Redigerer Færøyene

{{koord|62|N|7|W|type:country_region:FO_scale:2000000|vis=tittel}}
{{Infoboks land
| lokalenavn = [[færøysk]]: Føroyar<br />[[dansk]]: Færøerne
| flagg = Flag of the Faroe Islands.svg{{!}}border
| våpen = Coat of arms of the Faroe Islands.svg
| antallspråk = 2
| språk = [[Færøysk]] og [[dansk]]
| hovedstad = [[Tórshavn]]
| innbyggernavn = Færøying, færøysk<ref>{{Kilde www|url=https://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriverad/navn-pa-steder-og-personer/Geografiske_namn/utanlandske-stadnamn-aa/|tittel=Utanlandske stadnamn: A–Å|utgiver=Språkrådet|besøksdato=7. juni 2020}}</ref>
| styreform = [[Konstitusjonelt monarki]]
| leder1t = [[Liste over Færøyenes monarker|Monark]]
| leder1p = [[Frederik X av Danmark]]
| leder2t = [[Færøyenes lagmann|Lagmann]]
| leder2p = [[Aksel V. Johannesen]]
| arealrang = 180
| areal = 1395,74
| vann = 0,5
| avhengig = [[Kongeriket Danmark]]
| valuta = [[Færøysk krone]]{{Note num|Valuta|a}}
| valutakode = DKK
| tidssone = +0<br />Sommertid: +1
| nasjonaldag = [[Ólavsøka]] (29. juli)
| nasjonalsang = «[[Tú alfagra land mítt]]»
| ISO 3166 = FO
| toppnivådomene = [[.fo]]
| altplassering = Faroe Islands in its region.svg
| kart = Færøyene-kart.png
| fotnoter = <sup>a</sup>{{Fotnote|Valuta}}<small>Sedlene er [[Dansk krone|danske kroner]] med færøyske motiver.<br />Myntene er de samme som i [[Danmark]].</small>
}}
'''Færøyene''' er en øygruppe i det nordlige [[Atlanterhavet]], midt mellom [[Norge]], [[Island]] og [[Skottland]]. Færøyene er en selvstyrt del av [[Kongeriket Danmark]].

Færøyene består av 18 klippeøyer av [[vulkan]]sk opprinnelse. Vintrene er milde og somrene kjølige. Det er mye vind og tåke og hyppige regnbyger. Øyene er for det meste gresskledde med mange villblomster, men er naturlig skogløse. Færøyene har store [[fuglefjell]]. Utenfor ligger rike fiskebanker.

Færøyene har {{formatnum:54000}} innbyggere (2023), som for det meste er etniske [[færøyinger]]. Færøyingene snakker det [[vestnordiske språk|vestnordiske]] språket [[færøysk]]. I tillegg til færøysk er dansk offisielt språk. Færøyingene er for det meste [[protestantisk kristendom|protestantiske kristne]]. Halvparten av befolkningen bor i hovedstaden [[Tórshavn]], midt i øyriket.

Øyene ble bosatt av [[norrøn]]e [[landnåm]]smenn på 800-tallet. De gav øyene navnet ''Færeyjar'', «[[får]]eøyene».<ref>{{Kilde bok|forfatter=Hovda, Per|år=1981|artikkel=Ymist om stadnamn på Færøyane|side=115–116|redaktør=Stove, Stein|tittel=Færøyene – frendeland i vest. Festskrift Norsk-færøysk lag 50 år|utgivelsessted=Oslo|forlag=Norsk-færøysk lag|isbn=82-990840-0-8|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017072007173}}</ref><!--<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Matras, Christian|utgivelsesår=1959|tittel=Føroyanavnið eina ferð enn|publikasjon=Fróðskaparrit|bind=8|side=39–56|språk=færøysk|issn=0367-1704|url=http://timarit.is/view_page_init.jsp?pageId=925558}}</ref>--> Færøyene var et [[skattland]] under den norske kongemakten i middelalderen, men har siden [[Kielfreden]] i 1814 vært en del av Kongeriket Danmark. Det færøyske [[Lagtinget (Færøyene)|Lagtinget]] kan føres tilbake til landnåmstiden. 

Færøyene var frem til 1800- og 1900-tallet et [[fiskerbonde]]samfunn, men ble raskt utviklet til en moderne eksportøkonomi basert på [[fiskeri på Færøyene|fiskeri]] og [[havbruk på Færøyene|havbruk]]. Færøyene er en av verdens største sjømateksportører. Reiselivet er også en viktig næringsvei. [[færøysk landbruk|Saueholdet]] har fortsatt betydning for matkultur og ullvareproduksjon, men også for bosettingen i de minste bygdene. [[Grindhvalfangst på Færøyene|Grindhvalfangst]] har lange tradisjoner som matauk.

Siden 1948 har Færøyene hatt [[hjemmestyre|indre selvstyre]] med lovgivende makt til Lagtinget og et eget [[Færøyenes landsstyre|landsstyre]] (regjering). Færøyene har også to representanter i det danske [[liste over folketingsmedlemmer for Færøyene|Folketinget]]. Færøyene har en handelsavtale med [[Den europeiske union|EU]], men er ikke medlem, selv om Danmark er det.

== Naturgeografi ==
{{Utdypende artikkel|Færøyenes geografi}}{{Se også|Liste over øyer på Færøyene|Liste over elver på Færøyene|Liste over fjell på Færøyene|Liste over fjorder på Færøyene|Liste over innsjøer på Færøyene}}
[[Fil:VisitFaroeIslands - Vestursíðan av Suðuroy (11852890293).jpg|thumb|Fra vestkysten på Suðuroy. {{byline|Per Morten Abrahamsen}}]]
<!--{{kart|zoom=7}}-->

Færøyene ligger på 62 grader nordlig bredde og 7 grader vestlig lengde i det nordlige [[Atlanterhavet]]. Øyene ligger nord for [[Hebridene]], nordvest for [[Shetland]], vest for Norge og sørøst for [[Island]]. Øygruppen består av 18 øyer, 11 [[Holme (geografi)|holmer]] og 750 skjær, og danner en [[triangel]]form.<ref name="Umhvørvi øyer"/> Færøyene har et samlet areal på {{formatnum:1395}},74&nbsp;km².<ref name="Umhvørvi øyer" /> Fra [[Enniberg]] på [[Viðoy]] i nord til [[Sumbiarsteinur]] sør for [[Suðuroy]] måler øygruppen 118&nbsp;km. Fra Gáadrangur vest for [[Mykines]] til Stapi øst for [[Fugloy]] er det 75&nbsp;km. Den samlede kystlinjen er på {{formatnum:1289}}&nbsp;km.<ref name="Umhvørvi øyer" /> Det geografiske midtpunktet i øygruppen ligger ved [[Kaldbaksbotnur]] på [[Streymoy]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.us.fo/Default.aspx?ID=14078|tittel=Miðdepilin í Føroyum|utgiver=Umhvørvisstovan|språk=færøysk|besøksdato=3. januar 2014|arkiv-dato=2016-04-08|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160408042523/http://www.us.fo/Default.aspx?ID=14078|url-status=yes}}</ref> Lengste avstand til kysten er 5&nbsp;km. Færøyene hevder et [[territorialfarvann]] på {{formatnum:275000}}&nbsp;km².

Særlig vestkysten er markant med sine høye, loddrette fuglefjell. Den gjennomsnittlige fjellhøyde er 300&nbsp;m over havet. [[Slættaratindur]] (880&nbsp;moh.) ved [[Funningur]] på [[Eysturoy]] er det høyeste fjellet. Etter Slættaratindur kommer [[Gráfelli]] (856 moh.), [[Villingadalsfjall]] (841 moh.), [[Kúvingafjall]] (830 moh.) og [[Teigafjall]] (825 moh.).<ref name="Umhvørvi fjell"/> Med unntak av Villingadalsfjall, som ligger ved [[Viðareiði]] på [[Viðoy]], ligger de ti høyeste fjellene på Kunoy og Eysturoy. Enniberg på Viðoy (754&nbsp;moh.) er Europas nest høyeste sjøklippe, etter [[Hornelen]] i Norge.

Færøyene har ingen store vassdrag, men mange [[bekk]]efar og små [[foss]]er. Den klart største [[innsjø]]en er [[Sørvágsvatn]] (3,57&nbsp;km²) på [[Vágar]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.us.fo/Default.aspx?ID=14075|tittel=Størstu vøtn|utgiver=Umhvørvisstovan|språk=færøysk|besøksdato=3. januar 2014|arkiv-dato=2016-01-27|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160127185052/http://www.us.fo/Default.aspx?ID=14075|url-status=yes}}</ref> Sørvágsvatn drenerer i havet gjennom den 30 m høye [[Bøsdalafossur]], som er fossen med størst vannføring i øyriket. Ellers finnes noen mindre innsjøer på de fleste store øyene. Nest største innsjø er [[Fjallavatn]] (1,03&nbsp;km²), dernest følger [[Sandsvatn (Færøyene)|Sandsvatn]] (0,82&nbsp;km²) og [[Toftavatn]] (0,51&nbsp;km²). Vann utgjør til sammen 0,5 % av øyenes areal. Den lengste [[fjord]]en er [[Skálafjørður]] (14&nbsp;km) på Eysturoy, etterfulgt av [[Gøtuvík]] (11&nbsp;km) og [[Funningsfjørður (fjord)|Funningsfjørður]] (9,7&nbsp;km).<ref>{{Kilde bok|forfatter=Kort & Matrikelstyrelsen|år=2001|tittel=Føroyar. Topografiskt Atlas 1:{{formatnum:100000}}|utgivelsessted=København|isbn=87-7866-010-6|språk=færøysk}}</ref>

=== Geologi ===
[[Fil:Kunoyarnes A-12.jpg|mini|Trappestrukturene i terrenget er godt synlige på Norðoyar. [[Kunoy]] midt i bildet.]]

Øyene oppstod for om lag 60–70 millioner år siden under [[tertiær]]perioden i [[geologi]]sk historie.<ref name="Debes 1990 9-11"/> Øygruppen ble skapt av vulkansk aktivitet som en del av en opptil {{formatnum:4000}} m høy rygg som strakte seg fra [[Grønland]] til Irland og Skottland.<ref name="Debes 1990 9-11" /> Av den avkjølte [[lava]]en dannet den typiske færøyske [[basalt]]en seg, og har gjentatte ganger blitt krysset av tynne [[tuff]]lag fra [[aske]]regn. I en vulkansk pause fantes det [[tropisk klima|tropisk]] vegetasjon, herunder store trær, på Færøyene, noe [[kull]]agene viser. Foruten kull har ikke øygruppen noen mineralforekomster av betydning.

Gjennom [[erosjon]] forsvant det meste av [[høyslette]]n. Det som ble igjen av ryggen var øyene, i hovedsak Hebridene, Færøyene og Island. [[Istiden]] formet restene av høysletten, Færøyene, i dagens karakteristiske daler i sydøstlig-nordvestlig retning.<ref name="Debes 1990 9-11" /> Mange av dalene ble fylt med vann og dannet dagens færøyske fjorder. Det myke tufflaget lå eksponert for bølgeslag og det tøffe klimaet og ble med tiden vasket bort og etterlot den sterkere basalten. Slik oppsto de typiske trappestrukturene i innlandet og de voldsomme klippene og kystlandskapet vest og nord på øygruppen, slik som for eksempel [[Beinisvørð]] og Enniberg.

