Redigerer Fønikia

{{Fønikia}}
'''Fønikia''', fra [[gresk]] Φοινίκη, ''Phoiníkē'' var en [[sivilisasjon]] i [[Kanaan]] i [[oldtiden]] som dekket det meste av den vestlige kysten av [[Den fruktbare halvmåne]]. Flere fønikiske byer ble bygget ved kysten av [[Middelhavet]]. De var en driftig maritim handelskultur som spredte seg over Middelhavet fra 1550 f.Kr. og fram til rundt 300 f.Kr. Fønikerne benyttet seg av [[galei]]en, en [[Seilskip|seilskute]] med årer, og er kreditert for oppfinnelsen av [[bireme]], et oldtidsfartøy med to dekk med årer.<ref>Casson, Lionel (1. desember 1995): [http://books.google.com/?id=sDpMh0gK2OUC&pg=PA3&dq=+bireme+Assyrian+Casson ''Ships and Seamanship in the Ancient World'']. The Johns Hopkins University Press. ISBN 978-0801851308. ss. 57–58.</ref> Fønikerne, et [[Semitter|semittisk]] folk, var kjent i [[antikkens Hellas]] og [[Romerriket|Roma]] som «handlere i purpur», en referanse til deres [[monopol]] på en kostbar [[purpur]]farge som ble utvunnet  fra en [[snegler|snegl]] som het ''[[murex]]''. Ettersom denne fargen var såpass kostbar ble purpur siden en [[farge]] som ble assosiert med kongelige klær. Som handelsfolk hadde fønikerne behov for å holde fortegnelser over lagerholdninger og utgifter, og utviklet et [[alfabet]] (eller [[abjad]]), og fra dette skrivesystemet har siden nesten alle moderne vestlige alfabeter blitt avledet.

[[Fil:As-Julia Maesa-Sidon AE30 BMC 300.jpg|thumb|left|180px|En fønikisk mynt]]
I ''[[Amarnabrevene]]'' fra 1300-tallet f.Kr. nevnes et folk i regionen som kaller seg for ''Kenaani'' eller ''Kinaani'' (det vil si [[Kanaan|kanaanere)]], skjønt disse brevene er fra før angrepene fra [[havfolkene]] med et århundre. [[Oldtidens Egypt|Egyptiske]] skipsekspedisjoner hadde allerede gjort bruk av byen [[Byblos]] for å frakte tilbake «[[Libanonseder|sedertre]] fra [[Libanon]]» så tidlig som 3000-tallet f.Kr. Mye senere, på 500-tallet f.Kr., skrev [[Hekataios av Miletos]], en gresk historieskriver, at Fønikia ble tidligere kalt for ''χνα'', et navn som [[Herennios fra Byblos]] senere adopterte til hans [[mytologi]] som hans [[eponym]] (benevnelse dannet av personnavn) for fønikerne: «Khna som senere ble kalt for Foinix».<ref>Eusebius: ''Praeparatio Evangelica'', Bok 1 kapittel 10 seksjon 10 (engelsk [http://books.google.co.uk/books?id=2oFJAAAAMAAJ&pg=PA268 oversettelse 1]; [http://books.google.co.uk/books?id=BM8UAAAAIAAJ&pg=PA216 oversettelse 2])</ref> Folket som levde i Fønikia, kalte seg selv kanaanere, mens navnet Fønikia er dannet av det [[gresk]]e Φοινίκη, ''føniki'', (= det røde folk) etter ordet ''foinos'' som betyr «[[rød]]», ettersom de kostbare fargestoffene [[purpur]] og [[karmosinrød]] ble produsert der. Det greske ordet for purpur er ''phoinix'' og gav opphav både til navnet på [[fugl Føniks]] og landet Fønikia.<ref>Holland, Tom (2008): ''Perserkrigene'', forlaget Gyldendal, Oslo, ISBN 978-82-02-29299-7. ss. 225</ref> Fønikia var hva grekerne benyttet for å referere til regionen med de betydelige kanaanittiske havnebyene og trenger således ikke å tilsvare til en kulturell identitet som ble anerkjent av fønikerne selv. Det er uklart i hvilken grad fønikerne så på seg selv som en enhetlig [[etnisitet]]. Deres sivilisasjon var organisert i bystater, ganske like de greske i [[antikkens Hellas]].<ref>Aubet, María Eugenia (2001): ''The Phoenicians and the West: politics, lemons, colonies and trade''. Cambridge University Press, ss. 17.</ref> Imidlertid i henhold til arkeologi, språk, livsstil og religion, er det lite som adskiller fønikere fra andre kulturer i Kanaan. Som kanaanitter var de unike i sine framragende sjøfartskunnskaper.

