Redigerer Fønikia

{{Fønikia}}
'''Fønikia''', fra [[gresk]] Φοινίκη, ''Phoiníkē'' var et område bosatt av [[kanaan]]itter, trolig innvandret i området rundt 3000 f.Kr. som de siste uavhengige kanaanitter<ref>Michael Grant (1914–2004): ''The rise of the Greeks'', forlaget Charles Scribner's sons, New York 1987, ISBN 0684185369 (s. 355)</ref> mens resten underkastet seg [[arameerne]], etter hvert som disse inntok 3/4 av det tidligere [[Kanaan]]. Fønikiske kystbyer som [[Sayda (Libanon)|Sidon]] og [[Tyros]] fylte gradvis tomrommet som oppstod da den [[mykensk kultur|mykenske kulturen]] kollapset, og fønikere etablerte også bosetninger på [[Kypros]]. De gjenopprettet handelsrutene rundt [[Middelhavet]], og dominerte sjøfarten der i perioden 1550 f.Kr.-300 f.Kr. Fønikerne var kjent for de vakre fargene de utvant av [[purpursnegle]]n (''Murex''). I dag er den nesten forsvunnet i området, men den gang var den kilde til stor velstand. Når den var død og råtnet, sivet det ut en gulaktig, stinkende væske fra purpursneglen, og fra denne væsken ble det utvunnet fargestoffer i skalaen fra rosa til mørkt [[fiolett]]. Fønikerne solgte også [[sederslekten|sedertre]], og forarbeidet [[sølv]] fra [[Kilikia]] og [[gull]] fra Kypros for videresalg.<Ref>Michael Grant (1914–2004): ''The rise of the Greeks'' (s. 294)</ref> Ifølge den greske oldtids[[historiker]]en [[Herodot]] skal fønikerne som de første ha seilt rundt [[Afrika]].<ref>[https://eriyopia.com/herodotus-on-africa/ Herodot om Afrika, ''eriyopia.com]</ref>

Fønikerne benyttet seg av [[galei]]en, et [[seilskip]] med årer, og er kreditert for oppfinnelsen av birem, et oldtidsfartøy med to dekk med årer,<ref>Casson, Lionel (1. desember 1995): [http://books.google.com/?id=sDpMh0gK2OUC&pg=PA3&dq=+bireme+Assyrian+Casson ''Ships and Seamanship in the Ancient World'']. The Johns Hopkins University Press. ISBN 978-0801851308. ss. 57–58</ref> jfr [[trirem]] med tre sett årer. Som sjøfarere hadde de bred kontakt med andre middelhavsfolk, og var trolig årsak til at det eldste greske lovverket oppstod på [[Kreta]]; slike lover hadde lenge vært kjent blant semittiske folkeslag. Fønikernes vesentligste kulturelle bidrag var likevel forenklingen av [[skrift]]en. Der [[akkadisk]] hadde 285 [[skrifttegn]] og [[Linear B]] 88, standardiserte fønikerne dette til bare 22 [[bokstav]]er (alle [[konsonant]]er).<ref>[https://courses.lumenlearning.com/worldhistory/chapter/4f-phoenicians-sailing-away/ Fønikisk alfabet, ''lumenlearning.com/worldhistory]</ref><ref>[http://phoenicia.org/alphabet.html ''The Phoenician Alphabet]</ref>  Den jødiske historikeren [[Josefus]] hevdet fønikerne gjorde mer bruk av [[skrift]] enn noe folkeslag før dem; men kanskje gjaldt det helst for [[kopist|skriverne]] deres. Grekerne tok i bruk fønikernes [[alfabet]] (''[[abjad]]'') som ble opphav til nesten alle moderne vestlige alfabeter, etter at grekerne la til [[vokal]]er.<Ref>Michael Grant (1914–2004): ''The rise of the Greeks'' (s. 295-96)</ref> Det gammelgreske ordet for bokstaver var ''foinikeia'' («fønikiske ting»), og Herodot hevdet at fønikere ledet av [[Kadmos]] slo seg ned i Theben og lærte opp grekerne, spesielt i skrivekunsten, «som jeg ikke tror var kjent blant grekere før dette».<Ref>Oswyn Murray: ''Early Greece'' (s. 91), Fontana paperbacks, 1980</ref> I [[tekst]]er fra [[Kreta]] finnes [[verb]]et ''poinikazein'' («å skrive ned») og yrkestittelen ''poinikastas'' («en skriver»).<Ref>[https://referenceworks.brill.com/display/entries/PSE9/COM-007192.xml?language=en Herbert Niehr:  2.5.14. ''Phoenicians on Crete and in the Aegean]</ref>
[[Fil:AssyrianWarship.jpg|thumb|[[Relieff]] fra [[Ninive]] med en birem, skip med [[roing|roere]] i to rekker.]]
[[Fil:As-Julia Maesa-Sidon AE30 BMC 300.jpg|thumb|left|180px|En fønikisk [[mynt]].]] 
I ''[[Amarnabrevene]]'' fra 1300-tallet f.Kr. nevnes et folk i regionen som kaller seg for ''Kenaani'' eller ''Kinaani'' (det vil si [[Kanaan|kanaanere)]], skjønt disse brevene er hundre år før «[[havfolkene]]s» angrep. [[Oldtidens Egypt|Egyptiske]] skipsekspedisjoner hentet «[[Libanonseder|sedertre]] fra [[Libanon]]» fra byen [[Byblos]] så tidlig som 3000-tallet f.Kr. På 500-tallet f.Kr. skrev historkeren [[Hekataios av Miletos]] at Fønikia tidligere ble kalt for ''χνα'' («khna»), et navn som [[Herennios fra Byblos]] senere gjenga som [[eponym]] (benevnelse dannet av [[personnavn]]) for fønikerne: «Khna som senere ble kalt for Foinix».<ref>[[Eusebius]]: ''Praeparatio Evangelica'', Bok 1 kapittel 10 seksjon 10 (engelsk [http://books.google.co.uk/books?id=2oFJAAAAMAAJ&pg=PA268 oversettelse 1]; [http://books.google.co.uk/books?id=BM8UAAAAIAAJ&pg=PA216 oversettelse 2])</ref> Folket som levde i Fønikia, kalte seg selv kanaanitter, mens navnet Fønikia er dannet av gresk Φοινίκη, ''føniki'' («de røde»), etter ordet ''foinos'' («[[rød]]»), ettersom [[purpur]] og [[rødt|karmosinrød]] ble produsert der. Det greske ordet for purpur er ''phoinix'' og gav opphav både til navnet på [[fugl Føniks]] og landet Fønikia.<ref>Holland, Tom (2008): ''Perserkrigene'', forlaget Gyldendal, Oslo, ISBN 978-82-02-29299-7. ss. 225</ref> Det er uklart i hvilken grad fønikerne så på seg selv som en enhet. Deres sivilisasjon var organisert i [[bystat]]er, ganske like samtidens greske.<ref>Aubet, María Eugenia (2001): ''The Phoenicians and the West: politics, lemons, colonies and trade''. [[Cambridge University]] Press, ss. 17.</ref> Når det gjelder [[arkeologi]]ske funn, språk, livsstil og religion, adskilte fønikere seg lite fra andre semittiske kulturer; [[kanaanittiske språk|kanaanittisk språk]] utviklet seg til [[hebraisk]], [[moab]]ittisk og fønikisk, den nordvestlige grenen av semittiske språk, som også [[arameisk]] tilhører.<ref>Michael Grant (1914–2004): ''The rise of the Greeks'' (s. 356)</ref> Men som semitter var de unike som framragende sjøfolk.
[[Fil:Greek Galleys.jpg|thumb|En rekonstruksjon av en antikk [[galei]] av type som fønikerne og grekere benyttet.]]
Denne sjøkyndigheten ga dem også et rykte for [[pirat]]virksomhet. I ''[[Odysseen]]'' får [[Odyssevs]] høre av sin [[trell]] Eumaeus at denne som liten ble bortført av fønikiske pirater og aldri så hjemmet sitt igjen.<ref>[https://www.pagebypagebooks.com/Homer_Butler_Tr/The_Odyssey/Book_XV_p7.html ''Odysseen'', bok 15, ''pagebypagebooks.com]</ref>

