Redigerer Eydehavn

{{Infoboks tettsted
| navn = Eydehavn
| kommune = [[Arendal]]
| fylke = Agder
| areal = 
| befolkning = 1207
| befolkningsår = 2001
| tetthet = 
| postnummer = 4810
| geokoord = 
| veiskilt = 
| annet = 
| comcat = Eydehavn
| breddegrad =58.5
| lengdegrad = 8.866667
| zoom = 10
}}
'''Eydehavn''' er et [[industri]]sted i [[Arendal]] kommune, 10&nbsp;km nordøst for Arendal by. Tidligere het stedet Næs (Nes) etter gården med samme navn, men ble døpt Eydehavn etter industrigründeren [[Sam Eyde]] [[12. juli]] [[1913]]. I 1922 ble navnet endret offisielt til «Eydehamn», men ble skiftet tilbake til Eydehavn i 1964. Eydehavn var tidligere et eget [[tettsted]], men er nå en del av [[Arendal (tettsted)|tettstedet Arendal]], ifølge [[Statistisk sentralbyrå]]. 

== Gården Nes ==
På midten av 1400-tallet tilhørte gården Nes [[lensherre]] [[Hartvig Krummedike]]. I [[1647]] tilhørte Nes [[bergen]]seren Niels Pedersens arvinger, og i [[1661]] var det Mogens Jenssen som eide gården. Nes ble etterhvert delt opp i flere deler, blant annet gården Staksnes.

== Kommunetilhørighet ==
Nes lå i eldre tid under [[Tromøy]] sogn i [[Østre Moland]] prestegjeld. Da formannskapslovene ble innført 1837 ble prestegjeldet til Østre Moland herred. I 1878 ble herredet delt. Området som ble Eydehavn ble skilt ut sammen med resten av det som senere ble [[Stokken]], til å utgjøre eget annekssogn i [[Austre Moland]] [[herred]]. Annekssognet ble så skilt ut som [[Stokken]] [[kommune]] [[1. juli]] [[1919]]. Eydehavn var da opprettet som industristed og kommunesenter. [[1. januar]] [[1962]] ble Stokken slått sammen med flere andre kommuner til [[Moland]] kommune, fremdeles med Eydehavn som kommunesenter. [[1. januar]] [[1992]] ble Moland kommune slått sammen med [[Tromøy]] kommune, [[Hisøy]] kommune, [[Øyestad]] kommune og Arendal kommune, til storkommunen Arendal.

== Innbyggertall ==
{| class="wikitable"
|-
! 1666
! 1701
! 1801
! 1910
! 1920
! 1930
! 1946
! 1950
! 1960
! 1980
! 1990
! 2001
|-
| align="center"| 21
| align="center"| 55
| align="center"| 77
| align="center"| 155
| align="center"| 996
| align="center"| 1102
| align="center"| 1191
| align="center"| 1239
| align="center"| 1400
| align="center"| 1350
| align="center"| 1214
| align="center"| 1207
|-
|}
I tidlige [[manntall]] ble kun mannspersoner talt (derav navnet). Men man har funnet ut at [[Statistikk|statistisk]] var det 1,1 kvinne per mann, så [[tabell]]en er utfylt med kalkulert innbyggertall i de to første tellingene. I de første folketellingene ble kun personer over 12 år inkludert, mens tellingene senere i denne tabellen er fra 16-års alder. Legg spesielt merke til befolkningsveksten mellom 1910 og 1920, da industrisamfunnet Eydehavn ble utbygget i dette tiåret.