=== Flora ===
{{Utdypende artikkel|Færøyenes flora}}
[[Fil:Cochlearia officinalis - Faroe Islands - 2007-07-02b.jpg|thumb|[[Skjørbuksurt]] på Færøyene.]]
[[Arktis]]ke planter kan ha overlevd på topper som stakk gjennom den 400 m tykke [[isbre]]en over Færøyene i istiden. Da breene trakk seg tilbake kom nye planter fra det norske fastlandet og [[De britiske øyer]], blant annet tatt med av sjøfugler.

Øyriket har en forholdsvis rik [[planter|flora]], det er registrert over 400 arter [[karplanter]], over 400 arter [[moser]] og om lag 250 [[lav]]arter. Vegetasjonen domineres av gresshei som i høyden går over i fjellvegetasjon. [[Lynghei]] med [[røsslyng]] og [[blåbær]] er vanlig, det er også noe krattvegetasjon med [[vier]] og [[einer]]. Færøyenes nasjonalblomst er [[bekkeblom]] (soleiehov). Store arealer er [[myr]]lendte.

Den færøyske naturen er karakteristisk i sin mangel på trær, som har dårlige vekstforhold på grunn et ekstremt kystklima med vinder som blander store mengder havsalt i luften. Slik sett minner naturen om [[Connemara]] og [[Dinglehalvøya]] i Irland og [[Liste over øyer i Skottland|de skotske øyene]]. Funn av stammer fra [[dunbjørk]] og grener i jorden, datert til ca. {{formatnum:2300}} år f.Kr., og funn av [[pollen]] fra [[hassel]], indikerer at det i det minste var noen områder med bjørk og hassel på Færøyene før mennesker bosatte seg på øyene. På flere av øyene er det plantet [[bartrær]], hvorav de aller fleste artene er av ikke-europeisk opprinnelse.

=== Fauna ===
{{Utdypende artikkel|Færøyenes fauna|seogså=Liste over Færøyenes fugler}}
Etter siste istid kom også insekter og [[seler]] til øygruppen, i tillegg til fuglene, men dyrelivet var begrenset. De første menneskene møtte et land uten [[landpattedyr]], [[krypdyr]] eller høye trær. Alle landpattedyr, i all hovedsak [[rotter]], [[musefamilien|mus]] og [[hare]]r, har derfor blitt introdusert av mennesker.

Færøyenes avsideliggenhet og barske klima gjør at få arter lever på land, og noen underarter er endog [[endemisk art|endemiske]], slik som [[færøyponni]]en. Insekter som [[fluer]], [[møll]], [[edderkopper]], [[biller]], [[snegler]] og [[makk]] er opprinnelige arter i den færøyske faunaen, mens [[iberiasnegle]]r og [[stikkvepser|vepser]] har blitt introdusert i senere tid og blitt deler av den naturlige faunaen. [[Frosker]] finnes på Nólsoy, mens [[kanin]]er flere ganger har etablert seg for å så dø ut igjen. Ville landpattedyr er rotter, mus og harer, der harer finnes på alle øyene, unntatt de seks minste. Rotter finnes på syv øyer og mus på seks øyer.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Bloch, Dorete og Fuglø, Edward|tittel=Villini súgdjór í Útnorðri|forlag=Føroya Skúlabókagrunnur|utgivelsessted=Tórshavn|utgivelsesår=1999|isbn=99918-0-189-8|språk=færøysk}}</ref>

[[Havert]] er svært utbredt, og det finnes flere [[hval]]arter i farvannene, deriblant [[nebbhval]], [[grindhval]] og [[spekkhogger]] som de meste vanlige. Havet er dessuten rikt på en lang rekke fiskearter, og de massive fuglebergene langs kysten huser derfor store mengder sjøfugl. I alt er det snakk om 110 forskjellige fuglearter på øyene, og i løpet av de siste 150 årene har over 260 arter blitt observert. Det er om lag 40 vanlige [[hekking|hekkefugler]], herunder [[havhest]] ({{formatnum:600000}} par), [[lunde (fugl)|lundefugler]] ({{formatnum:550000}} par), [[stormsvale]] ({{formatnum:250000}} par), [[krykkje]] ({{formatnum:230000}} par), [[lomvi]] ({{formatnum:175000}} par) og [[havlire]] ({{formatnum:25000}} par). Nólsoy huser verdens største koloni av [[havsvale]]r. [[Havsule]] forekommer bare på Mykines. Færøyenes nasjonalfugl er [[tjeld]]en, som er en trekkfugl. Tjeldens ankomst den 12. mars markeres av færøyingene som begynnelsen på våren.

<gallery mode=packed>
Fil:Papageitaucher, Färöer (2009) (1).jpg|Lundefugler på [[Mykines]]. {{byline|Ulrich Latzenhofer}}
Fil:Oystercatcher.jpg|Tjelden er Færøyenes nasjonalfugl. {{byline|Stig Nygaard}}
Fil:Eissturmvogel.jpg|Havhest hekker i stort antall. {{byline|Ulrich Latzenhofer}}
Fil:Young seal at beach in the faroe islands (behind rocks).JPG|Ung havert ved [[Sandvík]]. {{byline|Erik Christensen}}
</gallery>

== Demografi ==
{{Utdypende artikkel|Færøyinger|seogså=Liste over bosetninger på Færøyene}}
{{Befolkningsutviklingstabell
|1327 | 4000
|1350 | 2000
|1769 | 4773
|1801 | 5255
|1834 | 6928
|1845 | 7782
|1855 | 8651
|1880 | 11220
|1900 | 15230
|1916 | 19617
|1925 | 22835
|1950 | 31781
|1975 | 40441
|1985 | 45749
|1989 | 47787
|1995 | 43358
|2000 | 46196
|2010 | 48541
|2020 | 52154
|skillelinjer = av
|kilde = Offentlig statistikk<ref>{{Kilde bok|forfatter=Madsen, Heini|år=1999|tittel=Færøerne, hvornår skete det|forlag=Forlagið Skúvanes|språk=dansk}}</ref><ref name="Hagstova innb">{{Kilde www|url=https://statbank.hagstova.fo:443/sq/344ff961-4529-42c2-bd03-ca1812e515e1|tittel=IB01030 Fólkið skift á kyn, aldur og bygd 1. januar (1985–2020)|utgiver=Hagstova Føroya|besøksdato=4. mai 2020|språk=færøysk}}{{Død lenke|dato=juni 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
}}
[[Fil:Faroese folk dance club from vagar.jpg|thumb|left|En færøysk folkedansgruppe. {{byline|Erik Christensen}}]]

Færøyene hadde {{formatnum:52154}} innbyggere den 1. januar 2020, fordelt på rundt 120 byer og bygder.<ref name="Hagstova innb" /> De fleste bosetningene ligger beskyttet i en vik eller fjord på østkysten. Halvparten av befolkningen bor på [[Streymoy]], hvor hovedstaden [[Tórshavn]] ligger.

Befolkningen [[urbanisering|urbaniseres]], og det meste av befolkningsveksten skjer i hovedstadsområdet.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Hovgaard, Gestur og Kristiansen, Sámal Matras|år=2008|artikkel=Villages on the Move: From Places of Necessity to Places of Choice|redaktør=Bærenholdt, Jørgen Ole og Granås, Brynhild|tittel=Mobility and Place: Enacting Northern European Peripheries|utgivelsessted=Hampshire og Burlington|forlag=Ashgate|side=61–74|språk=engelsk|isbn=978-0-7546-7141-1}}</ref> I 2020 bodde {{formatnum:13500}} personer i selve Tórshavn, men medregnet [[Hoyvík]] og [[Argir]] hadde byen {{formatnum:20000}} innbyggere. Den nest største byen er [[Klaksvík]] med {{formatnum:4900}} innbyggere. Langs østsiden av Skálafjørður på Eysturoy danner en rekke bygder, deriblant [[Toftir]], [[Runavík]] og [[Saltangará]], en sammenhengende bebyggelse med {{formatnum:3800}} innbyggere. Andre større steder er tvillingbygdene [[Miðvágur]] og [[Sandavágur]], [[Tvøroyri]], [[Fuglafjørður]], [[Vágur]] og [[Vestmanna]].<ref name="Hagstova innb" />

I 2020 var 96 % av innbyggerne danske [[statsborger]]e, det vil si fra enten Færøyene, Grønland eller Danmark.<ref name="Hagstova statsborgere">{{Kilde www|url=https://statbank.hagstova.fo:443/sq/b07e1b7e-583a-4f79-8361-c54b6bb9f9ca|tittel=IB01050 Fólkið skift á ríkisborgaraskap, kyn og aldur, 1. januar (1985-2020)|utgiver=Hagstova Føroya|besøksdato=4. mai 2020|språk=færøysk|url-status=yes}}</ref> Lovgivningen betegner alle fastboende statsborgere på Færøyene som færøyinger. I kulturell forstand er [[færøyinger]] en [[etnisk gruppe]] med færøysk som morsmål. Folketellingen i 2011 viste at opptil 97 % av befolkningen regner seg selv som etniske færøyinger.<ref>{{Kilde www|url=https://statbank.hagstova.fo:443/sq/23f9eb39-cb84-4dcd-bd0a-302b6209d07f|tittel=MT1.5.2 Fólk eftir tjóðskapi, faðir- og móðirføðilandi, ríkisborgaraskapi og øki|utgiver=Hagstova Føroya|besøksdato=4. mai 2020|språk=færøysk}}</ref> Færøyingenes genetiske opphav er blandet skandinavisk og skotsk-irsk (keltisk).<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Jørgensen, Tove H. m.fl.|år=2004|tittel=The origin of the isolated population of the Faroe Islands investigated using Y chromosomal markers|publikasjon=Human Genetics|bind=115|nummer=1|side=19–28|språk=engelsk|doi=10.1007/s00439-004-1117-7}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Als, Thomas D. m.fl.|år=2006|tittel=Highly discrepant proportions of female and male Scandinavian and British Isles ancestry within the isolated population of the Faroe Islands|publikasjon=European Journal of Human Genetics|bind=14|nummer=4|side=497–504|språk=engelsk|doi=10.1038/sj.ejhg.5201578}}</ref>

Den 1. januar 2020 bodde det {{formatnum:2040}} utenlandske statsborgere fra nærmere 100 stater på Færøyene. De største innvandrergruppene kommer fra Norden, Øst-Europa og Sørøst-Asia.<ref name="Hagstova statsborgere" /> Innvandringen er gjerne knyttet til arbeidsinnvandring eller ekteskap med færøyinger.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dr.dk/nyheder/indland/kvinderne-forsvinder-fra-faeroeerne|tittel=Kvinderne forsvinder fra Færøerne|forfatter=Skov, Oliver Routhe|utgiver=DR|dato=21. oktober 2013|besøksdato=3. juni 2020|språk=dansk}}</ref>

