Redigerer Eurovision Song Contest

{{Omdirigering|Eurovision|nettverket|Eurovision (nettverk)}}
{{Omhandler|ESC generelt|årets utgave|Eurovision Song Contest 2024}}
{{infoboks musikkfestival
| navn = Eurovision Song Contest
| bilde = Eurovision 2012BAKU.jpg
| tekst = Fra finalen i 2011. <small>Foto: Frédéric de Villamil</small>
| sted = [[Europa]]
| tidspunkt = Mai 
| år aktiv = [[Eurovision Song Contest 1956|1956]]–
| sjanger = [[Pop]], [[slager]], [[rock]]
| internettside = http://www.eurovision.tv/
|bildetekst=ESC 2012 i [[Baku]], [[Aserbajdsjan]]|arrangør=[[EBU]]|genre=Musikkonkurranse}}
'''Eurovision Song Contest'''{{efn|[[fransk]]: ''Concours Eurovision de la Chanson''''',''' på [[norsk]] ofte bare omtalt som ''[[Melodi Grand Prix]]''}} er en musikkonkurranse for medlemslandene i [[Den europeiske kringkastingsunion]] (EBU). Konkurransen har blitt arrangert årlig fra [[Eurovision Song Contest 1956|1956]], med unntak av [[Eurovision Song Contest 2020|2020]], da konkurransen ble avlyst på grunn av [[koronapandemien]]. Hvert deltagerland deltar gjennom en nasjonal allmennkringkaster, som har ansvar for å velge ut en sang som skal delta i konkurransen. Kringkasteren må være medlem av EBU for å kunne delta. 

Konkurransen blir normalt arrangert over en uke i mai. Opprinnelig besto konkurransen kun av en finale, men etter årtusenskiftet har antall deltagerland økt til over 40. På grunn av dette innførte EBU i 2004 i en semifinale i forkant av finalen. Siden [[Eurovision Song Contest 2008|2008]] har det blitt arrangert to semifinaler, og bare vertslandet og fem andre land – [[Frankrike i Eurovision Song Contest|Frankrike]], [[Italia i Eurovision Song Contest|Italia]], [[Spania i Eurovision Song Contest|Spania]], [[Storbritannia i Eurovision Song Contest|Storbritannia]] og [[Tyskland i Eurovision Song Contest|Tyskland]] – er direkte kvalifisert til finalen. I finalen blir det arrangert en [[Telefonavstemning|telefon- og juryavstemning]] hvor hvert land kan stemme på de andre landenes sanger. Vinneren er den sangen som får flest poeng samlet fra juryene og seerne i finalen. Vinnerlandet får arrangere konkurransen året etter. 

[[Irland i Eurovision Song Contest|Irland]] og [[Sverige i Eurovision Song Contest|Sverige]] har vunnet Eurovision Song Contest flest ganger, med syv seire hver. Frankrike, [[Luxembourg i Eurovision Song Contest|Luxembourg]], Storbritannia og [[Nederland i Eurovision Song Contest|Nederland]] har fem. [[Norge i Eurovision Song Contest|Norge]] deltar i konkurransen gjennom [[NRK]] og har deltatt hvert år siden [[Eurovision Song Contest 1960|1960]], med unntak av [[Eurovision Song Contest 1970|1970]] og [[Eurovision Song Contest 2002|2002]]. Norge har vunnet tre ganger: i [[Eurovision Song Contest 1985|1985]], i [[Eurovision Song Contest 1995|1995]] og i [[Eurovision Song Contest 2009|2009]]. Norge er samtidig det landet som har kommet sist flest ganger, med tolv sisteplasser – herav fire ganger med null poeng.

Konkurransen er et av de mest lengstlevende TV-programmene i verden og satte i 2015 [[Guinness rekordbok|Guiness verdensrekord]] som verdens eldste årlige tv-musikkonkurranse.<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/eurovision-song-contest-awarded-guinness-world-record|tittel=Eurovision Song Contest awarded Guinness world record|besøksdato=2018-08-04|forfattere=Victor M. Escudero|dato=23. mai 2015|verk=eurovision.tv|forlag=EBU|sitat=}}</ref> Eurovision Song Contest har årlig 160–180 millioner seere på verdensbasis for finalen og semifinalene samlet. Sendingene blir kringkastet i land utenfor EBU også, og opp igjennom årene har programmet blitt sendt i land som [[Australia i Eurovision Song Contest|Australia]] (deltager siden [[Eurovision Song Contest 2015|2015]]), Kina, Egypt, India og USA. Siden [[Eurovision Song Contest 2000|2000]] har konkurransen også blitt [[Strømming|strømmet]] over internett.

== Opprinnelse ==
[[Fil:Eurovisie Songfestival. Lys Assia (Zwitserland), Bestanddeelnr 909-4008.jpg|miniatyr|De første årene var konkurransen like mye en radiosending, siden få europeere hadde tilgang til fjernsyn. Her fra 1956 med den første vinneren, [[Lys Assia]], på scenen.]]
Den europeiske kringkastingsunionen EBU ble opprettet i 1950 og står bak TV-nettverket som bærer navnet [[Eurovision (nettverk)|Eurovision]].<ref name=":0">{{Kilde www|url=http://www.ebu.ch/en/technical/trev/trev_262-editorial.html |tittel=EUROVISION: 40 years of network development, four decades of service to broadcasters |besøksdato=2017-06-17 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20060627213443/http://www.ebu.ch/en/technical/trev/trev_262-editorial.html |arkivdato=2006-06-27 |forfattere=Waters, George T. |dato= |forlag=EBU.ch |sitat= |url-status=død }}</ref> [[Marcel Bezençon]], en [[sveits]]er som arbeidet for den [[Télévision Suisse Romande|franskspråklige TV-kanalen]] i [[Genève]], var svært begeistret for det gryende europeiske kringkastingssamarbeidet. Bezençon foreslo å lage et samlende, felleseuropeisk tv-program som også kunne promotere organisasjonen.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/history/in-a-nutshell|tittel=In a nutshell|besøksdato=2017-06-17|forfattere=|dato=|forlag=Eurovision.tv|sitat=}}</ref>

Kringkastingsunionen vurderte flere forslag og alternativer, blant annet en konkurranse for amatørunderholdere. Under et EBU-møte i [[Monaco]] i januar 1955 falt imidlertid valget på en internasjonal sangkonkurranse, inspirert av den italienske [[Sanremo-festivalen]] som ble startet i 1951.<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/sanremo-the-festival-that-inspired-eurovision|tittel=Sanremo – the festival that inspired Eurovision|besøksdato=2022-02-06|dato=2017-02-08|språk=en-gb|verk=Eurovision.tv}}</ref> Målet med konkurransen var å «oppmuntre til produksjon av originale sanger og å stimulere, gjennom en internasjonal konkurranse, til vennskapelig rivalisering mellom låtskrivere».<ref name=":16">{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/a-diamond-day-for-the-eurovision-song-contest|tittel=A diamond day for the Eurovision Song Contest|besøksdato=2018-08-03|forfattere=Gordon Roxburgh|dato=19. oktober 2015|verk=eurovision.tv|forlag=EBU|sitat=}}</ref> 19. oktober 1955 ga EBU endelig grønt lys for konkurransen og aksepterte tilbudet fra sveitsisk fjernsyn om å arrangere den første finalen i sveitsiske [[Lugano]].<ref name=":1" /><ref name=":16" />

Den [[Eurovision Song Contest 1956|første utgaven]] av konkurransen ble arrangert i byen [[Lugano]] i Sveits 24. mai 1956. Bare syv land deltok, hver med to sanger: [[Tyskland i Eurovision Song Contest|Vest-Tyskland]], [[Nederland i Eurovision Song Contest|Nederland]], [[Belgia i Eurovision Song Contest|Belgia]], [[Luxembourg i Eurovision Song Contest|Luxembourg]], [[Frankrike i Eurovision Song Contest|Frankrike]], [[Sveits i Eurovision Song Contest|Sveits]] og [[Italia i Eurovision Song Contest|Italia]]. [[Danmark i Eurovision Song Contest|Danmark]] og [[Østerrike i Eurovision Song Contest|Østerrike]] ønsket også å delta i konkurransen, men meldte seg ikke på innen tidsfristen.<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/event/lugano-1956|tittel=Lugano 1956|besøksdato=2020-12-13|språk=en|verk=Eurovision.tv}}</ref> [[Storbritannia i Eurovision Song Contest|Storbritannia]] og [[BBC]] vurderte også deltagelse, men valgte å stå over den første konkurransen.<ref name=":02">{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/shining-a-light-on-the-united-kingdom-60-years-at-eurovision|tittel=Shining a light on the United Kingdom: 60 Years at Eurovision|besøksdato=19. mars 2017|forfattere=Paul Jordan og Gordon Roxburgh|dato=11. januar 2017|forlag=eurovision.tv|sitat=Contrary to popular fan myths, the UK did not intend to enter in 1956 as the BBC had previously created their own separate contest, the Festival Of British Popular Songs, and elements of that contest were incorporated into the 1957 Eurovision Song Contest.}}</ref> I stedet laget BBC sin egen nasjonale konkurranse samme år: ''Festival of British Popular Song.'' Den britiske sangkonkurransen ble også en inspirasjon for EBU og førte til flere endringer i [[Eurovision Song Contest 1957|Eurovision Song Contest året etter]], blant annet med en åpen avstemning og én sang per land.<ref name=":02" /><ref name="milestones">{{Kilde www|url=http://www.eurovision.tv/english/611.htm |tittel=Historical Milestones |besøksdato=2017-06-17 |arkivdato=2006-05-26 |forfattere= |dato= |fornavn= |etternavn= |format= |språk= |sider= |verk= |sitat= |doi= |måned= |år= |forfatter= |medforfattere= |utgivelsesdato=2005 |utgiver=eurovision.tv |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20060526065558/http://www.eurovision.tv/english/611.htm |url-status=død }}</ref> Vertslandet [[Sveits i Eurovision Song Contest|Sveits]] vant i 1956 med sangen «[[Refrain]]», fremført av artisten [[Lys Assia]].<ref name=":12">{{Kilde avis|tittel=Eurovision Song Contest Lugano 1956|avis=Eurovision.tv|url=https://eurovision.tv/event/lugano-1956|besøksdato=2017-06-26|etternavn=|fornavn=|dato=|side=|sitat=}}</ref>

== Navn ==

Dagens offisielle navn på konkurransen er Eurovision Song Contest, forkortet ESC.<ref name=":4">{{Kilde avis|tittel=Rules|avis=Eurovision.tv|url=https://eurovision.tv/about/rules|besøksdato=2017-06-18|etternavn=|fornavn=|dato=|side=|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20170620160638/https://eurovision.tv/about/rules|arkivdato=20. juni 2017|sitat=}}</ref> Dens offisielle franske navn er Concours Eurovision de la Chanson (''Eurovisjonens sangkonkurranse''). På begge språk, og i mange kommersielle sammenhenger, går konkurransen også under kortnavnet ''Eurovision''.<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/which-city-should-host-eurovision-2019-israel|tittel=Making our minds up: which city will host Eurovision 2019?|besøksdato=2018-08-04|forfattere=Evert Groot|dato=17. juli 2018|verk=eurovision.tv|forlag=EBU|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Eurovision 2018 finalists: Who are the Eurovision Song Contest 2018 finalists?|avis=Express.co.uk|url=https://www.express.co.uk/showbiz/tv-radio/958322/Eurovision-2018-finalists-qualified-countries-grand-final-list-Eurovision-Song-Contest|besøksdato=2018-08-04|etternavn=Nolan|fornavn=Emma|dato=2018-05-11|språk=en}}</ref>  

