Redigerer Ex libris

{{andrebetydninger}}
[[Fil:Bookplate2.png|thumb|right|Gavemerke fra  Hildebrand Brandenburg av Biberach til klosteret i Buxheim (ca. 1480).]]
[[Fil:Exlibris-Ollendorff.jpg|thumb|[[Jugendstil]]-Ex libris av ''Eugen'' og ''Helene Ollendorff'' i [[Breslau]], [[Schlesien]] <br />([[Radering]] av [[Helma Fischer]], tidlig 1900-tall)]]

'''Ex libris''' '''N. N.''' er [[latin]] og betyr: «''en av N. N.s bøker''», (i betydningen at NN er eier av [[bok]]en) og er et stykke papir med trykt bilde og tekst som ble limt inn i forsiden eller omslaget til en bok. E ''Bokeiermerke'' er en norsk betegnelse på ex libris.

Eiermerker på bøker finnes også preget inn som eiermerke utenpå permen og/eller på ryggen til skinninnbundne bøker, og kalles [[superexlibris]]. Dette var kostbart og en del slike kjennes fra boksamlingene til [[fyrste]]r, [[biskop]]er og andre i [[europeisk]]e land. Bare få eksempler kjennes fra Norge.

Innholdet i et ex libris skulle vise hvem som var bokeieren. Det billedmessige innholdet kunne være et [[våpenskjold]], et [[bumerke]], et [[portrett]] eller en [[allegori]]sk framstilling av navnet, yrket eller særlige interesser. På norsk kunne en bruke tekst som: «Min bok», «Boka mi» – eller standardteksten «Denne bok tilhører NN Folkeboksamling». 

== Historie ==
Ex libris-merkingen er nesten like gammel som [[Johann Gutenberg|boktrykker]]kunsten, og de første relativt enkle [[tresnitt]]ene som er kjent, stammer fra [[Tyskland]] i [[1480-årene]]. Skikken fikk raskt utbredelse i resten av Europa, og mange av de mest kjente kunstnerne ble engasjert til å lage [[matrise]]r, ([[xylografi]]er eller [[kobberstikk]]). Stilen på disse har forandret seg i takt med tiden og kunstepokene.

Bruken var i perioder minimal, men tok seg opp, spesielt etter opprettelsen av ''Ex Libris Society'' i [[London]] i 1890. Nesten alle velstående [[adel]]ige fikk laget seg bokeiermerker med slektens [[slektsvåpen|våpenskjold]]. [[British Museum]] utga i 1903–04 en trebinds fortegnelse over ca. 44 000 merker (en: ''armorials'') – de fleste i [[kobberstikk]].

Også i Norge var merkene i bruk av flere kjente boksamlere fra [[rokokko]]tiden og framover. Omkring århundreskiftet 1900 og framover, laget flere kjente norske kunstnere ex libris. Fra tidligste kjente merke og til [[1940]] var der laget ca. 700. 

[[Annen verdenskrig|Krigen]] førte til færre bøker og mere utlån blant venner – og storproduksjon av merker som ble brukt til gaver ved brylluper, konfirmasjoner og andre anledninger. Kvaliteten var gjennomgående ikke på topp. Kjente norske tegnere som Albert Jærn, Henry Schærven og Knut Yran har laget flere. En egen forening, [[Norsk ex libris selskap]], arbeidet med å holde interessen vedlike fra 1945 til 1961.

Interessen for merkene dabbet av, og er i dag et særområde for spesielt interesserte – mest som samlerobjekter.

==Se også==
* [[Frederikshavn Kunstmuseum & Exlibrissamling]]
* [[Superexlibris]]

==Litteratur==
* Hugo Høgdahl: ''Norske ex libris og andre bokeiermerker'', Oslo 1946
* Peter Kurrild-Klitgaard: ''Nordiske heraldiske ex libris'', København 2019 med flere norske ex libris.

== Eksterne lenker ==
* [https://www.litteraturogmedieleksikon.no/gallery/ex_libris.pdf Ex libris]; fra Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier (pdf-fil)

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bokhistorie]]
[[Kategori:Symboler]]
[[Kategori:Heraldikk]]
[[Kategori:Kunst]]
[[Kategori:Latinske ord og uttrykk]]