Redigerer
Evangeliet etter Markus
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
<!--[[Fil:MarkEvangelist.jpg|thumb|right|''Illustrasjon av Markus – evangelieskrift fra 1500-tallet'']]--> [[File:Ev Markus.JPG|thumb|Maleri av [[evangelisten Markus]] fra 1598 på [[prekestol]]en i [[Tjølling kirke]]. Fordi [[evangelium|evangeliet]] begynner med historien om [[Jesus]] og [[Johannes]] i ørkenen, har Markus' fått løve, et angivelig ørkendyr, som sitt [[helgenattributt]].{{byline|Arnstein Rønning, 2008}}]] '''Evangeliet etter Markus''' ([[gresk]]: {{gresk|Εὐαγγέλιον κατὰ Μᾶρκον}} – ''Euangélion katà Mârkon''), også kalt '''Markusevangeliet''' og forkortet ''Mark'', er den andre boken i [[Det nye testamentet]] i den kristne [[Bibelen]]. Det er også det korteste og sannsynligvis det eldste av de fire [[evangeliene]]. Det er sammen med ''[[Evangeliet etter Matteus]]'' og ''[[Evangeliet etter Lukas]]'' regnet som til de såkalte [[De synoptiske evangelier|synoptiske]] evangelier. Markusevangeliet var opprinnelig anonymt, men fikk tidlig i kirkehistorien overskriften ''ifølge Markus''. Denne «[[Evangelisten Markus|Johannes Markus]]» er ifølge den bibelske fortellingen en disippel av [[Apostelen Peter|Peter]], og baserte sin tekst på Peters vitnemål. Han blir referert til i [[Peters første brev]] 5:13 som «...Markus, min sønn».<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=1PE&chapter=5 ''Peters første brev 5:13'']{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> og som deltok på noen deler av [[apostelen Paulus]]' misjonsreiser.<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=ACT&chapter=15 ''Apostlenes gjerninger 15:19'']{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Teksten ble trolig skrivet en gang rundt år [[70]] eller noe senere. Evangeliet etter Markus forteller om [[Jesu]] liv fra døperen [[Johannes Døperen|Johannes]]' dåp av Jesus og til [[Kristi himmelfartsdag|Kristi himmelfart]], og det konsentrerer seg særlig om de siste ukene av hans liv; kapitlene 11-16, reisen til [[Jerusalem]]. Den raske fortellingen portretterer Jesus som en [[Helt|heroisk]] handlingens mann,<ref name="Harris">Harris, Stephen L. (1985): ''Understanding the Bible''. Palo Alto: Mayfield.</ref> en [[Eksorsisme|eksorsist]], en lege, og en som gjør [[Mirakel|mirakler]]. Et viktig tema hos Markus er [[den messianske hemmelighet]].<ref name="ODCC Messianic Secret">Cross, F. L., red. (2005): «Messianic Secret» i: ''The Oxford dictionary of the Christian church''. New York: Oxford University Press.</ref> Jesus stilner de besatte han leger, holder sin messianske identitet hemmelig, og skjuler sitt budskap i [[lignelse]]r.<ref name="ODCC Messianic Secret"/> Disiplene feiler også å forstå miraklenes rekkevidde og vesen.<ref name="Harris"/> ==Innhold== Markusevangeliet inneholder mindre talestoff enn de andre øvrige evangeliene og vektlegger isteden handling i større grad. Istedenfor å fortelle hva [[Jesus Kristus|Jesus]] sa, forteller Markus hva han gjorde. Ordet «straks» (fra [[gresk]] ''evtys'') er det ordet som brukes oftest i evangeliet og driver handlingen fremover. Markus er den evangelisten som oppfant [[sjanger]]en [[evangelium]], og evangeliet har sitt høydepunkt i fortellingen om Jesu lidelse, død og oppstandelse. Den store vekten som legges til nettopp på denne siste delen har gjort at forskere har beskrevet Markus som en pasjonsfortelling med innledning. Et viktig vendepunkt er [[Apostelen Peter|Peter]]s bekjennelse i kapitel 8. Det er tradisjon å dele evangeliet inn i to hoveddeler med følgende underinndelinger: :0. Prolog/innledning (1,1-1,13) :1. Hoveddel: Jesu