Fønikiske byer var organisert som selvstendige [[bystat]]er. De kunne komme i konflikt, men samarbeidet også og dannet [[allianse]]r. Grenser flyttet seg, men [[Tyr]] synes å ha vært byen lengst i sør. [[Sarepta]] (dagens Sarafand) mellom [[Sidon]] og Tyr er landets mest utgravde by. Fønikernes språk var en [[Kanaanittiske språk|kanaanittisk]] [[dialekt]].<ref>Markoe, Glenn (2000): ''Phoenicians'', ''[[University of California Press]]'', s. 108</ref><ref>Harris, Zellig Sabbettai (1990): ''A grammar of the Phoenician language'', ss. 6.</ref> Mangelfulle skrifter fra den tiden gjør det usikkert om fønikisk utgjorde en adskilt dialekt, eller om det var kun en overfladisk definert del av et bredere språklig kontinuum. Av romerne ble fønikisk kalt for [[punisk]], siden det [[latin]]ske ordet for «lilla» var ''puniceus''. De puniske [[koloni]]ene i [[Nord-Afrika]] ble en kilde til kunnskap om fønikerne. [[Augustin av Hippo|Augustin]] kunne nok punisk til å bruke det til å forstå [[hebraisk språk|hebraiske]] ord. Hans mor Monica var [[berber]], noe som forklarer navnet hennes.<ref>[https://www.staugustinescollege.org/Home/Life Augustins liv, ''staugustinescollege.org]</ref> Fønikerne grunnla byen [[Karthago]] (''Qart Hadasht'' = Nybyen) som utviklet seg til en stormakt i Middelhavet før den ble lagt i grus av romerne.

På sine [[seilas]]er gjorde fønikerne andre kjent med sitt alfabet. Fra [[Antikkens Hellas|grekerne]] kom det til [[Etruskere|etruskerne]] og derfra til romerne.<ref>Clodd, Edward (2003): ''Story of the Alphabet'', Kessinger, ss.192ff</ref> I tillegg til sine mange inskripsjoner etterlot fønikerne seg trolig tallrike skriftlige kilder, der det meste dessverre er tapt. ''Evangeliske forberedelser'' (Εὑαγγελικὴ Προπαρασκευή) skrevet av [[Eusebius av Cæsarea]] på begynnelsen av 300-tallet e.Kr. siterer omfattende fra [[Herennios fra Byblos]] og fra Sakkun-yathon (gresk: Σαγχουνιάθων, Sankhuniathon) fra Berytus ([[Beirut]]), en påstått fønikisk forfatter av tre verker som er tapt, men kjent fra utdrag hos Eusebius.<Ref>[https://phoenicia.org/theomythology.html Fønikisk historie, ''phoenicia.org]</ref> 
[[Fil:Terracotta Europa bull Staatliche Antikensammlungen.jpg|thumb|Gresk [[terrakotta]]figur som framstiller myten om Europa, en fønikisk kvinne, bortført av [[Zevs]] i form av en okse.]]
== Opprinnelse: 2300–1200 f.Kr. ==
Herodot skrev ca. 440 f.Kr. ned [[myte]]n om [[Io (mytologi)|Io]] og [[Europa (mytologi)|Europa]]: <ref>Herodot: ''Historie'', I:1</ref>
:«Ifølge den mest historiekyndige blant perserne begynte fønikerne striden. Disse folkene, som tidligere bodde ved kysten av «det erythranske havet»,<ref>«Erythranske havet», gresk Ερυθρά Θάλασσα; ''Erythra Thalassa'', kan være avledet fra den sesongblomstringen av [[bakterie]]n [[Trichodesmium erythraeum]] på vannets overflate, ettersom gresk ''eρυθρά'' betyr «rødt». Det antas at det menes den sørlige delen av [[Den arabiske halvøy]], [[Jemen]] eller kanskje [[Rødehavet]]</ref> utvandret til Middelhavet og bosatte seg der de bor nå, og fortalte at de straks foretok lange sjøreiser, fraktet med sine skip varer fra Egypt og [[Assyria]]...»
[[Strabon]], en gresk geograf, historiker, og filosof, nevner at fønikerne kom fra den østlige delen av Den arabiske halvøy hvor de hadde tilsvarende guder, gravsteder og templer. [[Henry Rawlinson]], en engelsk språkforsker og arkeolog, mener å ha bekreftet dette ut fra [[stedsnavn]] som [[Arwad]] i [[Syria]] (våre dagers [[Bahrain]]) og [[Sur (Oman)|Sur]] i [[Oman]] og [[Libanon]].