=== Norske navn på konkurransen ===
På norsk er konkurransen også blitt omtalt som ''Eurovisjonens musikkonkurranse'', men i Norge omtalte NRK de første tiårene konkurransen som ''Melodi Grand Prix'' eller ganske enkelt bare ''Grand Prix''.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009070703011|tittel=Kinoens mørke, fjernsynets lys: levende bilder i Norge gjennom hundre år|forlag=Gyldendal|isbn=8205231931|utgivelsessted=Oslo|side=370|utgivelsesår=1996}} </ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Det er få TV-program som favner så bredt på tvers av land i Europa som når MGP spyr glitter- og syrepornoen sin ut av skjermen på direkten|avis=www.ranablad.no|url=https://www.ranablad.no/mgp/meninger/det-er-fa-tv-program-som-favner-sa-bredt-pa-tvers-av-land-i-europa-som-nar-mgp-spyr-glitter-og-syrepornoen-sin-ut-av-skjermen-pa-direkten/o/5-42-60006|besøksdato=2018-08-04|dato=2015-05-23|språk=no}}</ref>   

Melodikonkurransen ble fra starten av benevnt «Eurovision Grand Prix», i de fransktalende land omtalt som «Le Grand Prix Eurovision de la Chanson Européenne» ([[norsk]]: ''Eurovisjonens europeiske melodikonkurranse'').<ref>{{Kilde www|url=http://www.eurovision-fr.net/histoire/histoire5659.php |tittel=Histoire 1956 à 1959 |besøksdato=2017-06-17 |arkivdato=2006-05-02 |forfattere= |dato= |fornavn= |etternavn= |format= |språk= |sider= |verk= |sitat= |doi= |måned=2. mai 2006 |år= |forfatter=Franck Thomas & Laurent Balmer |medforfattere= |utgivelsesdato=1999 |utgiver=eurovision-fr.net |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20060502192602/http://www.eurovision-fr.net/histoire/histoire5659.php |url-status=død }} {{Språkikon|fr|fransk}}</ref> «Grand Prix»-betegnelsen ble senere byttet ut med «concours» (konkurranse),<ref>{{Kilde www|url=http://www.ebu.ch/departments/television/pdf/Winners-Palmares_56-02.pdf|tittel=Winners of the Eurovision Song Contest|besøksdato=2017-06-27|arkivdato=28. mai 2008|forfattere=|dato=|fornavn=|etternavn=|format=PDF|språk=|sider=|verk=|sitat=|doi=|måned=|år=|forfatter=|medforfattere=|utgivelsesdato=|utgiver=EBU.ch|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20080528174029/http://www.ebu.ch/departments/television/pdf/Winners-Palmares_56-02.pdf}}</ref> men betegnelsen ble fortsatt hengende igjen i enkelte andre land, blant andre i [[Danmark i Eurovision Song Contest|Danmark]] og [[Norge i Eurovision Song Contest|Norge]]. Allerede i 1972 ga EBU beskjed til de deltakende kringkasterne om at konkurransen skulle benevnes ''Eurovision Song Contest'', blant annet for å unngå at musikkbransjen skulle utnytte begrepet «grand prix» på enhver deltakermelodi. «Grand Prix» – den store prisen – skulle nemlig kun brukes på vinnermelodien.<ref name=":17">{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/116940887fe72dd84d4da4421dca8c92?page=7&searchText=%22erik%20heyerdahl%22%20eurovision|tittel=Melodi Grand Prix – feilaktig navn på utskjelt program: Det er bare den beste låta som kan kalles Grand Prix|besøksdato=2022-09-04|forfattere=Jørn Storeng|dato=1980-04-18|side=8|verk=A-pressen via Rana Blad|forlag=Nasjonalbiblioteket}}</ref> Tross henstillingen fra EBU, fortsatte NRK å bruke navnet ''Melodi Grand Prix'' i mange år etter.<ref name=":17" />  

I [[Eurovision Song Contest 1996|1996]], da NRK var vertskap for konkurransen, innførte kringkasteren kortformen ''EuroSong '96'' som et ledd i å fornye konkurransen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/2558a229bb49ff1349fd092e109bf64f?page=3&searchText=%22eurosong%22|tittel=Melodi Grand Prix – i forandringens tegn|besøksdato=2022-09-04|forfattere=Jan Vidar Stenhaug|dato=1996-02-09|side=5|verk=Harstad Tidende|forlag=Nasjonalbiblioteket}}</ref> Navnet slo aldri an internasjonalt, men NRK fortsatte å bruke ''EuroSong''-navnet frem til og med 2003.<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/event/oslo-1996|tittel=Oslo 1996|besøksdato=2022-09-04|språk=en|verk=eurovision.tv}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/b836e3313af8113a6de49833b08def92?page=45&searchText=%22eurosong%22|tittel=TV- og radioprogrammet|besøksdato=2022-09-04|dato=2002-05-25|verk=Rogalands Avis|forlag=Nasjonalbiblioteket}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/58febfd08cb625721e0f75403093b509?page=37&searchText=%22eurosong%22|tittel=TV- og radioprogrammet|besøksdato=2022-09-04|dato=2003-05-24|verk=Moss Avis|forlag=Nasjonalbiblioteket}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://tv.nrk.no/guide/24-05-2003/spf.json|tittel=Guide for 24. mai 2003|besøksdato=2022-09-04|språk=nb-NO|verk=NRK TV}}</ref> I 2004 gikk også den norske kringkasteren over til det offisielle engelske navnet, men da med undertittelen «Den internasjonale finalen i Melodi Grand Prix».<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/fdb513e7631a6c60fa3faade20a29bb1?page=25&searchText=%22eurosong%22|tittel=TV- og radioprogrammet|besøksdato=2022-09-04|dato=2004-05-15|verk=Drammens Tidende|forlag=Nasjonalbiblioteket}}</ref> I dag brukes ''Melodi Grand Prix'' kun om [[Melodi Grand Prix|den norske nasjonale finalen]]. 

== Format ==
[[Fil:ESC2016 winner's press conference 04.jpg|miniatyr|Ukrainske [[Jamala]], [[Eurovision Song Contest 2016|2016-vinneren]], med det karakteristiske vinnertrofeet, formet som en mikrofon fra 1950-årene. Foto: Albin Olsson]]
Konkurransens format har forandret seg gjennom årene, men grunnprinsippene har alltid vært de samme: Alle deltagerlandene deltar med hver sin sang, som blir fremført i et direktesendt TV-program sendt over Eurovision-nettverket. Hvert enkelt land er representert gjennom en nasjonal [[Allmennkringkasting|allmennkringkaster]] i det aktuelle landet. Programmet blir produsert av ett av deltagerlandene, og sangene blir fremført på en konsertarena i arrangørbyen.

Etter at alle sangene har blitt fremført, starter avstemningen. Hvert land kan gi stemmer til de andre landenes sanger, men kan ikke stemme på seg selv.<ref name=":4" /> Sangen som har fått flest stemmer når alle landenes stemmer er talt opp og presentert, blir utropt til vinner. Vinneren får, foruten heder og ære, et mikrofonformet trofé (overrakt til [[komponist]]en og/eller artistene), og vinnerlandet får arrangere konkurransen året etter.<ref name="milestones" />

Programmet starter som oftest med en presentasjon av [[konferansier|programlederne]], som ønsker seerne velkommen. De fleste arrangørlandene benytter anledningen til å reklamere for landet som [[turisme|turistmål]], og det er derfor vanlig at sendingen krydres med små videosnutter som viser frem ulike deler av arrangørlandet.

Mellom sanginnslagene og avstemningen er det vanlig med et pauseinnslag, som kan være enhver form for underholdning. [[Sissel Kyrkjebø]] sang for eksempel under pauseinnslaget i [[Eurovision Song Contest 1986|1986]],<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/event/bergen-1986|tittel=Bergen 1986|besøksdato=2017-06-17|forfattere=|dato=|forlag=Eurovision.tv|sitat=}}</ref> og [[Riverdance]], i dag en velkjent irsk danseforestilling, var i utgangspunktet pauseinnslaget i [[Eurovision Song Contest 1994]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.riverdance.com/htm/theshow/thejourney|tittel=Riverdance Ten Years on|besøksdato=2017-06-27|arkivdato=2009-05-22|forfattere=|dato=|fornavn=Clive|etternavn=|format=|språk=|sider=|verk=|sitat=|doi=|måned=|år=|forfatter=Barnes|medforfattere=|utgivelsesdato=|utgiver=RiverDance.com|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20090522033151/http://www.riverdance.com/htm/theshow/thejourney/|url-status=død}}</ref> Kjenningsmelodien som blir spilt før og etter programmet, er preludiet til [[Marc-Antoine Charpentier]]s ''[[Te Deum]]''.<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/video/eurovision-vignette-premiers-in-albania|tittel=Eurovision Vignette Premiers in Albania!|besøksdato=2017-06-17|forfattere=|dato=2010-12-23|forlag=Eurovision.tv|sitat=}}</ref>

Hvert land stiller med egne kommentatorer for både radio og fjernsyn. To av de mest markante kommentatorene har vært BBCs [[Terry Wogan]], som kommenterte for fjernsyn fra [[Eurovision Song Contest 1980|1980]] til [[Eurovision Song Contest 2008|2008]] (han kommenterte også i [[Eurovision Song Contest 1973|1973]]),<ref>{{Kilde www|url=http://www.bbc.com/news/entertainment-arts-26957941|tittel=Obituary: Sir Terry Wogan|besøksdato=2017-06-17|forfattere=|dato=2016-01-31|forlag=BBC|sitat=}}</ref> og NRKs [[Jostein Pedersen]], som kommenterte for fjernsyn i årene 1994–[[Eurovision Song Contest 2006|2006]] med unntak av [[Eurovision Song Contest 1995|1995]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/mgp/alt-du-trenger-a-vite-om-mgp-1.1256583|tittel=Alt du trenger å vite om Melodi Grand Prix|besøksdato=2017-06-17|forfattere=Gjertveit, Helge|dato=2005-03-03|forlag=NRK|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/mgp/slutt-for-jostein-som-mgp-kommentator-1.1256755|tittel=Slutt for Jostein som MGP-kommentator|besøksdato=2017-06-17|forfattere=Evensen, Geir|dato=2006-09-04|forlag=NRK|sitat=}}</ref>
[[Fil:Eurovision 2022 - Semi-final 2 - Stage and green room (01).jpg|miniatyr|Fra konkurransen i [[Torino]] i [[Eurovision Song Contest 2022|2022]]. Foto: Michael Doherty]]
Den europeiske finalen i Eurovision Song Contest blir normalt avviklet en lørdag klokken 21.00 sentraleuropeisk sommertid. Vanligvis holdes finalen en lørdag i mai, men konkurransen har også blitt arrangert på en torsdag (i 1956),<ref name=":12" /> og så tidlig som i mars.<ref>{{Kilde avis|tittel=Eurovision Song Contest Amsterdam 1970|avis=Eurovision.tv|url=https://eurovision.tv/event/amsterdam-1970|besøksdato=2017-06-26|etternavn=|fornavn=|dato=|side=|sitat=}}</ref> På grunn av stadig flere medlemsland i EBU som ønsker å delta, innførte EBU i [[Eurovision Song Contest 2004|2004]] en kvalifiseringsrunde, kalt ''semifinale'', to–tre dager før selve finalen. I [[Eurovision Song Contest 2008|2008]] innførte EBU to semifinaler.<ref name=":1" /> Semifinalene avholdes tirsdag og torsdag før finalen, og de ti beste landene fra hver semifinale kvalfiserer seg til finalen. Fra 2023 avgjøres resultatet i semifinalene kun av telefonstemmer. 