Over tid har Færøyene hatt et kvinneunderskudd i befolkningen i aldersgruppen 15–64 år, som følge av nettoutflytting.<ref>{{Kilde bok|tittel=Fólkaflyting og fólkavøkstur |år=2013 |utgivelsessted=Tórshavn |utgiver=Løgmansskrivstovan |url=http://cdn.lms.fo/media/3788/heildar-c3-a6tlan_-f-c3-b3lkaflyting-og-f-c3-b3lkav-c3-b8kstur.pdf |side=9 |språk=færøysk |url-status=live |arkivurl=https://web.archive.org/web/20160901085337/http://cdn.lms.fo/media/3788/heildar-c3-a6tlan_-f-c3-b3lkaflyting-og-f-c3-b3lkav-c3-b8kstur.pdf |arkivdato=1. september 2016 }}</ref><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Hamilton, Lawrence C., Colocousis, Chris R. og Johansen, Sámal T.F.|år=2004|tittel=Migration from Resource Depletion: The Case of the Faroe Islands|publikasjon=Society and Natural Resources|nummer=5|side=443–453|språk=engelsk|doi=10.1080/08941920490430232}}</ref> Øyene har likevel fødselsoverskudd. I 2011/2012 var det [[samlet fruktbarhetstall|samlede fruktbarhetstallet]] 2,4 barn per kvinne. Gjennomsnittlig alder for førstegangsfødende kvinner var 25,9 år. Nyfødte hadde en [[forventet levealder]] på 79,6 år for menn og 84,6 år for kvinner, noe som er blant de høyeste i verden.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Joensen, Høgni Debes|år=2013|tittel=Sundhedsberetning for Færøerne 2012–2013|utgivelsessted=Tórshavn|utgiver=Landslægen på Færøerne|språk=dansk|url=https://landslaeknin.stps.dk/da/udgivelser/sundhedsberetning-for-faeroeerne-2012-13/~/media/9A1BCBE00CFF46DE9C8BE9639445206C.ashx|issn=0903-7772|besøksdato=2020-05-04|arkiv-dato=2020-05-04|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200504223426/https://landslaeknin.stps.dk/da/udgivelser/sundhedsberetning-for-faeroeerne-2012-13/~/media/9A1BCBE00CFF46DE9C8BE9639445206C.ashx|url-status=unfit}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Haagensen, Klaus Munch (red.)|år=2013|tittel=Nordic Statistical Yearbook 2013|forlag=Nordisk ministerråd|utgivelsessted=København|språk=engelsk og svensk|isbn=978-92-893-2481-6|side=38–39 og 44–45}}</ref>

=== Språk ===
{{Utdypende artikkel|Færøysk}}

[[Færøysk]] er det vanligste dagligspråket på Færøyene. 94 % av befolkningen har færøysk som [[morsmål]], og de fleste som ikke har det, behersker språket godt, viste folketellingen i 2011.<ref name="morsmål">{{Kilde www|url=https://statbank.hagstova.fo:443/sq/30525deb-43d7-475e-a53c-0416b8045607|tittel=MT1.3.3 Fólk eftir fyrsta máli, føðilandi, faðir- og móðirføðilandi og øki|utgiver=Hagstova Føroya|besøksdato=4. mai 2020|språk=færøysk}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://statbank.hagstova.fo:443/sq/3e4410e3-a1b4-4412-9894-5d3bae0fc5b7|tittel=MT1.3.1 Fólk eftir føroysktførleika, føðiland, faðir- og móðirføðilandi og øki|utgiver=Hagstova Føroya|besøksdato=4. mai 2020|språk=færøysk}}</ref>

Færøysk tilhører de [[germanske språk]]enes [[vestnordiske språk|vestnordiske]] gren, sammen med [[norsk]], [[islandsk]] og det utdødde språket [[norn]]. I likhet med islandsk har færøysk utviklet seg fra gammelnorske dialekter.

Det færøyske skriftspråket følger i hovedtrekk [[V.U. Hammershaimb]]s rettskrivning av 1846, som bygger på den skriftlige tradisjonen fra norrønt. Den vant frem på bekostning av en enklere og mer lydnær rettskrivning. Kampen for anerkjennelse av det færøyske språket har vært viktig i [[nasjonsbygging]]en. Færøysk ble først godtatt som hjelpespråk i skolen og uformelt brukt i noen kirker, og ble offisielt språk i forvaltningen, skolen og kirken i 1938.<ref name="Brunstad">{{Kilde bok|forfatter=Brunstad, Endre|år=1995|artikkel=Færøysk målreising|tittel=Nasjonalisme som språkpolitisk ideologi: Om nynorsk, frisisk og færøysk målreising|side=135–185|forlag=Norges forskningsråd|utgivelsessted=Oslo|isbn=978-82-12-00527-3|språk=norsk|serie=Skriftserie fra prosjektet for kultur- og tradisjonsformidlende forskning (KULT)|bind=36|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009101204057}}</ref>

Det blir undervist i dansk fra 3. klasse i folkeskolen. Den mest karakteristiske uttalen minner om norsk og kalles [[gøtudansk]].<ref name="Brunstad" /><ref name="Knudsen">{{Kilde artikkel|forfatter=Knudsen, Karin Jóhanna L.|år=2010|tittel=Language use and linguistic nationalism in the Faroe Islands|publikasjon=International Journal of Multilingualism|bind=7|nummer=2|side=128–146|språk=engelsk|doi=10.1080/14790710903518404}}</ref><ref>{{Kilde artikkel |forfatter=Petersen, Hjalmar P. |år=2008 |tittel=Væk af vejen, konge skrejen. Gøtudanskt or Dano-Faroese |publikasjon=RASK: Internationalt tidsskrift for sprog og kommunikation |bind=28 |nummer=1 |side=43–53 |issn=0909-8976 |språk=engelsk |url=http://static.sdu.dk/mediafiles//3/C/5/%7B3C5BEDA1-643B-4FE8-98CC-55DDFE3C4CF4%7DHjalmar%20P.%20Petersen%2C%20er%20f%C3%A6rdigbehandlet%2C43-51.pdf |besøksdato=2020-05-04 |arkiv-dato=2015-07-20 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150720161434/http://static.sdu.dk/mediafiles//3/C/5/%7B3C5BEDA1-643B-4FE8-98CC-55DDFE3C4CF4%7DHjalmar%20P.%20Petersen%2C%20er%20f%C3%A6rdigbehandlet%2C43-51.pdf |url-status=yes }}</ref> Gode språkferdigheter bidrar til å bringe mange danske [[lånord]] inn i færøysk.<ref name="Brunstad" /><ref name="Knudsen" /><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Petersen, Hjalmar P.|år=2011|tittel=Related Languages, Convergence and Replication: Faroese-Danish|publikasjon=International Journal of Bilingualism|bind=15|nummer=1|side=101–120|språk=engelsk|doi=10.1177/1367006910397203}}</ref> De fleste færøyinger behersker også engelsk som fremmedspråk.<ref name="Knudsen" />

Både dansk og færøysk er offisielle språk på Færøyene, men det er stort sett bare etniske dansker som bruker dansk som dagligspråk.<ref name="Knudsen" /> Ved folketellingen i 2011 hadde {{formatnum:1550}} fastboende på Færøyene dansk som morsmål.<ref name="morsmål" />

=== Religion ===
{{Utdypende artikkel|Færøysk kirkehistorie}}

80&nbsp;% av befolkningen tilhører den evangelisk-lutherske [[Fólkakirkjan]].<ref name="trossamfunn">{{Kilde www|url=https://statbank.hagstova.fo:443/sq/b30baac1-f52d-410d-b2ca-4ac454ace9ec|tittel=MT10.2.1 Samkomutilknýti eftir aldri, kyni og øki|utgiver=Hagstova Føroya|besøksdato=4. mai 2020|språk=færøysk}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://statbank.hagstova.fo:443/sq/d4e98eba-ce20-4ee7-9a71-f88be0510fb6|tittel=MM03010 Prestagjøldini, 1. januar (2000–2019)|utgiver=Hagstova Føroya|språk=færøysk|besøksdato=4. mai 2020}}</ref> Den er en av verdens minste [[statskirke]]r. Fólkakirkjan rommer både [[Konservativ kristendom|konservative]] og [[Liberal teologi|liberale teologiske strømninger]]. En del av Fólkakirkjans medlemmer har sitt forsamlingsliv innen [[Kirkjuliga Heimamissiónin í Føroyum|Heimamissiónin]] og andre misjonsorganisasjoner som bygger på kirkens lære.<ref name="trossamfunn" /><ref name="Hansen">{{Kilde bok|forfatter=Hansen, Janna Egholm|år=2014|artikkel=Det religiøse landskab|tittel=Betwixt and Between. Religion og religiøsitet på Færøerne i det 21. århundrede|serie=Annales Societatis Scientiarum Færoensis. Supplementum|bind=60|utgivelsessted=Tórshavn|utgiver=Fróðskapur|isbn=978-99918-65-65-2|språk=dansk|side=35–67}}</ref><ref name="Pons">{{Kilde bok|forfatter=Pons, Christophe|år=2011|artikkel=The Anthropology of Christianity in the Faroe Islands. What the fringes of the Faroe religious configuration have to say about Christianity|redaktør=Gaïni, Firouz|tittel=Among the Islanders of the North. An Anthropology of the Faroe Islands|utgivelsessted=Tórshavn|forlag=Fróðskapur|side=80–131|isbn=978-99918-65-34-8|språk=engelsk}}</ref> 10–15 % av befolkningen regner seg til [[Brøðrasamkoman]] (Brødremenigheten), en avlegger av skotske [[Plymouth Brethren]], som har [[kalvinisme|kalvinistiske]] trekk. Rundt 5 % tilhører andre kristne trossamfunn, mest [[karismatisk kristendom|karismatiske]] menigheter.<ref name="trossamfunn" /><ref name="Hansen" /><ref name="Pons" />

Troslivet har en stor plass i det færøyske samfunnet.<ref name="Hansen" /><ref name="Pons" /><ref>{{Kilde www|url=https://jyllands-posten.dk/premium/indland/ECE7976434/paa-faeroeerne-styrer-den-kristne-tro-stadig-mange-ting/|tittel=På Færøerne styrer den kristne tro stadig mange ting|verk=Jyllands-Posten|dato=29. august 2015|forfatter=From, Lars og Svold, Mathias|besøksdato=4. mai 2020|språk=dansk}} {{abonnement påkreves}}</ref> En spørreundersøkelse i 2017 viste at 80 % av færøyingene har en gudstro.<ref>{{Kilde www|url=https://kvf.fo/greinar/2018/02/14/er-gud-til-fimti-hvor-er-ikki-sannfordur|tittel=Er Gud til? Fimti hvør er ikki sannførdur|utgiver=Kringvarp Føroya|dato=15. februar 2018|besøksdato=4. mai 2020|forfatter=Skorini, Heini í|språk=færøysk}}</ref> 38 % av færøyingene går til gudstjeneste eller møte minst én gang i måneden, ifølge en spørreundersøkelse fra 2008.<ref>{{Kilde www|forfatter=Skorini, Heini í |dato=12. august 2016 |tittel=Guds hevnd |verk=Dimmalætting |språk=færøysk |url=http://dimma.fo/premium-content/guds-hevnd/ |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20160813125347/http://www.dimma.fo/premium-content/guds-hevnd/ |arkivdato=13. august 2016 |url-status=død }}</ref>

Hovedstadsområdet er mer sekulært enn resten av landet, mens [[Eysturoy]] og [[Norðoyar]] er et «[[bibelbelte]]», hvor vekkelseskristendom står spesielt sterkt.<ref>{{Kilde www|url=https://kvf.fo/greinar/2018/03/08/kjak-nord-og-eysturoyingar-odrvisi-truarstodu|tittel=Kjak: Norð- og Eysturoyingar øðrvísi trúarstøðu|utgiver=Kringvarp Føroya|dato=8. mars 2018|forfatter=Midjord, Eyðbjørt Skylv|besøksdato=4. mai 2020|språk=færøysk}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://kvf.fo/netvarp/uv/2018/02/15/dalet-export-1194074|tittel=Radarin: Føroyska bíbliubeltið|forfatter=Thomsen, Brynhild|dato=15. februar 2018|utgiver=Kringvarp Føroya|besøksdato=4. mai 2020|språk=færøysk}}</ref>

<gallery mode=packed>
Fil:Tórshavn Cathedral 2014.jpg|[[Tórshavn domkirke|Domkirken i Tórshavn]]. {{byline|Henrik Dvergsdal}}
Fil:Vidareidi Kirche 2.JPG|[[Viðareiðis kirkja]] med utsikt mot høye klipper.
Fil:Sands kirkja.jpg|[[Sands kirkja]] er blant de gamle trekirkene. {{byline|Marita Gulklett}}
Fil:Nesvík Faroe Islands-1.JPG|Heimamissiónins skolesenter i [[Nesvík]]. {{byline|Eileen Sandá}} 
</gallery>

== Historie ==
{{Utdypende artikkel|Færøyenes historie|seogså=Tidslinje over Færøyenes historie}}

=== Irske munker bosetter seg på Færøyene ===
[[Fil:Faroe map 1673 by lucas debes.png|thumb|Et historisk kart over Færøyene fra 1673]]
Da Færøyene for første gang ble besøkt av vikingene i 795 traff de munker fra Irland, som levde en eneboertilværelse på øyene. Disse munkene fant ingen urbefolkning som de kunne omvende. De tilbragte tiden med å drive sauehold og plantedyrkning (blant annet dyrket de [[havre]]). Man antar at de irske munkene kom omkring år 625. Sannsynligvis flyttet munkene videre til Island i tiden rundt nordmennenes ankomst til øyene.