=== Genetiske studier ===
[[Fil:Anthropoid sarcophagus discovered at Cadiz - Project Gutenberg eText 15052.png|thumb|160px|left|Fønikisk sarkofag funnet i [[Cádiz]] i Spania; i dag i det arkeologiske museum i Cádiz. Sarkofagen antas å være formgitt og betalt for av en fønikisk handelsmann, og utført i Hellas med egyptisk innflytelse.]]
[[Spencer Wells]], genetiker og antropolog, fra [[Det genografiske prosjekt]] som ble startet i [[2005]], har utført genetiske studier av den mannlige befolkningen i [[Libanon]], [[Palestina]], [[Syria]], [[Malta]], [[Spania]] og andre områder der fønikerne bosatte seg, foruten av [[askenasiske jøder]] og andre [[jøder|jødiske]] befolkninger i [[Europa]] og andre steder, inkludert dagens Palestina/Israel. Disse deler en felles [[Haplogruppe|m89]]-[[kromosom]] av type Y.<ref>[https://web.archive.org/web/20080402115444/http://ngm.nationalgeographic.com/ngm/0410/feature2/online_extra.html «In the Wake of the Phoenicians: DNA study reveals a Phoenician-Maltese link»]. ''[[National Geographic]]''. 8. januar 2008.</ref> Den mannlige befolkningen i områder assosiert med [[Minoisk kultur|minorisk folk]] eller bosetninger av [[havfolkene]] har helt forskjellige [[gen]]etiske markører. Det tyder på at minorere og havfolket neppe hadde samme opprinnelse som fønikere.<ref>Gore, Rick (oktober 2004): [http://www.democracyinlebanon.org/Documents/CDL-Documentaries/Phoenicians(NatGeo).htm «Who were the phoenicians? New clues from ancient bones and modern blood»], ''National Geographic'', gjengitt på nettstedet ''Center for Democracy in Lebanon''</ref><ref>Hammer, M. F. et. al. (17. november 1999): [http://www.pnas.org/content/97/12/6769.full ''Jewish and Middle Eastern non-Jewish populations share a common pool of Y-chromosome biallelic haplotypes''] {{Wayback|url=http://www.pnas.org/content/97/12/6769.full |date=20200401012719 }}, PNAS, full tekst</ref>

I [[2004]] greide to genetikere utdannet ved [[Harvard University]] og ledende forskere fra ''[[National Geographic]] Genographic Project'', Pierre Zalloua og Spencer Wells, å identifisere «haplogruppen til fønikerne» som [[haplogruppe]] [[Haplogruppe J2 (Y-DNA)|J2]], noe som åpner for framtidig forskning.<ref>[http://ngm.nationalgeographic.com/features/world/asia/lebanon/phoenicians-text/1 Phoenicians] {{Wayback|url=http://ngm.nationalgeographic.com/features/world/asia/lebanon/phoenicians-text/1 |date=20080326173536 }} – [http://www.independent.com.mt/news.asp?newsitemid=57215 «One-third of Maltese found to have ancient Phoenician DNA»] {{Wayback|url=http://www.independent.com.mt/news.asp?newsitemid=57215 |date=20120210211239 }}, ''National Geographic Magazine'', Oktober 2004, '' The Malta Independent Online''.</ref> Den mannlige befolkningen i [[Tunisia]] og på [[Malta]] ble også inkludert i forskningen. De viste seg å dele en «overveldende» mengde genetiske likheter med libanesere. I 2008 annonserte vitenskapsfolk fra det genografiske prosjektet at «så mange som 1 av 17 menn som i dag lever ved kystene av Nord-Europa og i sørlige Europa kan ha en direkte fønikisk stamfar i mannlige linje».<ref>[http://www.nytimes.com/2008/10/31/science/31genes.html?ex=1383105600&en=f652918f500a3725&ei=5124&partner=digg&exprod=digg «Phoenicians Left Deep Genetic Mark, Study Shows»]. ''The New York Times''. 31. oktober 2008</ref>

== Etymologi ==
Navnet fønikisk, via [[latin]]ske ''poenicus'' (senere ''punicus''), kommer fra [[gresk]]e ''phoinikes'', dokumentert siden [[Homer]] og påvirket av ''phoînix'', «tyrisk purpur», «karmosinrød»; [[murex]] (i seg selv fra ''phoinos'', «blodrød»).<ref>Gove, Philip Babcock, (1993): ''Webster's Third New International Dictionary of the English Language Unabridged''. Springfield, MA: Merriam-Webster.</ref> Ordet forstavelse er fra [[Linear B]] ''po-ni-ki-jo'', til lånt fra oldtidens egyptiske ''Fenkhu (Fnkhw)'', «syrisk folk».<ref>Briquel-Chatonnet, Françoise & Gubel, Eric (1999): ''Les Phéniciens : Aux origines du Liban'', Paris: [[Gallimard]], s. 18.</ref> Assosiasjonen av ''phoinikes'' med ''phoînix'' speiler en eldre folkelig [[etymologi]] tilstede i fønikisk som knyttet ''Kina'ahu'', «Kanaan» («Fønikia»), med ''kinahu'', «karmosinrød».<ref>Hadas-Lebel, Mireille (1997): ''Entre la Bible et l'Histoire : Le Peuple hébreu'', Paris: Gallimard, s. 14.</ref> Landet var hos de innfødte selv kjent som ''Kina'ahu'', dokumentert på 500-tallet f.Kr. av [[Hekataios av Miletos]] under den greskpåvirkede formen ''Khna'' (χνα), og dets folk som ''Kena'ani''.

