Redigerer Førdynastisk tid i Egypt

[[Fil:Predynastic collage.png|thumb|300px|Kulturgjenstander fra førdynastisk tid: fra øverst høyre: statuett av gudinnen Bat, en krukke fra Naqada-kulturen, statuett av elfenbein, en kosmetisk palett, en flintkniv og en vase av [[dioritt]].]]
'''Førdynastisk tid''' er betegnelsen på den eldste perioden med menneskelig bosetning i [[oldtidens Egypt]] og strekker seg fram etableringen av [[Det gamle rike i Egypt|det gamle rike]] og etableringen av det første dynasti ca 3100 f.Kr. med den første [[farao]] [[Narmer]] (eller Menes) i et forent Egypt. Førdynastisk tid er tradisjonelt likestilt med [[neolittisk tid]] (jordbruksteinalderen), som begynte en gang rundt 6000 f.Kr. og omfatter [[Naqadakulturen]] (ca. 4400–3000 f.Kr.) i Egypts førhistoriske urtid.

Oldtidens Egypt var som i dag hovedsakelig [[ørken]], men består av en langstrakt [[oase]] langs [[Nildalen]] i over 2000&nbsp;km. Det meste av [[Egypt]] er ørken, over 90 prosent, bare en liten del er kultivert område, på størrelse av [[Belgia]]. Det var i dette området som de første [[steinalder]]menneskene slo seg ned, først som [[jegere og samlere]], deretter som [[Jordbrukets historie|jordbruksfolk]] og opprettet verdens første [[nasjon]].<ref name="beste">Hjortsø, Leo & Boisen Schmidt, J. (1974): ''Menneskets historie. De sidste to millioner år'', København 1974, Det Bedste, ISBN  87 74111 049 7, s.62</ref>

Dateringen av den førdynastiske epoken ble først definert før utstrakt [[arkeologi]]sk utgravning ble foretatt i Egypt, og nyere funn har indikert en gradvis førdynastisk utvikling som har ført til diskusjon om når nøyaktig den førdynastiske tiden kan regnes som avsluttet. Av den den grunn er det et tidsrom i overgangen mellom to epoker som noen forskere betrakter som førdynastisk og andre som tidlig dynastisk tid.

== Egypts eldste historie ==
{{Oldtidens Egypt}}
=== Nilen ===
* ''Se hovedartikkel, [[Nilen]]''

[[Fil:Nile watershed topo.png|thumb|left|upright|Topografisk kart over [[Nilen]].]]
[[Fil:NarmerPalettedetail.jpg|thumb|left|upright|Den «første» farao, [[Narmer]].]]
Grunnlaget for opprettelsen av den egyptiske sivilisasjon er [[Nilen]], verdens lengste elv, 6 853&nbsp;km lang.<ref>[http://www.britannica.com/EBchecked/topic/415347/Nile-River «Nile River»]. ''Encyclopædia Britannica''.</ref> I [[Gammelegyptisk språk|oldtidens egyptiske språk]] ble Nilen kalt for Ḥ'pī eller Iteru, bokstavelig betydning «[[elv]]».<ref>Faulkner, Raymond O. (1962): ''Concise Dictionary of Middle Egyptian''. Griffith Institute. s. 33.</ref> Den greske historiker [[Herodot]]os skrev at «Egypt var Nilens gave». Det årlige regnet og smeltevannet fra Nilens kilder får elven til å svulme opp i august. Den svømmer over sine bredder og sprer et lag av mudder helt ut til ørkengrensen. Når vannet trekker seg tilbake, blir dette mudderet og næringsrike avleiringer liggende igjen. Det er dette laget med slam som er fruktbart, hvor bønder nær uforandret har sådd sitt korn i mer enn 7000 år. Det er på denne smale stripen langs elvens sider at den egyptiske kulturen oppsto og vokste til en stormakt i oldtiden.

Utenfor rekkevidden av de årlige oversvømmelsene var det kun ørken. De gamle egypterne kalte den dyrkede jorden for «det svarte land» og ørkenen for «det røde land». Det svarte landet var fylt med liv og vekst, mens det røde var tørt og dødt. Det døde landet var overgitt til de døde, og her ble det siden bygget gravsteder for de døde. Kontrasten er stor. Mot øst strekker ørkenen seg nær 160&nbsp;km mot Rødehavet og i vest nær 5000&nbsp;km over [[Sahara]] mot Afrikas vestkyst.<ref name="beste"/>

De første egyptere var [[jegere og samlere]], [[Nomade|halvnomadiske]] steinalderfolk som rundt 5000 f.Kr. begynte å trenge inn i Nildalen fra ørkenområdene. De organiserte seg i små jordbrukssamfunn, drev kvegdrift, holdt [[sau]]er og [[geit]]er, brukte [[hund]]er til jakt og [[Esel|esler]] som trekkdyr. De lærte seg forskjellige planter, blant annet [[lin]] som de vevde klær av, og bygde hus av siv.

=== Tidlig sivilisasjon ===
Selv om de kunne forutse de årlige oversvømmelsene, var de enkelte ganger så store at det førte til skader for de små samfunnene, og andre ganger ikke store nok, og da slo avlingene feil. Løsningen var å organisere seg i kollektivt arbeid ved å bygge demninger og kanaler for lettere å kontrollere oversvømmelsene. De lagret også overskuddskorn for framtiden. Med tiden vokste småsamfunnene til byer, distriktene til kongeriker. Håndverk ble spesialisert. De lærte å bearbeide stein, smelte [[kobber]], veve kurver, brygge [[øl]] og framstille [[vin]]. [[Pottemaker]]kunsten, antagelig innført fra [[Asia]], kunne de dreie vaser og krukker, og brenne dem til [[keramikk]].<ref name="beste"/>

Oldtidens egyptere kultiverte og handlet med [[hvete]], [[lin]], [[papyrus]] og andre planter rundt Nilen. Hvete var særlig betydningsfullt i Midtøsten som stadig var plaget av sult. Handelssystemet sikret Egypts diplomatiske forhold med andre land og bidro til økonomisk stabilitet. Langtrekkende handel ble fraktet langs Nilen siden de eldste tider.