[[Fil:Greek Galleys.jpg|thumb|En rekonstruksjon av en antikk [[galei]] av type som fønikerne og grekere benyttet.]]
Hver av deres byer var en bystat som var en selvstendig og uavhengig politisk enhet. De kunne komme i konflikter med hverandre, og en by kunne bli dominert av en annen bystat, skjønt de samarbeidet også i forbund og allianser. Oldtidsgrensene mellom de urbane kulturer vekslet, og byen [[Tyr]] synes å ha vært den som lå lengst sør. [[Sarepta]] (dagens by Sarafand) mellom [[Sidon]] og [[Tyr]] er den mest utgravde byen av [[Arkeologi|arkeologer]] i det fønikiske hjemlandet. Fønikerne var det første samfunn på statsnivå som gjorde omfattende bruk av alfabetet. Fønikernes fonetiske alfabet, satt sammen av et tegn for hver lyd,<ref>[http://phoenicia.org/alphabet.html The Phoenician Alphabet]</ref> er generelt antatt å være stamfaren til bortimot alle moderne alfabet, skjønt det inneholdt ikke mange [[vokal]]er (selvlyder), de ble senere lagt til av grekerne. Fra et tradisjonelt [[Lingvistikk|lingvistisk]] perspektiv, snakket de [[fønikisk]], en [[Kanaanittiske språk|kanaanittisk]] [[dialekt]].<ref>Markoe, Glenn (2000): ''Phoenicians'', [[University of California Press]], ss. 108.</ref><ref>Harris, Zellig Sabbettai (1990): ''A grammar of the Phoenician language'', ss. 6.</ref> Imidlertid grunnet en meget liten forskjell i språket, og mangelfulle nedtegnelser på den tiden, er spørsmålet om fønikisk utgjorde en adskilt og forent dialekt, eller om det var kun en overfladisk definert del av et bredere språklig kontinuum, er derfor uklart. Av [[Romerriket|romerne]] ble fønikisk kalt for [[punisk]], siden det [[latin]]ske ordet for «lilla» var ''puniceus''. De puniske [[koloni]]ene i [[Nord-Afrika]] ble en kilde til kunnskap om fønikerne. [[Augustin av Hippo|Augustin]] kunne et snev punisk, og brukte det av og til for å forklare [[hebraisk språk|hebraiske]] ord. Navnet til hans mor, Monica, er sagt å være av punisk opprinnelse. Fønikerne grunnla byen [[Karthago]] (''Qart Hadasht'' = Nybyen) som siden utviklet seg til en stormakt i Middelhavet, og derfor ble lagt i grus av [[Romerriket|romerne]].

Det var gjennom deres sjøfartshandel at fønikerne spredte bruken av sitt alfabet til Nord-Afrika og til Europa hvor det ble adoptert av [[Antikkens Hellas|grekerne]] som senere ga det videre til [[Etruskere|etruskerne]] som igjen lærte det til [[Romerriket|romerne]].<ref>Clodd, Edward (2003): ''Story of the Alphabet'', Kessinger, ss.192ff</ref> I tillegg til deres mange inskripsjoner, er det antatt at fønikerne etterlot seg tallrike av andre typer av skriftlige kilder, men det meste har dessverre ikke blitt bevart for ettertiden. ''[[Evangeliske forberedelser]]'' (Εὑαγγελικὴ Προπαρασκευή) skrevet av [[Eusebius av Cæsarea]] på begynnelsen av 300-tallet e.Kr. siterer omfattende fra [[Herennios fra Byblos]] og fra [[Sanchuniathon]] (Σαγχουνιάθων), en påstått fønikisk forfatter.

== Opprinnelse: 2300–1200 f.Kr. ==
[[Fil:Terracotta Europa bull Staatliche Antikensammlungen.jpg|thumb|Gresk terrakottafigur som framstiller myten om Europa, en fønikisk kvinne, som ble forført av [[Zevs]] i form av en okse.]]
Den greske historikeren [[Herodot]]s redegjørelse, skrevet ca. 440 f.Kr., viser til [[myte]]ne om [[Io (mytologi)|Io]] og [[Europa (mytologi)|Europa]]: <ref>Herodot: ''Historie'', I:1</ref>

:«I henhold til persernes best informert i historie, begynte fønikerne krangelen. Disse folkene, som tidligere hadde bodd ved kysten av Erythranske havet<ref>«Erythranske havet», gresk Ερυθρά Θάλασσα; ''Erythra Thalassa'', kan være avledet fra den sesongblomstringen av [[bakterie]]n [[Trichodesmium erythraeum]] ved vannets overflate da greske «Ερυθρά» betyr rødt. Det er antatt at det viser til den sørlige delen av [[Den arabiske halvøy]], [[Jemen]], eller kanskje lengre nord, ved [[Rødehavet]]</ref>, utvandret til Middelhavet og bosatte seg i de områdene som de nå har bosatt, begynte straks, sa de, med lange sjøreiser, fraktet deres skip med varer fra Egypt og [[Assyria]]...»

[[Strabon]], en gresk geograf, historiker, og filosof, nevner at fønikerne kom fra den østlige delen av [[Den arabiske halvøy]]a hvor de hadde tilsvarende guder, gravsteder og templer. [[Henry Rawlinson]], en engelsk språkforsker og arkeolog, mener å ha bekreftet dette og forklarte det i stedsnavn, [[Arwad]] i [[Syria]] (oldtidsnavnet for dagens [[Bahrain]]) og [[Sur (Oman)|Sur]] i [[Oman]] og [[Libanon]].