== Industri og næringsliv ==
[[Fil:Nymo Eydehavn.jpg|thumb|Nymo mekaniske verksted avd. Eydehavn. {{Byline|KEN}}]]
[[Fil:Arendal Smelteverk2.JPG|thumb|[[Arendal Smelteverk]], en del av [[Saint-Gobain CM]]. {{Byline|KEN}}]]
[[Fil:KraftMasterEydehanv2009 (2).jpg|thumb|left|Store mengder elektrisk kraft fra [[Bøylefoss]] i Nidelva var en viktig forutsetning for Eydehavn som industristed tidlig på 1900-tallet. {{ byline|Karl Ragnar Gjertsen}} ]]
Gården Nes er den eldste man kjenner til på nåværende Eydehavn, og en bygning står fremdeles, kjent som «Lundbergs hus». Huset kan dateres tilbake til 1600-tallet, og ligger sentralt til på Eydehavn, ikke langt fra [[Eydehavn torv]].

Det er sporet [[gruvedrift]] etter [[jernmalm]] i området fra [[1600-tallet]], og det var gruver blant annet på [[Buøya]] og [[Frisøya]]. Malmen ble fraktet med skip til norske [[jernverk]] som lå øst i landet. Gruvedriften opphørte på siste halvdel av [[1800-tallet]], grunnet nedleggelse av samtlige norske [[jernverk]], unntatt [[Næs Jernverk]]. 

Fra [[1628]] fremkommer [[Neskilen]] i tollregnskapene som utførselhavn for [[tømmer]] og en del av [[trelasthandel]]en, med tømmerfløting ned [[Molandsvassdraget]]. Det lå skipsverft flere steder i Eydehavn hvor det ble bygget [[seilskip]]; på Snekkenes, Helle, Frines, Pålsodden og Heggedalen. På lille Frisøya var det to verft og en verv. Neskilen fungerte som et handelssenter på Nes frem til industristedet Staksnes ble bygget, da overtok området rundt Staksnes ned mot Neskilen denne oppgaven, det som kom til å bli Eydehavn sentrum. Mot århundreskiftet var Nes på vei til å bli avfolket, grunnet nedgangen i tømmereksporten og at gruvedriften av opphørt.

I [[1912]] ble det opprettet et industristed på Staksnes for å utnytte industrielt de store mengdene elektrisk kraft som kunne produseres i [[Arendalsvassdraget]]. [[Sam Eyde]] etablerte [[aluminium]]verket [[Det Norske Nitridaktieselskap|Nitriden]] og [[silisiumkarbid]]verket [[Arendal Smelteverk]] der, og [[12. juli]] [[1913]] ved høydebassenget ved Nitriden, ble hele Nes omdøpt til Eydehavn etter Sam Eyde. Det var Elly Eyde, kona til Sam Eyde, som sto for selve [[dåp]]en, og da hun knuste [[champagne]]flasken, sa hun: «Jeg døper hermed dette sted Eydehavn, og uttaler det håp at det vil bringe hell og fremgang til de bedrifter som her vil fremstå, og lykke og velsignelse for de mennesker som her skal bygge sine hjem». Opprettelsen av industrien førte til at innbyggertallet ble tredoblet bare frem til [[1920]]. Stokken og Eydehavns eneste [[hotell]] ble bygget i [[1917]] på dagens [[Elly Eydes vei (Arendal)|Elly Eydes vei]], og hadde navnet [[Solvang hotell]]. Industrien var årsak til at man trengte overnattingsplasser. Aluminiumsverket ble lagt ned i [[1975]], mens silisiumkarbidverket i dag utgjør en del av det internasjonale [[konsern]]et [[Saint-Gobain CM]]. Fabrikken stengte sin siste smelteovn ([[30. september]] [[2005]]), og produserer ikke lenger råsika eller silisiumkarbid, men har fremdeles noe drift. 
 
[[Eydehavnmuseet]] er et [[Industrimuseum|industriarbeidermuseum]] som ble opprettet på Eydehavn i [[1982]]. Der kan man se blant annet en innredet [[arbeiderbolig]] fra rundt 1920.
[[Fil:Arendal regionhavn.jpg|thumb|[[Arendal havn]]. {{Byline|KEN}}left]] 
På gamle Nitriden holder Nymo mekaniske verksted til, og ved siden av dette har Agder og Telemark Skogeierlag utskipingshavn for tømmer ut mot Buøya.