Samfunnsorganiseringen førte til utviklingen av et skriftspråk, [[hieroglyf]]er, som uttrykte tanker og lyd ved hjelp av billedtegn. Hieroglyfene oppsto fra den førlitterære kunstneriske tradisjon. Symboler på keramikk fra rundt 4000 f.Kr. minner om hieroglyfisk skrift. I en grav tilhørende en førdynastisk hersker ved [[Abydos (Egypt)|Abydos]] ble det i 1998 avdekket 300 segletiketter med urhieroglyfer, datert til Naqada-perioden, ca 3200 f.Kr. De første fullstendige setninger skrevet med hieroglyfer er funnet i graven til [[Seth-Peribsen]] i Abydos, datert til [[2. egyptiske dynasti|det andre dynasti]].<ref>Loprieno, Antonio (1995): [http://books.google.com/books?id=kW8Mzji0XRgC&pg=PA12 ''Ancient Egyptian: a linguistic introduction'']. Cambridge University Press. ISBN 978-0-521-44849-9. s. 12ff</ref>

=== Foreningen av Egypt ===
Ved slutten av [[kobberalderen]], i tiden rundt 3400 f.Kr., var Egypt inndelt i to kongedømmer som igjen var inndelt i [[Nome (Egypt)|nomer]] (provinser). I henhold til tradisjonen var det monarkiet i nord som erobret monarkiet i sør. En ny inndeling avsluttet styret til den såkalte «skorpionkongen» i sør, og ble funnført av den legendariske kong [[Narmer]], antagelig identisk med [[Menes]], den første mytiske konge av [[Øvre Egypt|Øvre]] og [[Nedre Egypt]], i tiden rundt 2850 f.Kr. Hans hovedstad var [[Thinis]]. Innføringen av hieroglyfer på denne tiden markerte begynnelsen på [[historisk tid]].<ref>Huyghe, Rene red. (1981): ''Larousse Encyclopedia of Prehistoric and Ancient Art'', 3. utg. Hamlyn, s. 155</ref>

Narmer (eller Menes) og hans etterfølgere sammensmeltet nord og sør sammen til et velutviklet, sentralisert organisert rike. Egypterne ble det første folk i oldtiden som kan kalles en nasjon i en verden som ellers besto av småriker og bystater. I fire århundre, 3200-2800 f.Kr., som kalles for Egypts arkaiske periode, bekjempet Egypts hær stammefolk fra [[Nubia]] i sør og [[beduin]]er fra ørkenområdene i vest og øst i kampen om råvarer som [[granitt]], [[kobber]] og [[gull]]. De etablerte handelsforbindelser opp til [[Libanon]] i nord for å skaffe tømmer som Egypt selv manglet.<ref name="beste"/> Med første dynasti flyttet hovedstaden fra Abydos og til [[Memfis (Egypt)|Memfis]] hvor det forente Egypt ble styrt av en gudekonge, en [[farao]]. Abydos forble et betydelig hellig område i sør. Kjennetegnene for oldtidens egyptiske sivilisasjon, som kunst, arkitektur, skriftspråk, og mange aspekter av dens religion, fikk sin endelige utforming i løpet av [[Tidlig dynastisk tid i Egypt|tidlig dynastisk tid]].

== Arkeologi ==
Førdynastisk tid er generelt inndelt i kulturelle perioder, hver av dem navngitt etter stedet hvor en bestemt type egyptisk bosetning ble oppdaget. Disse må ikke betraktes som adskilte, individuelle kulturer, men den samme gradvise utviklingen som karakteriserer hele området for den førdynastisk epoken. De enkelte «kulturer» må forstås som store subjektive inndelinger benyttet for å lette studien av hele perioden.

Det store flertall av førdynastisk, arkeologisk funn har blitt gjort i Øvre Egypt ettersom silten og avleiringene fra elven Nilen var mer utpreget og omfattende i [[Nildeltaet|Deltaregionen]] og som fullstendig tildekket de fleste stedene lenge før moderne tid.<ref>Redford, Donald B. (1992): ''Egypt, Canaan, and Israel in Ancient Times''. Princeton: University Press, s. 10.</ref>

Vitenskapelig kunnskap om oldtidens Egypt dateres tilbake til verket ''Descriptopn de l'Egypte'' (1809) av [[Napoléon Bonaparte]]s forskere som publiserte funnet og tolkningene av [[Rosettastenen|Rosettasteinen]], oppdaget [[1799]]. Dens trespråklige teksten førte til [[Kryptografi|dechiffreringen]] [[hieroglyf]]er og etablerte [[egyptologi]] som [[vitenskap]]. Åpningen av den første intakte kongelige grav til [[Tutankhamon]] i [[1923]] og deretter oppdagelsene av [[Tanis]] markerte store framskritt i forståelsen av Egypts eldste historie.<ref>Huyghe, Rene red. (1981): ''Larousse Encyclopedia of Prehistoric and Ancient Art'', 3. utg. Hamlyn, s. 154</ref>