=== Genetiske studier ===
[[Fil:Anthropoid sarcophagus discovered at Cadiz - Project Gutenberg eText 15052.png|thumb|160px|left|Fønikisk sarkofag funnet i [[Cádiz]] i Spania; i dag i det arkeologiske museum i Cádiz. Sarkofagen er antatt å ha vært formgitt og betalt for av en fønikisk handelsmann, og utført i Hellas med egyptisk innflytelse.]]
[[Spencer Wells]], genetiker og antropolog, fra [[Det genografiske prosjekt]] som ble startet i [[2005]], har utført genetiske studier av den mannlige befolkningen i [[Libanon]], [[Palestina]], [[Syria]], [[Malta]], [[Spania]] og andre områder som fønikerne bosatte seg, foruten også [[askenasiske jøder]] og andre [[jøder|jødiske]] befolkninger i [[Europa]] og andre steder, inkludert dagens Palestina/Israel. Disse deler en felles [[Haplogruppe|m89]]-[[kromosom]] av type Y.<ref>[https://web.archive.org/web/20080402115444/http://ngm.nationalgeographic.com/ngm/0410/feature2/online_extra.html «In the Wake of the Phoenicians: DNA study reveals a Phoenician-Maltese link»]. ''National Geographic''. 8. januar 2008.</ref> Den mannlige befolkningen i områder assosiert med [[Minoisk kultur|minorisk folk]] eller av bosetninger fra [[havfolkene]] har helt forskjellige [[gen]]etiske markører. Dette antyder at minorere og havfolket antagelig ikke hadde felles opprinnelse med fønikere.<ref>Gore, Rick (oktober 2004): [http://www.democracyinlebanon.org/Documents/CDL-Documentaries/Phoenicians(NatGeo).htm «Who were the phoenicians? New clues from ancient bones and modern blood»], ''National Geographic'', gjengitt på nettstedet ''Center for Democracy in Lebanon''</ref><ref>Hammer, M. F. et. al. (17. november 1999): [http://www.pnas.org/content/97/12/6769.full ''Jewish and Middle Eastern non-Jewish populations share a common pool of Y-chromosome biallelic haplotypes''] {{Wayback|url=http://www.pnas.org/content/97/12/6769.full |date=20200401012719 }}, PNAS, full tekst</ref>

I [[2004]] greide to genetikere utdannet ved [[Harvard University]] og ledende forskere fra National Geographic Genographic Project, Pierre Zalloua og Spencer Wells, å identifisere «haplogruppen til fønikerne» som [[haplogruppe]] [[Haplogruppe J2 (Y-DNA)|J2]], noe som åpner opp dører for framtidig forskning.<ref>[http://ngm.nationalgeographic.com/features/world/asia/lebanon/phoenicians-text/1 Phoenicians] {{Wayback|url=http://ngm.nationalgeographic.com/features/world/asia/lebanon/phoenicians-text/1 |date=20080326173536 }} – [http://www.independent.com.mt/news.asp?newsitemid=57215 «One-third of Maltese found to have ancient Phoenician DNA»] {{Wayback|url=http://www.independent.com.mt/news.asp?newsitemid=57215 |date=20120210211239 }}, ''National Geographic Magazine'', Oktober 2004, '' The Malta Independent Online''.</ref> Den mannlige befolkningen i [[Tunisia]] og på [[Malta]] ble også inkludert i forskningen. De viste seg å dele en «overveldende» mengde genetiske likheter med libanesere. I 2008 annonserte vitenskapsfolk fra det genografiske prosjektet at «så mange som 1 av 17 menn som i dag lever ved kystene av Nord-Europa og i sørlige Europa kan ha en direkte fønikisk stamfar i mannlige linje».<ref>[http://www.nytimes.com/2008/10/31/science/31genes.html?ex=1383105600&en=f652918f500a3725&ei=5124&partner=digg&exprod=digg «Phoenicians Left Deep Genetic Mark, Study Shows»]. ''The New York Times''. 31. oktober 2008</ref>

== Etymologi ==
Navnet fønikisk, via [[latin]]ske ''poenicus'' (senere ''punicus''), kommer fra [[gresk]]e ''phoinikes'', dokumentert siden [[Homer]] og påvirket av ''phoînix'', «tyrisk purpur», «karmosinrød»; [[murex]] (i seg selv fra ''phoinos'', «blodrød»).<ref>Gove, Philip Babcock, (1993): ''Webster's Third New International Dictionary of the English Language Unabridged''. Springfield, MA: Merriam-Webster.</ref> Ordet forstavelse er fra [[Linear B]] ''po-ni-ki-jo'', til lånt fra oldtidens egyptiske ''Fenkhu (Fnkhw)'', «syrisk folk».<ref>Briquel-Chatonnet, Françoise & Gubel, Eric (1999): ''Les Phéniciens : Aux origines du Liban'', Paris: [[Gallimard]], s. 18.</ref> Assosiasjonen av ''phoinikes'' med ''phoînix'' speiler en eldre folkelig [[etymologi]] tilstede i fønikisk som knyttet ''Kina'ahu'', «Kanaan» («Fønikia»), med ''kinahu'', «karmosinrød».<ref>Hadas-Lebel, Mireille (1997): ''Entre la Bible et l'Histoire : Le Peuple hébreu'', Paris: Gallimard, s. 14.</ref> Landet var hos de innfødte selv kjent som ''Kina'ahu'', dokumentert på 500-tallet f.Kr. av [[Hekataios av Miletos]] under den greskpåvirkede formen ''Khna'' (χνα), og dets folk som ''Kena'ani''.

== Historie ==
=== Høydepunkt: 1200-800 f.Kr. ===
[[Fil:Hippos 2.jpg|thumb|Fønikisk skip ''(hippos)'' avbildet fra relieff fra palasset til . Relief from the palace of [[Sargon II]] ved [[Dur-Sharrukin]], i dag i [[Louvre]].]]
Den franske historikeren [[Fernand Braudel]] bemerket i boken ''The Perspective of the World'' at Fønikia var et tidlig eksempel på en «verdensøkonomi» omgitt av verdensriker. Høydepunktet for fønikisk kultur og sjømakt var i tiden rundt 1200-800 f.Kr.

Mange av de viktigste fønikiske bosetningene og koloniene hadde blitt etablert lenge før dette: [[Byblos]], [[Tyr]], [[Sidon]], [[Simyra]], [[Arwad|Aradus]], og [[Beirut|Berytos]]. De opptrer alle i ''[[Amarnabrevene]]''. [[Arkeologi]] har identifisert kulturelle elementer av et fønikisk høydepunkt så tidlig som 2000-tallet f.Kr.

