Redigerer Førindustrielle pansrede skip

{{Original forskning}}

'''Førindustrielle pansrede skip''' henviser til [[krigsskip]] fra tiden før [[den industrielle revolusjon]] som likevel benyttet former for [[panser|pansring]]. De var krigsskip bygget av tre eller av en sammensatt konstruksjon (treplanker med jernrammer) som var pansret med tykke metallplater. [[Europa|Europeere]] har fra tidlig av bygd skip med metallribber som blant annet kunne benyttes som [[rambukk]] mot andre skip, og det er også dokumentert panserskip, en del av dem også utstyrt med kanoner. I [[Øst-Asia]] er det nedtegnelser om pansrede krigsskip med [[kanon]]er fra [[1500-tallet]].

Merk at i hvert enkelt tilfelle av referanser om panserskip i [[Europa]] og [[Øst-Asia]] er som regel uklare, tvetydige og omstridte.

== Europa ==
[[Fil:Schip Fin de la Guerre.jpg|thumb|left|Nederlandske «Fin de la guerre» («Krigens slutt») fra 1585.]]
[[Fil:Grande caraque.jpg|thumb|Blybeskyttede [[karakk]]en [[«Santa Anna» (skip)|«Santa Anna»]], tilhørende [[malteserordenen]] (1522-1540), bekjempet med hell osmanske tyrkere.]]
Panserbeskyttelse på et skip må skilles fra bruk av metall som beskyttelse mot mot organismer som [[pelemark]] ''(Teredo navalis)''<ref>[http://www2.artsdatabanken.no/svartelistesok/Artsinformasjon.aspx?artsID=29 «Pelemark», Norsk svarteliste 2007] {{Wayback|url=http://www2.artsdatabanken.no/svartelistesok/Artsinformasjon.aspx?artsID=29 |date=20131104062031 }}</ref> med sine ødeleggende virkninger på trevirket i vann. Greske handelsskip ble foret med tynne blyplater i denne hensikt allerede på 400-tallet f.Kr.<ref>Blackman, D.J. (1972): «Further Early Evidence of Hull Sheathing» i: ''The International Journal of Nautical Archaeology'', Vol. 1, No. 1, s.117-119</ref><ref name="Lionel Casson">Casson, Lionel (1995): ''Ships and Seamanship in the Ancient World'', The Johns Hopkins University Press, ISBN 0-8018-5130-0, s. 210, 214-216, 460</ref> Et kjent [[romersk]] eksempel var de arkeologisk utgravde [[nemiskip]]ene som hadde skrogrammen under vannlinjen dekket av et tynt lag med [[bly]].<ref name="Lionel Casson"/> Denne praksis ble gjenopptatt av [[Spania|spanjoler]] og [[Portugal|portugisere]] i [[oppdagelsestiden]] på begynnelsen av [[1400-tallet]].<ref>Rittmeyer, Rudolph (1907): ''Seekriege und Seekriegswesen in ihrer weltgeschichtlichen Entwicklung'', E. S. Mittler, Berlin</ref> [[Storbritannia|Britene]] med sin [[Royal Navy|kongelige marine]] begynte å benytte [[kobber]] i sine krigsskip på [[1760-tallet]].<ref>Lavery, Brian (1999): ''The Arming and Fitting of English Ships of War 1600-1815'', Conway Maritime Press Ltd, ISBN 978-0-85177-451-0, s. 62-65</ref>

Det meget store laste- og krigsskipet [[«Syrakusa»]], 110 meter langt, som ble bygget av den [[Antikkens Hellas|greske]] [[tyrann]]en [[Hieron II av Syrakusa]] en gang rundt 240 f.Kr. Det hadde bronsekledde mastetopper for soldater og en jernpalisade på dekket som beskyttet mot fiendtlig bording.<ref>Turfa, Jean MacIntosh; Steinmayer Jr, Alwin (1999): «The Syracusia as a Giant Cargo Vessel» i: ''The International Journal of Nautical Archaeology'', Vol. 28, No. 2, s. 105-125 (107-109)</ref> Dets skrogramme var beskyttet med blyplater festet med nagler av bronse.<ref>Blackman, D.J. (1972): «Further Early Evidence of Hull Sheathing» i: ''The International Journal of Nautical Archaeology'', Vol. 1, No. 1, s. 117-119 (118)</ref> [[Romerriket|Romerske]] krigsskip utstyrt med [[katapult]]er ble beskyttet på begge sider av et lag med [[tjære]] og [[bly]]. Selv om dette ikke ga mye beskyttelse mot å bli påkjørt av en fiendtlig [[rambukk]], ga det beskyttelse fra skade mens skipet var til sjøs i lengre perioder.<ref>Workman-Davies, Bradley (2006): ''Corvus: A Review of the Design and Use of the Roman Boarding Bridge During the First Punic War 264 -241 B.C'', Lulu.com, s. 85</ref><ref>Anderson, Mike (5. november 2011): [http://www.mikeanderson.biz/2011/11/roman-naval-battles-of-first-punic-war.html «Roman Naval Battles of the First Punic War – Introduction»] {{Wayback|url=http://www.mikeanderson.biz/2011/11/roman-naval-battles-of-first-punic-war.html |date=20131104014029 }}</ref>