=== Norsk kolonisering ===
Øyene ble kolonisert av nordmenn på 800-tallet, og det antas at de første bosetterne kom i tiden etter år 825. Disse var hovedsakelig vikinger fra Norge, samt skotter og irer. Det er rimelig å regne med at det ensidige næringsgrunnlaget på øyene, i all vesentlighet sauehold, kystfiske og [[fuglefangst på Færøyene|fuglefangst]], allerede fra vikingtiden gjorde dem avhengige av tilførsler fra Norge, hvilket bidro til å styrke de politiske og kirkelige båndene landene imellom.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Helle, Knut|tittel=Norge blir en stat 1130–1319|side=124|utgave=2|forlag=Universitetsforlaget|utgivelsessted=Oslo|utgivelsesår=1974|isbn=82-00-01323-5}}</ref>

For å opprettholde lov og orden ble Alltinget etablert i år 900 etter mønster fra de norske tingene på denne tiden, som [[Frostatinget]]. Alltinget er med sitt nåværende navn [[Lagtinget (Færøyene)|Lagtinget]] verdens eldste lovgivende forsamling, også eldre enn det islandske [[Alltinget]]. Alltinget ble samlet om sommeren på halvøya [[Tinganes]] ved Tórshavn. Stedets sentrale beliggenhet og øya [[Nólsoy]] som beskytter stedet mot de verste stormene fra øst, var avgjørende for tingets plassering. Alltingets forhandlinger ble ledet av en lagmann. På Alltingets møter tok man seg av landets anliggender, vedtok lover og meglet ved stridigheter og forente dermed både den utøvende, den lovgivende og den dømmende makt. At alle frie menn var like for loven, var et sentralt begrep.

Det antas at det fantes lokale ting i hver av de seks regionene: [[Suðuroy]], [[Sandoy]], [[Vágar]], [[Streymoy]], [[Eysturoy]] og [[Norðoyar]].

=== Kristendommen innføres ===
I 999 kom vikinghøvdingen [[Sigmundur Brestisson]] på kongebud for å forkynne læren om ''[[Jesus Kristus|Hvíta Krist]]'', og med våpenmakt tvinge færøyingene til å gå over til kristendommen. Med 30 menn møtte høvdingen [[Tróndur i Gøta]] på [[Lagtinget (Færøyene)|Lagtinget]] på Tinganes, men Tróndur og de øvrige færøyinger i forsamlingen avviste den nye læren. De så på kristendommen som Sigmundurs unnskyldning for å ta makten over øyene. Sigmundur valgte da en annen metode i sitt misjonsarbeid. I nattens mulm og mørke seilte han med sitt mannskap til [[Gøta]] og inn på Tróndurs gård, hvor han hev Tróndur ut av sengen og ga ham valget mellom å bekjenne seg til den kristne tro eller å bli halshugget.<ref>''Færøyingesaga'', s.31-32; jf. Young, G.V.C. (1979): ''From the Vings to the Reformation'', Man: Shearwater Press, s. 20</ref>

Tróndur var pragmatisk og valgte det første, men ifølge [[Færøyingesaga]]en svor Tróndur hevn. I 1005 samlet han sine menn i en nattlig aksjon for å angripe Sigmundur på [[Skúvoy]], hvor de tok Sigmundur på sengen. Sigmundur og hans tro følgesvenn og fetter Tóri Beinirsson sprang i havet sammen med karlen Einar fra [[Suðuroy]]. Deres legendariske svømmetur er blant annet gjengitt i kvadet ''[[Sigmundarkvæði yngra]]'' (det yngre kvad om Sigmundur), som alle skolebarn på Færøyene stifter bekjentskap med i undervisningen. Mens Tóri og Einar døde på svømmeturen, lyktes det Sigmundur å nå [[Sandvík]] på Suðuroy, men der ble han drept av bonden [[Torgrímur Illi]], som var en av Tróndurs menn.

=== Færøyene blir norsk len ===
[[Fil:Faroe stamp 061 sheep letter.jpg|thumb|Fårebrevet fra 1298]]
[[Olav den hellige]] oppfordret noen viktige menn fra Færøyene, lagmann [[Gilli]], [[Tórolvur Sigmundsson]] og [[Leivur Øssursson]], om å komme til Norge for å bli hans hirdmenn i 1024. Men så lenge [[Tróndur i Gøta]] levde, klarte ikke Olav den hellige å få full kontroll over Færøyene. Etter Tróndur i Gøtas død i 1035 tok Leivur Øssursson Færøyene i len av den norske kongen [[Magnus den gode]] samme år. Dette markerer slutten på både vikingtiden på Færøyene og på Færøyenes selvstendighet.

[[Kirkjubøur bispedømme]] ble grunnlagt i 1111 med sete i [[Kirkjubøur]], og var fra 1152 underlagt [[Nidaros erkebispedømme]]. I Kirkjubøur skrev biskop [[Erlend av Færøyene|Erlend]] i 1298 Færøyenes eldste kjente dokument, [[Fårebrevet]]. Han påbegynte også [[Magnuskatedralen]], som i dag er en kirkeruin.

[[Sverre Sigurdsson|Kong Sverre]] kom til fostring i Kirkjubøur på Færøyene fem år gammel i 1156. Han må ha vært spesielt evnerik, for biskop Roe på Færøyene satte ham i prestelære. Som voksen skal Sverre ha fått høre av sin mor at han var sønn av kong [[Sigurd Munn]]. Om dette stemte eller ikke er uvisst, men det gav i hvert fall legitimitet til et mer storstilt prosjekt enn en karriere innen kirken. Sverre tok kontakt med den ledende opprørsflokken i landet, [[Birkebeinerne]], som stod uten høvding etter at [[Øystein Møyla]] hadde falt i [[slaget på Re]]. De tok Sverre til høvding, og han viste seg raskt som en taktisk dyktig hærfører. I løpet av kort tid greide han å få seg selv hyllet som konge på [[Øyratinget]], men det tok flere år før kongsmakten var endelig sikret.

I 1274 trådte den [[Yngre Gulatingslov]] i kraft. Lagmannen, som hittil hadde vært folkevalgt, ble fra nå av kongelig embedsmann. Alltinget ble omdannet til et Lagting, som kun hadde rett til å dømme og ikke utforme lover.

=== Færøyene blir mindre viktig for Norge ===
Da [[Håkon V|Håkon V Magnusson]] ble konge i 1299, valgte han Oslo og [[Akershus festning]] som kongesete. I 1314 gjorde han Oslo til rikets hovedstad. De utenrikspolitiske linjene ble rettet østover, noe som gikk imot den tidligere utenrikspolitiske retningen som kongemakten hadde fulgt, med sterk satsing på de nordatlantiske områdene i vest for å holde på og sikre Norgesveldet. Norge mistet kontakten med [[Shetland]] og [[Orknøyene]] og, enda viktigere, med Færøyene og Island.

Etter de første 500 årene med norsk bosetning hadde folketallet kommet opp i rundt {{formatnum:4000}}, men dette ble halvert som følge av [[svartedauden]] på midten av 1300-tallet. Senere innvandring fra Shetland, Orknøyene og Norge gjorde at folketallet stabiliserte seg på ca. {{formatnum:5000}} innbyggere.

=== Kalmarunionen ===
I 1380 går Norge sammen med sine kolonier, Færøyene, [[Orknøyene]], [[Shetlandsøyene|Hjaltland]], Island og [[Grønland]], inn i en union med Danmark. 17 år senere, i 1397, dannes [[Kalmarunionen]] hvor også [[Sverige]] inngår. Kalmarunionen er en personalunion hvor landene har felles konge. Imidlertid var det et norsk riksråd som ved kongevalgene fra 1380 til reformasjonen i 1536 i prinsippet kunne ha valgt en annen konge enn den man hadde i Danmark. Etter reformasjonen ble det norske riksrådet nedlagt og Norge og dets kolonier underlagt Danmark.

=== Reformasjon og monopolhandel ===
[[Fil:Faroe stamp 023 oyster catcher.jpg|thumb|[[Tjeld]] (''Tjaldur'' på færøysk) ble øyenes nasjonalfugl etter at [[Nólsoyar Páll]] diktet "Fuglakvæði". Siden 1943 har ''Tjeldens dag'' blitt feiret [[12. mars]], etter initiativ fra [[Sverri Patursson|S. Patursson]]. (Færøysk frimerke fra 1977).]]
[[Reformasjonen]] nådde Færøyene i 1538, to år etter Danmark. Øyene ble et [[prosti]] under [[Bergen]]s [[biskop]]. Kongen overtok 2/3 av jorden. Bispesetet og prestestolen i [[Kirkjubøur]] ble nedlagt, og i 1547 ble latinskolen grunnlagt. Begynnelsen av reformasjonen markerer starten på det danske språks periode, da dansk ble innført som kirke- og amtsspråk. Perioden varte til midten av 1800-tallet.

I 1579 fikk den færøyske sjøhelten [[Magnus Heinason]] handelsmonopol på all handel til og fra Færøyene og han oppførte festningen [[Skansin]] i Tórshavn som et vern mot [[pirat|sjørøvere]]. Magnus Heinason mistet handelsmonopolet etter fire år, etter beskyldninger om svindel og dårlige varer. Heinason ble dømt til døden for sjørøveri i [[nederland]]sk tjeneste, og ble henrettet den 18. januar 1589 i [[København]]. Etter sin død ble han frifunnet for anklagene.

København overtok handelsmonopolet fra Bergen i 1619, og i 1620 kom den færøyske kirken under [[Sjælland]]s biskop.

Gabeltiden omtales som den mørkeste perioden i Færøyenes historie. Den varte fra 1655, da [[Christoffer Gabel]] ble lensherre på Færøyene, til 1709 da hans sønn [[Frederik Gabel]] døde. I 1662 fikk Gabel også handelsmonopolet og Færøyene ble nærmest styrt som en privat [[koloni]].

