og bidra til inkluderende og bærekraftig industrialisering.
[[Fil:Sustainable Development Goal 10.png|right|50px]]
10. Redusere [[ulikhet]] i og mellom land.
[[Fil:Sustainable Development Goal 11.png|right|50px]]
11. Gjøre byer og samfunn inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige.
[[Fil:Sustainable Development Goal 12.png|right|50px]]
12. Sikre [[bærekraftig forbruk]] og [[bærekraftig prooduksjon|produksjon]].
[[Fil:Sustainable Development Goal 13.png|right|50px]]
13. Handle umiddelbart for å stoppe klimaendringene og bekjempe konsekvensene.
[[Fil:Sustainable Development Goal 14.png|right|50px]]
14. Bevare og bruke hav- og [[marine ressurser]] på en bærekraftig måte.
[[Fil:Sustainable Development Goal 15.png|right|50px]]
15. Beskytte, gjenoppbygge og fremme bærekraftig bruk av jordas [[økosystem]]er, sikre bærekraftig forvaltning av skog, trygge [[artsmangfold]]et, bekjempe [[ørkenspredning]] og stoppe og reversere [[erosjon]].
[[Fil:Sustainable Development Goal 16.png|right|50px]]
16. Fremme fredelige og inkluderende samfunn med velfungerende [[rettssystem]]er og ansvarlige institusjoner på alle nivå.
[[Fil:Sustainable Development Goal 17.png|right|50px]]
17. Styrke mekanismene for implementering av målene, og fornye globale partnerskap for bærekraftig utvikling.

== FNs mål for bærekraftig utvikling i Norge ==
FNs utviklingsmål er ikke bare for fattige land, men for alle land i hele verden. Norge er et velstående land med lite forskjeller. Likevel er det mål som det også fokuseres på her. Målene Norge har som høyeste prioritet er: utdanning, helse, utvikling i privatsektoren. skape arbeidsplasser, klima (fornybar energi) og humanitær hjelp. I tillegg styrer følgende forvaltningssektorer utviklingssamarbeidet: likestilling, menneskerettigheter, klimaendringer og korrupsjon. Norges diplomatiske og konsulære oppdrag er viktige frontlinjespillere. Oppdrag som allerede er engasjert i utviklingssamarbeid. Oppdrag som har fått mandat til å utføre andre oppgaver enn tradisjonelt utviklingssamarbeid har tema prioriteringer som i mange til<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/globalassets/departementene/ud/vedlegg/utvikling/one-year-closer.pdf|tittel=One Year Closer: Norway’s progress towards the implementation of the 2030 Agenda for Sustainable Development|besøksdato=2017-10-03|forfattere=Børge, B. Jensen, S.|dato=juli 2017|forlag=Norwegian Ministry of Foreign Affairs|sitat=}}</ref> feller er klart kompatible med utviklingsmålene. Generelt er det imidlertid for tidlig for å fastslå virkningen av utviklingsmålene på Norges internasjonalt samarbeid. Deres innflytelse vil bli synlig i løpet av tiden, og vil avhenge av tiden og ressurser investert i gjennomføringen av målene.

==Kritikk==
[[Fil:SDGs pin badge.jpg|thumb|150px|Våren 2020 kritiserte [[nasjonalkonservativ|nasjonal-]] og [[kristenkonservativ]]e i Norge politikere som bærer jakkemerker med FNs angivelig «[[globalisme|globalistiske]]» bærekraftssymbol i stedet for nasjonalflagg.<ref name="resett 2020-04-09"/><ref name="nettavisen 2020-05-05"/><ref name="Vårt Land 2020-05-05"/>]]

Våren 2020 hevdet [[nasjonalkonservativ|nasjonal-]] og [[kristenkonservativ]]e grupper i Norge at FN-planene representerer en farlig, overstatlig [[globalisme]].<ref>[https://www.faktisk.no/artikler/PGq/motstanden-mot-fn-nalen-startet-i-ytterliggaende-miljoer Faktisk.no 6. mai 2020: ''Motstanden mot FN-nålen startet i ytterliggående miljøer'']</ref> Motstanderne kritiserte spesielt norske politikere og [[kronprins Haakon]] som bærer [[jakkemerke]]r med FNs [[regnbueflagg|regnbue-liknende]] bærekraftssymbol i stedet for [[Norges flagg|nasjonalflagget]]<!--, ikke minst under felles innsats mot den verdensomspennende og grenseoverskridende [[koronapandemien]]-->.<ref name="resett 2020-04-09">{{Kilde www |url=https://resett.no/2020/04/09/kronpris-haakons-agenda-2030-pins-vekker-reaksjoner-respekten-for-kongehuset-er-dalende/ |tittel=Redaksjonen i resett.no 9. april 2020: ''Kronpris Haakons Agenda 2030-pin vekker reaksjoner: – Respekten for kongehuset er dalende'' |besøksdato=2020-05-05 |arkiv-dato=2020-04-10 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200410231712/https://resett.no/2020/04/09/kronpris-haakons-agenda-2030-pins-vekker-reaksjoner-respekten-for-kongehuset-er-dalende/ |url-status=yes }}</ref><ref name="nettavisen 2020-05-05">[https://www.nettavisen.no/okonomi/fn-pins-setter-sinnene-i-kok--hva-er-galt-med-det-norske-flagget/3423963217.html nettavisen.no 5. mai 2020: ''FN-pins setter sinnene'']</ref><ref name="Vårt Land 2020-05-05">[https://www.vl.no/nyhet/strid-om-politisk-pynt-krev-flagg-pa-frigjeringsdagen-1.1710187 Bjørgulv K. Bjåen i ''Vårt Land'' 5. mai 2020: ''Strid om politisk pynt - krev flagg på frigjeringsdagen'']</ref><ref>[https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/70v5W8/ramsalt-konge-kritikk-fra-kristen-hoeyre vg.no 30. april 2020: ''Ramsalt konge-kritikk fra kristen-høyre'' (kronikk av teolog Idar Kjølsvik )]</ref>

== Referanser ==
<references>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:FN]]
[[Kategori:Bærekraft]]
[[Kategori:2030]]