Forbundet av uavhengige bystater med havner, med andre øyer og langs andre kyster ved [[Middelhavet]], var ideelt tilpasset [[handel]] mellom [[Midtøsten]] og [[Levanten]], rike på naturressurser, og resten av [[Antikken|den antikke verden]]. I løpet av [[Jernalderen|den tidlige jernalderen]], en gang rundt 1200 f.Kr. skjedde en ukjent hendelse, historisk knyttet til [[havfolkene]] som brått kom fra nord. Disse [[pirat]]ene svekket og ødela [[Oldtidens Egypt|egyptiske]] og [[Hettittene|hettittiske]] byer. I det påfølgende maktvakuumet blomstret en rekke fønikiske byer som betydelige sjøfartsnasjoner. Se hovedartikkel, ''[[Bronsealderens sammenbrudd]]''.

Disse samfunnene hvilte på en tredelt maktbase: kongen; tempelet og dets prester; og de eldres råd. Byblos var den første bystaten som ble et fremherskende senter hvor fønikerne dominerte handelsrutene langs Middelhavet og Erythraeske hav ([[Rødehavet]]). Det var her hvor den første inskripsjonen av det fønikiske alfabetet ble funnet på sarkofagen til [[Ahiram]] som er datert til ca. 1200 f.Kr.:

[[Fil:Sarcophag of Ahiram inscription.png|800px]]

Senere løftet bystaten Tyr seg opp til makt. En av byens konger, presten  (887–856 f.Kr.) styrte Fønikia så langt nord som til Beirut, og deler av Kypros. Kartago ble grunnlagt i 814 f.Kr. under [[Pygmalion av Tyr]] (820–774 f.Kr.). Samlingen av bystater som utgjorde Fønikia kom til å bli karakterisert av fremmede og av fønikerne selv som Sidonia eller Tyria. Fønikere og kanaanitter ble begge kalt for zidonianere, eller som tyrianere da Tyr fikk en framherskende rolle framfor andre.

=== Nedgang: 539–65 f.Kr. ===
[[Fil:A naval action during the siege of Tyre by Andre Castaigne (1898-1899).jpg|right|thumb|Marineangrep under beleiring, tegning av [[André Castaigne]], 1888–1889.]]

[[Kyros den store]] erobret Fønikia i 539 f.Kr. Perserne delte Fønikia inn i fire vasallstater: [[Sidon]], [[Tyr]], [[Arwad|Aradus]], og [[Byblos]]. Til tross for dette blomstret bystatene grunnet sin fordelaktig lokalisering som endepunkt for handelen mellom øst og vest. Flåten ble oppretthold i de persiske kongenes overherredømme. Etter en tid begynte fønikernes innflytelse å minske. Det er sannsynlig at store deler av den fønikiske befolkningen utvandret til Kartago og andre kolonier etter den persiske erobringen. I 350 eller 345 f.Kr. brøt det ut et opprør i Sidon ledet av [[Tennes]], men det ble knust av [[Artaxerxes III av Persia|Artaxerxes III]]. Byens ødeleggelse ble beskrevet av [[Diodorus Siculus]].

[[Aleksander den store]] erobret Tyr i 332 f.Kr. etter [[beleiringen av Tyr|beleiringen av byen]]. Aleksander var uvanlig hard mot Tyrs befolkning. Han henrettet rundt 2000 av de mest framstående av borgerne, men beholdt kongen. Han fikk kontroll over de andre byene med fredelig vis; herskeren av [[Arwad|Aradus]] underkastet seg, kongen av [[Sidon]] ble veltet. Framveksten av [[Hellenisme|hellenistiske]] [[Oldtidens Hellas|Hellas]] førte til grekerne utslettet levningene av Fønikias tidligere dominans over handelsrutene i den østlige delen av Middelhavet. Fønikisk kultur forsvant helt og holdent i dets hjemland. Men Fønikias tidligere koloni [[Kartago]] blomstret i [[Nord-Afrika]]. Byen overvåket gruvedriften av [[jern]] og edelt metall i [[Iberia]] og brukte sin betydelige marine og hærer av [[leiesoldat]]er til å beskytte sine kommersielle interesser. Med Aleksanders død i 323 f.Kr. ble hans rike fragmentert i flere deler. Kartago vokste til å bli den nye stormakten rundt Middelhavet. Kun den nye makten [[Roma]] i [[Italia]] sto i vegen. I tre påfølgende kriger bukket Kartago til sist under i 146 f.Kr. og ble jevnet med jorden.

Etter Aleksander ble det fønikiske hjemlandet kontrollert av en rekke hellenistiske herskere: [[Laomedon av Mytilene|Laomedon]] (323 f.Kr.), [[Ptolemaios I av Egypt]] (320 f.Kr.), [[Antigonos II Gonatas]] (315 f.Kr.), [[Demetrios Poliorketes]] (301 f.Kr.), og [[Selevkos I Nikator]] (296 f.Kr.). Mellom 286 og 197 f.Kr. falt Fønikia, unntatt [[Arwad|Aradus]], falt inn under de greske faraoene i Egypt som installerte høyprester av Astarte som vasallkonger i Sidon (Eshmunazar I, Tabnit, Eshmunazar II).

I 197 f.Kr. ble Fønikia med [[Syria]] underkastet mot [[Selevkidriket]]. Hele regionen ble økende [[Hellenistisk sivilisasjon|hellenisert]], skjønt Tyr ble selvstyrt i 126 f.Kr., fulgt av Sidon i 111 f.Kr. Syria og deretter Fønikia ble erobret av kong [[Tigranes I av Armenia|Tigranes den store]] av [[Armenia]] fra 82 til 69 f.Kr. da Tigranes ble beseiret av romerske [[Lucullus]]. I 65 f.Kr. la [[Pompeius]] hele området inn under Romerriket som en del av den romerske provinsen Syria.