Presten [[Lucas Debes]] var en av Gabels største motstandere og han reiste med en færøysk delegasjon til København i 1673, hvor han fortalte kongen om Gabels vilkår. Da en kongelig kommisjon kom frem til Færøyene samme år, ble Tinganes rammet av en brann hvor de fleste handelsbygninger og dokumenter gikk med. Noen hevdet på den tiden at Gabels menn stod bak brannen.

I 1709 overtok den dansk-norske stat handelsmonopolet, et monopol som varte til 1856.

[[Nólsoyar Páll]] var motstander av handelsmonopolet og kjempet for frihandel og selvstendighet for Færøyene. Hans ''Fuglakvæði'' er en vise hvor [[tjeld]]en symboliserer ham selv, og dermed også den frie færøying. I 1804 bygde han sammen med Royndin Fríða Færøyenes første selveide skip siden Magnus Heinasons tid. Hans skip kom godt med da Færøyene i 1807 var truet av [[hungersnød]] under krigen mellom Danmark og [[England]]. Nólsoyar Páll satte inn sitt skip for å skaffe korn til øyfolket. Han omkom i et forlis vinteren 1808/1809 og er nå Færøyenes nasjonalhelt.

=== Del av Danmark etter Kielfreden ===
[[Fil:Logting 1906, faroe islands.jpg|thumb|Lagtingshuset (1906). I bakgrunnen det nåværende danske riksombudsmannens hus]]
Ved [[Kielfreden]] i 1814 måtte Danmark avstå Norge til Sverige, mens Færøyene, Island og Grønland ble igjen i det danske riket.

Folketallet ble, fra 1700- til 1900-tallet, ti ganger høyere. Dette tilskrives den store industrialiseringen av fiskeriet, som i tillegg ble mer orientert mot havfiske enn mot kystfiske.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Coull, James R.|utgivelsesår=1967|tittel=A Comparison of Demographic Trends in the Faroe and Shetland Islands|publikasjon=Transactions of the Institute of British Geographers|nummer=41|side=159–166|språk=engelsk}}</ref> Så sent som i 1845 var 68&nbsp;% av de yrkesaktive beskjeftiget i landbruket. Den økte levestandarden gav lengre forventet levealder, mindre barnekull og større motstandsdyktighet mot sykdommer.

I 1816 nedlegges det færøyske [[Lagtinget, Færøyene|Lagtinget]] etter ordre fra den danske kongen [[Frederik VI]] etter å ha eksistert i 900 år. Færøyene blir et dansk [[amt]] styrt av fire danske embetsmenn, og enhver færøysk innflytelse på landets styring fjernes. Den dømmende funksjonen ivaretas av sorenskriveren, som eneste dommer i alle rettssaker.

Færøyingene ønsker å få gjenopprettet Lagtinget, men dette blir avslått av Stænderforsamlingen i [[Roskilde]] i 1844 og 1846.

26. mars 1852 underskriver [[Frederik VII av Danmark|Frederik VII]] loven om Lagtingets gjenopprettelse. Lagtinget skal fungere som et amtsråd og fikk kun rådgivende myndighet i færøyske anliggender. Den eneste Lagtinget fikk råderett over, var kirkens midler. Loven om Lagtingets gjenopprettelse trådte i kraft to år senere, i 1854, men det første Lagting ble samlet allerede i 1852 etter lagtingsvalget den 30. juni.

=== Nasjonal vekkelse ===
[[Fil:Jólafundurin1888 300.png|thumb|left|Frimerke med den opprinnelige notisen i avisen om julemøtet i 1888]]
[[Fil:Logting olai 1930, faroe islands.jpg|thumb|Flaggskandalen på Ólavsøka i 1930.]]
Fra midten av 1800-tallet økte den nasjonale bevisstheten gradvis på Færøyene. [[Venceslaus Ulricus Hammershaimb]] startet arbeidet med å skape det [[færøysk|færøyske skriftspråket]] og utga en rettskrivningsstandard i 1854. Selv om dette kunne ha vært en mulighet til å skape en lydnær rettskrivning, som i [[walisisk]], valgte han å legge frem en rettskrivning sammenfallende med en ubrutt skriftlig tradisjon fra det gamle norrøne målet.

Hammershaimbs grammatikk ble møtt med litt motstand, fordi den var så innfløkt, og en rivaliserende rettskrivning ble konstruert av [[Jakob Jakobsen]]. Jakobsens versjon lå nærmere det talte språket, men ble aldri tatt i bruk av folk flest.

Etter en nasjonal vekkelse på [[Julemøtet i 1888]] ble den færøyske forening [[Føroyingafelag]] stiftet få uker senere. Det færøyske selvstendighetspartiet [[Sjálvstýrisflokkurin]] ble stiftet i 1906. Partiet ble stiftet som en motvekt til det liberale danskvennlige partiet [[Sambandsflokkurin]], som ville opprettholde ''den nuværende statsretslige stilling''. Til å begynne var hovedstriden mellom de to partiene den færøyske språkstriden. Striden ble tilspisset da den danske regjeringen, etter samråd med Sambandspartiet, i 1912 bestemte at undervisningsspråket i den færøyske grunnskolen skulle være dansk. Denne bestemmelsen ble opphevet i 1938.

For å markere ønsket om færøysk selvstendighet ble [[Dannebrog]] firt under en høytidelig åpning av Lagtinget under [[Ólavsøka]]n i 1930, og det uoffisielle [[Færøyenes flagg|færøyske flagget]] heist. Den høyeste danske embetsmann på Færøyene, amtmann [[Hjalmar Ringberg]], forlot stedet i protest. Episoden omtales i dag som «Flaggskandalen».

=== Britisk okkupasjon under andre verdenskrig ===
{{Utdypende artikkel|Færøyene under andre verdenskrig}}
[[Fil:Faroe stamp 535 world war 2.jpg|thumb|Britiske soldater på Færøyene under andre verdenskrig vist på et frimerke fra 2005]]
Færøyenes strategiske plassering i Nord-[[Atlanterhavet]] gjorde at [[Storbritannia]]s statsminister [[Winston Churchill]] 11. april 1940 i en radiotale på [[BBC]] kunngjorde at de ville sende to [[Jager|destroyere]] til [[Tórshavn]] for å okkupere Færøyene 12. april 1940, tre dager etter [[Tyskland]]s okkupasjon av [[Danmark]]. Churchill hadde fått forsikringer fra færøysk hold at britiske soldater var velkomne.

Øyene som tidligere var avhengig av økonomiske overføringer fra Danmark, var nå helt avhengig av Storbritannia. Britene befestet stillinger på strategisk viktige steder. Sund og fjorder ble minelagt, og på [[Vágar]] bygde britiske ingeniørsoldater en militær flybase.

{{formatnum:8000}} britiske soldater var stasjonert på Færøyene, som den gang hadde {{formatnum:30000}} innbyggere.

Selvstendighetsbevegelsen hadde stor fremgang ved valget i 1943, men britene tillot ingen endring i øyenes forhold til Danmark, før Danmark var et fritt land.

=== Forfatningskrise og indre selvstyre ===
[[Fil:Christian X of Denmark.jpg|thumb|Kong Christian X oppløste det færøyske lagtinget etter at det ble flertall for løsrivelse fra Danmark]]
Etter [[andre verdenskrig]] ville ikke Færøyene tilbake til sin gamle status som et dansk [[amt]]. Den danske regjeringen inviterer den færøyske lagtingsdelegasjonen ned til København i 1946 for å forhandle om Færøyenes fremtidige styreform. Lagtingsdelegasjonen og den danske regjering ble ikke enige og man besluttet i fellesskap å avholde en [[folkeavstemning]] 14. september 1946. Valget stod mellom den danske delegasjonens betingelser eller ''løsrivelse''. Det ble flertall for uavhengighet ({{formatnum:5656}} for og {{formatnum:5490}} imot). Fire dager senere, 18. september utroper lagmann [[Thorstein Petersen]] Færøyene som en selvstendig nasjon. Opposisjonen hevder at beslutningen er grunnlovsstridig og får støtte fra den danske regjering. Den danske kongen, [[Christian X av Danmark]], oppløser det færøyske lagtinget 23. september med støtte fra samtlige partier i [[Folketinget]] og presiserer at Danmark kun kan akseptere færøysk selvstendighet ved gjensidig forhandling. Det skrives ut nyvalg og de partier som ønsker fortsatt å være en del av det danske rike får et flertall på fire mandater. Den nye lagtingsformannen [[Jákup Frederik Øregaard]] utbringer en hyllest ''Leve kongen, for Færøyene, for Danmark'', noe som aldri før har skjedd i lagtinget.

Etter nye forhandlinger ble det i 1948 vedtatt en lov om indre selvstyre. Færøysk ble godkjent som offisielt språk, Færøyene fikk egne pengesedler, [[færøysk krone]] og embedet som lagmann (løgmaður, Færøyenes statsminister) ble igjen innført.

Siden 1950-årene har industrialisering og [[sentralisering]] gjort at mange har flyttet fra små bygder og til større tettsteder, mens ''[[útoyggjar]]'' blir truet av fraflytting. [[Finanskrisen på Færøyene 1989–1995|Den færøyske finanskrisen]] i perioden 1989–1995 gav høy arbeidsløshet, og nærmere 10 % av befolkningen utvandret, hvorav halvparten til Danmark. Mange av utvandrerne har siden flyttet tilbake til Færøyene.

=== Opprøret i Klaksvík ===
{{Utdypende artikkel|Klaksvíkstriden}}
I 1955 gjorde innbyggerne i [[Klaksvík]] opprør, etter at overlegen på byens sykehus, Olaf Halvorsen, en tidligere aktiv [[nazisme|nazist]], ble avskjediget mot innbyggernes vilje. For å dempe uroen ble 100–200 politifolk sendt til byen, med det resultat at innbyggerne minela innseilingen til havnen. Før det kom til konfrontasjon, ble det inngått et politisk forlik.

Legesaken var den utløsende faktor for opprøret, men den underliggende årsaken var spørsmålet om Færøyene uavhengighet.

== Politikk og administrasjon ==
{{Utdypende artikkel|Færøyenes politiske system}}

[[Fil:Løgtingið by Arne List.jpg|thumb|Lagtingshuset i Tórshavn er en trebygning fra 1856. {{byline|Arne List}}]]

Færøyene er en del av [[Kongeriket Danmark]], et [[konstitusjonelt monarki]] med dronning [[Margrethe II av Danmark|Margrethe II]] som [[statsoverhode]]. 

[[Hjemmestyre]]loven av 1948 kaller Færøyene «et selvstyrende Folkesamfund i det danske Rige».<ref>{{Kilde www|url=http://www.stm.dk/_p_5491.html|tittel=Lov nr. 137 af 23. marts 1948 om Færøernes Hjemmestyre|utgiver=Statsministeriet|språk=dansk|besøksdato=18. januar 2014}}</ref> Hjemmestyret på Færøyene har myndighet på alle områder, unntatt statsforfatningen, statsborgerskap, Høyesterett, utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk samt valuta- og pengepolitikk. Færøyene har likevel medvirkningsrett i utenriks- og sikkerhetspolitikken.

Færøyene er et [[representativt demokrati]] med [[allmenn stemmerett]] for fastboende statsborgere over 18 år.<ref>{{Kilde www|url=http://www.logir.fo/foldb/llofo/1978/0000049.htm|tittel=Løgtingslóg nr. 49 frá 20. juni 1978 um val til Løgtingið|utgiver=Lógasavn|språk=færøysk|besøksdato=18. januar 2014|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20140201131343/http://www.logir.fo/foldb/llofo/1978/0000049.htm|arkivdato=2014-02-01}}</ref> [[Lagtinget (Færøyene)|Lagtinget]] består av 33 medlemmer valgt ved [[forholdstallsvalg]]. Valg utskrives senest hvert fjerde år. Lagtinget praktiserer [[parlamentarisme]]. [[Færøyenes landsstyre]] (regjering) ledes av [[Færøyenes lagmann]] (regjeringssjef).