Siden sangene skal presenteres for et stort, internasjonalt publikum med veldig ulik musikksmak, ønsker hvert enkelt land at deres bidrag skal appellere til så mange som mulig (for på den måten å få stemmer). Musikken i konkurransen er blitt omtalt som «en salig blanding av kraftballader, etniske rytmer og [[tyggegummipop]]».<ref name=":2">{{Kilde avis|tittel=Edinburgh Fringe show celebrates Eurovision kitsch|avis=Reuters UK|url=http://uk.reuters.com/article/stage-arts-edinburgh-eurovision-dc-idUKL1142844820070814|besøksdato=2017-06-26|etternavn=Majendie|fornavn=Paul|dato=2007-08-11|side=|språk=engelsk|sitat=}}</ref> Siden konkurransen i stor grad er et visuelt show, prøver mange av artistene å få oppmerksomhet hos stemmegiverne via andre kanaler enn musikken, for eksempel omfattende lysshow og [[pyroteknikk]], noe som iblant har ført til bisarre opptredener på scenen og bruk av [[Kostyme|kostymer]], herunder avslørende plagg.<ref name=":3">{{Kilde artikkel|tittel=‘Antes cursi que sencilla’: Eurovision Song Contests and the Kitsch‐Drive to Euro‐Unity|publikasjon=Culture, Theory and Critique|url=http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/14735780701293540|dato=2007-04-04|forfattere=Allatson, Paul|via=Taylor & Francis Online|bind=|hefte=48/2007|sider=87–98|sitat=}}</ref> Eurovision Song Contest er blitt omtalt som både [[kitsch]]<ref name=":2" /><ref name=":3" /> og [[Harry (slang)|harry]].<ref name=":2" />

=== Avlysningen i 2020 ===
{{utdypende|Eurovision Song Contest 2020}}
Konkurransen ble arrangert hvert eneste år frem til 2020, da konkurransen for første gang ble avlyst. Årsaken var [[Koronapandemien|koronavirusutbruddet i Europa vinteren 2020]] som førte til en rekke restriksjoner og begrensninger i europeisk dagligliv. For å hindre spredningen av koronaviruset [[Sars-CoV-2]], besluttet derfor EBU å avlyse konkurransen for første gang i historien.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/eurovision-song-contest-avlyst-1.14950738|tittel=Eurovision Song Contest avlyst|besøksdato=2020-03-19|dato=2020-03-18|fornavn=Maiken|etternavn=Svendsen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Konkurransen har blitt arrangert årlig siden, og EBU har innført nye regler for å hindre en fremtidig avlysning. Blant annet må alle land nå spille inn et reserveopptak av opptredenen på forhånd, og disse skal brukes dersom en artist blir forhindret fra å reise til vertsbyen.<ref>{{Kilde www|url=https://eurovisionworld.com/esc/if-countries-couldnt-go-to-eurovision-2021-watch-the-recorded-covid-performances|tittel=If countries couldn't go to Eurovision 2021: Watch the backup performances|besøksdato=2023-05-21|dato=2021-05-28|språk=en-gb|verk=Eurovisionworld}}</ref>

== Deltagelse ==

Alle aktive medlemmer av Den europeiske kringkastingsunion kan være med i Eurovision Song Contest. De aktive landene må ligge innenfor [[det europeiske kringkastingsområdet]] eller være medlemmer av [[Europarådet]].<ref name="EBUmembership">{{Kilde www|url=http://www.ebu.ch/departments/legal/activities/leg_membership.php|tittel=Membership conditions|besøksdato=2017-06-19|arkivdato=6. februar 2006|forfattere=|dato=|fornavn=|etternavn=|format=|språk=|sider=|verk=|sitat=|doi=|måned=|år=|forfatter=|medforfattere=|utgivelsesdato=18. juli 2005|utgiver=European Broadcasting Union|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20060206120943/http://www.ebu.ch/departments/legal/activities/leg_membership.php}}</ref> Det europeiske kringkastingsområdet er definert av [[Den internasjonale telekommunikasjonsunion]]:<ref>{{Kilde www|url=http://www.ebu.ch/CMSimages/en/leg_ref_itu_radio_regulations_tcm6-4307.pdf|tittel=Extracts From The Radio Regulations|besøksdato=2017-06-19|arkivdato=|forfattere=|dato=|fornavn=|etternavn=|format=PDF|språk=|sider=|verk=|sitat=|doi=|måned=|år=|forfatter=|medforfattere=|utgivelsesdato=1994|utgiver=International Telecommunication Union|arkiv_url=}}</ref>

''«Det europeiske kringkastingsområdets vestlige grense går ved den vestlige grensen til Region 1, den østlige ved lengdegraden 40° øst for [[Greenwich]] og den sørlige ved breddegraden 30° nord og inkluderer den vestlige delen av [[Sovjetunionen]], den nordlige delen av [[Saudi-Arabia]] og deler av landene som omkranser Middelhavet innenfor disse grensene. I tillegg er [[Irak]], [[Jordan]] og den delen av [[Tyrkia]] som ligger utenfor de ovennevnte grensene, inkludert i det europeiske kringkastingsområdet.»''

Den vestlige grensen til «region 1» er trukket vest for [[Island]], ved midtre deler av [[Atlanterhavet]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.itu.int/net/ITU-R/index.asp?category=information&rlink=emergency-bands&lang=en|tittel=Radiocommunication Sector (ITU-R) – Regionally harmonized bands|besøksdato=2017-06-18|forfattere=|dato=|etternavn=|verk=International Telecommunications Union|forlag=|sitat=}}</ref>

Å ha status som aktivt medlem innebærer at kringkastingsorganisasjonens sendinger blir overført til hele [[befolkning]]en i landet organisasjonen er knyttet til.<ref name="EBUmembership" />

Å være en del av kontinentet [[Europa]] er altså ikke noe krav for å delta i konkurransen, til tross for begrepet «Euro» i «Eurovision». Navnet har heller ingenting med [[Den europeiske union]] å gjøre. [[Israel i Eurovision Song Contest|Israel]], som ligger i [[Midtøsten]], har vært med siden [[Eurovision Song Contest 1973|1973]], og i 1980 deltok det [[Nord-Afrika|nordafrikanske]] landet [[Marokko i Eurovision Song Contest|Marokko]] i konkurransen. På en pressekonferanse arrangert i mai 2009 uttalte EBU at det ikke finnes noen potensielle nye deltagerland utover dem som har deltatt i konkurransen tidligere.<ref>{{Kilde www|url=http://www.esckaz.com/new/en/blog/ebu-and-eurovisiontv-press-conference|tittel=EBU and Eurovision.tv press-conference|besøksdato=2017-06-27|arkivdato=|forfattere=|dato=|format=|språk=|sider=|verk=|sitat=|doi=|måned=|år=|forfatter=Mikheev, Andy|medforfattere=|utgivelsesdato=|utgiver=|arkiv_url=}}</ref> Riktignok har også [[Australia i Eurovision Song Contest|Australia]] deltatt i konkurransen siden [[Eurovision Song Contest 2015|2015]], men da etter spesiell invitasjon fra EBU.<ref name=":13">{{Kilde avis|tittel=Australia to compete in the 2015 Eurovision Song Contest|avis=Eurovision.tv|url=https://eurovision.tv/story/australia-to-compete-in-the-2015-eurovision-song-contest|besøksdato=2017-06-18|etternavn=|fornavn=|dato=2015-02-10|side=|sitat=}}</ref><ref name=":14">{{Kilde avis|tittel=Australia to return to the Eurovision Song Contest!|avis=Eurovision.tv|url=https://eurovision.tv/story/australia-to-return-to-the-eurovision-song-contest|besøksdato=2017-06-18|etternavn=Jordan|fornavn=Paul|dato=2015-11-17|side=|sitat=}}</ref>

52 land har deltatt minst én gang i konkurransen. Under følger en oversikt over disse landene etter hvilket år de debuterte:

[[Fil:EurovisionParticipants.svg|thumb|300px|Deltagelse siden 1956:
{{Legend|#22b14c|Har vært med minst én gang}}
{{Legend|#ffc20e|Har aldri deltatt, men har mulighet til det}}
{{Legend|#d40000|Hadde planlagt å delta, men trakk seg}}
]]

{| class="wikitable"
!År!!Land som debuterte i konkurransen
|-
||[[Eurovision Song Contest 1956|1956]]||{{Flagg|Belgia}} [[Belgia i Eurovision Song Contest|Belgia]], {{Flagg|Frankrike}} [[Frankrike i Eurovision Song Contest|Frankrike]], {{Flagg|Tyskland}} [[Tyskland i Eurovision Song Contest|Tyskland]], {{Flagg|Luxembourg}} [[Luxembourg i Eurovision Song Contest|Luxembourg]], {{Flagg|Nederland}} [[Nederland i Eurovision Song Contest|Nederland]], {{Flagg|Italia}} [[Italia i Eurovision Song Contest|Italia]], {{Flagg|Sveits}} [[Sveits i Eurovision Song Contest|Sveits]]
|-
||[[Eurovision Song Contest 1957|1957]]|| {{Flagg|Danmark}} [[Danmark i Eurovision Song Contest|Danmark]], {{Flagg|Storbritannia}} [[Storbritannia i Eurovision Song Contest|Storbritannia]], {{Flagg|Østerrike}} [[Østerrike i Eurovision Song Contest|Østerrike]]
|-
||[[Eurovision Song Contest 1958|1958]]|| {{Flagg|Sverige}} [[Sverige i Eurovision Song Contest|Sverige]]
|-
||[[Eurovision Song Contest 1959|1959]]|| {{Flagg|Monaco}} [[Monaco i Eurovision Song Contest|Monaco]]
|-
||[[Eurovision Song Contest 1960|1960]]|| {{Flagg|Norge}} [[Norge i Eurovision Song Contest|Norge]]
|-
||[[Eurovision Song Contest 1961|1961]]|| {{Flagg|Finland}} [[Finland i Eurovision Song Contest|Finland]], {{Flagg|Jugoslavia}} [[Jugoslavia i Eurovision Song Contest|Jugoslavia]], {{Flagg|Spania}} [[Spania i Eurovision Song Contest|Spania]]
|-
||[[Eurovision Song Contest 1964|1964]]|| {{Flagg|Portugal}} [[Portugal i Eurovision Song Contest|Portugal]]
|-
||[[Eurovision Song Contest 1965|1965]]|| {{Flagg|Irland}} [[Irland i Eurovision Song Contest|Irland]]
|-
||[[Eurovision Song Contest 1971|1971]]|| {{Flagg|Malta}} [[Malta i Eurovision Song Contest|Malta]]
|-
||[[Eurovision Song Contest 1973|1973]]|| {{Flagg|Israel}} [[Israel i Eurovision Song Contest|Israel]]
|-
||[[Eurovision Song Contest 1974|1974]]|| {{Flagg|Hellas}} [[Hellas i Eurovision Song Contest|Hellas]]
|-
||[[Eurovision Song Contest 1975|1975]]|| {{Flagg|Tyrkia}} [[Tyrkia i Eurovision Song Contest|Tyrkia]]
|-
||[[Eurovision Song Contest 1980|1980]]|| {{Flagg|Marokko}} [[Marokko i Eurovision Song Contest|Marokko]]
|-
||[[Eurovision Song Contest 1981|1981]]|| {{Flagg|Kypros}} [[Kypros i Eurovision Song Contest|Kypros]]
|-
||[[Eurovision Song Contest 1986|1986]]|| {{Flagg|Island}} [[Island i Eurovision Song Contest|Island]]
|-
||[[Eurovision Song Contest 1993|1993]]|| {{Flagg|Bosnia-Hercegovina|1998}} [[Bosnia-Hercegovina i Eurovision Song Contest|Bosnia-Hercegovina]], {{Flagg|Kroatia}} [[Kroatia i Eurovision Song Contest|Kroatia]], {{Flagg|Slovenia}} [[Slovenia i Eurovision Song Contest|Slovenia]]
|-
||[[Eurovision Song Contest 1994|1994]]|| {{Flagg|Estland}} [[Estland i Eurovision Song Contest|Estland]], {{Flagg|Ungarn}} [[Ungarn i Eurovision Song Contest|Ungarn]], {{Flagg|Litauen}} [[Litauen i Eurovision Song Contest|Litauen]], {{Flagg|Polen}} [[Polen i Eurovision Song Contest|Polen]], {{Flagg|Romania}} [[Romania i Eurovision Song Contest|Romania]], {{Flagg|Russland}}[[Russland i Eurovision Song Contest|Russland]], {{Flagg|Slovakia}} [[Slovakia i Eurovision Song Contest|Slovakia]]
|-
||[[Eurovision Song Contest 1998|1998]]|| {{Flagg|Nord-Makedonia}} [[Nord-Makedonia i Eurovision Song Contest|Nord-Makedonia]]
|-
||[[Eurovision Song Contest 2000|2000]]|| {{Flagg|Latvia}} [[Latvia i Eurovision Song Contest|Latvia]]
|-
||[[Eurovision Song Contest 2003|2003]]|| {{Flagg|Ukraina}} [[Ukraina i Eurovision Song Contest|Ukraina]]
|-
||[[Eurovision Song Contest 2004|2004]]|| {{Flagg|Albania}} [[Albania i Eurovision Song Contest|Albania]], {{Flagg|Andorra}} [[Andorra i Eurovision Song Contest|Andorra]], {{Flagg|Belarus}} [[Belarus i Eurovision Song Contest|Belarus]], {{Flagg|Serbia og Montenegro}} [[Serbia og Montenegro i Eurovision Song Contest|Serbia og Montenegro]]
|-
||[[Eurovision Song Contest 2005|2005]]|| {{Flagg|Bulgaria}} [[Bulgaria i Eurovision Song Contest|Bulgaria]], {{Flagg|Moldova}} [[Moldova i Eurovision Song Contest|Moldova]]
|-
||[[Eurovision Song Contest 2006|2006]]|| {{Flagg|Armenia}} [[Armenia i Eurovision Song Contest|Armenia]]
|-
||[[Eurovision Song Contest 2007|2007]]|| {{Flagg|Tsjekkia}} [[Tsjekkia i Eurovision Song Contest|Tsjekkia]], {{Flagg|Georgia}} [[Georgia i Eurovision Song Contest|Georgia]], {{Flagg|Montenegro}} [[Montenegro i Eurovision Song Contest|Montenegro]], {{Flagg|Serbia}} [[Serbia i Eurovision Song Contest|Serbia]]
|-
||[[Eurovision Song Contest 2008|2008]]|| {{Flagg|Aserbajdsjan}} [[Aserbajdsjan i Eurovision Song Contest|Aserbajdsjan]], {{Flagg|San Marino}} [[San Marino i Eurovision Song Contest|San Marino]]
|-
||[[Eurovision Song Contest 2015|2015]]|| {{Flagg|Australia}} [[Australia i Eurovision Song Contest|Australia]]
|}