== Handel ==
[[Fil:PhoenicianTrade.png|right|325px|thumb|Kart over Fønikia og dets handelsruter.]]
Fønikere var blant de fremste handelsmenn i sin tid og det meste av deres framgang hadde sin årsak i handel. I begynnelsen handlet de hovedsakelig med grekere, etablerte faste handelsruter mellom Egypt og Midtøsten og til [[Kreta]] og de greske bystatene på begge sider av [[Egeerhavet]]. I begynnelsen handlet fønikerne tømmer, [[slave]]r, [[glass (materiale)|glass]] og det kraftige fargestoffet [[Purpur|tyrisk purpur]]. Denne fargen som fønikerne hadde [[monopol]] på ble produsert fra en [[Snegler|snagleart]] i Middelhavet, ''[[murex]]'', og som grekerne benyttet til å farge tekstiler med. Denne viktige handelsvaren var assosiert med fønikerne i en slik grad at selve ordet «føniker» er avledet fra greske ''phoínios'' som betyr purpur.

Etter hvert som handelen og koloniseringen, opprettelse av handelsposter, rundt om langs kysten av Middelhavet vokste, synes det som om fønikerne og grekerne ubevisst eller etter avtale delte havet i to: fønikerne seilte langs og etter hvert dominerte den sørlige kysten, mens grekerne var aktiv langs de nordlige kystene. På denne måten var det få konflikter og sammenstøt mellom de to kulturene, bortsett fra midtveis på øya [[Sicilia]], men selv der bosatte de seg hver sine sfærer av innflytelse, fønikerne på sørvestkysten og grekerne på nordøstkysten.

I århundrene etter 1200 f.Kr. var fønikerne den mest betydelige sjøfarts- og handelsmakt i regionen. Fønikisk handel var grunnlagt på tyrisk purpur, navngitt etter det mest betydelige fønikiske byen [[Tyr]]. Fargestoffet ble produsert fra havsneglene ''[[murex]]'' som en gang var tilgjengelig i stort antall langs kystvannene i østlige Middelhavet, men som siden ble utryddet grunnet overbeskatting. James B. Pritchards utgravninger ved [[Sarepta]] i dagens [[Libanon]] har avdekket mengder av knuste skjell etter purpursneglen og [[keramikk]] som inneholdt fargestoffet som ble produsert ved stedet. Fønikerne etablerte et andre produksjonssenter ved [[Mogador]] i dagens [[Marokko]]. Fine og kostbare tekstiler var en del av fønikisk rikdom, og fønikisk glass var en annen eksportvare. De handlet utrente [[hunder]] med spisse ører av asiatisk eller afrikansk opprinnelse som de lokalt hadde utviklet til flere hunderaser som [[basenji]], [[Podenco ibicenco|ibizahund]], [[faraohund]], [[etnahund]], [[kretahund]], [[kanariøyhund]], og [[podengo português]] (en primitiv spisshund som i dag kommer fra [[Portugal]]). Til Egypt, hvor vinranker vokser, solgte fønikerne på 700-tallet f.Kr. [[vin]]: vinhandelen med Egypt er livlig dokumentert av skipsvrak som ble lokalisert i 1997 i åpen sjø rundt 50 km vest for [[Ashkelon]] i dagens Palestina

/[[Israel]].<ref>Stager, L.E. (2003): «Phoenician shipwrecks in the deep sea» i: ''From Sidon to Huelva: Searoutes: Interconnections in the Mediterranean, 16th—6th c. BC'', ss. 233-248.</ref> keramikkovner ved Tyr og Sarepta produserte store terrakottakrukker som ble benyttet for å frakte vin. Fra Egypt kjøpte fønikerne [[gull]] fra [[Nubia]].[[Fil:Phenician plate with red slip 7th century BCE excavated in Mogador island.jpg|thumb|Fønikisk plate med rød keramisk slipp, 600-tallet f.Kr., utgravd ved Mogadorøya, [[Essaouira]], [[Marokko]].]]
Fra andre steder skaffet de seg andre materialer, kanskje det mest betydningsfulle var [[sølv]] fra [[Den iberiske halvøy]]a og [[Tinn (grunnstoff)|tinn]] fra [[Storbritannia]]. Tinn ble smeltet med [[kobber]] fra [[Kypros]] for å framstille det mer bestandige blandingsmetallet [[bronse]]. [[Strabon]] hevder at det var en meget lukrativ fønikisk handel med Britannia for tinn.

Fønikerne etablerte handelsposter over hele Middelhavet, den mest strategisk viktigste var [[Kartago]] i [[Nord-Afrika]] (i dagens [[Tunisia]]), direkte over det smale stredet. Antikke [[Gælere|gæliske]] mytologier tilskriver en fønikisk/[[Skytia|skytisk]] tilstrømning til [[Irland]] av en leder kalt Fenius Farsa. Andre fønikere seilte sørover langs kysten av Afrika. En kartagisk ekspedisjon ledet av [[Hanno sjøfareren]] utforsket og koloniserte Afrikas atlanterhavskyst så langt som til [[Guineabukta]], og i henhold til [[Herodot]] ble en fønikisk ekspedisjon sendt nedover [[Rødehavet]] av farao [[Necho II av Egypt]] (ca. 600 f.Kr.) og skal ha seilt rundt hele Afrika og kommet tilbake gjennom [[Herkulessøylene]] ([[Gibraltarstredet]]) etter tre år. Ved å benytte gull anskaffet ved utvidelse av handel via den afrikanske kysten som følge av Hannos ekspedisjon myntet Kartago gullstater i 350 f.Kr. som hadde et mønster på myntenes bakside som er tolket som et kart over Middelhavet med Amerika vist i vest.<ref>McMenamin, M. A. (1997): «The Phoenician World Map» i: ''Mercator's World'' 2(3):46-51; Scott, J. M. (2005): ''Geography in Early Judaism and Christianity''. Cambridge University Press, ss. 182-183.</ref>