Det var tidligere et stort utvalg av butikker på Eydehavn, med skobutikk, bakeri, fiskebutikk, [[video]]utleie, farvehandel, blikkenslager, meieriutsalg, elektronikkforretning, blomsterbutikk, rørlegger og slakter. Idag er det en [[marina (lystbåthavn)|marina]] med en [[YX Energi|YX]] [[bensinstasjon]], bankfilial, frisør og en [[Extra (Coop)|Extra]] matbutikk ved torvet.

=== Arendal havn ===
[[Arendal havn]] er Arendal kommunale havnevesens kaianlegg på smelteverkets gamle dypvannskai på Eydehavn, åpnet i [[2008]]. Det planlegges også ny vei med [[tunnel]] for transport til det nye kaianlegget. Hensikten er å skape nye arbeidsplasser på Eydehavn, og gi Arendal og Aust-Agder et moderne og hensiktsmessig kaianlegg. I 2008 hadde [[Canal Street (festival)|Canal Street]] konserter på havnen, med opptreden av blant andre [[deLillos]] og [[Bertine Zetlitz]].

=== Fagforeninger og politikk ===
[[Fil:Eydehavnmuseet.jpg|[[Eydehavnmuseet]]. {{Byline|KEN}}|thumb]] 
[[12. juli]] [[1912]] ble ''Staksnæs Arbeiderforening'' stiftet, som raskt byttet navn til ''Elektrokjemisk Arbeiderforening''. Året etter, [[1. august]] [[1913]] stiftet 21 arbeidere på Arendal Smelteverk fagforeningen ''Eydehavn Arbeiderforening''. Begge foreningene var med fra starten i [[Norsk Arbeidsmandsforbund]]. Foreningene organiserte de ufaglærte ved Nitriden og Smelteverket, mens de faglærte allerede var organiserte i sine særforbund. I [[1923]] ble samtlige foreninger slått sammen under [[Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund]].

''Stokken Socialdemokratiske forening'' ble stiftet engang mellom 1913 og [[1916]]. [[8. april]] 1916 ble [[Eydehavn Arbeiderparti]] dannet, etter foredrag av den tidligere [[stortingsrepresentant]]en for Venstre, [[lensmann]] [[Guttorm Fløistad (politiker)|Guttorm Fløistad]]. Partiet holdt til sammen med de andre lokale foreningene i det gamle kinolokalet ved [[Eydehavn torv]] som var en arbeiderbrakke. Begge de lokale partiene ble enige om å stille felles liste til [[kommunevalg]]et samme år. Eydehavn Arbeiderparti skiftet etter hvert navn til [[Stokken Arbeiderparti]], grunnet utskillingen av Stokken kommune i [[1919]]. I [[1926]] ble [[Folkets Hus Eydehavn]] bygget som et samlingsted for arbeiderbevegelsen. 

[[Arbeiderpartiet]] var det dominerende partiet helt frem til 2000-tallet. Kun det [[Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti]] var alvorlig konkurrent, frem til det ble slått sammen med Arbeiderpartiet i [[1927]], og til viss grad [[Norges Kommunistiske Parti]], i en kort periode etter [[1945]].

[[Fil:Eydehavn.jpg|Sørlige del av Eydehavn. {{Byline|KEN}}|thumb]]
=== Andre verdenskrig ===
Under [[andre verdenskrig]] drev tyskerne både silisiumkarbidverket og aluminiumsverket med hensikt for produksjon til sin egen krigsindustri. Dette krevde tiltak for å hindre [[sabotasje]] og luftangrep fra allierte, og en varierende styrke var utplassert på Eydehavn. En alliert [[etterretning]]srapport fra [[1941]] hevder at det var 250 [[soldat]]er på stedet og fire kanonstillinger, hvorav tre hadde [[kanon]]er. Det var vaktstyrker med hunder som patruljerte området, samt et lysanlegg for flombelysning. Allikevel klarte [[Kompani Linge]] medlemmer å ta seg inn på Arendal Smelteverk og sprengte [[transformator]]ene i [[Operasjon Company]] i 1943. Vaktholdet var av en eller annen grunn sterkest på Nitriden, mens [[de allierte]] mente at produksjonen på smelteverket var den største [[trussel]]en. [[Sabotasje]]aksjonen var vellykket med full stans i smelteverkets produksjon ut krigen.