Færøyene har høy oppslutning om tradisjonelle former for politisk deltagelse, men kvinner er underrepresentert.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Hoff, Jens og West, Hallbera|år=2008|tittel=Citizenship in the Faroe Islands: Participant, Parochial or Colonial?|publikasjon=Scandinavian Political Studies|bind=31|nummer=3|side=311–332|språk=engelsk|doi=10.1111/j.1467-9477.2008.00208.x}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Jákupsstovu, Beinta í|år=2013|tittel=Kvinneunderskudd blant færøyske politikere – sett i lys av Norris’ traktmodell for rekruttering av politiske representanter|publikasjon=Tidsskrift for samfunnsforskning|bind=54|nummer=3|side=312–337|språk=norsk|issn=0040-716X}}</ref> De viktigste skillelinjene i færøysk politikk er [[høyre og venstre|høyre–venstre]], samhørighet–selvstendighet, sentrum–periferi og religiøs–sekulær.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Grímsson, Ólafur Ragnar|år=1978|tittel=Peripheries and Nationalism: The Faroes and Greenland|publikasjon=Scandinavian Political Studies|bind=1|nummer=4|side=315–327|språk=engelsk|doi=10.1111/j.1467-9477.1978.tb00181.x}}</ref>

Færøyene er ikke medlem av Den europeiske union. En egen tilleggsartikkel i [[Roma-traktaten]] slår fast at danske statsborgere bosatt på Færøyene ikke skal anses som danske statsborgere i traktatøyemed. Det vil si at danske statsborgere bosatt på Færøyene er ikke EU-borgere, mens andre EU-lands statsborgere som bor på øyene, anses som EU-borgere. Færøyene har vært en del av [[Den nordiske passunionen]] siden 1966 og [[Schengen-traktaten|Schengen-området]] siden 2001. Det er også inngått [[toll]]politiske samarbeid med EU, [[EFTA]] og Russland.<ref>{{Kilde www|url=http://cdn.lms.fo/media/3642/kunningarrit.pdf|tittel=Uttanríkismál. Kunningarrit um uttanríkispolitiskt virksemi|utgiver=Løgmansskrivstovan|besøksdato=22. mai 2020|språk=færøysk|dato=mars 2013}}</ref>

Formelt har ikke Færøyene et eget [[ambassade]]vesen, men har representasjonskontorer i København, [[Brussel]] (EU), [[London]], [[Moskva]] og [[Reykjavík]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.ummr.fo/fo/arbeidsoki/uttanrikisvidurskifti/sendistovur-foroya/|tittel=Sendistovur Føroya|utgiver=Uttanríkis- og mentamálaráðið|språk=færøysk|besøksdato=22. mai 2020|arkiv-dato=2020-09-29|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200929035615/https://www.ummr.fo/fo/arbeidsoki/uttanrikisvidurskifti/sendistovur-foroya/|url-status=yes}}</ref> Flere stater har egne konsulater på Færøyene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ummr.fo/fo/arbeidsoki/uttanrikisvidurskifti/utlendsk-umbodan-i-foroyum/|tittel=Samband við ríkisumboðið og konsulát|utgiver=Uttanríkis- og mentamálaráðið|språk=færøysk|besøksdato=22. mai 2020|arkiv-dato=2020-09-29|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200929043551/https://www.ummr.fo/fo/arbeidsoki/uttanrikisvidurskifti/utlendsk-umbodan-i-foroyum/|url-status=yes}}</ref>

=== Administrativ inndeling ===
{{Utdypende artikkel|Færøyenes kommuner}}
[[Fil:Map-kommunur-foroya-2017.png|thumb|Færøyenes inndeling i kommuner fra 1. januar 2017.]]
Færøyene er fra 1. januar 2017 inndelt i 29 [[Færøyenes kommuner|kommuner]] med omkring 120 [[Liste over bosetninger på Færøyene|byer og bygder]]. Kommunene har ansvar for en offentlige tjenester som [[barnehage]]r, [[primærhelsetjeneste]], arealplanlegging og tekniske tjenester. Interkommunalt samarbeid er utbredt på de fleste tjenesteområder, ettersom den gjennomsnittlige kommunestørrelsen er liten. Sentralisering av befolkningen, økende forventninger til offentlige tjenester og en aldrende befolkning i periferien har aktualisert spørsmålet om [[kommunesammenslåing]]er.<ref>{{Kilde bok|url=http://www.spa.gu.se/digitalAssets/986/986973_Paper_-_jakupsstovu_-_grupp_1.pdf|tittel=Kommunesammenslåing og ny tenkning om kommunenes oppgaver på Færøyene|forfatter=Jákupsstovu, Beinta í og Kjersem, Eli|år=2007|forlag=Høgskolen i Molde|serie=Paper til den 16. nordiske kommuneforskerkonferansen i Göteborg 23.–25. november 2007|språk=norsk|besøksdato=2014-04-01|arkiv-dato=2014-03-01|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140301050410/http://www.spa.gu.se/digitalAssets/986/986973_Paper_-_jakupsstovu_-_grupp_1.pdf|url-status=død}}</ref> De folkevalgte [[kommunestyre]]ne har få medlemmer sammenlignet med kommuner i Norge og Sverige.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Jákupsstovu, Beinta í og Kjersem, Eli|år=2005|tittel=Rekruttering av færøyske kommunepolitikere|forlag=Høgskolen i Molde|serie=Arbeidsnotat nr. 4/2005|isbn=82-7962-059-1|språk=norsk}}</ref>

Tradisjonelt er også Færøyene inndelt i syv landsdeler eller [[syssel|sysler]] (''sýslar''): Norðoyar, Eysturoy, Norðurstreymoy, Suðurstreymoy, Vágar, Sandoy og Suðuroy. Norður- og Suðurstreymoy er hver sine landsdeler, men ett syssel. Syslene oppstod som [[tinglag]] i vikingtiden og fungerer fortsatt som Færøyenes rettskretser. Historisk har hvert syssel hatt en [[sysselmann]] med politimyndighet, ulike sivile oppgaver og myndighet til å dømme i mindre saker. Siden 2010 har det vært fem sysselmenn fordelt på tre politidistrikter. [[Retten på Færøyene]] er felles [[førsteinstansdomstol]] for øyene, og har [[Østre Landsret]]t i Danmark som appellinstans.

=== Flagg og symboler===
{{Utdypende artikkel|Færøyenes flagg|Færøyenes riksvåpen}}
[[Nasjonaldag]]en er den 29. juli, som sammenfaller med tusenårige nasjonalhøytiden [[Ólavsøka]].

[[Færøyenes flagg]] (''Merkið'', «merket») er et [[nordisk korsflagg]], først presentert i 1919 og i offisiell bruk siden 1940. Flagget ble laget av tre færøyske studenter i København våren 1919. Det ble først heist i bygden [[Famjin]] i juni. Til Ólavsøka i 1930 ble flagget tatt i bruk i en offisiell anledning, og fra 1931 kom flagget i vanlig bruk. Bruken var en kilde til uenighet mellom danske og færøyske myndigheter gjennom 1930-årene. Da Danmark ble okkupert av tyske styrker i april 1940, tok britiske styrker kontroll over Færøyene. Det ble da nødvendig å etablere en flaggskikk som skilte skip fra britisk-kontrollerte områder fra dansk/tysk-kontrollerte skip. Den 25. april 1940 anerkjente Storbritannia ''Merkið'' som Færøyenes flagg. Siden 1947 har 25. april vært nasjonal høytidsdag til minne om flagget. Hjemmestyreloven av 1948 stadfestet ''Merkið'' som øyenes offisielle flagg.

== Næringsliv ==
{{Utdypende artikkel|Færøyenes økonomi|Fiskeri på Færøyene|Havbruk på Færøyene}}
[[Fil:Sandur harbour.JPG|thumb|Trålere på Sandur på Sandoy. {{byline|Erik Christensen}}]]
[[Fil:Færøsk havbrug.1.jpg|thumb|[[Merd]]er for fiskeoppdrett ved Vestmanna. {{byline|Erik Christensen}}]]
Frem til tidlig på 1900-tallet var Færøyene et bondesamfunn, basert på fåreavl, kystfiske og fangst av fugler. Med industrialiseringen av fiskeriet og investering i havgående fiskefartøyer har Færøyene blitt en fiskersamfunn. Med endringer i fiskerigrensene i 1970-årene utviklet Færøyene en særegen økonomisk modell av [[korporativisme|korporatistisk]] og [[planøkonomi]]sk tilsnitt. Finanskrisen i 1990-årene førte til et oppgjør med denne, og subsidiene og regjeringsgarantiene ble avviklet, fiskeriet regulert, og fiskerettighetene kapitalisert.<ref>{{Kilde artikkel|url=http://www.buskap.fo/resources/2/Greinar%20og%20kronikkir/Faeroerne%20-%20fra%20planokonomi%20til%20markedsokonomi.pdf|forfatter=Hansen, Jørn Astrup|tittel=Færøerne – fra planøkonomi til markedsøkonomi|publikasjon=Samfundsøkonomen|utgivelsesår=2007|nummer=1|språk=dansk|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20140106034544/http://www.buskap.fo/resources/2/Greinar%20og%20kronikkir/Faeroerne%20-%20fra%20planokonomi%20til%20markedsokonomi.pdf|arkivdato=2014-01-06}}</ref> Færøyene har en moderne skipsflåte, foredlingsindustri og [[havbruk]]snæring.

Eksport av fiskeprodukter utgjør ca. 98 % av Færøyenes samlede eksportverdi. Øyenes avhengighet av fiskeriet er ikke uproblematisk, fordi økonomien er sårbar for svingninger i fangst og priser. Overfiske og innskrenkninger i kvoter er en vedvarende trussel for samfunnet. Innskrenkninger i fiskerettigheter i fremmede farvann i 1970-årene gav støtet til havbruket i Færøyenes indre farvann.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Justinussen, Jens Christian Svabo|tittel=Fanget i fisken? En analyse af den politiske økonomi på Færøerne i efterkrigstiden|side=111|forlag=Tek-Sam forlag|utgivelsessted=Roskilde|år=1997|isbn=87-7753-142-6|språk=dansk}}</ref> Den største oppdretteren er [[Bakkafrost]], etterfulgt av [[Marine Harvest]] og Luna (Hiddenfjord).<ref>{{Kilde www|url=https://sysla.no/fisk/norge-var-verdensledende-pa-laks-sa-kom-faeroyene/|tittel=Norge var verdensledende på laks. Så kom Færøyene|forfatter=Aarre, Einar og Sævig, Rune|verk=Sysla|dato=14. januar 2018|besøksdato=14. januar 2018}}</ref> Knyttet til fiskeriene og havbruket finnes det også viktige bransjer som rederier, [[skipsmegler|skipsmegling]], skipsverft, [[grossist]]er, [[spedisjon]] og redskapsproduksjon.

Hensynet til fiskerinæringen veide tungt da Færøyene valgte å stå utenfor EU, og dermed ikke være underlagt EUs felles fiskeripolitikk. Færøyene har et tett samarbeid med Island i fiskeripolitiske spørsmål.