Også i nordlige [[Europa]] i [[tidlig middelalder]] er det indikasjoner på jernpansring langs vannlinjen på blant annet [[Norge|norske]] [[langskip]].<ref name="Meyers Konversationslexikon: Panzerschiff">[http://www.retrobibliothek.de/retrobib/seite.html?id=112444 Panzerschiff] i: ''Meyers Konversationslexikon'', 4. utg, 1888–1890</ref> Tidlig på [[1000-tallet]] nevnes særskilt [[ladejarl]] [[Eirik Håkonsson]]s skip i [[slaget ved Svolder]]:

:''«Eirik jarl hadde en uhorvelig stor barde (skip med bard – skjegg – midtstykke over stavnene), som han brukte å ha i viking; det var jernkam på den øverste på hver av stavnene, og nedover fra den et jernspant så tjukt og så bredt som sjølve kjølen, og det gikk helt ned i sjøen.»''<ref>Snorre, ''Olav Tryggvasons saga'', side 197</ref>

[[Peter IV av Aragon]] (1336–1387) beskyttet sine skip med skjermer av dyrehud mot prosjektiler,<ref name="Meyers Konversationslexikon: Panzerschiff"/> noe den romerske marinen hadde gjort tidligere.<ref>Dolley, R. H. (1948): “The Warships of the Later Roman Empire” i: ''The Journal of Roman Studies'', Vol. 38, del 1 og 2, s. 47-53 (50)</ref>

Et skip med jernplater på skipets ribbeverk ble bestilt i [[1505]] av [[Juan Lope de Lazcano]], en [[Baskere|baskisk]] admiral i den spanske flåten.<ref>Kurlansky, Mark (1999): ''The Basque History of the World'', Walker & Company, New York, ISBN 0-8027-1349-1, s. 56</ref>

[[«Santa Anna» (skip)|«Santa Anna»]], en blyskjermet [[karakk]] tilhørende [[malteserordenen]] er vurdert av en del forfattere som en tidlig form for panserskip.<ref name="Meyers Konversationslexikon: Panzerschiff"/><ref>Sire, H.J.A. (1996): ''The Knights of Malta'', Yale University Press, ISBN 978-0-300-06885-6, s. 88</ref><ref>Brennecke, Jochen (1986): ''Geschichte der Schiffahrt'', Künzelsau 2. utg., s. 138</ref> Fra [[1522]] til [[1540]] opererte disse krigsskipene med hell i [[Middelhavet]] mot [[Det osmanske rike|tyrkerne]].

Venezias gallion, flaggskipet til [[republikken Venezia]], som påførte store skader på den [[Det osmanske rike|osmanske]] flåten i [[slaget ved Preveza]] i [[1538]], var beskyttet med jernplater.<ref>Bradford, Ernle Dusgate Selby (1968): ''The Sultan's Admiral: The Life of Barbarossa'', Harcourt, Brace & World, s. 177</ref>

I løpet av [[beleiringen av Antwerpen (1585)|beleiringen av Antwerpen]] i [[1584]]-[[1585]] under [[åttiårskrigen]], befestet [[Nederlandene|nederlenderne]] sitt krigsskip «Fin de la guerre» delvis med jernplater.<ref>Rudlov, J. (1910): «Die Einführung der Panzerung im Kriegschiffbau und die Entwicklung der ersten Panzerflotten», ''Beiträge zur Geschichte der Technik und Industrie'', bind 2, nr. 1</ref>