== Historie ==
=== Høydepunkt: 1200-800 f.Kr. ===
[[Fil:Hippos 2.jpg|thumb|Fønikisk skip ''(hippos)'' avbildet fra relieff fra palasset til . Relief from the palace of [[Sargon II]] ved [[Dur-Sharrukin]], i dag i [[Louvre]].]]
Den franske historikeren [[Fernand Braudel]] bemerket i boken ''The Perspective of the World'' at Fønikia var et tidlig eksempel på en «verdensøkonomi» omgitt av verdensriker. Høydepunktet for fønikisk kultur og sjømakt var i tiden rundt 1200-800 f.Kr.

Mange av de viktigste fønikiske bosetningene og koloniene hadde blitt etablert lenge før dette: [[Byblos]], [[Tyr]], [[Sidon]], [[Simyra]], [[Arwad|Aradus]], og [[Beirut|Berytos]]. De opptrer alle i ''[[Amarnabrevene]]''. [[Arkeologi]] har identifisert kulturelle elementer av et fønikisk høydepunkt så tidlig som 2000-tallet f.Kr.

Forbundet av uavhengige havnebyer med kontakter Middelhavet rundt, var ideelt for [[handel]] mellom [[Midtøsten]] og [[Levanten]], rike på naturressurser, og resten av [[Antikken|den antikke verden]]. Men i [[Jernalderen|tidlig jernalder]] en gang rundt 1200 f.Kr. brøt en gruppe kalt «[[havfolkene]]» brått fra nord, inntok og raserte [[Oldtidens Egypt|egyptiske]] og [[Hettittene|hettittiske]] byer. I det påfølgende maktvakuumet blomstret en rekke fønikiske byer som betydelige sjøfartsnasjoner. Se hovedartikkel, ''[[Bronsealderens sammenbrudd]]''.

Disse samfunnene hvilte på en tredelt maktbase: kongen; tempelet med [[presteskap]]; og de eldres råd. Byblos var den første bystaten som ble et fremherskende senter hvor fønikerne dominerte handelsrutene langs Middelhavet og [[Rødehavet]]. Det var her den eldste inskripsjonen skrevet med fønikisk alfabet er funnet, på sarkofagen til Ahiram som er datert til ca. 1200 f.Kr.:
[[Fil:Sarcophag of Ahiram inscription.png|800px|Ahirams sarkofag.<ref>[https://ancientblogger.com/the-cursed-sarcophagus-of-ahiram/ Ahirams angivelig [[forbannelse|forbannede]] sarkofag, ''ancientblogger.com</ref>]]
Senere kom bystaten Tyr til makten. Prestekongen (887–856 f.Kr.) styrte Fønikia så langt nord som til Beirut, og deler av Kypros. Kartago ble grunnlagt i 814 f.Kr. under Pygmalion av Tyr (820–774 f.Kr.). Samlingen av bystater som utgjorde Fønikia, ble av utlendinger og fønikere selv kalt Sidonia eller Tyria. Fønikere og kanaanitter ble begge kalt for «sidonianere», eller «tyrianere» da Tyr fikk en dominerende plass.
[[Fil:A naval action during the siege of Tyre by Andre Castaigne (1898-1899).jpg|right|thumb|Marineangrep under beleiring, tegning av [[André Castaigne]], 1888–1889.]]
=== Nedgang: 539–65 f.Kr. ===
[[Kyros den store]] erobret Fønikia i 539 f.Kr. Perserne delte Fønikia inn i fire vasallstater: [[Sidon]], [[Tyr]], [[Arwad|Aradus]], og [[Byblos]]. Til tross for dette blomstret bystatene grunnet sin fordelaktig lokalisering som endepunkt for handelen mellom øst og vest. Flåten ble oppretthold i de persiske kongenes overherredømme. Etter en tid begynte fønikernes innflytelse å minske. Det er sannsynlig at store deler av den fønikiske befolkningen utvandret til Kartago og andre kolonier etter den persiske erobringen. I 350 eller 345 f.Kr. brøt det ut et opprør i Sidon ledet av [[Tennes]], men det ble knust av [[Artaxerxes III av Persia|Artaxerxes III]]. Byens ødeleggelse ble beskrevet av [[Diodorus Siculus]].

[[Aleksander den store]] erobret Tyr i 332 f.Kr. etter [[beleiringen av Tyr|beleiringen av byen]]. Aleksander var uvanlig hard mot Tyrs befolkning. Han henrettet rundt 2000 av de mest framstående av borgerne, men beholdt kongen. Han fikk kontroll over de andre byene med fredelig vis; herskeren av [[Arwad|Aradus]] underkastet seg, kongen av [[Sidon]] ble veltet. Framveksten av [[Hellenisme|hellenistiske]] [[Oldtidens Hellas|Hellas]] førte til grekerne utslettet levningene av Fønikias tidligere dominans over handelsrutene i den østlige delen av Middelhavet. Fønikisk kultur forsvant helt og holdent i dets hjemland. Men Fønikias tidligere koloni [[Kartago]] blomstret i [[Nord-Afrika]]. Byen overvåket gruvedriften av [[jern]] og edelt metall i [[Iberia]] og brukte sin betydelige marine og hærer av [[leiesoldat]]er til å beskytte sine kommersielle interesser. Med Aleksanders død i 323 f.Kr. ble hans rike fragmentert i flere deler. Kartago vokste til å bli den nye stormakten rundt Middelhavet. Kun den nye makten [[Roma]] i [[Italia]] sto i vegen. I tre påfølgende kriger bukket Kartago til sist under i 146 f.Kr. og ble jevnet med jorden.