Budsjettilskuddene fra Danmark gjør at Færøyene kan finansiere en stor offentlig sektor. Det finnes også et betydelig offentlig eierskap, for eksempel i selskaper som [[Posta]], [[Føroya Tele]] og [[Atlantic Airways]]. Ettersom levekostnadene er høyere enn i Danmark, har begrenset økningen i budsjettilskuddet til lønns- og prisveksten.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Lecercle, Doranne (red.)|tittel=OECD Territorial Reviews. NORA Region 2011: The Faroe Islands, Greenland, Iceland and Coastal Norway|side=44|forlag=OECD Publishing|utgivelsesår=2011|språk=engelsk|isbn=978-92-64-09761-2}}</ref> Tilskuddets andel av Færøyenes budsjetter har sank fra 28,7 % i 2000 til 13 % i 2017. Som andel av Færøyenes BNP sank tilskuddet fra 11,2 til 3,3 %.<ref>{{Kilde www|url=https://www.faroeislands.fo/the-big-picture/news/faroese-economy-more-independent-than-ever/|forfatter=Nolsøe, Eir|dato=3. mai 2017|tittel=Faroese economy more independent than ever|utgiver=faroeislands.fo|besøksdato=8. juni 2020|språk=engelsk|arkiv-dato=2021-01-28|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210128082259/https://www.faroeislands.fo/the-big-picture/news/faroese-economy-more-independent-than-ever/|url-status=yes}}</ref>

Arbeidsledigheten og sykefraværet er lavt. Mellom 2000 og 2019 lå ledigheten for det meste under 5 %.<ref>{{Kilde www|url=https://statbank.hagstova.fo:443/sq/9b407d70-3b7d-42c2-bec4-d963f52b4601|tittel=AM02011 Arbeiðsloysi í tali og % skift á kyn (1995M04–2020M03)|utgiver=Hagstova Føroya|besøksdato=8. juni 2020|språk=færøysk}}</ref>

=== Energiforsyning og oljeleting ===
{{Utdypende artikkel|Energi på Færøyene|seogså=Liste over vannkraftverk på Færøyene}}
[[Fil:Lisa Murkowski visits Faroe Islands - 2019 06.jpg|mini|Vindkraftverk på Færøyene.]]

Det interkommunale kraftselskapet [[SEV]] står for nesten hele kraftproduksjonen. Det meste av øygruppen er påkoblet et hovedkraftnett. Det er ingen kraftutveksling med utlandet.<ref name="fornybar">{{Kilde artikkel|forfatter=Katsaprakakis, Dimitris Al, Thomsen, Bjarti, Dakanali, Irini og Tzirakis, Kostas|år=2019|tittel=Faroe Islands: Towards 100% R.E.S. penetration|publikasjon=Renewable Energy|bind=135|side=473–484|doi=10.1016/j.renene.2018.12.042|språk=engelsk}}</ref> 

I 2018 var halvparten av SEVs produksjon basert på [[varmekraftverk|fyring med tungolje]], resten på [[vannkraft]] og [[vindkraft]].<ref name="energi">{{Kilde www|url=https://statbank.hagstova.fo:443/sq/da69e0b2-48fb-41f4-8e45-19b1d865eb02|tittel=UO03020 El-framleiðslan hjá SEV skift á vatn, vind og termiska orku í MWh (1990–2018)|utgiver=Hagstova Føroya|besøksdato=6. mai 2020|språk=færøysk}}</ref> Andelen fra fornybare energikilder er økende.<ref name="fornybar" /><ref name="energi" /> All olje og gass som forbrukes, må importeres.<ref name="fornybar" />

Siden 1990-årene har en rekke selskaper, deriblant Statoil/[[Equinor]], blitt tildelt letelisenser for olje- og gassforekomster på færøysk sokkel. Den færøyske sokkelen er teknisk krevende, fordi store deler er dekket av et tykt, hardt lag med lavastein. Det er gjort flere funn, men så langt har ingen felt vist seg å være drivverdige. De færøyske, børsnoterte selskapene [[Atlantic Petroleum]] og [[Faroe Petroleum]] har virksomhet på færøysk, irsk, britisk, norsk og nederlandsk sokkel. Flere havner på Færøyene fungerer som servicehavner for olje- og gassvirksomheten i Nordsjøen.

=== Tradisjonell småhvalfangst ===
{{Utdypende artikkel|Færøysk hvalfangst}}
[[Fil:Hvalba beach whaling, Faroe Islands.jpg|thumb|''Grindadráp'' i Hvalba. {{byline|Erik Christensen}}]]
Den tradisjonelle [[grindhval]]fangsten, ''grindadráp'', foregår i øyenes indre farvann. Den har lange, historiske og matkulturelle tradisjoner, og kan dateres tilbake til 1584. Fangsten er strengt lovregulert, og overvåkes alltid av [[sysselmann]]en. Rundt 950 grindhvaler blir fanget årlig, i all hovedsak om sommeren. Fangsten er ikke-kommersiell og organisert av de enkelte bygdene. Fangstmennene omringer grindhvalene med en stor halvsirkel av båter, og driver så hvalene inn i en bukt eller en fjord. Når de kommer nært nok land, blir hvalene fanget og slaktet av fangstmenn på land. Fangsten antas å utgjøre 25–30 % av kjøttforbruket på øyene. Fangsten blir fordelt likt etter middelalderske regler mellom alle i bygdens [[manntall]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Joensen, Jóan Pauli|år=2009|tittel=Pilot Whaling in the Faroe Islands. History, Ethnography, Symbol|forlag=Faroe University Press|utgivelsessted=Tórshavn|språk=engelsk}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Kerins, Seán|år=2010|tittel=A Thousand Years of Whaling. A Faroese Common Property Regime|forlag=Canadian Circumpolar Press|isbn=978-1-896445-52-6|språk=engelsk}}</ref>

== Samfunn ==
=== Utdannelse og forskning ===
Skolevesenet på Færøyene er bygd opp med det danske som forbilde.<ref name="Jacobsen">{{Kilde artikkel|forfatter=Jacobsen, Elin Súsanna|år=2004|tittel=Skolevæsen og sundhedsvæsen på Færøerne − trang eller tvang|publikasjon=Inussuk, Arktisk Forskningsjournal|nummer=2|side=73–78|språk=dansk|issn=1397-7431|url=http://naalakkersuisut.gl/~/media/Nanoq/Files/Publications/Uddannelse/De%20vestnordiske%20landes%20f%C3%A6lleshistorie.pdf|besøksdato=2017-04-23|arkiv-dato=2016-03-04|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160304112857/http://naalakkersuisut.gl/~/media/Nanoq/Files/Publications/Uddannelse/De%20vestnordiske%20landes%20f%C3%A6lleshistorie.pdf|url-status=yes}}</ref> Elevene begynner på den niårige, obligatoriske [[folkeskole]]n det året de fyller 7 år. De fleste kommuner tilbyr ettårig førskole fra det året elevene fyller 6 år. Elevene kan også velge å ta et tiende skoleår. Undervisning på de første alderstrinnene i folkeskolen er forsøkt opprettholdt selv i de minste bygdene, mens de tre siste alderstrinnene vanligvis blir undervist på større skoler. Ved siden av de offentlige folkeskolene finnes noen privatdrevne skoler, men de er for det meste offentlig finansiert.<ref name="Sroka">{{Kilde bok|forfatter=Sroka, Wendelin|år=2015|artikkel=Faroe Islands|redaktør=Hörner, Wolfgang m.fl.|tittel=The Education Systems of Europe|utgave=2|serie=Global Education Systems|side=251–253|språk=engelsk|forlag=Springer|isbn=978-3-319-07472-6}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Gaïni, Firouz |år=2009 |tittel=Family and Primary School in the Faroe Islands |utgiver=Paper til den internasjonale grunnskolekonferansen i Hongkong |språk=engelsk |url=http://www.ied.edu.hk/primaryed/eproceedings/fullpaper/RN066.pdf |url-status=live |arkivurl=https://web.archive.org/web/20160305185924/http://www.ied.edu.hk/primaryed/eproceedings/fullpaper/RN066.pdf |arkivdato=2016-03-05 }}</ref>

Undervisningsspråket i det færøyske skoleverket er færøysk. Elevene får opplæring i dansk som nabospråk fra 3. klasse og i engelsk som fremmedspråk fra 4. klasse. Fra 8. klasse kan elevene få opplæring i et annet fremmedspråk, som tysk, fransk eller spansk.<ref name="Sroka" />

[[Fil:Faeroske studenter, piger.jpg|thumb|Færøyske avgangselever med nasjonaldrakt og studenterlue. {{byline|Erik Christensen}}]]

Med vitnemål fra folkeskolen kan elevene gå [[gymnas]] eller [[yrkesskole]]. Gymnaset fører frem til [[studentereksamen]] eller høyere forberedelseseksamen (HF), som kreves for å søke høyere utdannelse. Ett år på yrkesskole følges som regel av to år i lære på arbeidsplass og så til [[svennebrev]]. Gymnaskurset i Tórshavn kom i stand i 1937 og ble utvidet til et ordinært gymnas i 1964.<ref name="Sroka" /> Det har siden blitt opprettet gymnas på Eysturoy og Suðuroy. I 2015 ble gymnaset, yrkesskolen og [[handelsskole]]n i Tórshavn slått sammen til den kombinerte videregående skolen [[Glasir]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.glasir.fo/um-skulan/|tittel=Um skúlan|utgiver=Glasir|besøksdato=2. juni 2020|språk=færøysk}}</ref>

Det første høyere lærestedet på Færøyene var [[Føroya Læraraskúli|lærerseminaret]], som ble opprettet i 1870. [[Fróðskaparsetur Føroya]] ble opprettet i 1965 og tildelt [[universitet]]sstatus i 1990. Lærer- og sykepleierutdannelsene ble underlagt universitetet i 2008.<ref name="Sroka" /> I 2011 tok 36 % av de færøyske studentene sin utdannelse på Færøyene, og i 2018 var det 43 %.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dr.dk/nyheder/indland/faeroeske-unge-fravaelger-danmark-vi-kan-se-en-fremtid-paa-faeroeerne|tittel=Færøske unge fravælger Danmark: Vi kan se en fremtid på Færøerne|utgiver=DR|dato=26. august 2018|besøksdato=5. mai 2020|språk=dansk|forfatter=Sæhl, Marie og Hybel, Mette}}</ref> Antallet studenter ved Fróðskaparsetur Føroya økte fra 600 til {{formatnum:1000}} i samme periode.<ref>{{Kilde www|url=https://kvf.fo/radarin?sid=63531&page=1|tittel=Radarin: Setrið í vøkstri|utgiver=Kringvarp Føroya|dato=11. januar 2017|besøksdato=5. mai 2020|språk=færøysk}}</ref> Resten studerer for en stor del i Danmark. En overvekt av de færøyske studentene er kvinner, mens kvinner utgjør en desto større andel av de færøyske utenlandsstudentene.<ref>{{Kilde bok|tittel=Fólkaflyting og fólkavøkstur |år=2013 |utgivelsessted=Tórshavn |utgiver=Løgmansskrivstovan |url=http://cdn.lms.fo/media/3788/heildar-c3-a6tlan_-f-c3-b3lkaflyting-og-f-c3-b3lkav-c3-b8kstur.pdf |side=22–37 |språk=færøysk |url-status=live |arkivurl=https://web.archive.org/web/20160901085337/http://cdn.lms.fo/media/3788/heildar-c3-a6tlan_-f-c3-b3lkaflyting-og-f-c3-b3lkav-c3-b8kstur.pdf |arkivdato=1. september 2016 }}</ref>

[[Føroya Fólkaháskúli]] ble etablert i 1899, og er fremdeles Færøyenes eneste [[folkehøyskole]].<ref name="Sroka" />

=== Massemedier ===
[[Fil:Kringvarp Foroya building.jpg|thumb|Almenkringkasteren Kringvarp Føroyas hovedkvarter i Tórshavn. {{byline|Arne List}}]]
Færøyene ble det siste landet i Europa som fikk en nasjonal fjernsynskringkaster, nemlig [[Sjónvarp Føroya]] (SvF) i 1984. Før dette hadde radiokanalen [[Útvarp Føroya]] (ÚF) kringkastet sine sendinger siden 1957. Andre radiokanaler er [[Rás 2 (Færøyene)|Rás 2]] og [[Lindin]], hvor sistnevnte er en kristen radiostasjon, mens førstnevnte ble opprettet som et alternativ til Útvarp Føroya da [[Atlantic Radio]] ble nedlagt. Sjónvarp Føroya og Útvarp Føroya er siden 2005 samlet i det offentlige mediekonsernet [[Kringvarp Føroya]] (KvF).

De eldste mediene på øyene er allikevel avisene. ''[[Dimmalætting]]'', opprinnelig et organ for [[Sambandsflokkurin]], ble første gang trykt i 1878, og blir i dag utgitt fem ganger i uken. Hovedkonkurrenten er ''[[Sosialurin]]'', som ble etablert som organ for [[Javnaðarflokkurin]] i 1927 og i dag blir utgitt fem ganger i uken. Partipressen omfattet også ''[[14. september (avis)|14. september]]'', ''[[Dagblaðið]]'' og ''[[Tingakrossur]]'', som var organ for henholdsvis [[Tjóðveldisflokkurin]], [[Fólkaflokkurin]] og [[Sjálvstýrisflokkurin]], men disse kom alle i økonomisk uføre under krisen i 1990-årene. ''Dimmalætting'' og ''Sosialurin'' ble deretter erklært partipolitisk uavhengige og solgt til private, skjønt arven fra partipressens dager somme tider kommer til syne.

''[[Norðlýsið]]'' er en regionavis for Norðoyar med base i Klaksvík. Av andre publikasjoner finnes blant andre todagersavisen ''[[Oyggjatíðindi]]'', kvinnemagasinet ''[[Kvinna]]'', det populærvitenskapelige tidsskriftet ''[[Frøði]]'' og litteraturtidsskriftet ''[[Varðin]]''.

== Kultur ==
{{Utdypende artikkel|Færøysk kultur}} {{Se også|Færøysk kunst|Færøysk litteratur|Færøysk musikk}}
Den færøyske kulturen har sine røtter fra den norrøne kulturen. Færøyene var lenge isolert fra store kulturelle omveltninger og bevegelser som feide over Europa. Dette betyr at færøyingene har ivaretatt en stor del av sin tradisjonelle kultur. Det færøyske språket har sin opprinnelse i det vestnorrøne språket som ble snakket i Norge i [[tidlig middelalder]]. Det er i nær slekt med [[islandsk]] og det utdødde [[norn]] på Shetland og Orknøyene. Norn var gjensidig forståelig med færøysk, slik moderne islandsk til en viss grad er det i dag. Inntil 1400-tallet hadde færøysk en [[ortografi]] som lå nært opp til islandsk og norsk, men etter reformasjonen i 1538, ble bruk av færøysk i skoleverket, kirken og offentlig administrasjon forbudt av danskene. Selv om en rik muntlig tradisjon overlevde, ble ikke språket skrevet i mer enn 300 år. Formidling av dikt og fortellinger ble gjort muntlig. Disse verkene ble delt inn i ''sagnir'' ([[sagn]]), ''ævintýr'' ([[eventyr]]) og ''kvæði'' ([[kvad]]). Sistnevnte ble ofte satt sammen med musikk og middelaldersk kjededans. Disse ble etter hvert nedskrevet på 1800-tallet.

== Se også ==
* [[Færøyene under første verdenskrig]]
* [[Liste over personer på færøyske frimerker]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="Debes 1990 9-11">{{Kilde bok|forfatter=Debes, Hans Jacob|tittel=Føroya søga|bind=1|side=9–11|forlag=Føroya Skúlabókagrunnur|utgivelsessted=Tórshavn|utgivelsesår=1990|språk=færøysk|isbn=99918-0-545-1}}</ref>

<ref name="Umhvørvi fjell">{{Kilde www|url=http://www.us.fo/Default.aspx?ID=14071|tittel=Fjøll í Føroyum flokkað eftir hædd|utgiver=Umhvørvisstovan|språk=færøysk|besøksdato=3. januar 2014|arkiv-dato=2018-12-23|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181223121242/http://us.fo/Default.aspx?ID=14071|url-status=yes}}</ref>

<ref name="Umhvørvi øyer">{{Kilde www|url=http://www.us.fo/Default.aspx?ID=14077|tittel=Oyggjastøddir|utgiver=Umhvørvisstovan|språk=færøysk|besøksdato=3. januar 2014|arkiv-dato=2016-03-04|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160304200428/http://www.us.fo/Default.aspx?ID=14077|url-status=yes}}</ref>

</references>

== Litteratur ==
* {{Kilde bok|forfatter=Andersen, Ingrid Falktoft|år=2012|tittel=Færøerne. Historie og samfund, kunst og kultur|utgivelsessted=Højbjerg|forlag=Hovedland|isbn=978-87-7070-274-4|språk=dansk}}
* {{Kilde bok|forfatter=Debes, Hans Jacob|år=1990|tittel=Føroya søga I. Norðurlond og Føroyar|forlag=Føroya Skúlabókagrunnur|utgivelsessted=Tórshavn|språk=færøysk|isbn=99918-0-545-1}}
* {{Kilde bok|forfatter=Debes, Hans Jacob|år=1995|tittel=Føroya søga II. Skattland og len|forlag=Føroya Skúlabókagrunnur|utgivelsessted=Tórshavn|språk=færøysk|isbn=99918-0-060-3}}
* {{Kilde bok|forfatter=Debes, Hans Jacob|år=2000|tittel=Føroya søga III. Frá kongligum einahandli til embætisveldi|forlag=Føroya Skúlabókagrunnur|utgivelsessted=Tórshavn|språk=færøysk|isbn=99918-0-256-8}}
* {{Kilde artikkel|forfatter=Debes, Hans Jacob|år=1995|tittel=Færøerne og Norge. En tusindårig forbindelses begyndelse, forløb og afslutning|publikasjon=Historisk tidsskrift|bind=74|nummer=1|side=22–56|issn=0018-263X|språk=dansk|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015071382245_001}}
* {{Kilde bok|forfatter=Debes, Hans Jacob|år=2001|tittel=Færingernes land. Historien om den færøske nutids oprindelse|utgivelsessted=København|forlag=Multivers|isbn=87-7917-039-0|språk=dansk}}
* {{Kilde bok|forfatter=Fyllingsnes, Ottar|år=2016|tittel=Færøyane|andre=Illustrert av Harald Hognerud|forlag=SKALD|utgivelsessted=Leikanger|isbn=978-82-7959-246-4}}
<!--* {{Kilde bok|forfatter=Hannon, Gina E., Arge, Símun V., Fosaa, Anna-Maria, Mahler, Ditlev L., Olsen, Bergur og Bradshaw, Richard H.W.|år=2009|artikkel=Faroe Islands|redaktør=Gillespie, Rosemary G. og Clague, David A.|tittel=Encyclopedia of Islands|serie=Encyclopedias of the Natural World|side=291–297|utgivelsessted=Berkely og Los Angeles|forlag=University of California Press|språk=engelsk|isbn=978-0-520-25649-1}}-->
* {{Kilde bok|forfatter=Langkilde, Charlotte|år=2018|tittel=Færøerne. En moderne nation fødes|utgivelsessted=København|forlag=Lindhardt og Ringhof|isbn=978-87-11-69037-6|språk=dansk}}
* {{Kilde bok|forfatter=Schei, Liv Kjørsvik|tittel=The Faroe Islands|forlag=Birlinn|utgivelsessted=Edinburgh|utgivelsesår=2003|isbn=1-84158-242-5|språk=engelsk}}
* {{Kilde bok|forfatter=Stove, Stein|år=1981|artikkel=Færøyene i norsk litteratur. En bibliografi til belysning av Færøyenes historie|side=129–153|redaktør=Stove, Stein|tittel=Færøyene – frendeland i vest. Festskrift Norsk-færøysk lag 50 år|utgivelsessted=Oslo|forlag=Norsk-færøysk lag|isbn=82-990840-0-8|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017072007173}}
* {{Kilde bok|forfatter=Trolle, Annette Lerche|år=2003|tittel=Færøerne – et land i Norden|utgivelsessted=Risskov|forlag=Forlaget Klematis|isbn=87-7905-728-4|språk=dansk}}
* {{Kilde bok|forfatter=West, John F.|år=1974|tittel=Færøerne. En nation og dens historie|andre=Oversatt av Palle Koch|forlag=Gyldendal|utgivelsessted=København|språk=dansk}}
* {{Kilde bok|forfatter=Wylie, Jonathan|år=1987|tittel=The Faroe Islands. Interpretations of History|utgivelsessted=Lexington|forlag=University Press of Kentucky|isbn=0-8131-1578-7|språk=engelsk}}
* {{Kilde bok|forfatter=Young, G.V.C.|år=1979|tittel=From the Vikings to the Reformation. A Chronicle of the Faroe Islands up to 1538|utgivelsessted=Douglas|forlag=Shearwater Press|isbn=0-904980-20-0|språk=engelsk}}

== Eksterne lenker ==
{{col-begin}}
{{col-2}}
;Offentlige nettsteder
* {{Kilde www|url=http://www.government.fo/|tittel=Færøyenes myndigheter|språk=engelsk, færøysk}}
* {{Kilde www|url=http://www.visitfaroeislands.com/|tittel=Færøyenes turistråd|språk=engelsk, dansk og tysk}}
* {{Kilde www|url=https://hagstova.fo/en |tittel=Statistikkbyrået Hagstova Føroya |språk=engelsk, færøysk }}
* {{Kilde www|url=https://landsbokasavnid.fo/?_l=en|tittel=Nasjonalbiblioteket Føroya landsbókasavn|språk=engelsk, færøysk}}
;Diverse
* [https://blogs.bl.uk/european/2020/04/this-grain-of-sand-is-nevertheless-a-whole-world-literature-of-the-faroes.html This grain of sand is nevertheless a whole world: Literature of The Faroes]; British Library, 20.4.2020
{{col-2}}
;Færøyske medier
* {{Kilde www|url=http://kvf.fo/|tittel=Kringvarp Føroya|språk=færøysk}}
* {{Kilde www|url=http://www.portal.fo|tittel=portal.fo (nettavis)|språk=færøysk}}
* {{Kilde www|url=http://www.in.fo|tittel=in.fo (nettavis)|språk=færøysk}}
* {{Kilde www|url=http://www.nordlysid.fo|tittel=Norðlýsið|språk=færøysk}}
{{col-end}}

{{Portal|Færøyene}}

{{Færøyske emner}}
{{Tidligere norske kolonier}}
{{Øylekene}}
{{Nordisk råd}}
{{Europa}}
{{utmerket}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Færøyene| ]]
[[Kategori:Deltakere i Øylekene]]
<!-- Skjulte kategorier -->
[[Kategori:Portal:Færøyene/artikler]]