Redigerer Evangelium

Med '''evangeliene''' mener man vanligvis de fire bøkene i NT [[Det nye testamentet]] som direkte omhandler [[Jesu]] liv og virke, nemlig [[Evangeliet etter Matteus]], [[Evangeliet etter Markus]], [[Evangeliet etter Lukas]] og [[Evangeliet etter Johannes]]. Disse fire evangeliene, som ble skrevet på [[gresk]], har sine navn etter [[Evangelisten Matteus|Matteus]], [[Evangelisten Markus|Markus]], [[Evangelisten Lukas|Lukas]] og [[Evangelisten Johannes|Johannes]], men er skrevet av ukjente forfattere. De fleste forskere i dag regner med at de er skrevet i perioden mellom år [[60]] og [[120]]. Evangeliet etter Markus regnes for å være det tidligste, og man regner med at Lukas og Matteus hadde Markus som en av sine kilder når de skrev sine evangelier (også brukt som kilde av Matteus og Lukas er [[Q-kilden]]). Fordi det er mye felles stoff i Markus, Matteus og Lukas kalles disse for [[de synoptiske evangelier]].

Evangeliet etter Johannes regnes som det seneste, og skiller seg noe fra de tre andre både i form og i ordvalg. Men felles for alle de fire evangeliene er at de fokuserer på Jesu sitt virke de siste årene, fra han lot seg døpe av [[Døperen Johannes]], og til han ble [[korsfestelse|korsfestet]] under [[Pontius Pilatus]]. Tyngdepunktet i alle fire evangeliene ligger på Jesu siste dager i [[Jerusalem]] og hans død. Alle de fire evangeliene inneholder beretninger om at Jesus viser seg for disiplene etter sin død. 

== Evangelier utenfor Bibelen ==
[[File:P52 recto.jpg|thumb|upright|{{center|II}}]]
I tillegg til de fire evangeliene som inngår i [[Bibelens kanon]] eksisterer det også flere andre evangelier med skildringer av Jesu ord eller liv. Blant de mest kjente er [[Tomasevangeliet]], [[Maria Magdalenas evangelium]] og [[Filipevangeliet]].

Disse ble utelatt fra kanon fordi de ikke var i bruk i den første kristne menighet eller fordi de ikke kunne knyttes sikkert til en av apostlene. Mange av de alternative evangeliene har også en annen innfallsvinkel på Jesus – den [[gnostisisme|gnostiske]].

Et utvalg apokryfe evangelier og evangeliefragment ble utgitt i samlingen ''[[Apokryfe evangelier]]'' i serien [[Verdens Hellige Skrifter]] i 2001. Tekstene er oversatt av [[Einar Thomassen]], og har en innledning av [[Halvor Moxnes]]. Utvalget omfatter flere typer apokryfe evangelier: samlinger av Jesus-ord, dialog-evangelier, skildringer av jesu barndom, og av Jesu nedfart til dødsriket.

== Mer om evangeliene ==
'''De fire evangeliene''' danner grunnlaget for historier om Jesu liv. Budskapet til [[evangelist]]ene er å forkynne troen på den levende [[Jesus]] som hadde stått opp fra de døde. 

[[Evangeliet etter Matteus]] står først i Det nye testamente. Man antar at evangeliet er nedskrevet mellom år 70 og 90.<ref>Reidar Hvalvik og Terje Stordalen, ''Den store fortellingen'', side 212</ref> Verket er sterkt preget av at det er blitt til i et jødisk samfunn. 

[[Evangeliet etter Markus]] antas å være det første evangeliet med fortellinger om Jesu liv. Det ble trolig skrevet ned rundt år 65-70<ref>Reidar Hvalvik og Terje Stordalen, ''Den store fortellingen'', side 201</ref> og er det korteste evangeliet. Markus legger vekt på å formidle at Jesus virkelig er [[Messias]], den frelseren [[jøde]]ne ventet på. 

[[Evangeliet etter Lukas|Lukas' evangelium]] er det lengste av de fire evangeliene, og trolig skrevet i 80-årene.<ref>Reidar Hvalvik og Terje Stordalen, ''Den store fortellingen'', side 223</ref> Innholdet tyder på at forfatteren hadde en god utdanning, som skriver sin fortelling i samme stil som datidens andre historiske fortellinger.

[[Evangeliet etter Johannes]] er skrevet en gang mellom 70 og 100 etter Kristus.<ref>Reidar Hvalvik og Terje Stordalen, ''Den store fortellingen'', side 234</ref> Dette verket skiller seg fra de tre andre evangeliene i både form og innhold, da det ikke er av de tre [[De synoptiske evangelier|synoptiske evangeliene]].

== De fire symbolene ==
I kirkekunsten symboliseres evangeliene (etter en tolkning hos [[kirkefedre|kirkefader]]en [[Ireneus av Lyon]]) av fire [[kjeruber]], slik de beskrives av [[profet]]en [[Esekiel]] (1,5f og 10,14) som fire vingede skikkelser: Henholdsvis et menneske (ikke en [[engel]]!), en [[løve]], en [[okse]] og en [[ørn]]. I kjerubernes ansikter så Ireneus Kristi natur og gjerning uttrykt. Løven henviste til Jesu styrke og majestet, oksen til hans offerdød (ettersom [[Mithras-kulten]] med sitt tyreoffer var svært utbredt i [[Romerriket]] på den tiden), menneskeansiktet til [[inkarnasjon]]en og ørnen til «åndens nedflyvende nåde over kirken». Løven ble knyttet til Johannes, oksen til Lukas, mennesket til Matteus og ørnen til Markus. [[Hieronymus]] foretrakk imidlertid å knytte løven til Markus (og dermed senere til [[Venezia]]) og ørnen til Johannes, i stedet for omvendt, og slik ble det.<ref>Jørgen Hansen: ''Englene og al deres væsen'' (s. 109-10), forlaget Gyldendal, København 1996, ISBN 87-00-12114-2</ref> 

Etter det vi{{Hvem}} kjenner til, var Ireneus også den første som utpekte Nytestamentets fire evangelier som «kanoniske», samtidig som han beskrev{{Hvor}} resten som «fylt av [[blasfemi]]». På hans tid{{Når}} sirkulerte dusinvis av evangelier i de kristne menighetene, inkludert hans egen greskspråklige innvandrer-menighet i [[Gallia]], men Ireneus insisterte{{Hvor}} på at bare disse fire var «autentiske». Hans begrunnelse var at liksom det bare eksisterer fire verdenshjørner, fire vindretninger og fire søyler til å holde himmelen oppe, kan der bare finnes fire evangelier. Disse, påstod han, var skrevet av Jesu egne apostler (Matteus og Johannes), eller deres ledsagere (Markus, [[Apostelen Peter|Peter]]s disippel, og Lukas, Paulus' disippel).<ref>Elaine Pagels: ''The Origin of Satan'' (s. 69), Penguin press, London 1996, ISBN 0-7139-9073-2</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Portal|litteratur}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Det nye testamente]]
[[Kategori:Greske ord og uttrykk]]