== Valg av bidrag ==

Hvert land representeres av én sang og artist hvert år. Det eneste unntaket var første gang konkurransen ble arrangert (i 1956), hvor hvert land deltok med to sanger hver. Reglene forbyr landene å delta med sanger som tidligere har blitt kommersielt utgitt eller kringkastet før en bestemt dato foran hver utgave av konkurransen;<ref name="2005rules">{{Kilde www|url=https://www.ebu.ch/files/live/sites/ebu/files/Publications/EBU_ESC2014_RULES_EN.pdf|tittel=Rules of the 2014 Eurovision Song Contest|besøksdato=2017-06-19|arkivdato=|forfattere=|dato=|fornavn=|etternavn=|format=|språk=|sider=|verk=|sitat=|doi=|måned=|år=|forfatter=|medforfattere=|utgivelsesdato=2014|utgiver=eurovision.tv|arkiv_url=}}</ref> for konkurransen i [[Eurovision Song Contest 2005|2005]] var grensen satt ved 1. oktober 2004,<ref name=":5">{{Kilde www|url=http://www.eurovision.tv/searchfiles_english/574.htm|tittel=Rules of the 2005 Eurovision Song Contest|besøksdato=2017-06-26|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20060210010517/http://www.eurovision.tv/searchfiles_english/574.htm|arkivurl=|arkivdato=2006-02-10|forfattere=|dato=2005-05-21|url-status=død|forlag=Eurovision.tv|sitat=}}</ref> mens for konkurransen i [[Eurovision Song Contest 2017|2017]] var grensen satt ved 1. september 2016.<ref name=":4" /> Formålet med denne regelen er å sørge for at bare nye sanger er med i konkurransen samt at ingen av bidragene skal ha en urettmessig fordel sammenlignet med de andre deltagerne.<ref name=":4" /><ref name=":18">{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/about/rules|tittel=The Rules of the Contest 2023 {{!}} Eurovision Song Contest|besøksdato=2023-05-21|dato=2018-10-31|språk=en|verk=eurovision.tv}}</ref>
[[Fil:Melodifestivalen 2016.jpg|miniatyr|Svenske Melodifestivalen har blitt en foregangsmodell for Eurovision Song Contest.]]
Landets representant i konkurransen kan velges ut på den måten kringkasteren selv ønsker.<ref name=":5" /> Det vanlige er at det foregår enten som en intern avgjørelse gjort av kringkasteren, eller gjennom en offentlig nasjonal finale hvor seerne er med og avgjør hvilket bidrag som blir valgt ut. Diverse talentkonkurranser, slik som [[Spania|spanske]] [[Operación Triunfo|''Operación Triunfo'']], er også blitt benyttet til å velge ut lands bidrag.<ref>{{Kilde www|url=http://www.portalmix.com/operaciontriunfo1/eurovision|tittel=Operación Triunfo: Un intenso camino hacia el festival de eurovision|besøksdato=2017-06-19|arkivdato=2006-07-19|forfattere=|dato=|fornavn=|etternavn=|format=|språk=|sider=|verk=|sitat=|doi=|måned=|år=|forfatter=|medforfattere=|utgivelsesdato=|utgiver=Terra Networks España|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20060719231603/http://www.portalmix.com/operaciontriunfo1/eurovision}} {{Språkikon|es|spansk}}</ref> Detaljene omkring hvert lands bidrag må bekreftes overfor EBU før en frist noen uker før den europeiske finalen.<ref name=":5" /> 

I enkelte land er den nasjonale finalen vel så populær, eller enda mer populær, enn den europeiske finalen, med mange sanger som deltar i flere semifinaler før den endelige, nasjonale finalen. Den [[Sverige|svenske]] nasjonale finalen, [[Melodifestivalen]], omfatter rundt 30 sanger som deltar i over fire semifinaler rundt om i landet, før de beste fra hver semifinale går videre til den store, nasjonale finalen i [[Stockholm]]. Melodifestivalen har flere år vært det mest sette programmet på svensk TV i løpet av året, for eksempel i 2007, 2012 og 2015.<ref>{{Kilde www|url=http://www.esctoday.com/news/read/7135|tittel=Top TV ratings for Melodifestivalen|besøksdato=2017-06-19|arkivdato=2007-01-29|forfattere=|dato=|fornavn=|etternavn=|format=|språk=|sider=|verk=|sitat=|doi=|måned=|år=|forfatter=Stella Floras|medforfattere=|utgivelsesdato=3. januar 2007|utgiver=esctoday.com|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20070129082906/http://www.esctoday.com/news/read/7135}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=De här var årets mest sedda tv-program|avis=Expressen|url=http://www.expressen.se/noje/de-har-var-arets-mest-sedda-tv-program/|besøksdato=2017-06-19|språk=sv}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Melodifestivalen störst i rutan under 2015|avis=svt.se|url=https://www.svt.se/melodifestivalen/melodifestivalen-storst-i-rutan-under-2015/|besøksdato=2017-06-19|etternavn=Palmér|fornavn=Saga|språk=sv}}</ref>

Den norske nasjonale finalen, [[Melodi Grand Prix]], har som oftest blitt arrangert som en enkeltsending en lørdagskveld i februar eller mars, men enkelte år har det også vært semifinaler ([[Melodi Grand Prix 1960|1960]], [[Melodi Grand Prix 1977|1977]], [[Melodi Grand Prix 1982|1982]], [[Melodi Grand Prix 1988|1988]], [[Melodi Grand Prix 1995|1995]], [[Melodi Grand Prix 2006|2006]]–[[Melodi Grand Prix 2014|14]] og fra [[Melodi Grand Prix 2020|2020]]). I årene [[Melodi Grand Prix 2006|2006]]–[[Melodi Grand Prix 2013|2013]] hadde NRK, inspirert av svenske Melodifestivalen, flere delfinaler ulike steder i landet i forkant av finalesendingen.<ref>{{Kilde avis|tittel=MGP med semifinaler|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/mgp/mgp-med-semifinaler-1.1256616|besøksdato=2017-05-22|etternavn=NRK|fornavn=|dato=2005-11-16|side=|språk=no|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/mgp/--har-stor-tro-pa-semifinaler-1.1256720|tittel=Har stor tro på semifinaler|besøksdato=2017-05-23|forfattere=Mo, Jan Erik|dato=2006-01-13|forlag=NRK|sitat=}}</ref> Siden Norges inntreden i konkurransen i 1960 har det bare vært tre år uten norsk finale. To ganger fordi Norge ikke deltok (1970 og 2002), og én gang [[Melodi Grand Prix 1991|fordi NRK valgte bidraget internt (1991)]]. Den norske finalen har jevnt over hatt seertall på over millionen etter at moderne TV-målinger kom på plass i 1992, med 1,5 millioner seere under finalen i [[Melodi Grand Prix 2009|2009]] som rekord.<ref>{{Kilde avis|tittel=Beste MGP-finale sidan 2010|avis=nrk.no|url=https://www.nrk.no/kultur/beste-mgp-finale-sidan-2010-1.12827064|etternavn=Alnes|fornavn=Espen|dato=29. februar 2016|side=|sitat=}}</ref>

== Vertskap ==
{{Kartposisjon+ | Europa
| bredde = 600
| undertekst = Arrangørbyer for Eurovision Song Contest
| float = right
| steder =
{{Kartposisjon~ | Europa
| stedsnavn= Lugano
|posisjon=bunn
|stedsnavn_str =70
| lat_deg = 46.0
| lon_deg = 8.95}}
{{Kartposisjon~ | Europa
| stedsnavn= Frankfurt
|stedsnavn_str =70
| lat_deg = 50.1
| lon_deg = 8.68}}
{{Kartposisjon~ | Europa
| stedsnavn= Hilversum
|stedsnavn_str =70
|posisjon = topp
| lat_deg = 52.25
| lon_deg = 5.17}}
{{Kartposisjon~ | Europa
| stedsnavn= Cannes
|posisjon=bunn
|stedsnavn_str =70
| lat_deg = 43.33
| lon_deg = 7.10}}
{{Kartposisjon~ | Europa
| stedsnavn= London
|stedsnavn_str =70
| posisjon = venstre
| lat_deg = 51.5
| lon_deg = -0.1}}
{{Kartposisjon~ | Europa
| stedsnavn= Luxembourg by
|stedsnavn_str =70
|posisjon = bunn
| lat_deg = 49.6
| lon_deg = 6.1}}
{{Kartposisjon~ | Europa
| stedsnavn= Napoli
|stedsnavn_str =70
| lat_deg = 40.85
| lon_deg= 14.25}}
 {{Kartposisjon~ | Europa
| stedsnavn= Wien
|stedsnavn_str =70
| lat_deg = 48.2
| lon_deg = 16.4}}
{{Kartposisjon~ | Europa
| stedsnavn= Madrid
|stedsnavn_str =70
| lat_deg = 40.5
| lon_deg = -3.8}}
{{Kartposisjon~ | Europa
| stedsnavn= Amsterdam
|stedsnavn_str =70
| lat_deg = 52.3
| lon_deg = 4.9}}
{{Kartposisjon~ | Europa
| stedsnavn= Dublin
| posisjon = topp
|stedsnavn_str =70
| lat_deg = 53.3
| lon_deg = -6.25}}
{{Kartposisjon~ | Europa
| stedsnavn= Edinburgh
|stedsnavn_str =70
| lat_deg = 55.9
| lon_deg = -3.2
}}
{{Kartposisjon~ | Europa
| stedsnavn= Brighton
| posisjon = venstre
|stedsnavn_str =70
| lat_deg = 50.8
| lon_deg = -0.13
}}
{{Kartposisjon~ | Europa
| stedsnavn= Stockholm
|posisjon=bunn
|stedsnavn_str =70
| lat_deg = 59.3
| lon_deg = 18
}}
{{Kartposisjon~ | Europa
| stedsnavn= Haag
|stedsnavn_str =70
| posisjon = venstre
| lat_deg = 52.2
| lon_deg = 4.3
}}
{{Kartposisjon~ | Europa
| stedsnavn= Paris
| posisjon= bunn
|stedsnavn_str =70
| lat_deg = 48.8
| lon_deg = 2.3
}}
{{Kartposisjon~ | Europa
| stedsnavn= Jerusalem
| posisjon= høyre
|stedsnavn_str =70
| lat_deg = 31.8
| lon_deg = 35.2
}}
{{Kartposisjon~ | Europa
| stedsnavn= Harrogate
|stedsnavn_str =70
| lat_deg = 54.0
| lon_deg = -1.5
}}
{{Kartposisjon~ | Europa
| stedsnavn= München
| posisjon = bunn
|stedsnavn_str =70
| lat_deg = 48.1
| lon_deg = 11.5
}}
{{Kartposisjon~ | Europa
| stedsnavn= Göteborg
|stedsnavn_str =70
| lat_deg = 57.7
| lon_deg = 12
}}
{{Kartposisjon~ | Europa
| stedsnavn= Bergen
| posisjon = venstre
|stedsnavn_str =70
| lat_deg = 60.3
| lon_deg = 5.3
}}
{{Kartposisjon~ | Europa
| stedsnavn= Brussel
| posisjon = bunn
|stedsnavn_str =70
| lat_deg = 50.8
| lon_deg = 4.3
}}
{{Kartposisjon~ | Europa
| stedsnavn= Lausanne
| posisjon =venstre
|stedsnavn_str =70
| lat_deg = 46.5
| lon_deg = 6.6
}}
{{Kartposisjon~ | Europa
| stedsnavn= Zagreb
|stedsnavn_str =70
| lat_deg = 45.8
| lon_deg = 16.0
}}
{{Kartposisjon~ | Europa
| stedsnavn= Roma
|stedsnavn_str =70
| lat_deg = 41.9
| lon_deg = 12.5
}}
{{Kartposisjon~ | Europa
| stedsnavn= Malmö
|posisjon=bunn
|stedsnavn_str =70
| lat_deg = 55.6
| lon_deg = 13
}}
{{Kartposisjon~ | Europa
| stedsnavn= København
|posisjon= venstre
|stedsnavn_str =70
| lat_deg = 55.7
| lon_deg = 12.57
}}
{{Kartposisjon~ | Europa
| stedsnavn= Millstreet
|posisjon= venstre
|stedsnavn_str =70
| lat_deg = 52.1
| lon_deg = -9.1
}}
{{Kartposisjon~ | Europa
| stedsnavn= Oslo
|stedsnavn_str =70
| lat_deg = 59.9
| lon_deg = 10.75
}}
{{Kartposisjon~ | Europa
| stedsnavn= Birmingham
|posisjon= venstre
|stedsnavn_str =70
| lat_deg = 52.5
| lon_deg = -1.9
}}
{{Kartposisjon~ | Europa
| stedsnavn= Tallinn
|stedsnavn_str =70
| lat_deg = 59.4
| lon_deg = 24.8
}}
{{Kartposisjon~ | Europa
| stedsnavn= Riga
|stedsnavn_str =70
| lat_deg = 56.95
| lon_deg = 24.1
}}
{{Kartposisjon~ | Europa
| stedsnavn= Istanbul
|stedsnavn_str =70
| lat_deg = 41.0
| lon_deg = 29.0
}}
{{Kartposisjon~ | Europa
| stedsnavn= Kyiv
|stedsnavn_str =70
| lat_deg = 50.5
| lon_deg = 30.5
}}
{{Kartposisjon~ | Europa
| stedsnavn= Athen
|stedsnavn_str =70
| lat_deg = 38
| lon_deg = 23.7
}}
{{Kartposisjon~ | Europa
| stedsnavn= Helsingfors
|stedsnavn_str =70
|posisjon=topp
| lat_deg = 60.2
| lon_deg = 24.9
}}
{{Kartposisjon~ | Europa
| stedsnavn= Beograd
|posisjon = bunn
|stedsnavn_str =70
| lat_deg = 44.8
| lon_deg = 20.5
}}
{{Kartposisjon~ | Europa
| stedsnavn= Moskva
|stedsnavn_str =70
| lat_deg = 55.8
| lon_deg = 37.7
}}
{{Kartposisjon~ | Europa
| stedsnavn= Düsseldorf
|stedsnavn_str =70
| lat_deg = 51.25
| lon_deg = 6.8
}}
{{Kartposisjon~ | Europa
| stedsnavn= Baku
| posisjon= venstre
|stedsnavn_str =70
| lat_deg = 40.3
| lon_deg = 49.8
}}
{{Kartposisjon~ | Europa
| stedsnavn= Lisboa
| posisjon= høyre
|stedsnavn_str =70
| lat_deg = 38.7
| lon_deg = -9.1
}}
{{Kartposisjon~ | Europa
| stedsnavn= Tel Aviv
| posisjon= topp
| stedsnavn_str =70
| lat_deg = 32.1
| lon_deg = 34.8
}}
{{Kartposisjon~ | Europa
| stedsnavn= Rotterdam
| posisjon= høyre
| stedsnavn_str =70
| lat_deg = 51.5
| lon_deg = 4.3
}}
{{Kartposisjon~ | Europa
| stedsnavn= Torino
| posisjon= venstre
| stedsnavn_str =70
| lat_deg = 45.0
| lon_deg = 7.4
}}
{{Kartposisjon~ | Europa
| stedsnavn= Liverpool
| posisjon= topp
| stedsnavn_str =70
| lat_deg = 53.4
| lon_deg = -3.0
}}
}}
{{utdypende|Liste over vertsbyer for Eurovision Song Contest}}
Forberedelsene til neste utgave av Eurovision Song Contest starter så fort et land vinner konkurransen, ved at vinnerlandet bekrefter overfor EBU at man planlegger – og har kapasitet til – å arrangere neste års konkurranse. En arrangørby (vanligvis hovedstaden i landet, men ikke alltid) og en passende arena for konkurransen blir valgt. Innkvarterings- og pressefasiliteter er to viktige faktorer det tas hensyn til når man velger arrangørby.<ref>{{Kilde www|url=http://www.esctoday.com/news/read/6245 |tittel=Where do we go next year? |besøksdato=2017-06-26 |arkivdato=2007-12-19 |forfattere=Bakker, Sietse |dato=2006-05-31 |fornavn= |etternavn= |format= |språk= |sider= |verk= |sitat= |doi= |måned= |år= |forfatter= |medforfattere= |utgivelsesdato=31. mai 2006 |utgiver=esctoday.com |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20071219170740/http://www.esctoday.com/news/read/6245 |url-status=død }}</ref> Den største arenaen som har blitt brukt, er fotballstadionet [[Parken stadion|Parken]] i [[København]], hvor omtrent {{formatnum:38000}} publikummere var til stede da [[Danmark]] arrangerte konkurransen i [[Eurovision Song Contest 2001|2001]].<ref name="milestones" /> Den minste arrangørbyen noensinne var landsbyen [[Millstreet]] i [[Irland]] i [[Eurovision Song Contest 1993|1993]] med knapt 1500 innbyggere.<ref>{{Kilde www|url=http://www.cork-guide.ie/millstreet/town.html|tittel=Millstreet|besøksdato=2017-06-26|arkivdato=|forfattere=|dato=|fornavn=|etternavn=|format=|språk=|sider=|verk=|sitat=|doi=|måned=|år=|forfatter=|medforfattere=|utgivelsesdato=19. mai 2006|utgiver=cork-guide.ie|arkiv_url=}}</ref> Konsertarenaen som ble brukt, hadde imidlertid plass til langt flere publikummere.<ref>{{Kilde www|url=http://www.doteurovision.com/1993/green.htm |tittel=Eurovision 1993 - The Venue |besøksdato=2017-06-26 |arkivdato=2004-06-23 |forfattere= |dato= |fornavn= |etternavn= |format= |språk= |sider= |verk= |sitat= |doi= |måned= |år= |forfatter= |medforfattere= |utgivelsesdato= |utgiver=doteurovision.com |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20040623212541/http://www.doteurovision.com/1993/green.htm |url-status=død }}</ref>

De første årene stod vertskringkasteren for alle kostnadene alene, men siden 1976 har konkurransen vært et spleiselag mellom kringkasteren i arrangørlandet og kringkasterne i de andre deltagerlandene. I 2005 ble 55 prosent dekket av arrangøren, mens de resterende 45 prosentene ble dekket av de øvrige deltagerne.<ref name=":5" /> Arrangøren bruker gjerne anledningen til å promotere eget land som turistdestinasjon. Da konkurransen ble arrangert i [[Bergen]] i [[Eurovision Song Contest 1986|1986]], viste for eksempel de såkalte postkortene (videosnuttene) før hvert bidrag Bergen og andre steder i Norge,<ref>{{Kilde www|url=https://www.youtube.com/watch?v=jBI_lnhNUNo|tittel=Eurovision Song Contest 1986 - Belgium|besøksdato=2017-06-26|forfattere=|dato=2011-10-15|forlag=YouTube|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.youtube.com/watch?v=7sCLlBre7aQ|tittel=Eurovision Song Contest 1986 - Norway|besøksdato=2017-06-26|forfattere=|dato=2011-10-09|forlag=YouTube|sitat=}}</ref> og pausebidraget viste også frem byen, med [[buekorps]] og vestlandsnatur.<ref>{{Kilde www|url=https://www.youtube.com/watch?v=1q5juUsRM2Q|tittel=Eurovision Song Contest 1986, Bergen. Interval act w/ Sissel|besøksdato=2017-06-26|forfattere=|dato=2008-06-28|forlag=YouTube|sitat=}}</ref> Da [[Aserbajdsjan i Eurovision Song Contest|Aserbajdsjan]] arrangerte konkurransen i [[Eurovision Song Contest 2012|2012]], brukte myndighetene den som et ledd i sin markedsføringsstrategi.<ref>{{Kilde bok|tittel=Nation-Building and Identity in the Post-Soviet Space: New Tools and Approaches|etternavn=Isaacs|fornavn=Rico|etternavn2=Polese|fornavn2=Abel|utgiver=Routledge|år=2016|isbn=9781317090199|utgivelsessted=|side=179|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Azerbaijan, Eurovision Song Contest and Nation Branding. An Essay|publikasjon=Cultural Studies – European Studies|url=http://www.grin.com/en/e-book/313097/azerbaijan-eurovision-song-contest-and-nation-branding-an-essay|dato=2015|forfattere=Xie, Ivan|via=|utgiver=GRIN Verlag|bind=|hefte=|sider=|sitat=}}</ref> Landet var samtidig gjenstand for kritikk for manglende respekt for menneskerettighetene.<ref>{{Kilde www|url=http://www.aljazeera.com/indepth/opinion/2013/05/2013519690697916.html|tittel=When the Music Dies: Azerbaijan One Year after Eurovision|besøksdato=2017-06-26|forfattere=Vincent, Rebecca|dato=2013-05-19|forlag=Al Jazeera|sitat=}}</ref> Sommeren 2005 avskaffet [[Ukraina i Eurovision Song Contest|Ukraina]] de vanlige [[visum]]kravene for turister som følge av at landet arrangerte konkurransen.<ref>{{Kilde www|url=http://news.bbc.co.uk/1/hi/entertainment/music/4561275.stm|tittel=Ukrainian hosts' high hopes for Eurovision|besøksdato=2017-06-26|arkivdato=|forfattere=|dato=|fornavn=|etternavn=|format=|språk=|sider=|verk=|sitat=|doi=|måned=|år=|forfatter=Helen Fawkes|medforfattere=|utgivelsesdato=19. mai 2005|utgiver=BBC News|arkiv_url=}}</ref>