=== Paleolittisk tid ===
[[Paleolitikum|Sen paleolittisk tid]] (den første steinalder) i Egypt begynte en gang rundt 30 000 f.Kr.<ref name="MSU">[https://web.archive.org/web/20100601171500/http://www.mnsu.edu/emuseum/prehistory/egypt/history/paleolithic%20egypt.htm «Ancient Egyptian Culture: Paleolithic Egypt»]. Emuseum. Minnesota: Minnesota State University. Arkivert fra [http://www.mnsu.edu/emuseum/prehistory/egypt/history/paleolithic%20egypt.htm originalen] den 1. juni 2010</ref> Nazlet Khater, et arkeologisk funnsted i [[Øvre Egypt]], har det blitt avdekket et skjelett i 1980 og datert i 1982 fra ni prøver til være mellom 35 100 til 30 360 år gamle.<ref>[http://anthropology.osu.edu/DAA/back%20issues/DA_12_2-3.pdf «Dental Anthropology»]  {{Wayback|url=http://anthropology.osu.edu/DAA/back%20issues/DA_12_2-3.pdf |date=20131029193741 }} (PDF). ''Anthropology.osu.edu''.</ref> Dette skjelettet representerer det eneste fullstendige moderne menneske fra den eldste [[steinalderen]] i [[Afrika]].<ref>Bouchneba, L.; Crevecoeur, I. (2009): «The inner ear of Nazlet Khater 2 (Upper Paleolithic, Egypt)» i: ''Journal of Human Evolution'' '''56''' (3), s. 257–262. doi:[http://dx.doi.org/10.1016%2Fj.jhevol.2008.12.003 10.1016/j.jhevol.2008.12.003].</ref>

Utgravninger ved Nilen har frambrakt tidlige steinredskaper. De eldste av disse tilsvarte steinredskaper innenfor kulturer som [[oldowan]], [[acheuléenkulturen|acheuléen]] og en egyptisk form for steinteknologien [[Clacton (steinteknologi)|clacton]]. En del av de eldste kjente bygninger ble avdekket i Egypt av arkeologen Waldemar Chmielewski langs sørgrensen nær [[Wadi Halfa]].<ref name="MSU"/> De var mobile strukturer, lett å ta fra hverandre, flytte, og sette sammen igjen. De ga samfunn av [[jegere og samlere]] delvis fast bosetning.<ref name="MSU"/>

Steinteknologien som kalles for [[atérienkulturen]] nådde Egypt en gang rundt 40 000 f.Kr.<ref name="MSU"/> Khormusanindustrien fulgte deretter i løpet av de neste 10 000 år. Denne besto av avanserte redskaper ikke utelukkende framstilt av stein, men også fra dyrebein og mineralet [[hematitt]].<ref name="MSU"/> De utviklet også små pilspisser ikke ulikt de som indianere framstilte langt senere i Nord-Amerika,<ref name="MSU"/> men ingen buer er blitt funnet fra denne tiden. Slutten på khormusanindustrien kom i tiden rundt 16 000 f.Kr. med utviklingen av andre kulturer i regionen.<ref>Grimal, Nicolas-Christophe (1994): ''A History of Ancient Egypt''. Blackwell (1994). ISBN 0-631-19396-0. s. 20</ref>

=== Mesolittisk tid ===
I [[mesolittisk tid]], steinalderepoken mellom paleolittisk og [[neolittisk tid]], blomstret [[halfankulturen]] langs Nildalen i Egypt og Nubia i tiden mellom 18 000 og 15 000 f.Kr. Menneskene levde på en diett fra store flokker med dyr og fiske. Større konsentrasjoner av gjenstander og redskaper tyder på at de ikke var bundet til sesongmessig vandring, men var fast bosatt i lengre perioder.<ref>Scott, David C.: [http://www.touregypt.net/ebph3.htm Upper Paleolithic 30,000-10,000]</ref> Denne kulturen er vurdert som utgangspunktet for den [[Iberomaurusisk kultur|iberomaurusiske kulturen]] som spredte langs nordlige Afrika nord for Sahara (området Maghreb) og inn i Spania. Halfankulturen, i sin tid utviklet fra Khormusankulturen,<ref>Reynes. Midant-Beatrix (2000): ''The Prehistory of Egypt: From the First Egyptians to the First Pharohs''. Wiley-Blackwell. ISBN 0-631-21787-8.</ref> som var avhengig av spesialisert jakt, fiske, og innsamling for livsopphold. De fremste materielle levningene er steinredskaper, steinflakk og et stort antall [[helleristning]]er og [[hulemaleri|bergmalerier]].

Rundt tyve arkeologiske steder i øvre del av Nubia har bevitnet eksistensen av kornkvern i en mesolittisk kultur som er kalt for [[qadankulturen]]. Den praktiserte innhøsting av villkorn langs Nilen ved en uttørringsfase av Sahara tvang beboerne ved oasene i Libya til å trekke inn i Nildalen.<ref name="Qadan">Grimal, Nicolas (1988): ''A History of Ancient Egypt'', Librairie Arthéme Fayard, s. 21</ref>

Qadanfolkene utviklet [[sigd]]er og [[kvernstein]]er til å effektivisere innsamlingen og prosesseringen av kornet.<ref name="MSU" /> Imidlertid er det ingen indikasjon på bruken av disse redskapene etter rundt 10 000 f.Kr. da de ble erstattet av jegere og samlere.<ref name="MSU" />

I Egypt har analyser av [[Pollenanalyse|pollen]] funnet ved arkeologiske steder indikert at [[sebiliankulturen]] (eller esnakulturen) samlet både hvete og bygg. [[Domestisering|Domestisert]] frø ble ikke funnet (moderne hvete og bygg har sin opprinnelse i Anatolia og Midtøsten).<ref name="Qadan"/>

