Redigerer
Fødsel
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato= 6. desember 2023}} {{antroposentrisme}} [[Fil:HumanNewborn.JPG|thumb|200px|Et nyfødt spedbarn.]] '''Fødsel''' er den prosessen hos dyr hvor avkommet utstøtes fra morens kropp. Forskjellige former for fødsel er [[ovipari|oviparisk]], [[vivipari|viviparisk]] og [[Ovovivipari|ovoviviparisk]] fødsel. Ordet fødsel kommer fra [[Norrønt språk|norrønt]], ''føz(æ)l'' = 'ernæring, underhold'; 'bringe til verden'. I generell betydning brukes fødsel som begynnelsen på noe. I [[Anatomi|anatomisk]] mening er det avslutningen på [[fosterutvikling]]en, og innebærer å forlate morens kropp som har gitt fosteret beskyttelse og næring. I [[kosmologi]]sk betydning er det tilblivelsen av et [[himmellegeme]], en [[stjerne]] eller et [[sort hull]] når tilstrekkelig med stoff har kondensert seg. I [[Eksistensialisme|eksistensiell]] betydning er det tilblivelsen eller opplevelsen av, overgangen mellom beskyttet og ubeskyttet eksistens, en oppvåkning. ==Fødsel hos mennesker== Fødselen er siste etappe av [[svangerskap]]et. Barnet kommer ut fra livmoren og ut i det fri. Denne etappen er for mange den hardeste etappen, men kvinnekroppen er skapt for å føde og har alt den trenger for å føde. Fødselen er en lang prosess, og mot slutten av den, når kroppen og barnet er klart, sender kvinnens kropp signaler til kvinnen som gir henne pressetrang. Ved å følge den naturlige pressetrangen skyves barnets hode ned og barnet kommer ut av kvinnen. Kvinnen bruker store krefter i denne pressfasen. Fødsler oppleves forskjellig av forskjellige kvinner. Fødekvinnen kan selv velge hvor hun vil føde. Avhengig av fødested varierer antallet mennesker som er tilstede under fødselen fra kanskje bare en eller to (hjemmefødselsjordmor og doula) til fem eller seks. Fødselen av ens barn er for de aller fleste det største som skjer i livet, og selv om smerten kan være stor, er den meningsfull og kommer fort i bakgrunnen når barnet løftes ut og opp på magen til kvinnen. Øyeblikket rett etter fødselen er sterkt og følelsesladet, og for mange en spirituell opplevelse, som ikke bør forstyrres. Da er det barnet, mor og far eller medmor (og eventuelt søsken) som er i sentrum og som skal få møte hverandre uforstyrret. Dette danner det beste grunnlaget for en god tilknytning mellom foreldre og barn. ===Fødselens første tegn=== Etter uke 39 vil mange merke de første tegn på at fødselen er i gang. Det som setter i gang fødselen er [[hormon|hormoner]]. Mange vil si at det er hormonene til barnet som setter den i gang. De blir sendt til [[morkake]]n som begynner sammentrekningene av livmoren. Dette blir kalt rier eller véer. For noen kvinner starter fødselen ved at det går hull på fosterhinnene og «vannet går» (at [[fostervann]]et renner ut). ===Fase en - Åpningsfasen=== Denne delen deles i to, latens- og overgangsfasen. Latensfasen varer fram til mormunnen har en åpning på 3-4 cm. I denne delen av fødselen er riene ofte uregelmessige og varierer i antall og intensitet. De kan være sterke for så og dabbe av, eller bli borte. I den aktive delen er riene kraftigere, mer regelmessige, og kommer tettere. I den aktive delen av åpningsfasen utvides mormunnen til 10 cm. ===Overgangsfasen=== Overgangsfasen er den delen som fører åpningsfasen over i utdrivingsfasen. Etter hvert får mange fødekvinner trykketrang. ===Fase to - utdrivingsfasen=== Den varer fra mormunnen har full åpning, det vil si 10 cm, og til barnet er født. Riene kommer ca. hvert 3. minutt og varer i 1,5 minutt. Riene fører fosteret nedover i fødselskanalen. Når en rie er over kommer det vanligvis en pause før neste rie. Mange kvinner opplever at barnet kan skli noe tilbake mellom riene. Når hodet er ute, kan jordmoren eller legen hjelpe deg ved å dra forsiktig i fosteret. Når barnet er født vil det bli lagt på morens mage. Jordmor sjekker sjekket vitale tegn (og gir barnet en [[Apgar-score]], en metode for å beregne et nyfødt barns tilstand umiddelbart etter fødsel, med utgangspunkt i blant annet muskeltonus, hudfarge og pust). Etter at barnet er født, vil helsepersonell kutte navlesnoren, eller tilby far eller medmor å gjøre dette. Navlesnoren inneholder røde blodlegemer og [[stamcelle]]r som er viktige for barnet. Å vente med av-navlingen til navlesnoren er hvit og slapp, begynner å bli vanligere i Norge. ===Fase tre - etterbyrdsfasen=== Etter at barnet er født starter etterbyrdfasen. I denne fasen fødes placenta (morkaken). Livmoren vil begynne å trekke seg sammen etter fødselen, og morkaken løsner. Morkaken vil bli presset nedover mot livmoråpningen. På en del fødeavdelinger er det rutine at fødekvinnen får en sprøyte med kunstig [[oxytocin]] i låret. Dette er for å få livmoren til å trekke seg sammen raskere, og vil bidra til å stoppe blødning og hjelpe morkaken til å løsne raskere. Fødekvinner har rett til å takke nei til sprøyten med kunstig oxytocin. Ved hjemmefødsel blir morkaken forløst [[fysiologi]]sk. Det vil si at den tillates å løsne selv innen en time etter fødselen. ==Andre fakta== Den gjennomsnittlige fødende kvinne i [[Norge]] var 30,4 år i [[2007]]. Det er imidlertid stadig mer vanlig å bli gravid i en alder av 50+. Årsaken er den teknologiske utviklingen innenfor assistert befruktning. I [[USA]] ble det i perioden mellom [[1997]] og [[1999]] rapportert om 539 fødsler av [[mor|mødre]] over femti år. Den eldste [[mor]]en en vet om er Maria del Carmen Bousada fra [[Spania]]. Hun fødte [[tvilling]]er ved hjelp av prøverørsmetoden da hun var 66 år i [[2006]]. En betydelig mengde forskning fra flere land har funnet ut at god, kontinuerlig støtte fra en erfaren fødselspartner kan hjelpe kvinner og deres partnere til en raskere og bedre fødselsopplevelse med færre komplikasjoner samt mindre bruk av medisiner og operative inngrep. I mange land, også i Norge, finnes en egen profesjon for fødselshjelpere, kalt en [[doula]]. Doulaen er et supplement til [[jordmor]]/fødselslege og det medisinske teamet. Doulaen er kontinuerlig til stede og gir emosjonell, fysisk, informativ og praktisk støtte til kvinnen og hennes partner under hele fødselsprosessen, og også i tiden før og etter fødselen. ==Se også== * [[Setefødsel]] * [[Medisinsk fødselsregister]] == Eksterne lenker == * [http://nhi.no/graviditetsoraklet/svangerskap-og-fodsel/normalt-forlop/smertelindring-under-fodselen-2669.html Pasienthåndboka om fødsel] {{Wayback|url=http://nhi.no/graviditetsoraklet/svangerskap-og-fodsel/normalt-forlop/smertelindring-under-fodselen-2669.html |date=20121109033243 }} * [http://www.Mammanett.no Mammanett.no] * [http://tidsskriftet.no/tema/svangerskapfodsel Artikler om Svangerskap og fødsel i Tidsskrift for Den norske legeforening] * [http://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/avnavling-av-nyfodte Avnavling av nyfødte (Prosedyre fra Nettverk for kunnskapsbaserte fagprosedyrer)] ===Digitaliserte bøker om fødsler=== * [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112304068 Søkbar digitalkopi av ''Svangerskap, fødsel og barseltid : lærebok for sykepleiere'' av Inger Eide Haugen, utgitt av Gyldendal 1990] * [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008020104063 Søkbar digitalkopi av ''Unnfangelse, svangerskap og fødsel'' av Miriam Stoppard, utgitt av Teknologisk forlag 1994] * [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010032903008 Søkbar digitalkopi av ''Fødsel'' av Elizabeth Fenwick, utgitt av Spektrum forlag 1999] * [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010042103002 Søkbar digitalkopi av ''Den nye boken om svangerskap og fødsel'' av Sheila Kitzinger, utgitt av Teknologisk forlag 2000] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Livet]] [[Kategori:Formering]] [[Kategori:Obstetrikk]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Amboks
(
rediger
)
Mal:Antroposentrisme
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Kildeløs
(
rediger
)
Mal:Wayback
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:Kildeløs
(
rediger
)
Modul:Message box
(
rediger
)
Modul:Message box/ambox.css
(
rediger
)
Modul:Message box/configuration
(
rediger
)
Modul:Wayback
(
rediger
)
Modul:Yesno
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler uten kilder
Kategori:Artikler uten kilder, mangler Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon