Redigerer Eustace II av Boulogne

{{Infoboks biografi
|bildetekst=Eustace II av Boulogne avbildet på ''[[Bayeuxteppet]]'' mens han kjempet i [[slaget ved Hastings]] i 1066
}}
'''Eustace II av Boulogne''' (født ca. [[1015]]/[[1020]], død ca. [[1087]])<ref>Tanner, Heather: «The Expansion of the Power and Influence of the Counts of Boulogne under Eustace II». Anglo-Norman Studies '''14''': 251-277.</ref><ref>[http://fmg.ac/Projects/MedLands/NORTHERN%20FRANCE.htm#EustacheIIA «Northern France, Nobility»]. Nettstedet presenterer en rekke av datoer for både hans fødsel og død. ''Encyclopædia Britannica'' 11. utgave synes å favorisere en dødsdato i 1087. Disse står i konflikt med tidligere kilder og med Holböck, Ferdinand (c. 2002): ''Married Saints and Blesseds''. Ignatius Press. ss. 147, og Duby, Georges; Jane Dunnett, overs. (c. 1996): ''Love and Marriage in the Middle Ages''. University of Chicago Press, s. 40. ISBN 0226167747.</ref> var [[greve av Boulogne]] i tiden [[1049]]–[[1087]]. Han kjempet på [[Normannere|normannernes]] side i [[slaget ved Hastings]] i [[1066]], og mottok deretter store landområder i England som krigsbytte av [[Vilhelm Erobreren]].

Eustace II var sønn av [[Eustace I av Boulogne]].

Eustace II giftet seg første gang med [[Goda av England]], datter av den [[Angelsaksere|angelsaksiske]] kong [[Ethelred II av England]], og søster av kong [[Edvard Bekjenneren]].<ref>Vitalis, Ordericus; Thomas Forester, overs. (1854): ''The Ecclesiastical History of England and Normandy'', bind II. Side. 12, fotnote.</ref> Goda døde ca. 1047,<ref name="ODNB"> Tanner, Heather J.: «Eustace (II) , count of Boulogne (d. c.1087)», ''Oxford Dictionary of National Biography'', Oxford University Press, 2004.</ref> men han giftet seg raskt igjen en gang rundt 1049<ref name="ODNB"/> med [[Ida av Lorraine]], datter av hertug [[Godefroid III av Nedre Lorraine]]. Han var barnløs i sitt første ekteskap, men fikk tre sønner i det neste; [[Eustace III av Boulogne|Eustace III]], den neste greve av Boulogne, og [[Godfred av Bouillon]] og [[Baldwin I av Jerusalem|Baldwin]], begge senere monarker av [[kongeriket Jerusalem]].

I [[1048]] ble Eustace med i sin svigerfars opprør mot keiser [[Henrik III av Det tysk-romerske rike]]. Det neste året ble han bannlyst av pave [[Leo IX]] for å ha giftet seg med en innenfor de forbudte grensene av blodslektskap (etter kirkeloven).<ref>Tanner 263. Eustace og Ida var begge etterkommere fra [[Ludvig II av Frankrike]] og akkurat innenfor den forbudte syvende grad. I dag kjenner vi ikke til alle deres forfedre og det er mulig at slektskapet var nærmere.</ref> Det er mulig at pavens handling ble utført på anmodning av Henrik III. Opprøret feilet, men i [[1049]] ble Eustance og Godefroid igjen forsont med keiseren.

Eustace besøkte [[England]] i [[1051]] og ble mottatt med store ære ved hoffet til kong [[Edvard Bekjenneren]]. De var tidligere svogere og forble politisk allierte. På den andre siden var den dominerende kraften i England jarl [[Godwin av Wessex]] som forsøkte å forhindre normannisk innflytelse i England. Han hadde giftet sin sønn [[Toste Godwinson]] til datteren til Eustaces fremste rival, greven av Flandern, og hans sønn [[Svein Godwinson]] hadde vært i en feide med Eustaces stesønn [[Ralf av Mantes]] (på engelsk kjent som ''Ralph the Timid'', «den fryktsomme»). Godwin hadde også giftet sin datter [[Edith av Wessex|Edith]] med kongen.

Et slagsmål hvor Eustace og hans tjenere ble involvert med borgerne i [[Dover]] førte til en alvorlig krangel mellom kongen og Godwin. Sistnevnte, som hadde domsmakt over borgerne av Dover, nektet å straffe sine undersåtter  på kongens anmodning etter klagemål fra Eustace. Godwins mangel på respekt for kongens autoritet ble unnskyldningen for å gjøre jarlen av Wessex og hans familie fredløse. De forlot England, men kom tilbake året etter, i [[1052]], med en stor hær, blant annet soldater fra [[Flandern]], og kongen lot seg overtale til en overenskomst.

