Redigerer FNs delingsplan for Palestina

[[Fil:UN Partition Plan For Palestine 1947.svg|thumb|[[FN]]s opprinnelige delingsplan for Palestina.]]
[[Fil:1947-UN-Partition-Plan-1949-Armistice-Comparison.png|thumb|FNs delingsplan, sammenlignet med videre utvikling i området]]
'''FNs delingsplan for Palestina''' ble den [[29. november]] [[1947]] stemt frem av [[De forente nasjoner]] for å avslutte [[Palestinamandatet|Det britiske palestinamandatet]] innen 1. august 1948, for å løse [[Midtøsten-konflikten]] i Det britiske [[palestina]]mandatet. Planen ble formelt benevnt som «FNs hovedforsamlings resolusjon 181». Planen ble godkjent av [[FNs hovedforsamling]] med 33 stemmer mot 13, med 10 nøytrale. For å ta høyde for stor innvandring etter jødeforfølgelsene i Europa og holocaust, ble jødene tildelt 56 % av [[Palestina (område)|Palestina]] mens araberne fikk 43 %, med resten (1 % - Jerusalem og omgivelser) som ''[[corpus separatum]]'', en internasjonal sone. 

Denne planen ble sett på som urettferdig av palestinerene og ble avvist av dem og av arabiske makter. Delingsplanen ble akseptert av [[Jewish Agency for Israel|Jewish Agency for Palestina]] og av de fleste [[Sionisme|sionistiske]] fraksjoner; bare utkanten uttrykte misnøye over territorielle grenser satt på den foreslåtte jødiske staten.<ref>Morris, Benny (2008): [https://books.google.com/books?id=J5jtAAAAMAAJ ''1948: a history of the first Arab-Israeli war'']. Yale University Press. {{ISBN|9780300126969}}; s. 75. Sitat: «The night of 29–30 November passed in the Yishuv's settlements in noisy public rejoicing. Most had sat glued to their radio sets broadcasting live from Flushing Meadow. A collective cry of joy went up when the two-thirds mark was achieved: a state had been sanctioned by the international community.»; s. 396 Sitat: «The immediate trigger of the 1948 War was the November 1947 UN partition resolution. The Zionist movement, except for its fringes, accepted the proposal.»</ref><ref>[https://www.un.org/unispal/wp-content/uploads/2008/04/DPIQoPPub_280220.pdf The Question of Palestine and the UN] (PDF)</ref> Den arabiske høyere komité, Den arabiske liga og andre arabiske ledere og regjeringer avviste det<ref name="Morris"> Morris, Benny (2008): [https://books.google.com/books?id=J5jtAAAAMAAJ ''1948: a history of the first Arab-Israeli war'']. Yale University Press. {{ISBN|9780300126969}}; s. 66, ved 1946 sitat: «The League demanded independence for Palestine as a ’unitary’ state, with an Arab majority and minority rights for the Jews.»; s. 67, ved 1947 «The League's Political Committee met in Sofar, Lebanon, on 16–19 September, and urged the Palestine Arabs to fight partition, which it called "aggression", "without mercy". The League promised them, in line with Bludan, assistance "in manpower, money and equipment" should the United Nations endorse partition.»</ref> og indikerte en uvilje til å akseptere noen form for territoriell inndeling,<ref>Morris, Benny (2008): [https://books.google.com/books?id=J5jtAAAAMAAJ ''1948: a history of the first Arab-Israeli war'']. Yale University Press. {{ISBN|9780300126969}}; s. 73. </ref> og argumenterte for at det brøt med prinsippene om nasjonal selvbestemmelse i FN-pakten som gitt folk rett til å bestemme sin egen skjebne.<ref name="Hadawi"> Hadawi, Sami (1991): [https://books.google.no/books?id=ghf_OBksgykC&pg=PA76&redir_esc=y ''Bitter Harvest: A Modern History of Palestine''], Olive Branch Press, s. 76.</ref> De kunngjorde at de hadde til hensikt å ta alle nødvendige tiltak for å forhindre implementeringen av resolusjonen.<ref>Perkins, Kenneth J.; Gilbert, Martin (1999): [https://dx.doi.org/10.2307/120539 «Israel: A History»], ''The Journal of Military History''. '''63''' (3): 149. doi:[https://doi.org/10.2307%2F120539 10.2307/120539]. ISSN [https://www.worldcat.org/issn/0899-3718 0899-3718]. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/120539 120539].</ref><ref> Best, Antony (2004): [https://dx.doi.org/10.4324/9781315739717-1 ''International History of the Twentieth Century and beyond''], Routledge, doi:[https://doi.org/10.4324%2F9781315739717-1 10.4324/9781315739717-1], {{ISBN|978-1-315-73971-7}}; s. 531</ref> Deretter brøt det ut en [[Borgerkrigen i Palestinamandatet|borgerkrig i Palestina]], og planen ble ikke implementert.<ref>Galnoor, Itzhak (1995): [https://books.google.com/books?id=nvUNlwD9cd0C&pg=PA289 ''The Partition of Palestine: Decision Crossroads in the Zionist Movement'']. SUNY Press. {{ISBN|978-0-7914-2193-2}}; s. 289–</ref>

Planen ville dele opp Palestinaterritoriet inn i [[jødedom|jødiske]] og [[arabere|arabiske]] stater, med det store [[Jerusalem]]-område, inkludert [[Betlehem]], under internasjonal kontroll.

== Se også ==
* [[Palestina (område)|Området Palestina]]
* [[Palestina|staten Palestina]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{Kilde bok| forfatter= [[Odd Karsten Tveit]]| utgivelsesår= 2018| tittel= Gudfaren : Trygve Lie – Generalsekretæren som sviktet FN  | forlag=[[Kagge Forlag]]| side=123–139  | isbn=9788248922155}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Israel}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Israels historie]]
[[Kategori:Palestinas historie]]
[[Kategori:Palestinamandatet]]
[[Kategori:Midtøsten-konflikten]]
[[Kategori:Rettsvitenskap i 1947]]
[[Kategori:FNs generalforsamlings resolusjoner]]
[[Kategori:Internasjonale relasjoner i 1948]]
[[Kategori:Politikk i 1947]]
[[Kategori:Politikk i 1948]]