== Grand Prix-uken ==

Betegnelsen «Grand Prix-uken» eller «Eurovision-uken» («Eurovision Week» på engelsk) blir ofte brukt om den uken hvor den europeiske finalen finner sted.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/mgp/ivrig-mgp-festarrangor-1.6609095|tittel=Norges ivrigste MGP-festarrangør?|besøksdato=2017-08-13|forfattere=Weiby, Hans Erik|dato=2009-05-14|forlag=NRK|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://celebmix.com/eurovision-2017-first-rehearsals/|tittel=Eurovision Song Contest 2017: First Rehearsals|besøksdato=2017-08-13|forfattere=Currinn, Jonathan|dato=2017-05-04|forlag=Celebmix.com|sitat=}}</ref> Siden Eurovision Song Contest er et direktesendt program, må artistene ha perfeksjonert numrene sine på forhånd slik at alt går som det skal under direktesendingene. Alle artistene får derfor muligheten til å øve på scenen hvor direktesendingene skal finne sted. Delegasjonene fra de ulike landene ankommer følgelig dagevis før selve arrangementet, og mange journalister og fans er derfor også til stede i arrangørbyen i dagene før finalen.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=vOPVAgAAQBAJ&pg=PA92&lpg=PA92&dq=%22eurovision+week%22&source=bl&ots=sNwZ5bEPp1&sig=Dkan8ryQ3yM6h3DxbsCZQYtW4sg&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwjHlJKqxNTVAhWBYpoKHctHAh0Q6AEIowEwEQ#v=onepage&q=%22eurovision%20week%22&f=false|tittel=Local Development Benefits from Staging Global Events|etternavn=|fornavn=|utgiver=OECD Publishing|år=2008|isbn=9789264042070|utgivelsessted=|side=|sider=92|kapittel=|sitat=}}</ref> Delegasjonene bor på spesielle hoteller plukket ut av arrangørene, og de blir fraktet mellom hotellet og konsertarenaen i egne busser.<ref>{{Kilde www|url=http://www.eurovision.tv/page/news/belgrade-2008?id=587|tittel=Belgrade 2008|besøksdato=2017-08-13|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080518160711/http://www.eurovision.tv/page/news/belgrade-2008?id=587|arkivdato=18. mai 2008|forfattere=Bakker, Sietse|dato=2008-03-17|forlag=Eurovision.tv|sitat=}}</ref>

Hvert land utnevner en sjef for delegasjonen, som har ansvar for resten av delegasjonen og som fungerer som landets representant til EBU i arrangørbyen.<ref name="2005rules" /> Delegasjonen omfatter artister, tekstforfattere, komponister, presseansvarlige og, hvis orkester blir brukt det året og sangen krever det, en dirigent. Det er også vanlig at hver kringkaster sender kommentatorer for TV og/eller radio. Kommentatorene får egne kommentatorbokser i utkanten av arenaen, bak publikum.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/mgp/kommenterer-for-femte-ar-pa-rad-1.11697497|tittel=– Jeg vil ikke ta for mye plass i sendinga|besøksdato=2017-08-13|forfattere=Bergh, Anders Halvorsen og Askersrud, Rikke|dato=2014-05-10|forlag=NRK|sitat=}}</ref> 

=== Prøver og pressekonferanser ===

[[Fil:ESC2018 - Bulgaria 04.jpg|thumb|Fra en av Bulgarias prøver under Eurovision Song Contest 2018. {{Byline|Wouter van Vliet, EuroVisionary}}]]

Etter introduksjonen av semifinaler starter prøvene før selve Grand Prix-uken – i 2018 startet de første landene øvingene søndag 29. april, mens finalen var nesten to uker etter, lørdag 12. mai.<ref>{{Kilde avis|tittel=Eurovision 2018: Full rehearsal schedule published {{!}} wiwibloggs|avis=wiwibloggs|url=https://wiwibloggs.com/2018/04/16/eurovision-2018-full-rehearsal-schedule-published/221320/|besøksdato=2018-07-31|dato=2018-04-16|språk=en-US}}</ref>

Hvert land får to egne prøver: den første på 40 minutter, den andre på 20 minutter. Den andre er kortere, idet arrangøren forventer at artistene trenger mindre tid til å gjøre seg klar på scenen.<ref name=":15">{{Kilde www|url=http://wiwibloggs.com/2017/04/18/eurovision-2017-full-semi-final-rehearsal-schedule-published/186618/|tittel=Eurovision 2017: Full Rehersal Schedule Published|besøksdato=2017-08-13|forfattere=Ko, Anthony|dato=2017-04-18|forlag=Wiwibloggs|sitat=}}</ref> Etter hvert lands prøve arrangeres det også en  pressekonferanse med den aktuelle artisten.<ref>{{Kilde www|url=http://esctoday.com/144317/kyiv-calling-eurovision-2017-official-event-schedule-published/|tittel=Kyiv Calling: Eurovision 2017 official event schedule published|besøksdato=2017-08-13|forfattere=Laufer, Gil|dato=2017-04-17|forlag=Esctoday.com|sitat=}}</ref> Foruten landenes prøver er det også tre generalprøver for hver av semifinalene og finalen.<ref name=":15" /> 

[[Fil:ESC2016 - France Meet & Greet 13.jpg|left|thumb|En av Frankrikes pressekonferanser under Eurovision Song Contest 2016.{{Byline|Albin Olsson}}]]
Landenes delegasjoner arbeider videre opp mot programmets ''creative director'', som er ansvarlig for TV-bildene, og kommer med innspill til vedkommende om hvordan presentasjonen av bidraget skal være.<ref>{{Kilde www|url=https://www.youtube.com/watch?v=2bA2d0z_1gA|tittel=Behind the Scenes: Meet the creative director of the 2015 Eurovision Song Contest|besøksdato=2017-08-13|forfattere=Eurovision Song Contest|dato=2015-05-23|forlag=YouTube|sitat=}}</ref>

=== Fester ===

Ordføreren i arrangørbyen holder vanligvis en mottakelse på vegne av byadministrasjonen for å feire at sangkonkurransen skal arrangeres i byen. Alle delegasjonene blir invitert, og festen består som oftest av musikk, gratis mat og drikke og – i senere år – [[fyrverkeri]].<ref name="AthensNews">{{Kilde www
 |url=http://www.eurovision.tv/english/2049.htm 
 |tittel=Latest news from Athens 
 |besøksdato=2006-05-25 
 |forfatter= 
 |etternavn= 
 |fornavn= 
 |medforfattere= 
 |utgivelsesdato=11. mai 2006 
 |år= 
 |måned= 
 |format= 
 |verk= 
 |utgiver=eurovision.tv 
 |sider= 
 |språk= 
 |doi= 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20060525092855/http://www.eurovision.tv/english/2049.htm 
 |arkivdato=2006-05-25 
 |sitat= 
 |url-status=live 
}}</ref>

Etter semifinalene og finalen blir det arrangert [[nachspiel]], enten på selve arenaen eller et annet passende sted i byen.<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/after-show-party-reactions|tittel=After Show Party: Reactions|besøksdato=2017-08-13|forfattere=|dato=2009-05-18|forlag=Eurovision.tv|sitat=}}</ref>

En egen Grand Prix-nattklubb, ''Euroclub'', blir arrangert mens delegasjonene er i arrangørbyen.<ref>{{Kilde www
 |url = http://www.esctoday.com/news/read/6014
 |tittel = Athens 2006: where's the party?
 |besøksdato = 2007-05-08
 |forfatter = Sietse Bakker
 |etternavn = 
 |fornavn = 
 |medforfattere = 
 |utgivelsesdato = 3. mai 2006
 |år = 
 |måned = 
 |format = 
 |verk = 
 |utgiver = esctoday.com
 |sider = 
 |språk = 
 |doi = 
 |arkiv_url = 
 |arkivdato = 
 |sitat = 
}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/fans/euroclub|tittel=EuroClub {{!}} Eurovision Song Contest|besøksdato=2023-05-21|dato=2018-11-01|språk=en|verk=eurovision.tv}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://euroclub2023.co.uk/home|tittel=Euroclub 2023, Liverpool|besøksdato=2023-05-21|språk=en-US|verk=euroclub2023.co.uk}}</ref> Igjennom uken arrangerer mange av delegasjonene egne fester i tillegg til de offisielle, sponsede arrangementene. Siden tusenårsskiftet har det imidlertid vært vanlig at delegasjonene holder eventuelle selskaper og festligheter på Grand Prix-nattklubben.<ref name="AthensNews" />

== Stemmegivning ==

Vinneren blir kåret ved at deltagerlandene stemmer på hverandres bidrag. Avstemningen har foregått på flere forskjellige måter i løpet av konkurransens historie, men uansett hvilken metode som er blitt brukt, så har ikke landene kunnet gi poeng til sin egen sang. 

=== Jury og telefonstemmer ===
Frem til slutten av 1990-årene var det en jury i hvert land som avgjorde hvilke sanger som skulle få poeng. I [[Eurovision Song Contest 1997|1997]] gjorde fem land ([[Storbritannia i Eurovision Song Contest|Storbritannia]], Sveits, [[Sverige i Eurovision Song Contest|Sverige]], [[Tyskland i Eurovision Song Contest|Tyskland]] og [[Østerrike i Eurovision Song Contest|Østerrike]]) et forsøk med [[Telefonavstemning|telefonstemmer]]. Forsøket var vellykket, og siden [[Eurovision Song Contest 1998|1998]] har alle land blitt oppfordret av EBU til å avholde avstemning via telefon hvis mulig.<ref name="50yrs">{{Cite book|last=O'Connor|first=John Kennedy|year=2005|title=The Eurovision Song Contest 50 Years The Official History|publisher=Carlton Books Limited|location=[[London]]|id=ISBN 1-84442-586-X}}</ref> I landene med telefonavstemning erstattet først telefonavstemningen juryordningen, men man hadde reservejuryer i fall noe skulle gå galt med telefonavstemningen.<ref name=":5" /> På grunn av kritikk mot ordningen med ren telefonavstemning besluttet EBU å innføre en ordning med kombinasjon av juryer og telefonstemmer fra og med [[Eurovision Song Contest 2009|2009]], og dette systemet er beholdt siden.<ref name="Juries Return">{{Kilde www|url=http://news.bbc.co.uk/1/hi/entertainment/7617242.stm|tittel=Juries coming back to Eurovision|besøksdato=2017-06-27|arkivdato=|forfattere=|dato=|fornavn=|etternavn=|format=|språk=|sider=|verk=|sitat=|doi=|måned=|år=|forfatter=|medforfattere=|utgivelsesdato=2008-09-15|utgiver=BBC|arkiv_url=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/televoting-jury-mix-in-2009-final-voting|tittel=Televoting/jury mix in 2009 Final voting|besøksdato=2022-07-04|dato=2008-09-14|språk=en-gb|verk=Eurovision.tv}}</ref> 

=== Dagens system ===
[[Fil:Eurovision 2023 - Jury Semi-final 1 - Hosts (03).jpg|miniatyr|Vertene [[Julija Sanina]] og [[Hannah Waddingham]] under prøveavstemningen før semifinale 1 i 2023. I bakgrunnen sees [[Martin Österdahl]] som er ansvarlig for konkurransen. Foto: Michael Doherty]]
Fra og med [[Eurovision Song Contest 2016|2016]] avgir hvert land to sett med poeng i finalen, ett basert på telefonstemmer og ett basert på en nasjonal femmanns fagjurys bedømmelse av bidragene. Hvert sett består av valørene 1 til 8, 10 og 12, der 12 poeng går til sangen som er best likt. Fagjuryenes stemmer blir først presentert av en talsperson fra hvert land, og jurystemmene avsløres land for land. Telefonstemmene fra alle landene legges på sin side sammen i én, stor bolk. Fra 2016 til 2018 ble telefonstemmene avslørt i stigende rekkefølge ut fra antall seerpoeng. Altså startet man med bidraget som hadde fått færrest seerstemmer, og fortsatte til man avsluttet med bidraget som hadde fått flest seerstemmer.<ref name=":4" /> I 2019 forandret EBU presentasjonen av seerpoengene. Heretter avslørte programlederne seerpoengene i stigende rekkefølge ut fra juryresultatene. Det vil si at man først avslører seerpoengene til landet med færrest jurypoeng og deretter jobber seg oppover listen  og avslutter med landet som har fått flest jurypoeng. Denne ordningen er inspirert av avstemningen i svenske Melodifestivalen og begrunnes med at man ønsker å skape større spenning under avstemningen.<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/biggest-change-to-eurovision-song-contest-voting-since-1975|tittel=Biggest change to Eurovision Song Contest voting since 1975|besøksdato=2022-07-04|forfattere=Paul Jordan|dato=2016-02-18|språk=en-GB|verk=Eurovision.tv}}</ref> Fra 2023 avgjøres resultatet i semifinalene kun via [[telefonavstemning]], men programlederne presenterer i tilfeldig rekkefølge hvilke ti land som går videre. Resultatene fra semifinalen og detaljerte resultater fra avstemningen i det enkelte land blir lagt ut på konkurransens nettsted i etterkant av finalen.<ref name=":4" /> 

Dette systemet bygger på det som var i bruk i perioden [[Eurovision Song Contest 1975|1975]]–[[Eurovision Song Contest 2015|2015]], og som i sin tid ble foreslått av finske [[Yle]]. Med avstemningssystemet finnene foreslo, avga hvert land stemmer i valørene fra 1 til 8, 10 og 12 til andre sanger i konkurransen, hvor 12 poeng blir gitt til sangen som er best likt. Et viktig argument fra finsk TV var at når alle landene ga poeng til ti sanger, ville man unngå at noen fikk null poeng totalt. Denne teorien holdt imidlertid bare i tre år, for [[Jahn Teigen]]s «[[Mil etter mil]]» fikk null poeng i [[Eurovision Song Contest 1978|1978]].