== Språk og litteratur ==
[[Fil:Phoenizisches alphabet.jpg|thumb|[[Fønikisk alfabet]] og tidlig [[Det hebraiske alfabetet|hebraisk alfabet]] var hovedgreinene i kanaanittisk alfabet som igjen var én av fire hovedgreiner av det nordsemittiske alfabetet som utviklet seg i middelhavsområdet omkring år 1000 f.Kr.<br />N=Nummer- eller tallverdi, P=Fønikiske skrifttegn, H=[[Hebraiske skrifttegn]].]]

* ''Se hovedartikler: [[Fønikisk språk]], [[Fønikisk alfabet]], og [[Alfabet]] ''
Det fønikiske alfabet var et av de første alfabet med en uttrykkelig og konsistent form. Det er antatt at det innførte dets forenklede lineære bokstaver fra et ennå udokumentert tidligere billedlig semittisk alfabet som ble utviklet noen århundrer tidligere i Midtøsten.<ref>Coulmas, Florian (1996): ''The Blackwell Encyclopedia of Writing Systems''. Oxford: Blackwell Publishers Ltd.. ISBN 0-631-21481-X.</ref><ref>Millard, A. R. (1986): "The Infancy of the Alphabet" i: World Archaeology 17 (3): 390–398. doi:[http://dx.doi.org/10.1080%2F00438243.1986.9979978 10.1080/00438243.1986.9979978], s. 396</ref> Forløperen til det fønikiske alfabet var sannsynligvis egyptisk av opprinnelse ettersom bronsealderens alfabet fra sørlige Levanten ligner på egyptiske hieroglyfer, eller mer bestemt et tidligere alfabetsystem funnet ved Wadi-el-Hol i sentrale Egypt.<ref>[http://www.ancientscripts.com/protosinaitic.html  Proto-Sinaitic] {{Wayback|url=http://www.ancientscripts.com/protosinaitic.html |date=20090227060348 }}</ref><ref>[http://www.nytimes.com/library/national/science/111499sci-alphabet-origin.html "Discovery of Egyptian Inscriptions Indicates an Earlier Date for Origin of the Alphabet"]. The New York Times. 13. november 1999</ref> I tillegg til at ur-kanaanittisk alfabet gikk forut var det også et annet alfabet som kom før fønikisk av mesopotamisk opprinnelse kalt for [[ugarittisk skrift]]. Utviklingen av fønikisk skrivesystem fra ur-kanaanittisk sammenfalt med framveksten av jernalderen på 1000-tallet f.Kr.<ref>[http://www.omniglot.com/writing/phoenician.htm Phoenician/Canaanite]</ref>

[[Fil:Phoenician alphabet.svg|thumb|left|Fønikisk skrift]]
Dette alfabetet har blitt gitt betegnelsen et ''[[abjad]]'' eller et skriftsystem hvor hver bokstav står for en [[konsonant]]. Et kileformet ''abjad'' hadde sin opprinnelse nord i [[Ugarit]], en kanaanitisk by i nordlige [[Syria]] på [[14. århundre f.Kr.|1300-tallet f.Kr.]] Deres språk, fønikisk, er klassifisert som en kanaanitisk undergruppe av nordvestlig [[semittisk]]. De første to bokstavene, alef og bet, ga navnet til alfabetet.

Den eldste kjente gjengivelsen av fønikisk alfabet er innskravert på [[sarkofag]]en til kong [[Ahiram]] av [[Byblos]], datert til rundt 1000-tallet f.Kr. Fønikiske inskripsjoner er funnet [[Libanon]], [[Syria]], [[Israel]], [[Kypros]] og andre steder så sent som de første århundrene av kristen tid. Fønikerne spredte sitt alfabet over hele Middelhavet der hvor de drev handel og opprettet kolonier.<ref>Beck, Roger B.; Linda Black, Larry S. Krieger, Phillip C. Naylor, Dahia Ibo Shabaka, (1999): ''World History: Patterns of Interaction. Evanston'', IL: McDougal Littell. ISBN 0-395-87274-X.</ref> Fønikiske handelsmenn spredte sitt skrivesystem i deres handelsrute i [[Egeerhavet]], til [[Kreta]] og [[antikkens Hellas]]. Grekerne tok til seg de fleste av disse bokstavene, men endret en del av dem til [[vokal]]er, noe som var av betydning for gresk språk, noe som ga opphav til det første sanne alfabet.

I både fønikiske og greske mytologier er [[Kadmos]] en fønikisk prins, sønn av Agenor, kongen av Tyr. Herodot forteller at det var Kadmos som skaffet grekerne alfabetet: <ref>Markoe, G. E. (2000): ''Peoples of the Past: Phoenicians''. Los Angeles: University of California Press, s.112</ref> «Så disse fønikerne (...) kom med Kadmos og bosatte seg i dette landet, og de overførte mye lærdom til hellenerne, og i særdeleshet lærte dem alfabetet som jeg tror at hellenerne ikke hadde tidligere, men som ble først brukt av fønikere.»<ref>Herodot: ''Historien'', bok 5.58</ref>

[[Fil:Ahiram sarcophag from Biblos XIII-XBC.jpg|thumb|right|Sarkogfagen til [[Ahiram]], i dag i Nasjonalmuseet i Beirut.]]
Fønikisk språk er klassifisert i den kanaanittiske undergruppe av nordvestlig semittisk. Dets senere etterløper i [[Kartago]] i Nord-Afrika er kalt for [[punisk]]. I de fønikiske koloniene rundt vestlige Middelhavet på begynnelsen av 800-tallet begynte fønikisk å utvikle seg til punisk. Dette språket ble fortsatt snakket på [[400-tallet]] e.Kr. Eksempelvis teologen og forfatteren [[Augustin av Hippo]] vokste opp i Nord-Afrika og kjente til språket.