Etter Aleksander ble det fønikiske hjemlandet kontrollert av en rekke hellenistiske herskere: [[Laomedon av Mytilene|Laomedon]] (323 f.Kr.), [[Ptolemaios I av Egypt]] (320 f.Kr.), [[Antigonos II Gonatas]] (315 f.Kr.), [[Demetrios Poliorketes]] (301 f.Kr.), og [[Selevkos I Nikator]] (296 f.Kr.). Mellom 286 og 197 f.Kr. falt Fønikia, unntatt [[Arwad|Aradus]], falt inn under de greske faraoene i Egypt som installerte høyprester av Astarte som vasallkonger i Sidon (Eshmunazar I, Tabnit, Eshmunazar II).

I 197 f.Kr. ble Fønikia med [[Syria]] underkastet mot [[Selevkidriket]]. Hele regionen ble økende [[Hellenistisk sivilisasjon|hellenisert]], skjønt Tyr ble selvstyrt i 126 f.Kr., fulgt av Sidon i 111 f.Kr. Syria og deretter Fønikia ble erobret av kong [[Tigranes I av Armenia|Tigranes den store]] av [[Armenia]] fra 82 til 69 f.Kr. da Tigranes ble beseiret av romerske [[Lucullus]]. I 65 f.Kr. la [[Pompeius]] hele området inn under Romerriket som en del av den romerske provinsen Syria.

== Handel ==
[[Fil:PhoenicianTrade.png|right|325px|thumb|Kart over Fønikia og dets handelsruter.]]
Fønikere var blant de fremste handelsmenn i sin tid og det meste av deres framgang hadde sin årsak i handel. I begynnelsen handlet de hovedsakelig med grekere, etablerte faste handelsruter mellom Egypt og Midtøsten og til [[Kreta]] og de greske bystatene på begge sider av [[Egeerhavet]]. I begynnelsen handlet fønikerne tømmer, [[slave]]r, [[glass (materiale)|glass]] og det kraftige fargestoffet [[Purpur|tyrisk purpur]]. Denne fargen som fønikerne hadde [[monopol]] på ble produsert fra en [[Snegler|snagleart]] i Middelhavet, ''[[murex]]'', og som grekerne benyttet til å farge tekstiler med. Denne viktige handelsvaren var assosiert med fønikerne i en slik grad at selve ordet «føniker» er avledet fra greske ''phoínios'' som betyr purpur.

Etter hvert som handelen og koloniseringen, opprettelse av handelsposter, rundt om langs kysten av Middelhavet vokste, synes det som om fønikerne og grekerne ubevisst eller etter avtale delte havet i to: fønikerne seilte langs og etter hvert dominerte den sørlige kysten, mens grekerne var aktiv langs de nordlige kystene. På denne måten var det få konflikter og sammenstøt mellom de to kulturene, bortsett fra midtveis på øya [[Sicilia]], men selv der bosatte de seg hver sine sfærer av innflytelse, fønikerne på sørvestkysten og grekerne på nordøstkysten.

I århundrene etter 1200 f.Kr. var fønikerne den mest betydelige sjøfarts- og handelsmakt i regionen. Fønikisk handel var grunnlagt på tyrisk purpur, navngitt etter det mest betydelige fønikiske byen [[Tyr]]. Fargestoffet ble produsert fra havsneglene ''[[murex]]'' som en gang var tilgjengelig i stort antall langs kystvannene i østlige Middelhavet, men som siden ble utryddet grunnet overbeskatting. James B. Pritchards utgravninger ved [[Sarepta]] i dagens [[Libanon]] har avdekket mengder av knuste skjell etter purpursneglen og [[keramikk]] som inneholdt fargestoffet som ble produsert ved stedet. Fønikerne etablerte et andre produksjonssenter ved [[Mogador]] i dagens [[Marokko]]. Fine og kostbare tekstiler var en del av fønikisk rikdom, og fønikisk glass var en annen eksportvare. De handlet utrente [[hunder]] med spisse ører av asiatisk eller afrikansk opprinnelse som de lokalt hadde utviklet til flere hunderaser som [[basenji]], [[Podenco ibicenco|ibizahund]], [[faraohund]], [[etnahund]], [[kretahund]], [[kanariøyhund]], og [[podengo português]] (en primitiv spisshund som i dag kommer fra [[Portugal]]). Til Egypt, hvor vinranker vokser, solgte fønikerne på 700-tallet f.Kr. [[vin]]: vinhandelen med Egypt er livlig dokumentert av skipsvrak funnet i 1997 i åpen sjø rundt 50 km vest for [[Ashkelon]] i dagens Palestina/[[Israel]].<ref>Stager, L.E. (2003): «Phoenician shipwrecks in the deep sea» i: ''From Sidon to Huelva: Searoutes: Interconnections in the Mediterranean, 16th—6th c. BC'', ss. 233-248.</ref> keramikkovner ved Tyr og Sarepta produserte store terrakottakrukker som ble benyttet for å frakte vin. Fra Egypt kjøpte fønikerne [[gull]] fra [[Nubia]].
[[Fil:Phenician plate with red slip 7th century BCE excavated in Mogador island.jpg|thumb|Fønikisk plate med rød keramisk slipp, 600-tallet f.Kr., utgravd ved Mogadorøya, [[Essaouira]], [[Marokko]].]]
Fra andre steder skaffet de seg andre materialer, kanskje det mest betydningsfulle var [[sølv]] fra [[Den iberiske halvøy]]a og [[Tinn (grunnstoff)|tinn]] fra [[Storbritannia]]. Tinn ble smeltet med [[kobber]] fra [[Kypros]] for å framstille det mer bestandige blandingsmetallet [[bronse]]. [[Strabon]] hevder at det foregikk en meget lukrativ fønikisk handel med Britannia med tinn.