I 1052 gjorde Guillaume d'Arques eller [[Vilhelm av Talou]] opprør mot sin nevø [[Vilhelm Bastarden]], [[hertug av Normandie]]. Det er mulig at Eustace var involvert i dette opprøret, skjønt det er ingen håndfaste bevis for det, men etter at Vilhelm av Talou overga seg flyktet han til Boulonnais i [[Frankrike]].

I det påfølgende året avanserte hans rivaler og fiender. Grev [[Boudewijn V av Flandern]] hadde konsolidert sitt grep over de landområder han hadde erobret i øst. I [[1060]] ble han regent over kongeriket Frankrike mens hans nevø [[Filip I av Frankrike]] var mindreåring. I kontrast feilet Eustaces stesønn Walter av Mantes i sine forsøk på å ta [[Maine, Frankrike|Maine]]. Han ble tatt til fange av normannerne og døde deretter kort tid etter av mystiske årsaker.

Disse hendelsene førte til et skifte i Eustaces politiske allianser og han vendte seg deretter til [[hertugdømmet Normandie]]. Han kom således til å spille en viktig rolle i [[den normanniske erobringen av England]] i [[1066]]. han kjempet i [[slaget ved Hastings]], skjønt kildene er noe motstridende til hans atferd i løpet av dette slaget. Kildene antyder at han var til stede sammen med Vilhelm Bastarden ved den såkalte Malfosse-hendelsen rett etter slaget hvor en angelsakser som hadde latt som han var død brått spratt opp og angrep, men ble etter sigende drept før han greide å nå fram til Vilhelm.

Eustace mottok store landområder som krigsbytte etter slaget, noe som gir antydninger om at han hadde bidratt også på andre måter, muligens ved å skaffe transportskip for invasjonen.

Det påfølgende året, muligens ettersom han var misfornøyd med sin andel av krigsbyttet, støttet han angelsaksere i [[Kent]] i et forsøkt på å erobre borgen [[Dover Castle]]. Dette opprøret feilet, og som straff mistet Eustace alle sine nye eiendommer og [[len]] i England. Likevel ble han forsont med Vilhelm Erobreren som da ga ham tilbake en del av hans konfiskerte landområder.

Eustace døde en gang rundt 1087 og ble etterfulgt av sin sønn, [[Eustace III av Boulogne]]. Det har blitt spekulert om Eustace var en av de som sørget for at ''[[Bayeuxteppet]]'' ble gjort.<ref>Bridgeford, 1999.</ref> I moderne tid har han blitt portrettert på film av skuespilleren [[Leslie Bradley]] i filmen ''Lady Godiva of Coventry'' ([[1955]]) og av [[Joby Blanshard]] i [[BBC]]s TV-serie i to deler, ''Conquest'' ([[1966]]).

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Bridgeford, Andrew (1999): «Was Count Eustace II of Boulogne the patron of the Bayeux Tapestry?». ''Journal of Medieval History'' '''25''': 155–185. doi:[http://dx.doi.org/10.1016%2FS0304-4181(98)00029-3 10.1016/S0304-4181(98)00029-3.]; 
* Bridgeford, Andrew (2005): 1066: ''The Hidden History in the Bayeux Tapestry''. Walker & Company. ISBN 1841150401.; Bridgeford, Andrew (2004): «Whose Tapestry is it Anyway?». ''History Today'' '''54'''.
* Tanner, Heather: «The Expansion of the Power and Influence of the Counts of Boulogne under Eustace II». ''Anglo-Norman Studies'' '''14''': 251–277.
* Vitalis, Ordericus; Thomas Forester, overs. (1854): ''The Ecclesiastical History of England and Normandy'', bind II. London: H. G. Bohn. ss. 12, fotnote.
* [http://fmg.ac/ «Foundation of Medieval Genealogy»].
* Holböck, Ferdinand (c. 2002): ''Married Saints and Blesseds''. Ignatius Press. ss. 147. ISBN 0898708435.
* Duby, Georges; Jane Dunnett, overs. (c. 1996): ''Love and Marriage in the Middle Ages''. University of Chicago Press: Ignatius Press. ss. 40. ISBN 0226167747.

{{startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Eustace I av Boulogne|Eustace I]]|Hva=[[Greve av Boulogne]]|Startår=ca. [[1049]]|Sluttår=[[1070]]|Etterfølger=[[Eustace III av Boulogne|Eustace III]]}}
{{sluttboks}}

{{portal|Historie}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Personer fra middelalderen]]
[[Kategori:Den normanniske erobringen av England]]
[[Kategori:Huset Boulogne]]
[[Kategori:Adelige franskmenn]]
[[Kategori:Fødsler på 1000-tallet]]
[[Kategori:Dødsfall på 1000-tallet]]