I 1782 angrep chevalier d'Arçon den britiske flåtebasen [[Gibraltar]] med flytende kanonbatterier som hadde en befestning bestående av 1,80 tykke treplanker, jernbjelker og lær, men uten større suksess.<ref name="Meyers Konversationslexikon: Panzerschiff"/>

== I østlige Asia ==
[[Fil:Japanese-Tokugawa-Ship-Ataka-Maru.png|thumb|left|Japansk kystkrigsskip av typen «[[atakebune]]» fra 1500-tallet.]]
Tidlige panserskip hadde antagelig sin opprinnelse i [[Asia]] ved å benytte tynne plater av metall på skipenes underside for å bevare dem mot organiske skader. I [[slaget ved Chibi]] («de røde klippen»e) [[vinter]]en [[208]] ved slutten av [[Han-dynastiet]] i [[Kina]] ble krigsskipene dekket med fuktige dyrehuder som forsvar mot brannstiftende våpen.<ref>Turnbull, Stephen (2002): ''Fighting Ships of the Far East, Vol. 1: China and Southeast Asia, 202 BC-AD 1419'', Osprey Publishing, s. 22</ref> Ved [[1130]] i slaget ved Huangtiandang ved elven [[Yangtze]] («den blå elven») benyttet sjøfolk fra [[Jin-dynastiet (1115–1234)|Jindynastiet]] et brystvern gjort av et ukjent materiale med årehull i dem.<ref>Turnbull, Stephen (2002): ''Fighting Ships of the Far East'', s. 244</ref> Introduksjonen av skip med [[hjulskovl]] gjorde det mulig for [[Song-dynastiet]]s general Qin Shifu å bygge to nye prototyper av krigsskip. Disse skipene ble beskrevet med at dens sider var beskyttet med jernplater.<ref>Needham, Joseph (1970): ''Science and Civilisation in China: Civil Engineering and Nautics'', bind 4, del 3, Cambridge University Press, s. 688</ref>

[[Fil:TurtleShip1795.jpg|thumb|Koreansk skilpaddeskip fra 1500-tallet i en avbildning fra 1795 basert på en samtidig modell fra slutten av 1700-tallet. Utgitt rundt 200 år etter krigen var det den tidligste bevarte illustrasjon av et skilpaddeskip.<ref>Kim, Zae-Geun (1989): «An Outline of Korean Shipbuilding History» i: ''Korea Journal'', Vol. 29, No. 10 (oktober. 1989), s. 4–17 (10)</ref>]]

I [[1578]] bygget den japanske ''[[daimyō]]'' [[Oda Nobunaga]] seks [[atakebune]]r (store krigsskip) som ble kalt for, i henhold til en kilde, «Tekkōsen» (japansk: 鉄甲船), bokstavelig «jernskip».<ref name="Stephen Turnbull 102">Turnbull, Stephen (1996): ''Samurai Warfare'', London, Cassell & Co, ISBN 1-85409-280-4, s. 102</ref> Det antyder at skipenes overbygg kan ha blitt forsterket med jernplater som beskyttelse mot kanonild og brannpiler.<ref name="Stephen Turnbull 102"/> Disse fartøyene som var mer å betrakte som flytende kanonbatterier enn skip, ble bevæpnet med flerfoldige kanoner og storkalibrede hakebørser ([[arkebuse]]). De ble beskrevet av den [[Italia|italienske]] [[Jesuittordenen|jesuitten]] [[Gnecchi-Soldo Organtino|Organtino]] som beskyttet av jernplater to til tre tommer tykke.<ref>Boxer, C.R. (1993): ''The Christian Century in Japan 1549-1650''. Carcanet Press. ISBN 1-85754-035-2. s. 122</ref> Ingen skip som var totalt dekket av jern ble imidlertid nevnt i redegjørelsene til jesuittmisjonæren [[Luis Frois]], som også hadde sett og beskrevet disse skipene.<ref>Turnbull, Stephen (1996): ''Samurai Warfare'', s. 102f</ref> Nobunaga beseiret flåten til sin fiende [[Mori Terumoto]] med disse skipene ved munningen av elven Kizu i [[Osaka]] i [[1578]] etter en vellykket flåteblokade.