Fønikerne etablerte handelsposter over hele Middelhavet, den mest strategisk viktigste var [[Kartago]] i [[Nord-Afrika]] (i dagens [[Tunisia]]), direkte over det smale stredet. Antikke [[Gælere|gæliske]] mytologier tilskriver en fønikisk/[[Skytia|skytisk]] tilstrømning til [[Irland]] av en leder kalt Fenius Farsa. Andre fønikere seilte sørover langs kysten av Afrika. En kartagisk ekspedisjon ledet av [[Hanno sjøfareren]] utforsket og koloniserte Afrikas atlanterhavskyst så langt som til [[Guineabukta]], og [[Herodot]] nevner en fønikisk ekspedisjon sendt nedover [[Rødehavet]] av farao [[Necho II av Egypt]] (ca. 600 f.Kr.) som skal ha seilt rundt hele Afrika og kommet tilbake gjennom [[Herkulessøylene]] ([[Gibraltarstredet]]) etter tre år. Med gull tjent på handel med Afrikas kyster etter Hannos ekspedisjon, preget Kartago gullstater i 350 f.Kr. med et mønster på baksiden tolket som et kart over Middelhavet, med [[Amerika]] i vest.<ref>McMenamin, M. A. (1997): «The Phoenician World Map» i: ''Mercator's World'' 2(3):46-51; Scott, J. M. (2005): ''Geography in Early Judaism and Christianity''. Cambridge University Press, ss. 182-183.</ref>

== Språk og litteratur ==
[[Fil:Phoenizisches alphabet.jpg|thumb|[[Fønikisk alfabet]] og tidlig [[Det hebraiske alfabetet|hebraisk alfabet]] var hovedgreinene i kanaanittisk alfabet som igjen var én av fire hovedgreiner av det nordsemittiske alfabetet som utviklet seg i middelhavsområdet omkring år 1000 f.Kr.<br />N=Nummer- eller tallverdi, P=Fønikiske skrifttegn, H=[[Hebraiske skrifttegn]].]]

* ''Se hovedartikler: [[Fønikisk språk]], [[Fønikisk alfabet]], og [[Alfabet]] ''
Det fønikiske alfabet var et av de første alfabet med en uttrykkelig og konsistent form. Det er antatt at det innførte dets forenklede lineære bokstaver fra et ennå udokumentert tidligere billedlig semittisk alfabet som ble utviklet noen århundrer tidligere i Midtøsten.<ref>Coulmas, Florian (1996): ''The Blackwell Encyclopedia of Writing Systems''. Oxford: Blackwell Publishers Ltd.. ISBN 0-631-21481-X.</ref><ref>Millard, A. R. (1986): "The Infancy of the Alphabet" i: World Archaeology 17 (3): 390–398. doi:[http://dx.doi.org/10.1080%2F00438243.1986.9979978 10.1080/00438243.1986.9979978], s. 396</ref> Forløperen til det fønikiske alfabet var sannsynligvis egyptisk av opprinnelse ettersom bronsealderens alfabet fra sørlige Levanten ligner på egyptiske hieroglyfer, eller mer bestemt et tidligere alfabetsystem funnet ved Wadi-el-Hol i sentrale Egypt.<ref>[http://www.ancientscripts.com/protosinaitic.html  Proto-Sinaitic] {{Wayback|url=http://www.ancientscripts.com/protosinaitic.html |date=20090227060348 }}</ref><ref>[http://www.nytimes.com/library/national/science/111499sci-alphabet-origin.html "Discovery of Egyptian Inscriptions Indicates an Earlier Date for Origin of the Alphabet"]. The New York Times. 13. november 1999</ref> I tillegg til at ur-kanaanittisk alfabet gikk forut var det også et annet alfabet som kom før fønikisk av mesopotamisk opprinnelse kalt for [[ugarittisk skrift]]. Utviklingen av fønikisk skrivesystem fra ur-kanaanittisk sammenfalt med framveksten av jernalderen på 1000-tallet f.Kr.<ref>[http://www.omniglot.com/writing/phoenician.htm Phoenician/Canaanite]</ref>

[[Fil:Phoenician alphabet.svg|thumb|left|Fønikisk skrift]]
Dette alfabetet har blitt gitt betegnelsen et ''[[abjad]]'' eller et skriftsystem hvor hver bokstav står for en [[konsonant]]. Et kileformet ''abjad'' hadde sin opprinnelse nord i [[Ugarit]], en kanaanitisk by i nordlige [[Syria]] på [[14. århundre f.Kr.|1300-tallet f.Kr.]] Deres språk, fønikisk, er klassifisert som en kanaanitisk undergruppe av nordvestlig [[semittisk]]. De første to bokstavene, alef og bet, ga navnet til alfabetet.

Den eldste kjente gjengivelsen av fønikisk alfabet er innskravert på [[sarkofag]]en til kong [[Ahiram]] av [[Byblos]], datert til rundt 1000-tallet f.Kr. Fønikiske inskripsjoner er funnet [[Libanon]], [[Syria]], [[Israel]], [[Kypros]] og andre steder så sent som de første århundrene av kristen tid. Fønikerne spredte sitt alfabet over hele Middelhavet der hvor de drev handel og opprettet kolonier.<ref>Beck, Roger B.; Linda Black, Larry S. Krieger, Phillip C. Naylor, Dahia Ibo Shabaka, (1999): ''World History: Patterns of Interaction. Evanston'', IL: McDougal Littell. ISBN 0-395-87274-X.</ref> Fønikiske handelsmenn spredte sitt skrivesystem i deres handelsrute i [[Egeerhavet]], til [[Kreta]] og [[antikkens Hellas]]. Grekerne tok til seg de fleste av disse bokstavene, men endret en del av dem til [[vokal]]er, noe som var av betydning for gresk språk, noe som ga opphav til det første sanne alfabet.