=== Kunst ===
Fønikisk kunst mangler de særegne trekkene som kan skille det fra deres samtidige kulturer. Dette har sin årsak at de var selv meget påvirket av utenlandske kunstneriske kulturformer; hovedsakelig Egypt, Hellas og [[Assyria]]. Fønikerne som ble opplært ved breddene av [[Nilen]] og [[Eufrat]] fikk brede kunstneriske erfaringer og kom til sist å utvikle deres egne kunstformer. Den var en blanding av utenlandske modeller og perspektiver.<ref>[http://query.nytimes.com/mem/archive-free/pdf?_r=1&res=9800E4DF123EE73BBC4D53DFB7668382669FDE&oref=slogin «Phoenician Art»] (PDF). ''The New York Times''. 5. januar 1879</ref> I en artikkel i ''[[The New York Times]]'' fra [[1879]] ble fønikisk kunst beskrevet som følgende:

{{Sitat| Han gikk inn i andre menns arbeid og gjorde det meste ut av sin arv. Sfinksen i Egypt ble asiatisk, og dens nye form ble overført til Ninive på den ene siden og til Hellas på den andre siden. Rosettene og andre mønstre fra babylonske sylindre ble introdusert inn i håndverket til Fønikia, og slik ble det gitt videre til Vesten, mens helten i oldtidens [[Kaldea|kaldeiske]] epos ble det først tyriske Melqart. og deretter Herakles av Hellas.}}

== Innflytelse i middelhavsregionen ==
[[Fil:Kadmos dragon Louvre E707.jpg|thumb|right|Kadmos slåss med dragen. Side A av en sortfigur [[amfora]] fra [[Evvia]], ca. 560–550 f.Kr., [[Louvre]]]]
Den fønikiske innflytelsen over middelhavsregionen i tidlig [[jernalder]] kan ikke overvurderes. Den hadde også reverserende effekt, eksempelvis i Fønikia synes oppfatningen av den tresidig inndelingen mellom guddommene [[Baal]], [[Mot (semittisk guddom)|Mot]] og [[Yam (guddom)|Yam]] å ha vært påvirket av [[Gresk mytologi|den greske inndelingen]] mellom [[Zevs]], [[Hades]] og [[Poseidon]]. Fønikiske templer i ulike havnebyer i Middelhavet var helliggjort for fønikiske [[Melqart]] («bykonge») i løpet av [[Klassisk tid|den klassiske periode]] og ble anerkjent som helliggjort for [[Herakles]]. Greske fortellinger som [[Europa (mytologi)|voldtekten av den fønikiske kvinnen Europa]] og ankomsten av [[Kadmos]] (sønn av fønikiske Agenor) var også avledet av fønikisk innflytelse.

Da økonomien i Middelhavet tok seg opp igjen etter [[bronsealderens sammenbrudd]], synes det å ha skjedde hovedsakelig grunnet fønikisk handel som etablerte på nytt nettverket og langdistansehandelen mellom [[oldtidens Egypt]] og [[Mesopotamia]] på 900-tallet f.Kr. Den joniske revolusjonen var, i det minste i de legendariske forklaringene, ledet av filosofer som [[Tales fra Milet]] eller [[Pythagoras]], som begge hadde fedre som var fønikere. Fønikiske motiver er også tilstede i den orientalske perioden av [[Gresk kunst i antikken|gresk kunst]], og det synes også som om fønikerne spilte også en formative rolle i [[Etruskere|etruskisk]] sivilisasjon i [[Toscana]].

Det er mange land og byer rundt om i verden som har avledet sine navn fra fønikisk språk. Nedenfor er en liste med deres respektive betydning:
* Altiburus: by i [[Algerie]], sørvest for [[Kartago]], fra fønikisk  «Iltabrush»
* [[Bosa]]: by på [[Sardinia]]: fra fønikisk «Bis'en»
* [[Cádiz]]: by i [[Spania]]: fra fønikisk «Gadir»
* [[Dali (Kypros)|Dali]] (Idalion): by på [[Kypros]]: fra fønikisk «Idyal»
* [[Erice]]: by på Sicilia: fra fønikisk «Eryx»
* [[Malta]]: øy i Middelhavet: fra fønikisk «Malat» (tilflukt/øy)
* [[Marion (Kypros)|Marion]]: by på vestsiden av Kypros: fra fønikisk «Aymar»
* [[Oed Dekri]]: by i Algerie: fra fønikisk: «Idiqra»
* [[Spania]]: fra fønikisk: «I-Shaphan», i betydningen «Landet til hyraxes» ([[klippegrevlinger]]). Senere latinisert som «[[Hispania]]».