Den regionale [[harifiankulturen]] er forstått som oppstått i [[Faiyum]] og de østlige ørkenområdene i løpet mesolittisk tid og smeltet sammen med førkeramisk, neolittisk kultur. Denne tilpasningen førte til en gruppe av kulturer som livnærte seg ved [[Nomade|nomadisk]] [[pastoralisme|husdyrhold]], og kan ha vært opprinnelsen til den kulturen som spredte [[Semittiske språk|ursemittiske språk]] over Midtøsten og til Mesopotamia.<ref>Juris, Zarins (1990): «Early Pastoral Nomadism and the Settlement of Lower Mesopotamia» i: ''Bulletin of the American Schools of Oriental Research'', No. 280 (Nov., 1990), s. 31-65</ref>

=== Neolittisk tid ===
[[Fil:112307-BritishMuseum-Badari.jpg|thumb|upright|Kvinnefigur fra badarikulturen, ca 4000 f.Kr. Utskåret fra elfenbein fra flodhest. British Museum.]]
==== Nedre Egypt ====
Fortsatt uttørking tvang de tidligste forfedrene til egypterne å bosette seg mer fast langs Nilen og tilpasse seg en mer [[stillesittende livsstil]]. Perioden fra 9000 til 6000 f.Kr. har etterlatt svært lite arkeologiske bevis. Rundt 6000 f.Kr. var det neolittiske (bondesteinalder) bosetninger over det meste av Egypt.<ref>Redford, Donald B. (1992): ''Egypt, Canaan, and Israel in Ancient Times''. Princeton: University Press, s. 6.</ref> Undersøkelser basert på [[Morfologi (biologi)|morfologi]]ske,<ref>Brace, C. Loring; Seguchi, Noriko; Quintyn, Conrad B.; Fox, Sherry C.; Nelson, A.; Manolis, Sotiris K.; & Qifeng, Pan (2006): [http://www.pnas.org/content/103/1/242.full «The questionable contribution of the Neolithic and the Bronze Age to European craniofacial form»] i: ''Proceedings of the National Academy of Sciences of the USA'' (3. januar 2006). Vol. 103, No. 1, s. 242-247. doi:[http://dx.doi.org/10.1073%2Fpnas.0509801102 10.1073/pnas.0509801102]</ref> [[Genetikk|genetisk]],<ref>Chicki, L.; Nichols, R.A.; Barbujani, G.; Beaumont, M.A. (2002): [http://www.pnas.org/cgi/reprint/99/17/11008 «Y genetic data support the Neolithic demic diffusion model»] i: ''Proc. Nat. Acad. Sci.'' '''99'''(17): 11008-11013.</ref><ref>Dupanloup et al. (2004): [http://mbe.oxfordjournals.org/cgi/content/full/21/7/1361/T03 «Estimating the Impact of Prehistoric Admixture on the Genome of Europeans»], ''Mbe.oxfordjournals.org''.</ref><ref>[[Luigi Luca Cavalli-Sforza|Cavalli-Sforza]] (1997): [http://www.pubmedcentral.nih.gov/picrender.fcgi?artid=1715849&blobtype=pdf «Paleolithic and Neolithic lineages in the European mitochondrial gene pool»] {{Wayback|url=http://www.pubmedcentral.nih.gov/picrender.fcgi?artid=1715849&blobtype=pdf |date=20200517104900 }} (PDF)</ref> og [[arkeologi]]ske data<ref>Zvelebil, M. (1986): ''Hunters in Transition: Mesolithic Societies and the Transition to Farming'', M. Zvelebil (red.), Cambridge University Press: Cambridge, UK  s. 5-15, 167–188.</ref><ref>Bellwood, P. (2005): ''First Farmers: The Origins of Agricultural Societies'', Blackwell: Malden, MA</ref> har tilskrevet disse bosetningene til innflyttere fra det område som kalles for [[den fruktbare halvmåne]] i løpet av egyptisk og nordafrikansk [[neolittisk tid]], mulig også førte med seg eller ga betydelige impulser jordbruket i regionen. Imidlertid utviklet andre regioner i Afrika en jordbrukskultur uavhengig på samme tidsrom, som på [[De etiopiske høylandene|høylandet]] i [[Etiopia]], [[Sahel]]feltet sør for [[Sahara]], og i [[Vest-Afrika|vestlige Afrika]].<ref>Diamond, Jared (2011): ''Våpen, pest og stål''. Spartacus, ISBN 9788243005266</ref> Det er dog en del indikasjoner som motsier en større innvandring fra Midtøsten ved innføringen av landbruket, blant annet mangel på sumeriske eller semittiske lånord.<ref>Keita, S. O. Y. & Boyce, A. J. (2005): «Genetics, Egypt and History: Interpreting Geographical Patterns of a Y-Chromosome Variation» i: ''History in Africa'' '''32''', s. 221-246.</ref>

[[Veving]] er bevitnet for første gang i [[Faiyum]] (Faiyum A-perioden), og folket i denne tiden, i motsetningen til senere egyptere, gravla sine meget nær sine bosetninger, tidvis også innenfor.<ref name="Gardiner 388">Gardiner, Alan (1964): ''Egypt of the Pharaohs'', Oxford: University Press, s. 388.</ref> Neolittisk tekstilproduksjon er dokumentert fra funn i 2013 i grav i Faiyum, datert til 5000 f.Kr. Dette bevarte fragment var vevd med rundt 12 ganger 9 tråder per cm i en enkel vevning. Fra 3600 f.Kr. var [[lin]] det dominerende fiber i Nildalen inntil [[Ull (tekstil)|ull]] ble viktig først i andre kulturer fra rundt 2000 f.Kr.

Selv om de arkeologiske stedene avslører lite om denne epoken, har en undersøkelser av mange egyptiske ord for «by» fremmet en hypotetisk liste av årsaker til hvorfor egyptere bosatte seg fast og dannet urbane sentre. I Øvre Egypt indikerer terminologen handel, beskyttelse av buskapen, høyere områder som beskyttelse mot oversvømmelser, og hellige steder for guddommene.<ref>Redford, Donald B. (1992): ''Egypt, Canaan, and Israel in Ancient Times''. Princeton: University Press, s. 8.</ref>

Fra rundt 5000 til 4200 f.Kr. blomstret [[merimde]]kulturen i Nedre Egypt, så langt fra en eneste stor bosetning ved utkanten vestlige Nildeltaet, rundt 50&nbsp;km nordvest for Kairo.<ref>[http://www.nemo.nu/ibisportal/0egyptintro/2aegypt/merimde.htm The neolithic village of Merimde]</ref> Kulturen hadde sterke forbindelser til Faiyum A-kulturen foruten også til Midtøsten. Folket levde i små hytter, framstilte enkel, udekorert keramikk og redskaper framstilt av stein. De holdt kveg, sauer, geiter og griser. De plantet hvete, durra, og bygg. De gravla sine døde innenfor bosetningen og framstilte statuetter av leire.<ref>Eiwanger, Josef (1999): «Merimde Beni-salame» i: ''Encyclopedia of the Archaeology of Ancient Egypt''. Sammenstilt og redigert av Kathryn A. Bard. London/New York, s. 501-505</ref> De første egyptiske hoder/byster i naturlig størrelse gjort i leire ble framstilt av dette folket.<ref>[http://www.aic.pt/imagedetails/42974531_extInt0/akg_00362149-AKGimages-Head-from-Merimde--Egypt--5th-MillBC-2-K60-A3-107-.html Head from Merimde / Egypt / 5th Mill.BC.] {{Wayback|url=http://www.aic.pt/imagedetails/42974531_extInt0/akg_00362149-AKGimages-Head-from-Merimde--Egypt--5th-MillBC-2-K60-A3-107-.html |date=20140224205755 }}</ref><ref>{{Kilde www |url=http://www.bridgemanart.com/en-GB/asset/545031//terracotta-idol-s-head-from-merimde-beni-salam |tittel=Terracotta idol's head, from Merimde Beni-Salam |besøksdato=2014-02-19 |arkiv-dato=2014-02-26 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140226200319/http://www.bridgemanart.com/en-GB/asset/545031//terracotta-idol-s-head-from-merimde-beni-salam |url-status=død }}</ref>

En annen kultur, El Omari, er kjent fra en liten bosetning i nærheten av dagens [[Kairo]]. Folket synes å bo i hytter, men kun stolpehull og groper er bevart. Keramikken var enkel og dekorert, de hadde steinredskaper som småflak, økser og sigder. [[Metall]] var ikke kjent.<ref>Mortensen, Bodil (1999): «el-Omari» i: ''Encyclopedia of the Archaeology of Ancient Egypt''. Sammensatt og redigert av Kathryn A. Bard. London/New York. s. 592-594</ref> Det er påvist bosetning fra 4000 f.Kr. og fram til arkaisk tid.

[[Maadikulturen]] (også kalt for Buto Maadi-kulturen) er den mest betydningsfull forhistoriske kulturen i Nedre Egypt som var samtidig med fasene [[Naqadakulturen|Naqada I og II]] i Øvre Egypt. Kulturen er best kjent fra det arkeologiske stedet [[Maadi]] i nærheten av Kairo, men også bevitnet i mange andre steder fra Nildeltaet til [[Faiyum]]regionen.

De hadde kjennskap til metaller som [[kobber]] ved at en del skarvøkser av kobber har blitt funnet. Keramikken var enkel og udekorert, og viser i en del former til sterke forbindelser til sørlige [[Israel]]. Folket levde i små hytter, delvis grav ned i bakken. De døde ble gravlagt i egne gravlunder, men det var lite gravgods. Maadikulturen ble erstattet av [[Naqadakulturen|Naqada III-kulturen]]; om det skjedde ved naturlig innvandring, innflytelse eller ved erobring, er uvisst.<ref>Seeher, Jürgen (1999): «Ma'adi and Wadi Digla» i: ''Encyclopedia of the Archaeology of Ancient Egypt''. Sammensatt og redigert av Kathryn A. Bard. London/New York, s. 455-458</ref>

==== Øvre Egypt ====
[[Fil:Naqada I.jpg|thumb|Vaser av basalt fra Naqada I-perioden, [[Louvre|Musée du Louvre]].]]
[[Fil:Palette with quadrupedes-E 11052-IMG 9460-9470-gradient.jpg|thumb|left|upright|Kosmetisk palett, «de fire hunder», [[Louvre]].]]
Tasiankulturen var den neste i Øvre Egypt. Denne kulturgruppen er navngitt etter gravene som er funnet ved Der Tasa på østbredden av Nilen mellom [[Asyut]] og [[Akhmim]]. De er kjent for å ha produsert de tidligste svarttoppkeramikken, en type rød og brun [[keramikk]] som var malt svart på toppen og innvendig.<ref name="Gardiner 388"/> Denne keramikken er vesentlig for dateringen av førdynastiske Egypt. Ettersom alle datoer for den førdynastiske perioden er spinkel i beste fall, utviklet arkeologen [[William Flinders Petrie]] et system kalt for [[sekvensdatering]] hvor relativ dato, om ikke absolutt dato, ble gitt et hvert førdynastisk sted som kan bli fastslått ved undersøkelser av dets keramikk.