I både fønikiske og greske mytologier er [[Kadmos]] en fønikisk prins, sønn av Agenor, kongen av Tyr. Herodot forteller at det var Kadmos som skaffet grekerne alfabetet: <ref>Markoe, G. E. (2000): ''Peoples of the Past: Phoenicians''. Los Angeles: University of California Press, s.112</ref> «Så disse fønikerne (...) kom med Kadmos og bosatte seg i dette landet, og de overførte mye lærdom til hellenerne, og i særdeleshet lærte dem alfabetet som jeg tror at hellenerne ikke hadde tidligere, men som ble først brukt av fønikere.»<ref>Herodot: ''Historien'', bok 5.58</ref>

[[Fil:Ahiram sarcophag from Biblos XIII-XBC.jpg|thumb|right|Ahirams sarkofag, Nasjonalmuseet i Beirut.]]
Fønikisk språk er klassifisert i den kanaanittiske undergruppe av nordvestlig semittisk. Dets senere etterløper i [[Kartago]] i Nord-Afrika er kalt for [[punisk]]. I de fønikiske koloniene rundt vestlige Middelhavet på begynnelsen av 800-tallet begynte fønikisk å utvikle seg til punisk, som fortsatt ble snakket på [[400-tallet]] e.Kr. da [[kirkefader]]en [[Augustin av Hippo]] vokste opp i Nord-Afrika.

=== Kunst ===
Fønikisk kunst mangler særtrekk som kan skille det fra samtidige kulturer. Fønikerne var selv sterkt påvirket av andre folkeslags kunst, som egyptisk, gresk og assyrisk. Fønikerne som bodde langs [[Nilen]] og [[Eufrat]], fikk bred kunstnerisk erfaring og utviklet etter hvert sine egne kunstformer i en blanding av utenlandske modeller og perspektiver.<ref>[http://query.nytimes.com/mem/archive-free/pdf?_r=1&res=9800E4DF123EE73BBC4D53DFB7668382669FDE&oref=slogin «Phoenician Art»] (PDF). ''The New York Times''. 5. januar 1879</ref> I en artikkel i ''[[The New York Times]]'' fra [[1879]] ble fønikisk kunst beskrevet som følgende:

{{Sitat| Han gikk inn i andre menns arbeid og gjorde det meste ut av sin arv. Sfinksen i Egypt ble asiatisk, og dens nye form ble overført til Ninive på den ene siden og til Hellas på den andre siden. Rosettene og andre mønstre fra babylonske sylindre ble introdusert inn i håndverket til Fønikia, og slik ble det gitt videre til Vesten, mens helten i oldtidens [[Kaldea|kaldeiske]] epos ble det først tyriske Melqart. og deretter Herakles av Hellas.}}

== Innflytelse i middelhavsregionen ==
[[Fil:Kadmos dragon Louvre E707.jpg|thumb|right|Kadmos slåss med dragen. Side A av en sortfigur [[amfora]] fra [[Evvia]], ca. 560–550 f.Kr., [[Louvre]]]]
Den fønikiske innflytelsen over middelhavsregionen i tidlig [[jernalder]] kan ikke overvurderes. Den hadde også reverserende effekt, eksempelvis i Fønikia synes oppfatningen av den tresidig inndelingen mellom guddommene [[Baal]], [[Mot (semittisk guddom)|Mot]] og [[Yam (guddom)|Yam]] å ha vært påvirket av [[Gresk mytologi|den greske inndelingen]] mellom [[Zevs]], [[Hades]] og [[Poseidon]]. Fønikiske templer i ulike havnebyer i Middelhavet var helliggjort for fønikiske [[Melqart]] («bykonge») i løpet av [[Klassisk tid|den klassiske periode]] og ble anerkjent som helliggjort for [[Herakles]]. Greske fortellinger som [[Europa (mytologi)|voldtekten av den fønikiske kvinnen Europa]] og ankomsten av [[Kadmos]] (sønn av fønikiske Agenor) var også avledet av fønikisk innflytelse.

Da økonomien i Middelhavet tok seg opp igjen etter [[bronsealderens sammenbrudd]], synes det å ha skjedde hovedsakelig grunnet fønikisk handel som etablerte på nytt nettverket og langdistansehandelen mellom [[oldtidens Egypt]] og [[Mesopotamia]] på 900-tallet f.Kr. Den joniske revolusjonen var, i det minste i de legendariske forklaringene, ledet av filosofer som [[Tales fra Milet]] eller [[Pythagoras]], som begge hadde fedre som var fønikere. Fønikiske motiver er også tilstede i den orientalske perioden av [[Gresk kunst i antikken|gresk kunst]], og det synes også som om fønikerne spilte også en formative rolle i [[Etruskere|etruskisk]] sivilisasjon i [[Toscana]].

Det er mange land og byer rundt om i verden som har avledet sine navn fra fønikisk språk. Nedenfor er en liste med deres respektive betydning:
* Altiburus: by i [[Algerie]], sørvest for [[Kartago]], fra fønikisk  «Iltabrush»
* [[Bosa]]: by på [[Sardinia]]: fra fønikisk «Bis'en»
* [[Cádiz]]: by i [[Spania]]: fra fønikisk «Gadir»
* [[Dali (Kypros)|Dali]] (Idalion): by på [[Kypros]]: fra fønikisk «Idyal»
* [[Erice]]: by på Sicilia: fra fønikisk «Eryx»
* [[Malta]]: øy i Middelhavet: fra fønikisk «Malat» (tilflukt/øy)
* [[Marion (Kypros)|Marion]]: by på vestsiden av Kypros: fra fønikisk «Aymar»
* [[Oed Dekri]]: by i Algerie: fra fønikisk: «Idiqra»
* [[Spania]]: fra fønikisk: «I-Shaphan», i betydningen «Landet til hyraxes» ([[klippegrevlinger]]). Senere latinisert som «[[Hispania]]».

