Redigerer Føderalisme

'''Føderalisme''' (av latin ''foedus'', ''foedera'', «forbund») er et organisjonsprinsipp og en politisk filosofi. Som organisasjonsprinsipp innebærer føderalisme at enheter, selv om de bevarer en viss grad av selvbestemmelse, er bundet sammen med en felles ledelse eller [[regjering]]. [[Utøvende makt|Utøvende]] og [[lovgivende makt]] er delt mellom en sentral regjering og [[Delstat|delstater]], og denne delingen av [[suverenitet]] er gjerne nedfelt i [[Konstitusjon|grunnloven]].<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel = Statsvitenskapelig leksikon|etternavn =|fornavn =|utgiver = Universitetsforlaget|år = 2007|isbn = 978-82-15-01197-4|redaktør-etternavn = Østerud|redaktør-fornavn = Øyvind|utgivelsessted = Oslo|sider = 82-83|kapittel =}}</ref> I land med en føderal styringsmodell, som ofte kalles forbundsstater, er det som regel de sentrale myndigheten som har enerett til å inngå internasjonale avtaler og til å slutte seg til [[Internasjonalitet|internasjonale organisasjoner]].<ref name=":0" /> Over en tredjedel av verdens mennesker bor i en stat med en form for føderalt styre.<ref name=":1">{{Kilde bok|tittel = Politics|etternavn = Heywood|fornavn = Andrew|utgiver = Palgrave Macmillan|år = 2007|isbn = 978 0-230-52497-2|utgave = 3.|utgivelsessted = Basingstoke|sider = 166-167|kapittel =}}</ref> [[USA]], [[Sveits]], [[Belgia]], [[Canada]] og [[Australia]] er stater organisert etter en klassisk form for føderalisme, mens mange andre stater har en organisering som er basert på føderalisme, for eksempel [[Brasil]], [[Pakistan]], [[India]], [[Mexico]], [[Nigeria]] og [[Malaysia]].<ref name=":0" /><ref name=":1" />

Føderalisme som politisk filosofi er spesielt påvirket av politisk [[katolisisme]], og har som mål både å fremme lokalt [[demokrati]] og [[Internasjonalitet|internasjonal]]t samarbeid.{{Trenger referanse}}

== Kjennetegn ved føderale systemer ==
De aller fleste føderale systemer er kjennetegnet ved at de har det følgende til felles:<ref name=":1" />
* To relativt autonome myndighetsnivåer – føderalt nivå (sentralmakt) og delstater har hver sine ansvarsområder, og et nivå kan ikke gripe inn i virksomheten til det andre.
* En (skrevet) konstitusjon (grunnlov) som klargjør de to nivåenes ansvarsområder og makt.
* En [[høyesterett]] som tolker grunnloven og megler mellom nivåene hvis det oppstår tvister.
* Institusjoner som forbinder de to nivåene for å øke forståelse og samarbeid, som regel i form av et [[tokammersystem]], der det ene kammeret representerer delstatenes interesser.

== Se også ==
* [[Enhetsstat]]
* [[Konføderasjon]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Politiske ideologier]]
[[Kategori:Føderalisme| ]]