=== Forholdet til grekerne ===
I sen bronsealder, i tiden rundt 1200 f.Kr., var det handel mellom [[Kanaan]] (ur-fønikere), [[Oldtidens Egypt|Egypt]], [[Kypros]], og [[Antikkens Hellas|Hellas]]. I et skipsvrak funnet utenfor kysten av dagens Tyrkia, Ulu Bulurun-vraket, ble det funnet kanaanittisk lagringskeramikk sammen med keramikk fra Kypros og Hellas. Fønikerne var kjent som metallarbeidere, og ved slutten av 700-tallet f.Kr. sendte de greske bystatene utsendinger til [[Levanten]] og østlige Middelhavet for varer av metall. På mange måter var fønikerne en fortsettelse av kanaanittene fra sen bronsealder. De var fremragende metallarbeidere, bearbeidelser av [[elfenbein]], og framstilte fargete tekstiler.
<ref>[http://www.penn.museum/sites/Canaan/Phoenicians.html «The Phoenicians Economy»], University of Pennsylvania Museum 1999</ref> 

Høydepunktet for fønikisk handel var mellom 700- og 600-tallet f.Kr. Det er en spredning av importerte varer, som keramikk, steintøy og [[fajanse]], fra Levanten som sporer en fønikisk handelskanal til det greske fastlandet via [[Kreta]] og [[Egeerhavet]]. Det er ikke funnet tilsvarende spor av denne handelen i [[Athen]], men andre greske kystbyer er det dokumentert rikholdig bevis på denne handelen.<ref name="Markoe"> Markoe, G. E. 2000: ''Peoples of the Past: Phoenicians''. Los Angeles: University of California Press, s. 174</ref>

[[Al Mina]] ved utløpet av elven [[Orontes]] i dagens [[Syria]] er et spesielt eksempel på handelen mellom Hellas og Fønikia.<ref>Boardman, J. (1964): ''The Greeks Overseas''. London: Thames and Hudson Limited</ref> Det har blitt teoretisert at ved 700-tallet f.Kr. greske handelsfolk fra [[Evvia|Euboia]] etablerte et kommersielt marked her, et ''[[entrepôt]]'', hvor handelsmenn fra mange kanter møttes, handlet og solgte uten at toll ble krevd fra noen av partene. Her ble handelsvarer importert og eksportert, ofte med profitt som var mulig på grunn av forholdene for handel. Grunnen var at mange handelsmenn var motvillige til å risikere den lange ferden mellom Fønikia og Hellas, og isteden møttes noen på halvveien. Kjøpmenn i Midtøsten tenderte antagelig til å ta høyere priser overfor skip som kom lengre unna. Ved høyere kvanta lønte det seg å selge og kjøpe i Al Mina. Det er dog fortsatt usikkerhet om dette opplegget faktisk eksisterte ved Al Mina.<ref name="Markoe" /> Fønikerne hadde fått sitt navn av grekerne. Deres mest kjente handelsprodukt var fargestoffet purpur, hvilket det greske ordet for er ''phoenos''.<ref name="Moscati, S 1965">Moscati, S. (1965): ''The World of the Phoenicians''. New York: Frederick A. Praeger, Inc., Publishers</ref>

=== I Bibelen ===
[[Hiram]] er knyttet til byggingen av tempelet. I ''[[Andre Krønikebok]]'' [https://web.archive.org/web/20111115230732/http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=2CH&chapter=2 2:14]:

{{Sitat|Han er sønn til en kvinne av Dans ætt, men hans far er fra Tyrus. Han skjønner seg på arbeid i gull og sølv, bronse og jern, stein og tre, i purpurrød og fiolett ull, i lin og karmosinrød ull. Han er også kyndig i all slags treskjæring og kan tenke ut og lage alle de kunstverk du setter ham til...}}

Dette er arkitekten av [[Salomos tempel]], Hiram, som siden har blitt en del av læren til [[frimureri]]et, og som i bibelteksten assosieres til [[purpur|tyrisk purpur]] (purpurrød), inkludert fiolett og karmosinrød.

Senere raste og klagde reformerende profeter høylytt mot praksisen av ta kongelige hustruer fra utlendinger: profeten [[Elia]] fordømte [[Jesabel]], en prinsesser fra [[Tyr]] som ble hustru av kong [[Akab av Israel|Akab]], konge av [[Oldtidens Israels og Judeas historie|nordlige Israel]], og som introduserte dyrkelsen av [[Polyteisme|hennes guder]] med [[Baal]] i spissen.

Lenge etter at fønikisk kultur hadde blomstret, eller at Fønikia hadde eksistert som noen form for politisk enhet, refererte [[Hellenisme|hellenistiske]] innfødte i regionen hvor [[Kanaan|kanaanittene]] fortsatt bodde fortsatt til dem som «syrisk-fønikiske», slik som i ''[[Evangeliet etter Markus]]'' [https://web.archive.org/web/20111115225329/http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=MRK&chapter=7 7:26]: «Denne kvinnen var gresktalende, av syrisk-fønikisk ætt. Hun ba ham drive den onde ånden ut av datteren.»

Ordet [[Bibel]] er i seg selv sist avledet via [[gresk]] fra ordet «biblion» som betyr «[[bok]]», og ikke fra den [[Hellenistisk sivilisasjon|helleniserte]] fønikiske byen [[Byblos]] (som ble kalt for Gebal), før den ble navngitt av grekerne som Byblos. Grekerne kalte byen for Byblos ettersom det var via Gebal at bublos (Bύβλος = «egyptisk [[papyrus]]») ble importert til Hellas. Dagens Byblos er under sitt nåværende [[arabisk]]e navn Jbeil (جبيل ''Ǧubayl'') som er avledet fra Gebal.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}
 
[[Kategori:Antikke folkeslag]]
[[Kategori:Folkeslag i Den hebraiske bibel]]
[[Kategori:Oldtidsriker]]
[[Kategori:Karthago]]
[[Kategori:Levanten]]
[[Kategori:Andre krønikebok]]
[[Kategori:Markusevangeliet]]