Etter hvert som den førdynastiske perioden utviklet seg, utviklet håndtakene på keramikken fra å være rent funksjonelle til å bli ornamentale. Graden av hvilken grad keramikken var funksjonell eller dekorativ ble også benyttet for å bestemme den relative dateringen av det aktuelle arkeologiske funnstedet. Ettersom det er liten forskjell mellom keramikk fra tasian- og [[badarikulturen]], overlapper førstnevnte den sistnevnte kulturen betydelig.<ref name="Gardiner 389">Gardiner, Alan (1964): ''Egypt of the Pharaohs'', Oxford: University Press, s. 389.</ref> Fra tasianperioden og framover, synes det som om Øvre Egypt var sterkt påvirket av kulturen i Nedre Egypt.<ref>Grimal, Nicolas (1988): ''A History of Ancient Egypt'', Librairie Arthéme Fayard, s. 35</ref>

Badarikulturen fra mellom 4400 til 4000 f.Kr. er navngitt for stedet Badari i nærheten av Der Tasa.<ref name="Shaw 479">Shaw, Ian, red. (2000): ''The Oxford History of Ancient Egypt''. Oxford University Press. ISBN 0-19-815034-2. s. 479</ref> Den fulgte tasikulturen, men var så lik på så mange vis at flere forskere betrakter de begge som en fortsettende periode. Badarikulturen fortsatte å produsere den særskilte keramikken med svarte topper, om en med forbedret kvalitet, og bli gitt sekvensdateringsnumrene 21-29.<ref name="Gardiner 389"/> Den fremste forskjellen for de forskere som forsøker å skille epokene er at badarikulturen også benyttet [[kobber]] i tillegg til stein, og er således bosetninger innenfor [[kobberalderen]] mens tasikulturen formelt sett er neolittisk [[steinalder]]kultur.<ref name="Gardiner 389"/>

Kulturens redskaper av flint utviklet seg til skarpere og mer formgjorte blader, og den første keramikkglasur av typen [[fajanse]] ble utviklet.<ref name="Grimal 24">Grimal, Nicolas (1988): ''A History of Ancient Egypt'', Librairie Arthéme Fayard, s. 24</ref> Særskilte arkeologiske steder har blitt lokalisert fra [[Nekhen]] til noe nord for [[Abydos (Egypt)|Abydos]].<ref name="Gardiner 391">Gardiner, Alan (1964): ''Egypt of the Pharaohs'', Oxford: University Press, s. 391.</ref> Det synes som at Faiyum A-kulturen og de to badari- og tasikulturene overlappet hverandre betydelig. Imidlertid er Faiyum A-kulturen betraktet som langt mindre jordbrukspreget og var fortsatt neolittisk i sitt vesen.<ref name="Grimal 24"/><ref name="Newell">Newell, Glen D. (2012): [http://www.academia.edu/2095635/A_Re-examination_of_the_Badarian_Culture «A re-examination of the Badarian Culture»], ''Academia.edu''</ref>

[[Amratiankulturen]] eller Naqada I-kulturen, omtrentlig 4000 til 3500 f.Kr.<ref name="Shaw 479"/> Den er navngitt etter stedet [[El-Amra]], rundt 120&nbsp;km sør for Badari. Det er det første stedet hvor denne kulturgruppen ble avdekket hvor den var ublandet med den senere kulturgruppen gerzeankulturen. Keramikk med svarte topper fortsatte å bli produsert, men også steingods med hvite krysslinjer, en type keramikk som har blitt dekorert med tette parallelle linjer som ble krysset av andre, tilsvarende nære parallelle hvite linjer. Denne perioden faller innenfor S.D. 30 og 39 i Petries sekvensdateringssystem.<ref name="Gardiner 390">Gardiner, Alan (1964): ''Egypt of the Pharaohs'', Oxford: University Press, s. 390.</ref>

Nylig utforskede objekter bevitner til økt handel mellom Øvre og Nedre Egypt på denne tiden. En vase av stein fra nord ble funnet ved el-Amra, og kobber, som ikke ble utvunnet i Egypt, ble importert fra [[Sinai]]halvøya, eller muligens fra [[Nubia]]. [[Obsidian]]<ref name="Grimal 28">Grimal, Nicolas (1988): ''A History of Ancient Egypt'', Librairie Arthéme Fayard, s. 28</ref> og en liten andel med [[gull]]<ref name="Gardiner 390"/> ble begge deler helt bestemt importert fra Nubia. Sannsynligvis ble det også drevet handel med oasene.<ref name="Grimal 28"/>

Nye innovasjoner skjedde i bosetningene som gikk forut senere kulturepoker. Bygninger bygd av soltørket leirmurstein, men kun i et lite antall.<ref>Redford, Donald B. (1992): ''Egypt, Canaan, and Israel in Ancient Times''. Princeton: University Press, s. 7.</ref> Ovale, dekorerte [[Kosmetisk palett|kosmetiske paletter]], framstilt av [[skifer]], benyttet for å legge på kosmetikk, dukket opp i denne perioden, men enkelt framstilt sammenlignet med senere epoker.<ref>Gardiner, Alan (1964): ''Egypt of the Pharaohs'', Oxford: University Press, s. 393.</ref>