== Skoler ==
Det var fast skole i Neskilen i [[1773]] for gruvearbeiderbarna i området, og i [[1808]] var fremdeles dette den eneste skolen, fremdeles for gruvearbeiderbarna. Når skolen ble opprettet, er usikkert. I 1810 var det ingen skoler på Eydehavn, så før dette er Neskilskolen blitt nedlagt. I [[1835]] drev Christoffer Jensen Mørfjær omgangskole som første omgangslærer i Stokken og Austre Moland skoledistrikt. Fra [[1851]] åpnet han fast skole i sitt eget hjem. I [[1855]] fikk Stokken sin egen skolebygning. Denne var det eneste skolen i området i 60 år, mens det ble ettervert holdt skole i leide lokaler på Nes [[bedehus]], da Eydehavn ikke hadde egen skole. Den kom derimot i mars 1915 som barneskole, og var bygget med tanke på utvidelse, som kun en «halv» skole. Resten ble ferdigstilt 13. februar 1937, og da ble Eydehavn skole som den opprinnelig var tiltenkt. [[Nils Hjelmtveit]] var lærer på Eydehavn fra han var ferdigutdannet lærer i 1913, og ble i 1918 [[rektor|skolebestyrer]] ved den nye skolen. I 1991 ble dagens [[Eydehavn skole]] innviet, med beliggenhet på nordsiden av Eydehavn, med innkjørsel fra [[fylkesvei 410]], ved den sørligste veien inn til Gartha. Fra og med 8. klasse går elevene på [[Stuenes skole]] på [[Saltrød]]. Den gamle Eydehavn skole, som ligger ved [[Skoleveien (Arendal)|Skoleveien]], ble på 2000-tallet omgjort til leiligheter, etter en tids forfall.

== Kunst og kultur ==
[[Fil:Eydehavn kulturhus.JPG|[[Eydehavn kulturhus]]. {{Byline|KEN}}|thumb|left]] 
[[Fil:Eyehavn torv2.jpg|[[Eydehavn torv]]. {{Byline|KEN}}|thumb]]
[[Fil:Eydehavn Helsehus.jpg|Eydehavn helsehus. (Nå Boliger) {{Byline|KEN}}|thumb]]
[[Folkets Hus Eydehavn]] har fra det ble bygget i [[1926]], blitt brukt til [[dåp]], [[konfirmasjon]]er, [[bryllup]] og [[begravelse]]r. Andre etasjen i huset har en sal med plass til 180 personer, og blir brukt til [[revy]], [[kino]] og [[teater]]. 

[[Eydehavn kulturhus]] som ligger ved [[Eydehavn torv]], holder blant annet kunstutstillinger, og rommet tidligere Kuben eldresenter, som var et aktivitetssenter for eldre og funksjonshemmede, selskapslokaler, Eydehavn prestekontor, tidligere Eydehavn [[bibliotek]], samt ungdomsklubb. I [[2012]] ble eldresenteret omgjort til Eydehavn-Kuben frivilligsentral, og denne tok også over driften av biblioteket, som fra da av ikke lengre var tilknyttet fylkesbiblioteket.

På torvet står en [[byste]] av [[Sam Eyde]] fra 1966, laget av kunstneren [[Arne Durban]], og [[skulptur]]en «Industriarbeider» av [[Svein-Tore Kleppan]]. Den ble avduket av tidligere [[Ordfører (Norge)|ordfører]] i daværende [[Moland]] kommune, Ingar Olsen, 1. mai 1983. Ved Arendal Smelteverk sto skulpturen «Kajatine», også av [[Arne Durban]]. Den ble satt opp i 1964 og er oppkalt etter kunstnerens yngste datter.