En mulig bruk av jernplater skjedde i tiden 1592-1598 under [[Imjinkrigen]], det japanske forsøket på å erobre [[Korea]]. En enkelt japansk kilde nevner koreanske skilpaddeskip ''([[Geobukseon]])'' som «dekket av jern».<ref>Turnbull, Stephen (2002): ''Fighting Ships of the Far East'', s. 18</ref> Japanerne skal ha svart med å beordre forskninger av jernplater for å bygge krigsskip som kunne «motvirke [koreanerne] på deres egne vilkår».<ref>Turnbull, Stephen (2002): ''Fighting Ships of the Far East'', s. 20</ref>

Det er likevel mulig at det japanske utsagnet ikke må tolkes for direkte og skipene ikke nødvendigvis var dekket med jernplater; det kan ganske enkelt bety at jernpigger sto ut fra takene eller overdekket.<ref name="Hawley 2005, 602">Hawley, Samuel (2005): ''The Imjin War. Japan's Sixteenth-Century Invasion of Korea and Attempt to Conquer China'', The Royal Asiatic Society, Korea Branch, Seoul, ISBN 89-954424-2-5, s. 602.</ref> Samtidige koreanske kilder støtter ikke påstanden om at skilpaddeskipene var jernkledde:<ref name="Hawley 2005, 195f.">Hawley, Samuel (2005): ''The Imjin War. Japan's Sixteenth-Century Invasion of Korea and Attempt to Conquer China'', s. 195f.</ref><ref name="Roh 2004, 13">Roh, Young-koo (2004): «Yi Sun-shin, an Admiral Who Became a Myth» i: ''The Review of Korean Studies'', Vol. 7, No. 3, s. 13</ref> Admiral [[Yi Sun-Sin]], den påståtte oppfinneren, refererer i sine memoarer kun til «jernpigger på dens rygg for gjennomborre fiendens føtter da de forsøkte å borde,» og nevner ikke pansring med jernplater.<ref name="Hawley 2005, 195f."/> Likeledes nevner Yi Pun, hans nevø og krigsreporter, i hans omfattende krigsmemoarer kun «jernpigger» på dekket,<ref name="Hawley 2005, 195f."/> og annalene til kong [[Sunjo av Joseon|Sonjo]], en omfattende samling av offisielle dokumenter fra perioden, er også tause om noen former for jernkledning.<ref name="Hawley 2005, 195f."/> Den koreanske statsminister [[Yu Seong-ryong]] beskrev skilpaddeskipene uttrykkelig som «dekket av treplanker på toppen.» <ref name="Hawley 2005, 195f."/>

== Gjennombruddet for panserskip ==
[[Fil:Ironclad_Gloire-François_Roux_mg_0606.jpg|thumb|left|Franske panserfragatten «La Gloire» ([[1859]]).]]
[[Fil:HMS warriorjune20092.jpg|thumb|Britiske HMS «Warrior» ([[1860]]).]]
Fortsatt under [[Krimkrigen]] ble det i [[1858]] sjøsatt et [[England|engelsk]] linjeskip helt bygd av tre, men allerede året etter innså man at treskipenes tidsalder var over da [[Frankrike|franskmennene]] sjøsatte det første egentlige panserskip. Det var konstruksjonen til [[Henri Dupuy de Lôme]] som virkeliggjorde sine ideer i panserfragatten «La Gloire». Det var fra begynnelsen av tenkt og bygd som et tradisjonelt linjeskip med 90 kanoner, men ble sjøsatt som panserfragatt med 60 kanoner. Det var fortsatt bygd av tre, men langs vannlinjen og delvis opp til batteriene ble skipet beskyttet av et 12&nbsp;cm tykt panser. Skipets lengde var 77,25 meter og det 5 675 tonn tunge fartøyet ble drevet fram av maskiner på 4 299 H.K som ga en fart på 13 knop.<ref name="skipet">Landström, Björn (1961): ''Skipet'', Oslo Gyldendal, s. 236</ref>

England svarte øyeblikkelig med fregatten [[HMS «Warrior» (1860)|HMS «Warrior»]] som ble bygd utelukkende i jern. Det var lik andre klipperskip, men var meget lang, hele 115 meter. Da det ble sjøsatt i 1860 ga dets maskiner på 1 250 H.K. en fart på 14,5 knop. Tungt panser var kun midtskips, og 25 meter av skroget i hver ende var ubeskyttet.<ref name="skipet"/> Panserskipenes tidsalder var begynt.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Landström, Björn (1961): ''Skipet'', Oslo Gyldendal Norsk Forlag

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Krigsskip]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]