[[Fil:Egypte louvre 317.jpg|thumb|En typisk gryte med båtmotiv fra Naqada II-tiden.]]
[[Fil:Diorite Vase Neqada II Predynastic Ancient Egypt Field Museum.jpg|thumb|left|upright|Vase av dioritt fra gerzeankulturen, omtrentlig 30 cm.]]
[[Gerzeankulturen]] (eller Neqada II-perioden) fra rundt 3500 til 3200 f.Kr.<ref name="Shaw 479"/> er navngitt etter det arkeologiske stedet Gerzeh,<ref>Også kalt for al-Girza, Girza, Jirzah, jf. [http://www.fallingrain.com/world/EG/08/Jirzah.html «Jirzah, Egypt»], ''Falling Rain Genomics''</ref> ikke langt fra [[Faiyum]]. Det var den neste stadiet i den kulturelle utviklingen i Egypt, og det var i løpet av denne tiden at grunnlaget for det dynastiske Egypt ble dannet. Gerzeankulturen er hovedsakelig en uavbrutt utvikling fra amratiankulturen som begynte på Nildeltaet og flyttet seg sørover gjennom Øvre Egypt. Den erstattet eller påvirket dog ikke amratiankulturen i [[Nubia]].<ref name="Redford 16">Redford, Donald B. (1992): ''Egypt, Canaan, and Israel in Ancient Times''. Princeton: University Press, s. 16.</ref> Dens keramikk er gitt verdier fra S.D. 40 til 62, og er særskilt forskjellig fra amratiankulturens keramikk med hvitekryssede linjer eller svartetoppkeramikken.<ref name="Gardiner 390"/> Dens keramikk var malt hovedsakelig mørk rød med bilder av dyr, folk, og skip foruten også geometriske symboler som synes å være avledet fra dyr.<ref name="Redford 16"/> De var også bølgeformete håndtak (sjelden før denne perioden, men tidvis funnet så tidlig som S.D. 35), ble mer vanlig og detaljerte inntil de var bortimot fullstendig ornamentale.<ref name="Gardiner 390"/>

Gerzeankulturen sammenfalt med et betydelig nedgang i regnfallet,<ref name="Redford 17">Redford, Donald B. (1992): ''Egypt, Canaan, and Israel in Ancient Times'', Princeton: University Press, s. 17.</ref> og jordbruket langs Nilen produserte da det aller meste av maten i Egypt,<ref name="Redford 16"/> skjønt om samtidige malerier med jaktscener er en indikasjon, var jakt tidvis fortsatt en måte å drive matauk med. Med økt mattilgang, tilpasset egypterne seg til et langt mer urbant liv og byene vokste til opptil 5000 innbyggere.<ref name="Redford 16"/> Det var på denne tiden at byborgerne begynte husbygging med siv og halmstrå, og begynte å masseprodusere murstein fra soltørket leire, en byggeteknikk som også var dominerende i kulturene mellom [[Eufrat]] og [[Tigris]].<ref name="Redford 16"/>

Egypterne benyttet fortsatt redskaper framstilt fra stein, men kobber ble benyttet til alle former for redskaper,<ref name="Redford 16"/> også til våpen.<ref name="Gardiner 391"/> [[Sølv]], [[gull]], [[lasurstein]] og [[fajanse]] ble benyttet ornamentalt.<ref name="Redford 16"/> Kosmetikkpaletter for å sminke øynene begynte å bli utsmykket med relieffutskjæringer.<ref name="Gardiner 391"/>

De første gravene i klassisk egyptisk stil ble også bygd, modellert etter ordinære hus og tidvis sammensatt av tallrike rom.<ref name="Grimal 28"/> Selv om det er behov for ytterligere undersøkelser av Deltaet, er denne stilen generelt antatt å ha sin opprinnelse her og i Øvre Egypt.<ref name="Grimal 28"/>

Naqada III-perioden, fra rundt 3200 til 3000 f.Kr.,<ref name="Shaw 479"/> er generelt betraktet som identisk med tidlig dynastisk periode hvor Øvre og Nedre Egypt ble forent til et rike. Naqada III er kjent for å være den første tid med [[hieroglyf]]er, den første bruk av [[serekh]]er (en rektangulær nisjefasade ved inngangen til et palass), første bruk av [[irrigasjon]], og første tilsynekomst av kongelige gravlunder.<ref>[http://www.faiyum.com/html/naqada_iii.html "Naqada III"]. Faiyum.com.</ref>

=== Egyptisk kunstuttrykk ===
[[Fil:Gebel el-Arak knife mp3h8783-black.jpg|thumb|upright|Gebel el-Arak-kniven, 25,8 cm, ca. 3450 f.Kr., Louvre.]]
Kunstuttrykkene i jordbruksrikene i [[den fruktbare halvmåne]] hviler på deres neolittiske forhistorie: [[magi]]ske avbildninger av dyr og de mer [[impresjonisme|impresjonistiske]] framstillingen av menneskelig aktivitet. Disse to konseptene, den magiske og minnemarkeringene, blandes og sammensmelter i de første kunstverkene ved Egypts etablering av en [[sivilisasjon]]. Tradisjonen med hellige, magiske dyr resulterte i at de ble benyttet som [[totem]]symboler for de ulike klaner, overskygget fra den foregående amratiankulturen. Egypterne holdt fast med dyrkelsen av sine helliggjorte dyr: [[Apis (gud)|Apis]] oksen, [[Hathor]] kua, [[Horus]] falken, og videre. I tillegg var løver, okser, gaseller, vadefugler tidlige symboler på de ulike nomer ved deres totemrolle, tidvis framstilt i kamp med hverandre. Deretter ble de gitt fast billedframstilling som et blekt minne om tidligere rivalisering. Dyremagien og visuelle fortellinger ble kombinert i kunstverker som markerte begynnelsen på den etter hvert så kjente kunsten i oldtidens Egypt.<ref name="Huyghe116">Huyghe, Rene red. (1981): ''Larousse Encyclopedia of Prehistoric and Ancient Art'', 3. utg. Hamlyn, s. 116</ref>