== Kjente personer med tilknytning til Eydehavn ==
* [[Sam Eyde]] (1866-1940), ingeniør og industrileder
* [[Syver Kristiansen]] (1884-1953), ordfører ([[Ap]]) 1934-1941
* [[Nils Hjelmtveit]] (1892-1985), kirke- og undervisningsminister ([[Ap]]), [[fylkesmann]] i [[Aust Agder]]
* [[Claes Gill]] (1910-1969), skuespiller
* [[Else Hagen]] (1914-2010), billedkunstner
* [[Eivind Hjelmtveit]] (1926-2017), sjef for [[Riksteateret]], kinosjef i Oslo
* [[Knut Andreas Olsen|Knutta]] (1944-2008), trubadur
* [[Håvard Rem]] (f. 1959), forfatter

== Buøya ==
[[Fil:Buoya2.jpg|En av mange strender på [[Buøya]].{{Byline|KEN}}|thumb]]
[[Buøya]] er et populært [[rekreasjon]]ssted på Eydehavn, med flere badestrender og flott turterreng. [[Buøya]] har også speiderhytten som ble brukt i flere år av speiderbevegelsen på Eydehavn. Flere eldre mennesker insisterer på at det heter ''i'' Eydehavn, ikke ''på'' Eydehavn.

== Garta ==
Det nærliggende Garta har navn etter det som må være en av Holts eldste gårder, kanskje den eldste. Navnet betyr sannsynligvis «gården»; også i [[Søndeled]] er det en gammel gård som heter Garte. På Garta er det funnet flere stein[[øks]]er fra [[Nøstvetkulturen]] i [[eldre steinalder]]. Jorden er god, og i gammel tid var gården så stor at den meget tidlig ble delt i to, der Øvre Garta var på 3,5 huder, mens Nedre Garta på 3 huder. Etter hvert som det ble arbeidsplasser i [[sjøfart]]en, fikk jordbruket mindre betydning for gårdene lenger inne i Holt. På Øvre Garta, der det i [[1610]] hadde vært to jordbrukende oppsittere, var det i [[1886]] hele 8 oppsittere. På Nedre Garta var det i 1610 to oppsittere, og i 1886 mer enn syv ganger så mange: 15 jordbrukende oppsittere.<ref>[https://www.nb.no/nbsok/nb/e0d46ec55a95520fb660e768a1a1c01a?index=1#297] Sv. Svendsen: ''Bygdebok for Holt'', 1940</ref>

== Se også ==
* [[Liste over veier på Eydehavn]]

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* Frøstrup, Johan Christian: ''Krigsår: Arendal i krig 1940 – 1945'', 1998, ISBN 8291495068
* Eydehavn-portalen: industrihistorie gjennom 100 år
* Sam Eydes memoarbok og fabrikkenes jubileumsbøker fra 1962
* Berntsen, Harald: ''Trekk av Stokkens historie ca. 1600-1962'', 1981, ISBN 8299078709

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://agderfk.no/_f/p1/i6f416146-2834-4539-a603-4806010290f5/eydehavn.pdf Faktaark (udatert) om Eydehavn publisert av Agder fylkeskommune] Besøkt 20. juni 2020.
* [http://www.aaks.no/Eydehavn/ Eydehavn-portalen: industrihistorie gjennom 100 år] {{Wayback|url=http://www.aaks.no/Eydehavn/ |date=20060816044434 }} på [[Aust-Agder kulturhistoriske senter]]
* [http://www.digitaltmuseum.no/search?items_per_page=15&items_per_page=15&new_query=0&q=eydehavn&owners%5BAAK%5D=true Eydehavnbilder] på [[Aust-Agder kulturhistoriske senter]] 

{{Portal|Arendal}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bosetninger i Arendal]]
[[Kategori:Norsk industri]]
[[Kategori:Historisk næringsliv i Norge]]
[[Kategori:Agders historie]]
[[Kategori:Tidligere tettsteder i Agder]]