virke i [[Galilea]] (1,14-8,26) ::1. Jesu tidlige virke i Galilea (1,4-3,6) ::2. Jesu mange helbredelser (3,7-5,43) ::3. Jesu underfulle makt og motstand mot ham (6,1-8,26) :2. Hoveddel: Jesu vei til lidelse og død (8,27-16,8) ::1. Jesus taler om sin lidelse og død (8,27-10,52) ::2. Jesus i [[Jerusalem]] (11,1-13,37) ::3. Jesu lidelse, død og skildringen av den tomme graven (14,1-16,8) Markus 16, 9-20 finnes ikke i de eldste og beste tekstvitner, og er sannsynligvis føyd til senere. ==Forfatter== Tradisjonelt har de ytre kriteriene (den oldkirkelige tradisjon) holdt forfatteren av evangeliet for å være [[Evangelisten Markus|Johannes Markus]], en av [[Apostelen Paulus|Paulus]]’ og Peters medarbeidere. Markus er nevnt i ''[[Apostlenes gjerninger]]'' og brevlitteraturen som ''[[Paulus’ brev til kolosserne]]'', ''[[Paulus' brev til Filemon]]'', ''[[Paulus' andre brev til Timoteus]]'' og ''[[Peters første brev]]''. Det eldste vitnesbyrd til forfatterspørsmålet er [[Papias]] (ca. 65 – ca. 145 e Kr), en [[biskop]] i byen [[Hierapolis]] i [[Lilleasia]]. Ved Papias, som ikke selv hadde møtt Markus eller noen av de andre evangelistene, og evangelieoverskriften (gresk ''KATA MARKON'', som tidligst stammer fra ca. 110 e Kr) bygger resten av de oldkirkelige teologer sin tradisjon om at Johannes Markus er forfatteren. Og det er ingen andre som nevnes som mulige forfattere. Det er ikke mulig ut fra selve teksten å si noe bestemt om hvem forfatteren kan være. Det eneste som kan sies er at evangeliet synes å presentere den grunnstrukturen i den oldkirkelige overlevering om Jesus fra Nasaret – den samme grunnfortelling som vi møter i Apostlenes gjerninger og hos Paulus og Peter. Forfatteren har en veldig enkel gresk, kjennskap til [[arameisk]]<ref>jf Evangeliet etter Markus [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=MRK&chapter=1 1,22f]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}; [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=MRK&chapter=15 15,33]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> og ser ut til å ha behersket noe [[latin]].<ref>Se for eksempel Evangeliet etter Markus [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=MRK&chapter=5 5:9]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}; [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=MRK&chapter=12 12:42]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Han bruker i stor grad fortellende språk, eksempelvis i det nevnte ''evtys'' overfor og bruken av ''kai'' og ved å binde setningene og dermed fortellingen sammen. I lys av ''[[det synoptiske problem]]'' er det vanlig å anta at Markus har vært benyttet som en av hovedkildene i to-kilde-hypotesen. Selv om det er vanskelig å si sikkert er det ikke umulig å tenke seg at Johannes Markus er forfatteren av evangeliet, men en god del kritiske forskere vil si at forfatteren er anonym. == Sted og tid == Det er en del uenighet om når evangeliet skal dateres til. Enkelte vil si så tidlig som 40- og 50-tallet e Kr, mens et flertall av forskere mener at 60- og 70-tallet er nærmere sannheten. Det første vil da gå i mot [[Ireneus av Lyon]] som hevder at evangeliet ble skrevet etter at Peter var død. [[Klemens av Alexandria]] hevder derimot at evangeliet ble skrevet før Peters død. Uansett er det ut ifra det synoptiske problem og to-kilde-hypotesen vanlig å anta at evangeliet ble skrevet rundt 80 e Kr. Det er vanskelig å avgjøre hvor evangeliet er avfattet, men det er vanlig å plassere stedet til [[Roma]]. Der var det en stor kristen menighet og både Paulus og Peter led martyrdøden der. Både Ireneus og Klemens hevder at Markus skrev i [[Roma]]. At Markus har en rekke latinismer, forklarer jødiske skikker og arameiske uttrykk. Dette og en del andre momenter peker mot en hedningekristen menighet og passer godt med Roma som mulig sted for forfatterskapet. == Teologi == Selv om evangeliets sikte tydelig forkynnes for leserne i første setning som «Dette er begynnelsen til evangeliet om Jesus Kristus, Guds sønn», holdes dette skjult for de fleste i fortellingen selv. Jesus som forkynner evangeliet, og som selv er den forkynte, åpenbarer ikke det direkte til de han møter. Han gir taleforbud til en som er blitt helbredet og lignelsene er faktisk gitt «for at de skal se og se, men ikke skjelne, høre og høre, men ikke forstå...».<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=MRK&chapter=4 ''Evangeliet etter Markus 4:12'']{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Jesus fremtrer før påsken som en skjult [[messias]], kanskje for ikke å bli tolket i lys av de mange messiaskategorier på hans egen tid. Selv ikke disiplene har forstand og er forherdet. Først i lys av Jesu død og oppstandelse ser de ham først som han virkelig er – Gud sønn. Enkelte forskere, da særlig den tyske [[Den evangelisk-lutherske kirke|lutherske]] teologen [[William Wrede]], har hevdet at messiashemmeligheten er en litterær konstruksjon som ikke har bakgrunn i disiplenes virkelig opplevelse av Jesus. Markus er sett på som en historiker og teolog. Den lidende Messias er sentralt i Markus' portrett av Jesus, hans teologi og hans tekststruktur. Denne kunnskapen er skjult og kun de med åndelig innsikt kan se. Konseptet av skjult budskap kan ha blitt grunnlaget for de senere [[gnostiske evangeliene]].<ref>Lane, William L. (1974): ''The Gospel according to Mark'', Bind 2 av ''The new international commentary on the New Testament'', Wm. B. Eerdmans Publishing, ss.300-303</ref> John Killinger har argumentert for at i Markusevangeliet er fortellingen om oppstandelsen skjult gjennom hele evangeliet, og han spekulerer om Markus som forfatteren i seg selv kan ha vært en [[Gnostisisme|gnostisk]] kristen.<ref>Killinger, John (2010): ''Hidden Mark: Exploring Christianity's Heretical Gospel'', Macon, Georgia: Mercer University Press.</ref> == Referanser == <references/> ==Se også== * [[Q-kilden]] * [[Tokildehypotesen]] * [[Jesu lidelseshistorie]] ==Litteratur== * Brown, Raymond E. (1997): ''An introduction to the New Testament'', (The Anchor Bible reference library), New York : Doubleday. Gir en grundig innføring i Det nye testamentes bakgrunn, kultur, bøker og teologi. * [[Helge Fauskanger]] ''Det nye testamente - ny oversettelse tekstene slik de opprinnelig ble skrevet'', 2015 [kritisk, kommentert utgave] Juritzen 2015 ISBN 9788282055949 ==Eksterne lenker== {{Wikikilden}} * Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=MRK ''Evangeliet etter Markus'']{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} {{NT}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Bøker i Det nye testamente]] [[Kategori:De synoptiske evangelier]] [[Kategori:Bokserien Verdens hellige skrifter]] [[Kategori:Markusevangeliet| ]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Byline
(
rediger
)
Mal:Død lenke
(
rediger
)
Mal:Fix
(
rediger
)
Mal:Fix/category
(
rediger
)
Mal:Gresk
(
rediger
)
Mal:Hlist/styles.css
(
rediger
)
Mal:Ifsubst
(
rediger
)
Mal:NT
(
rediger
)
Mal:Navboks
(
rediger
)
Mal:Wikikilden
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:Navbar
(
rediger
)
Modul:Navbar/configuration
(
rediger
)
Modul:Navboks
(
rediger
)
Modul:Navbox/configuration
(
rediger
)
Modul:Navbox/styles.css
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon