Redigerer Evangeliet etter Lukas

[[Fil:Luke evangelist Guercino.JPG|thumb|Ikontradisjonen anser [[evangelisten Lukas]] for å være den første [[ikon (kristendom)|ikonmaleren]]. Maleri av [[Guercino]] fra 1562. ]]
'''Evangeliet etter Lukas''' ([[gresk]]: {{gresk|Εὐαγγέλιον κατὰ Λουκᾶν}} – ''Euangélion katà Loukân''), også kalt '''Lukasevangeliet''' og forkortet ''Luk'', er i den [[bibelens kanon|kanon]]iske rekkefølge den tredje boken i [[Det nye testamente]] i [[Bibelen]]. Det anses av [[kristne]] å være skrevet av [[evangelisten Lukas]], en lege som også kan ha forfattet ''[[Apostlenes gjerninger]]'' og blant annet var medarbeider og reiseledsager med [[Paulus]], en av [[oldkirken]]s apostler. Lukasevangeliet er det lengste av de fire [[evangeliene]] i Bibelen, og sammen med ''[[Matteusevangeliet]]'' og ''[[Markusevangeliet]]'' regnes det til de såkalte [[synoptiske evangelier]].

== Beskrivelse ==
Lukasevangeliet er ett av de to evangeliene som forteller om [[Jesu]] barndom, ''Matteusevangeliet'' er det andre. ''Lukasevangeliet'' ender med Jesu lidelse, død og [[oppstandelse]] slik som ''Matteus''- og ''Markusevangeliet'' også slutter. Forfatteren kan ha kjent til ''Matteusevangeliet'', siden begge disse evangeliene har mye likt innhold. I tillegg er det vanlig [[hypotese]] at forfatteren har bygget på en annen, tapt kilde som også ''Matteus''-forfatteren har brukt: [[Q-kilden]].

''Lukasevangeliet'' er skrevet på godt gresk, noe som gir grunn til å tro at forfatteren har vært greker. Han er omhyggelig med sine kilder og gjengir deres utsagn i detaljer. Evangeliet er rikt på særstoff, og han gjengir [[lignelse]]ne om tilgivelse og barmhjertighet, lignelsen om den bortkomne sønnen<ref>{{Kilde bok|url=https://www.bible.com/no/bible/102/LUK.15.11-32.NB|tittel=Lukas 15:11-32 Og han sa: En mann hadde to sønner. Den yngste av dem sa til faren: Far, gi meg den delen av boet som faller på meg! Han skiftet da sin eiendom mellom dem. [---]|utgiver=Norsk Bibel 88/07 (NB)|språk=no}}</ref> og om [[den barmhjertige samaritan]].<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=By1dWrdVOjoC&pg=PA32&lpg=PA32&dq=st+luke+best-written+greek&source=bl&ots=Yo5MMqUUqU&sig=ACfU3U0FYu87jGLDLkY5zlCrQea54QHyhQ&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwiL5aqh27T3AhWKr4sKHcIjDLcQ6AF6BAguEAM#v=onepage&q=st%20luke%20best-written%20greek&f=false|tittel=Saints and Feast Days|etternavn=Sisters of Notre Dame of Chardon|dato=1985|utgiver=Loyola Press|isbn=978-0-8294-0505-7|utgivelsessted=Ohio|sider=32|språk=en|kapittel=October 18: St. Luke}}</ref> 
[[Fil:Byzantinischer_Maler_des_10._Jahrhunderts_001.jpg|thumb|Bysantinsk ikon fra 900-tallet.]]
Lukasevangeliet er i likhet med ''Apostlenes gjerninger'' rettet til en [[Teofilos (Lukas)|Teofilus]], trolig en gresktalende [[hedningekristne|hedningekristen]] som har vært [[sponsor]] for Lukas. Dette er det mest «greske» av evangeliene. Lukas utelater typisk [[jødisk]] stoff og skriver «lærer» i stedet for «[[rabbi]]» og «syndere» i stedet for «[[hedning]]er» for å gjøre det mer lesbart og tilgjengelig for ikke-jøder.<ref>{{Kilde www|url=https://bibelnerden.no/nt/evangelieneapg/luk.html|tittel=Lukas|besøksdato=2024-09-18|forfattere=Lars Olav Gjøra|verk=bibelnerden.no|sitat=Lukasevangeliet er skrevet til Teofilus (1:3). Han vet vi egentlig ingenting om, men han kan ha vært sponsoren i skrivningen av evangeliet, samtidig som han også var interessert i evangeliets pålitelighet (1:4). Trolig var han en hedningekristen, og Lukas har også andre hedningekristne i tankene når han skriver. Dette gjør Lukasevangeliet til det mest "greske" evangeliet. Han utelater typisk jødisk stoff og bruker 'lærer' i stedet for 'rabbi' og 'syndere' i stedet for 'hedninger' for å gjøre det mer forståelig utenfor jødiske områder. Lukas er også kjent for sine detaljer, og mange av dem har blitt bekreftet av arkeologiske oppdagelser og gitt Lukas troverdighet som en historisk kilde.}}</ref> Prologen er holdt i datidens gresk-romerske litterære stil. Lukas forklarer jødiske skikker og steder, noe han ikke hadde trengt overfor jødiske lesere. Følgelig beskrives [[Kapernaum]] som «en by i [[Galilea]]» (4,31), og «de usyrede brøds høytid» som «[[påske]]høytiden».<ref>{{Kilde www|url=http://www.bibelsiden.no/?p=194|tittel=Fordypning: Lukas Evangeliet|besøksdato=2024-09-18|språk=nb-NO|forlag=Bibelsiden}}</ref>

== Innhold ==
Lukasevangeliet begynner og slutter i [[Jerusalems tempel]], og mye av Jesu virke foregår på hans vei dit («reisefortellingen»). Lukas fastholder [[israelitt]]enes [[frelse]]shistoriske utvelgelse, selv om nye folkegrupper inkluderes når [[Gud]] gjennom Jesus oppfyller sine løfter og fornyer sitt folk. Lukasevangeliet har blitt kalt «de fattiges evangelium». Det skal sette mot i de fattige og utstøtte, og refser de rike. De rike formanes til å dele sin rikdom slik at alle kan få det de trenger. Kvinner får også uvanlig stor plass i fortellingen, og deler av innholdet er dublert i manns- og kvinne-eksempler. Det er mindre [[apokalyptisk]] innhold enn hos Markus og Matteus. Israelittene blir i stedet forberedt på hvordan de må innrette seg på et lengre livsløp i verden.

Lukas bruker uttrykket «velbehags mennesker» i [[engel|englenes]] sang på markene ved [[Betlehem]],<ref>{{Kilde bok|url=https://www.bible.com/no/bible/102/LUK.2.13-14.NB|tittel=Lukas 2:13-14 Og med ett var det sammen med engelen en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sa: Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, i mennesker Guds velbehag.|utgiver=Norsk Bibel 88/07 (NB)|språk=no}}</ref> men menes det «bra mennesker» eller «mennesker som vekker velbehag»? I de eldste bevarte manuskriptene av Lukasevangeliet nevnes ikke Gud i Luk 2:14. Da [[Dødehavsrullene]] ble funnet, fikk man tilgang til de [[hebraisk]]e uttrykkene vi kjenner i Lukas' greske versjon. [[Qumran]]s hebraiske takkesalmer belegger uttrykket «sønner av Guds velbehag» om sitt eget fellesskap. Dette tyder på at Luk 2:14 skal leses som «mennesker som vekker Guds velbehag».<ref>{{Kilde www |url=http://www.trotvil.no/no/2008/06/03/d%C3%B8dehavsrullene-og-menigheten-bak-dem/ |tittel=Dødehavsrullene og menigheten bak dem (Arkivkopi) |besøksdato=2023-02-09 |arkiv-dato=2021-10-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211025210646/http://www.trotvil.no/no/2008/06/03/d%C3%B8dehavsrullene-og-menigheten-bak-dem/ |url-status=yes }} [[Torleif Elgvin]]: «Dødehavsrullene og menigheten bak dem»</ref>

== Se også ==
* [[Evangelisten Lukas]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* [[Helge Fauskanger]] ''Det nye testamente - ny oversettelse tekstene slik de opprinnelig ble skrevet'', 2015 [kritisk, kommentert utgave] Juritzen 2015 {{ISBN|9788282055949}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{stubb}}
{{NT}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bøker i Det nye testamente]]
[[Kategori:De synoptiske evangelier]]
[[Kategori:Bokserien Verdens hellige skrifter]]
[[Kategori:Lukasevangeliet| ]]