=== Forholdet til grekerne ===
I sen bronsealder, i tiden rundt 1200 f.Kr., var det handel mellom [[Kanaan]] (ur-fønikere), [[Oldtidens Egypt|Egypt]], [[Kypros]], og [[Antikkens Hellas|Hellas]]. I et skipsvrak funnet utenfor kysten av dagens Tyrkia, Ulu Bulurun-vraket, ble det funnet kanaanittisk lagringskeramikk sammen med keramikk fra Kypros og Hellas. Fønikerne var kjent som metallarbeidere, og ved slutten av 700-tallet f.Kr. sendte de greske bystatene utsendinger til [[Levanten]] og østlige Middelhavet for varer av metall. På mange måter var fønikerne en fortsettelse av kanaanittene fra sen bronsealder. De var fremragende metallarbeidere, bearbeidelser av [[elfenbein]], og framstilte fargete tekstiler.
<ref>[http://www.penn.museum/sites/Canaan/Phoenicians.html «The Phoenicians Economy»], University of Pennsylvania Museum 1999</ref> 

Høydepunktet for fønikisk handel var mellom 700- og 600-tallet f.Kr. Det er en spredning av importerte varer, som keramikk, steintøy og [[fajanse]], fra Levanten som sporer en fønikisk handelskanal til det greske fastlandet via [[Kreta]] og [[Egeerhavet]]. Det er ikke funnet tilsvarende spor av denne handelen i [[Athen]], men andre greske kystbyer er det dokumentert rikholdig bevis på denne handelen.<ref name="Markoe"> Markoe, G. E. 2000: ''Peoples of the Past: Phoenicians''. Los Angeles: University of California Press, s. 174</ref>

[[Al Mina]] ved utløpet av elven [[Orontes]] i dagens [[Syria]] er et spesielt eksempel på handelen mellom Hellas og Fønikia.<ref>Boardman, J. (1964): ''The Greeks Overseas''. London: Thames and Hudson Limited</ref> Det har blitt teoretisert at ved 700-tallet f.Kr. greske handelsfolk fra [[Evvia|Euboia]] etablerte et kommersielt marked her, et ''[[entrepôt]]'', hvor handelsmenn fra mange kanter møttes, handlet og solgte uten at toll ble krevd fra noen av partene. Her ble handelsvarer importert og eksportert, ofte med profitt som var mulig på grunn av forholdene for handel. Grunnen var at mange handelsmenn var motvillige til å risikere den lange ferden mellom Fønikia og Hellas, og isteden møttes noen på halvveien. Kjøpmenn i Midtøsten tenderte antagelig til å ta høyere priser overfor skip som kom lengre unna. Ved høyere kvanta lønte det seg å selge og kjøpe i Al Mina. Det er dog fortsatt usikkerhet om dette opplegget faktisk eksisterte ved Al Mina.<ref name="Markoe" /> Fønikerne hadde fått sitt navn av grekerne. Deres mest kjente handelsprodukt var fargestoffet purpur, hvilket det greske ordet for er ''phoenos''.<ref name="Moscati, S 1965">Moscati, S. (1965): ''The World of the Phoenicians''. New York: Frederick A. Praeger, Inc., Publishers</ref>

=== I Bibelen ===
[[Hiram]] er knyttet til byggingen av tempelet. I ''[[Andre Krønikebok]]'' [https://web.archive.org/web/20111115230732/http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=2CH&chapter=2 2:14]:

{{Sitat|Han er sønn til en kvinne av Dans ætt, men hans far er fra Tyrus. Han skjønner seg på arbeid i gull og sølv, bronse og jern, stein og tre, i purpurrød og fiolett ull, i lin og karmosinrød ull. Han er også kyndig i all slags treskjæring og kan tenke ut og lage alle de kunstverk du setter ham til...}}

Dette er arkitekten av [[Salomos tempel]], Hiram, som siden har blitt en del av læren til [[frimureri]]et, og som i bibelteksten assosieres til [[purpur|tyrisk purpur]] (purpurrød), inkludert fiolett og karmosinrød.

Senere raste og klagde reformerende profeter høylytt mot praksisen av ta kongelige hustruer fra utlendinger: profeten [[Elia]] fordømte [[Jesabel]], en prinsesser fra [[Tyr]] som ble hustru av kong [[Akab av Israel|Akab]], konge av [[Oldtidens Israels og Judeas historie|nordlige Israel]], og som introduserte dyrkelsen av [[Polyteisme|hennes guder]] med [[Baal]] i spissen.

Lenge etter at fønikisk kultur hadde blomstret, eller at Fønikia hadde eksistert som noen form for politisk enhet, refererte [[Hellenisme|hellenistiske]] innfødte i regionen hvor [[Kanaan|kanaanittene]] fortsatt bodde fortsatt til dem som «syrisk-fønikiske», slik som i ''[[Evangeliet etter Markus]]'' [https://web.archive.org/web/20111115225329/http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=MRK&chapter=7 7:26]: «Denne kvinnen var gresktalende, av syrisk-fønikisk ætt. Hun ba ham drive den onde ånden ut av datteren.»

Ordet [[Bibel]] er i seg selv sist avledet via [[gresk]] fra ordet «biblion» som betyr «[[bok]]», og ikke fra den [[Hellenistisk sivilisasjon|helleniserte]] fønikiske byen [[Byblos]] (som ble kalt for Gebal), før den ble navngitt av grekerne som Byblos. Grekerne kalte byen for Byblos ettersom det var via Gebal at bublos (Bύβλος = «egyptisk [[papyrus]]») ble importert til Hellas. Dagens Byblos er under sitt nåværende [[arabisk]]e navn Jbeil (جبيل ''Ǧubayl'') som er avledet fra Gebal.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}
 
[[Kategori:Antikke folkeslag]]
[[Kategori:Folkeslag i Den hebraiske bibel]]
[[Kategori:Oldtidsriker]]
[[Kategori:Karthago]]
[[Kategori:Levanten]]
[[Kategori:Andre krønikebok]]
[[Kategori:Markusevangeliet]]