Abstrakt geometrisk dekorasjon er også assosiert med levninger i forhistorien. Ved Tasa og Badari viser keramikken fortsettelsen av skravering og dens kombinasjoner: sikksakkforsiring, paralleller, rutemønstre og lignende, framstillingen av plastisk rytme. I gravene og dens murmalerier og statuetter gjentar scener fra hverdagslivet som antagelig knyttet den døde mellom de to verdener, den til de døde og den til de levende.<ref name="Huyghe116"/>

Relieffer på steinplater hadde en praktisk hensikt ved de ikke så lett gikk i stykker enn frittstående skulpturer, men skulptøren innfanget sitt motiv i en ramme og en geometrisk rom på samme vis som på dekorasjonen på kniven fra Gebel el-Arak, funnet vest for Nilen, ved at motivet var preget av orden: dyrefigurene var arrangert i vertikale rekker og således dannet et «register». Dette arrangementet forble uendret og gjentas i egyptisk kunst i både relieffer som veggmalerier. En rektangulær ramme danner begrensningen av et rom og en flate, preget av dekorativ disiplin. Noe av det samme gjenfinnes også i Mesopotamia, muligens også hvor innflytelsen kom fra. Kunst er refleksjonen av en mentale og visuelle vaner, og det samme opplegget satte også sitt preg på arkitekturen i form av kompakte arrangementer med firkantplaner og strukturell ordning av steinene.<ref>Huyghe, Rene red. (1981): ''Larousse Encyclopedia of Prehistoric and Ancient Art'', 3. utg. Hamlyn, s. 118</ref>

=== Kontakt med Mesopotamia ===
Selv om gerzeankulturen i dag er klart identifisert som fortsettelsen av amratianperioden, er det betydelig innflytelse fra [[Mesopotamia]] i denne perioden. Særskilte utenlandske objekter og kunstform kom til Egypt i løpet av denne perioden, noe som indikerer kontakter med flere deler av Asia. Objekter som [[Gebel el-Arak-kniven]] som ble funnet i Egypt, en flintkniv med utsmykket håndtak i elfenbein, har åpenbart mesopotamiske relieffutskjæringer.<ref>Shaw, Ian. & Nicholson, Paul (1995): ''The Dictionary of Ancient Egypt'', London: British Museum Press, s. 109.</ref> [[Sølv]] som er avdekket i Egypt fra denne tiden, kan kun ha kommet fra [[Anatolia]].<ref name="Redford 16"/>

En del egyptiske objekter som ble framstilt etterlignet åpenbart mesopotamiske former, men ikke slavisk.<ref name="Redford 18">Redford, Donald B. (1992): ''Egypt, Canaan, and Israel in Ancient Times'', Princeton: University Press, s. 18.</ref> Sylindersegler opptrer også i Egypt, foruten også arkitektur med innskåret panelverk, og egyptiske relieffer på kosmetiske paletter er åpenbart framstilt i samme stil som den samtidige mesopotamiske [[urukperioden]]. Seremonielle septerhoder som dukket opp i sen gerzeantid er framstilt i mesopotamisk pæreformet stil framfor den innfødte egyptiske stilen.<ref name="Redford 17"/>

Det er vanskelig å bestemme disse handelsrutene, men kontakt med [[Kanaan]] gikk ikke forut tidlig dynastisk tid, det er derfor antatt at det skjedde via sjøveien.<ref name="Redford 22">Redford, Donald B. (1992): ''Egypt, Canaan, and Israel in Ancient Times'', Princeton: University Press, s. 22.</ref> Den fremste sjøruten var mest sannsynlig via mellommenn gjennom [[Byblos]] i [[Libanon]], noe som er forsterket via særskilte objekter i Egypt fra Byblos.<ref name="Redford 22"/> Det faktum at så mange steder fra gerzeankulturen er ved munningen av ''[[wadi]]er'' (elveleie i ørken) som fører til [[Rødehavet]] kan indikere at en del av handelen skjedde via Rødehavet.<ref name="Redford 20">Redford, Donald B. (1992): ''Egypt, Canaan, and Israel in Ancient Times'', Princeton: University Press, s. 20.</ref> Til tross for påvisning av utenlandsk innflytelse, er gerzeankulturen i sitt vesen overveiende stedegen til Egypt.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Gardiner, Alan (1964): ''Egypt of the Pharaohs'', Oxford: University Press
* Grimal, Nicolas (1988): ''A History of Ancient Egypt'', Librairie Arthéme Fayard
* Redford, Donald B. (1992): ''Egypt, Canaan, and Israel in Ancient Times''. Princeton: University Press
* Shaw, Ian. & Nicholson, Paul (1995): ''The Dictionary of Ancient Egypt'', London: British Museum Press
* Zvelebil, M. (1986): ''Hunters in Transition: Mesolithic Societies and the Transition to Farming'', M. Zvelebil (red.), Cambridge University Press: Cambridge

== Eksterne lenker ==
* [http://www.mysteries-in-stone.co.uk ''Ancient Egyptian History''], omfattende og kortfattet pedagogisk nettsted for oldtidens Egypt
* [http://www.faiyum.com/html/naqada_iii.html Nettstedet Faium.com]
* [http://oi.uchicago.edu/research/pubs/catalog/oimp/oimp33.html ''Before the Pyramids''], opprinnelsen til den egyptiske sivilisasjon

{{portal|Arkeologi|Historie}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Oldtidens Egypt]]
[[Kategori:Egyptologi]]