=== Presentasjon av stemmene ===

Etter pauseinnslaget, når alle poengene har blitt regnet ut, kontakter programlederne en talsperson fra hvert land, som presenterer resultatet fra fagjuryen i vedkommende land på enten engelsk eller fransk. Resultatene fra telefonavstemningen i samtlige land legges på sin side sammen og presenteres av programlederne i stigende rekkefølge.<ref name=":4" />
[[Fil:Eurovision Song Contest 1958 - Scoreboard.png|miniatyr|Konkurransen har hatt flere ulike poengsystemer gjennom historien, men poengtavlen har vært en fast del av showet siden 1957. Her fra konkurransen i [[Eurovision Song Contest 1958|1958]]. ]]
Før 2016 presenterte talspersonen fra det enkelte land det samlede resultatet fra sitt land, enten det var juryavstemning, telefonavstemning eller kombinasjon av de to. Før [[Eurovision Song Contest 1994|1994]] skjedde dette over vanlig telefon, og samtalen ble koblet opp mot lydanlegget i salen og TV-sendingen. Fra og med 1994 har talspersoner for hvert stemmegivende land dukket opp på skjermen, da via satellitt fra sine respektive land. Det er vanlig at denne talspersonen står foran en bakgrunn som viser et kjent sted eller severdighet fra landet. Det har også blitt en form for tradisjon at hver talsperson takker arrangørlandet for programmet før hen presenterer poengene.

Stemmene blir presentert i stigende rekkefølge, og hver presentasjon kulminerer med de maksimale tolv poengene. Tidligere ble samtlige poeng lest opp av talspersonen, men for å fortgang i stemmegivningen, har de laveste poengsummene siden [[Eurovision Song Contest 2006|2006]] kommet opp direkte på skjermen. Hvert lands representant leste etter dette bare opp hvilke land som får henholdsvis 8, 10 og 12 poeng.<ref name="2006draw" /> Siden 2016 har talspersonen bare presentert hvilket land som får 12 poeng. Talspersonen presenterer stemmene på enten engelsk eller fransk; programlederne gjentar deretter på det språket talspersonen ikke bruker. Det berømte uttrykket ''douze points'' («tolv poeng») kommer fra når programlederne gjentar den maksimale poengsummen på fransk.

Fra [[Eurovision Song Contest 1963|1963]] til [[Eurovision Song Contest 2003|2003]] kontaktet man landene i samme rekkefølge som sangene hadde blitt presentert. Dette ble forandret da semifinalen ble introdusert i 2004, siden land som ikke kommer til finalen, også deltar i avstemningen. I 2004 kontaktet man landene etter alfabetisk rekkefølge (etter [[ISO 3166-1|ISO-kodene]]).<ref>{{Kilde www|url=http://www.eurovision.tv/archive_2004/english/1098.htm |tittel=Eurovision 2004 - Voting Briefing |besøksdato=2017-06-27 |arkivdato=2005-05-07 |forfattere= |dato= |fornavn= |etternavn= |format= |språk= |sider= |verk= |sitat= |doi= |måned= |år= |forfatter= |medforfattere= |utgivelsesdato=12. mai 2004 |utgiver=eurovision.tv |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20050507155415/http://www.eurovision.tv/archive_2004/english/1098.htm |url-status=død }}</ref> I [[Eurovision Song Contest 2005|2005]] ble stemmene fra de diskvalifiserte landene presentert først, og da i den rekkefølgen disse hadde opptrådt under semifinalen. Landene i finalen avga så poeng i samme rekkefølge som de hadde opptrådt. Fra 2006 og i en årrekke fremover ble det arrangert en egen trekning for å avgjøre rekkefølgen.<ref name="2006draw">{{Kilde www|url=http://www.eurovision.tv/english/2038.htm |tittel=Results from the draw |besøksdato=2017-06-27 |arkivdato=2006-05-27 |forfattere= |dato=2006-03-21 |fornavn= |etternavn= |format= |språk= |sider= |verk= |sitat= |doi= |måned= |år= |forfatter= |medforfattere= |utgivelsesdato=21. mars 2006 |utgiver=eurovision.tv |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20060527003915/http://www.eurovision.tv/english/2038.htm |url-status=død }}</ref> Siden har det blitt tradisjon at avstemningen starter med fjorårets vertsland og avsluttes med årets vertsland.<ref>{{Kilde www|url=https://www.escunited.com/jury-voting-order-revealed-for-eurovision-2023/|tittel=Jury voting order revealed for Eurovision 2023|besøksdato=2023-05-21|dato=2023-05-12|språk=en-US|verk=escYOUnited}}</ref>

Fra [[Eurovision Song Contest 1971|1971]] til [[Eurovision Song Contest 1973|1973]] sendte hvert land to dommere som var til stede i vertsbyen, og dommerne annonserte sine stemmer foran kamera. I 1973 lagde en av dommerne fra Sveits et stort nummer da han presenterte stemmene sine med en voldsom gestikulering.<ref name="50yrs" /> Dette systemet gikk man bort fra året etter.

I 1956 ble aldri stemmene annonsert offentlig; en lukket jury annonserte simpelthen at Sveits hadde vunnet. Fra 1957 til [[Eurovision Song Contest 1987|1987]] ble poengene vist på en mekanisk resultattavle ved siden av scenen. Fra og med [[Eurovision Song Contest 1988|1988]] har man brukt [[elektronisk]]e tavler (som kan vises direkte i TV-bildet) i stedet.<ref>{{Kilde www|url=http://www.bbc.co.uk/radio2/eurovision/mymu/atoz.shtml |tittel=A to Z of Eurovision |besøksdato=2017-06-27 |arkivdato=2005-02-22 |forfattere= |dato= |fornavn= |etternavn= |format= |språk= |sider= |verk= |sitat= |doi= |måned= |år= |forfatter= |medforfattere= |utgivelsesdato= |utgiver=bbc.co.uk |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20050222085244/http://www.bbc.co.uk/radio2/eurovision/mymu/atoz.shtml |url-status=død }}</ref>

=== Delt førsteplass ===

[[Fil:Carola.jpg|thumb|Svenske [[Carola Häggkvist]] vant Eurovision Song Contest 1991 etter å ha fått like mange poeng som Frankrikes Amina.]]
I [[Eurovision Song Contest 1969|1969]] hadde man enda ikke opprettet noe system for å skille landene fra hverandre hvis to eller flere land skulle havne på førsteplass med samme poengsum. Hele fire land ble dermed utropt til vinnere etter stemmegivningen: [[Frankrike i Eurovision Song Contest|Frankrike]], [[Nederland i Eurovision Song Contest|Nederland]], [[Spania i Eurovision Song Contest|Spania]] og [[Storbritannia i Eurovision Song Contest|Storbritannia]]. Dette førte til mye misnøye blant de ikke-vinnende landene, og mange truet med å boikotte konkurransen. Dette fikk EBU til å opprette regler som fra og med [[Eurovision Song Contest 1970|1970]] skulle skille land som fikk like mange poeng (i 1970 omfattet dette en omavstemning).<ref name="50yrs" /> [[Danmark i Eurovision Song Contest|Danmark]], [[Finland i Eurovision Song Contest|Finland]], [[Norge i Eurovision Song Contest|Norge]], [[Portugal i Eurovision Song Contest|Portugal]], Sverige og Østerrike deltok ikke i konkurransen i 1970, men av ulike årsaker.<ref name="KatoHansen">[[Diskusjon:Eurovision Song Contest#E-post|Den norske Grand Prix-klubben ved Kato Hansen]] (23. mai 2008).</ref>

Per 2023 benyttes følgende system for å skille land som havner på samme poengsum (uavhengig av hvilken plassering det er snakk om): Landet som har fått flest seerstemmer, vil bli rangert først. Er det fremdeles likt, vil man se på hvor mange land som har gitt seerstemmer til hvert av landene, der det bidraget som har mottatt stemmer fra flest land, vil bli rangert først. Om det fremdeles er likt, vil man se på hvilket av landene som har fått flest tolvpoengere. Ved fortsatt likhet vil man fortsette med å se på antall tipoengere, åttepoengere og så videre, helt ned til ett poeng. Skulle det fremdeles være likt etter dette, vil landet med tidligst startnummer bli rangert først.<ref name=":4" /> 

Siden 1969 har det (per 2023) bare hendt én gang at to land har havnet øverst på resultatlisten med samme poengsum. Det var i [[Eurovision Song Contest 1991|1991]], da både Frankrike og Sverige fikk totalt 146 poeng. I 1991 omfattet ikke reglene delen hvor man teller opp hvor mange land som har gitt hvert av landene stemmer, og man gikk rett på den delen hvor man teller opp hvor mange tolvpoengere hvert land som ligger uavgjort, har fått. Både Sverige og Frankrike hadde fått fire tolvpoengere, men siden Sverige hadde fått flere tipoengere enn Frankrike, ble Sverige utropt til vinner. Hadde dagens regelverk ved stemmelikhet vært i bruk, ville Frankrike vunnet i stedet.<ref name="50yrs" />

=== Politisk og kulturbetinget stemmegivning ===

Konkurransen er blitt kritisert for å ha en politisk slagside, at juryer og seere stemmer ut fra landets forhold til andre land, og ikke basert på sangenes kvalitet.<ref>{{Kilde www|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/uk_news/wales/south_east/3719157.stm|tittel=Eurovision votes 'farce' attack|besøksdato=2017-06-26|forfattere=|dato=2004-05-16|verk=BBC|forlag=|sitat=}}</ref> En statistisk analyse av stemmemønstrene i perioden [[Eurovision Song Contest 1992|1992]]–[[Eurovision Song Contest 2003|2003]] viste at mange land hadde en tendens til å stemme likt, særlig [[Kypros i Eurovision Song Contest|Kypros]] og [[Hellas i Eurovision Song Contest|Hellas]]. Stemmemønstrene kunne imidlertid ikke forklares bare av geografisk nærhet. Analysen tok utgangspunkt i at alle sanger var av samme kvalitet, og at forskjeller i stemmegivningen var simpelthen et uttrykk for lands individuelle preferanser.<ref>{{Kilde www|url=http://arxiv.org/abs/physics/0505071v1|tittel=Connections, cliques and compatibility between countries in the Eurovision Song Contest|besøksdato=2017-06-26|arkivdato=|forfattere=|dato=|fornavn=|etternavn=|format=|språk=|sider=|verk=|sitat=|doi=|måned=|år=|forfatter=Daniel Fenn, Omer Suleman, Janet Efstathiou & Neil F. Johnson, Oxford University|medforfattere=|utgivelsesdato=22. mai 2006|utgiver=arxiv.org|arkiv_url=}}</ref>

En annen analyse, som så på stemmene avgitt i perioden [[Eurovision Song Contest 1975|1975]]–2003, undersøkte om stemmemønstrene sammenfalt med geografisk nærhet. Her kontrollerte man for språklige, etniske og religiøse forskjeller og likheter mellom landene, og selv etter å ha tatt høyde for dette fant man at mange land hadde konsistente preferanser (enten positive eller negative) for bidragene til land i nærområdet. På bakgrunn av dette fattet forfatterne mistanke om politisk stemmegivning, men påpeker samtidig at man ikke har empirisk grunnlag nok til å rette beskyldninger mot bestemte land. Videre fant forfatterne at religiøs og patriotisk stemmegivning var blitt mer utbredt etter innføringen av seerstemmer. Land med stor innvandrerbefolkning fra Tyrkia avga mange poeng til de [[Tyrkia i Eurovision Song Contest|tyrkiske bidragene]].<ref>{{Kilde www|url=http://doc.utwente.nl/66198/1/1794.pdf|tittel=Geography, Culture, and Religion: Explaining the Bias in Eurovision Song Contest Voting|besøksdato=2017-06-26|forfattere=Spierdijk, L. og Vellekoop, M. H.|dato=Februar 2006|forlag=University of Twente|sitat=}}</ref>

=== Land med tolvpoengere i ESC-finalene 1975–2014 === 
{{best før|20150529}}
{| class="wikitable"
!
!Antall
!Land
|-
|<sub>1:</sub>
|'''66'''
|{{Flagg|Irland}} [[Irland]]
|-
|<sub>2:</sub>
|'''63'''
|{{Flagg|Sverige}} [[Sverige]]
|-
|<sub>3:</sub>
|'''62'''
|{{Flagg|Storbritannia}} [[Storbritannia]]
|-
|<sub>4:</sub>
|'''54'''
|{{Flagg|Hellas|lenke}}
|-
|<sub>5:</sub>
|'''49'''
|{{Flagg|Tyskland|lenke}}
|-
|<sub>6:</sub>
|'''47'''
|{{Flagg|Danmark|lenke}}
|-
|<sub>7:</sub>
|'''46'''
|{{Flagg|Norge|lenke}}
|-
|<sub>8:</sub>
|'''44'''
|{{Flagg|Frankrike|lenke}}
|-
|<sub>9:</sub>
|'''39'''
|{{Flagg|Tyrkia|lenke}}
|-
|<sub>10:</sub>
|'''36'''
|{{Flagg|Russland|lenke}}
|-
|<sub>11:</sub>
|'''32'''
|{{Flagg|Italia|lenke}},   {{Flagg|Spania|lenke}}
|-
|<sub>13:</sub>
|'''31'''
|{{Flagg|Sveits|lenke}}
|-
|<sub>14:</sub>
|'''29'''
|{{Flagg|Nederland|lenke}}
|-
|<sub>15:</sub>
|'''28*'''
|{{Flagg|Jugoslavia|lenke}}/{{Flagg|Serbia og Montenegro|lenke}}
|-
|<sub>16:</sub>
|'''26'''
|{{Flagg|Israel|lenke}}
|-
|<sub>17:</sub>
|'''25'''
|{{Flagg|Aserbajdsjan|lenke}}
|-
|<sub>18:</sub>
|'''24'''
|{{Flagg|Kypros}} [[Kypros]],   {{Flagg|Ukraina|lenke}}
|-
|<sub>20:</sub>
|'''23'''
|{{Flagg|Østerrike|lenke}}
|-
|<sub>21:</sub>
|'''22'''
|{{Flagg|Bosnia-Hercegovina|lenke}}
|-
|<sub>22:</sub>
|'''21'''
|{{Flagg|Belgia|lenke}},   {{Flagg|Malta}} [[Malta]]
|-
|<sub>24:</sub>
|'''19'''
|{{Flagg|Armenia}} [[Armenia i Eurovision Song Contest|Armenia]],   {{Flagg|Romania}} [[Romania i Eurovision Song Contest|Romania]]
|-
|<sub>26:</sub>
|'''18'''
|{{Flagg|Estland}} [[Estland i Eurovision Song Contest|Estland]],   {{Flagg|Serbia}} [[Serbia i Eurovision Song Contest|Serbia]]
|-
|<sub>28:</sub>
|'''16'''
|{{Flagg|Luxembourg|lenke}}
|-
|<sub>29:</sub>
|'''14'''
|{{Flagg|Finland}} [[Finland i Eurovision Song Contest|Finland]],   {{Flagg|Island}} [[Island i Eurovision Song Contest|Island]]
|-
|<sub>31:</sub>
|'''13'''
|{{Flagg|Kroatia}} Kroatia,   {{Flagg|Latvia}} [[Latvia i Eurovision Song Contest|Latvia]]
|-
|<sub>33:</sub>
|'''9'''
|{{Flagg|Moldova}} [[Moldova i Eurovision Song Contest|Moldova]],   {{Flagg|Portugal}} [[Portugal i Eurovision Song Contest|Portugal]]
|-
|<sub>35:</sub>
|'''8'''
|{{Flagg|Albania}} [[Albania i Eurovision Song Contest|Albania]],   {{Flagg|Ungarn}} [[Ungarn i Eurovision Song Contest|Ungarn]]
|-
|<sub>37:</sub>
|'''6'''
|{{Flagg|Georgia}} Georgia, {{Flagg|Belarus}} Belarus, {{Flagg|Polen}} Polen
|-
|<sub>40:</sub>
|'''5'''
|{{Flagg|Litauen}} Litauen
|-
|<sub>41:</sub>
|'''4'''
|{{Flagg|Nord-Makedonia}} Nord-Makedonia, {{Flagg|Monaco}} Monaco, {{Flagg|Slovenia}} Slovenia
|-
|<sub>44:</sub>
|'''2'''
|{{Flagg|Montenegro}} Montenegro
|-
|<sub>45:</sub>
|'''1'''
|{{Flagg|Bulgaria}} Bulgaria, {{Flagg|Slovakia}} Slovakia
|}
<nowiki>*</nowiki>18 til Jugoslavia, 10 til Serbia og Montenegro

== Seertall ==

=== Lineær-tv ===
Antall seere for de tre showene samlet for lineær-tv: 
{| class="sortable wikitable"
|-
!År
!Arrangørby
! Seere
|-
|[[Eurovision Song Contest 2008|2008]]
| {{Flagg|Serbia}} Beograd, Serbia  
| 106 millioner<ref name="DR.3.juni.2014">Bygbjerg, Søren (3. juni 2014). [http://www.dr.dk/melodigrandprix/Nyheder/2014/06/03103515.htm Seertallet slår rekord: 195 millioner så Eurovision fra København]. DR. Besøkt 26. juni 2017.</ref>
|-
|[[Eurovision Song Contest 2009|2009]]
| {{Flagg|Russland}} Moskva, Russland 
| 124 millioner<ref name="DR.3.juni.2014" />
|-
|[[Eurovision Song Contest 2010|2010]]
| {{Flagg|Norge}} Bærum, Norge 
| 108,2 millioner<ref name="DR.3.juni.2014" />
|-
|[[Eurovision Song Contest 2011|2011]]
| {{Flagg|Tyskland}} Düsseldorf, Tyskland 
| 114,5 millioner<ref name="DR.3.juni.2014" />
|-
|[[Eurovision Song Contest 2012|2012]]
| {{Flagg|Aserbajdsjan}}Baku, Aserbajdsjan
| 102,9 millioner<ref name="DR.3.juni.2014" />
|-
|[[Eurovision Song Contest 2013|2013]]
| {{Flagg|Sverige}} Malmö, Sverige
| 170 millioner<ref name="DR.3.juni.2014" />
|-
|[[Eurovision Song Contest 2014|2014]]
| {{Flagg|Danmark}} København, Danmark
| 195 millioner<ref name="DR.3.juni.2014" />
|-
|[[Eurovision Song Contest 2015|2015]]
| {{Flagg|Østerrike}} Wien, Østerrike
| 197 millioner<ref>{{Kilde avis|tittel=Nya succésiffrorna – Eurovision Song Contest 2016 sågs av 204 miljoner|avis=SVT|url=https://www.svt.se/melodifestivalen/eurovision-song-contest-2016-sags-av-204-miljoner-tittare|besøksdato=2017-06-26|etternavn=Lindqvist|fornavn=Anton|dato=|side=|språk=sv|sitat=}}</ref>
|-
|[[Eurovision Song Contest 2016|2016]]
| {{Flagg|Sverige}} Stockholm, Sverige
| 204 millioner<ref>{{Kilde www|url=http://kampanje.com/medier/2016/05/204-millioner-sa-eurovision-sendingene/|tittel=204 millioner så Eurovision-sendingene|besøksdato=2017-06-26|forfattere=|dato=|etternavn=|språk=|verk=NTB|forlag=Kampanje|sitat=}}</ref>
|-
|[[Eurovision Song Contest 2017|2017]]
|{{Flagg|Ukraina}} Kyiv, Ukraina
|182 millioner<ref>{{Kilde avis|tittel=The 2017 Eurovision Song Contest reaches over 180 million viewers|avis=eurovision.tv|url=https://eurovision.tv/story/Eurovision-2017-reaches-more-than-180-million|besøksdato=2017-08-22|etternavn=Jordan|fornavn=Paul|dato=23. mai 2017|side=|sitat=}}</ref>
|-
|[[Eurovision Song Contest 2018|2018]]
|{{Flagg|Portugal}} Lisboa, Portugal
|186 millioner<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/186-million-viewers-2018-eurovision-song-contest|tittel=186 million viewers for the 2018 Eurovision Song Contest|besøksdato=2018-07-31|forfattere=Evert Groot|dato=23. mai 2018|verk=eurovision.tv|forlag=EBU|sitat=}}</ref>
|-
|[[Eurovision Song Contest 2019|2019]]
|{{Flagg|Israel}} Tel Aviv, Israel
|182 millioner<ref>{{Kilde www|url=http://www.ebu.ch/news/2019/05/182-million-tune-in-to-64th-eurovision-song-contest-as-young-audience-numbers-surge|tittel=182 million tune in to 64th Eurovision Song Contest as young audience numbers surge|besøksdato=2019-05-28|dato=2019-05-28|fornavn=European Broadcasting|etternavn=Union (EBU)|språk=en|verk=www.ebu.ch}}</ref>
|-
|[[Eurovision Song Contest 2021|2021]]
|{{Flagg|Nederland}} Rotterdam, Nederland
|183 millioner<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/183-million-viewers-welcome-back-the-eurovision-song-contest|tittel=183 million viewers welcome back the Eurovision Song Contest|besøksdato=2021-06-04|dato=2021-05-31|språk=en-gb|verk=Eurovision.tv}}</ref>
|-
|[[Eurovision Song Contest 2022|2022]]
|{{Flagg|Italia}} Torino, Italia
|161 millioner
|-
|[[Eurovision Song Contest 2023|2023]]
|{{Flagg|Storbritannia}} Liverpool, Storbritannia
|162 millioner<ref name=":19">{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/eurovision-2023-reaches-162-million|tittel=Eurovision 2023 reaches 162 million viewers with record breaking online engagement and musical impact|besøksdato=2023-05-25|dato=2023-05-25|språk=en|verk=eurovision.tv}}</ref>
|}
Konkurransen er blitt kringkastet også i land utenfor EBU. Opp igjennom årene har land som Australia (deltager siden 2015), [[Canada]], [[Egypt]], [[Hongkong]], [[India]], [[Jordan]], [[New Zealand]], [[Sør-Korea]], [[USA]] og [[Folkerepublikken Kina|Kina]] vist konkurransen.<ref>{{Kilde www|url=http://www.bbc.co.uk/pressoffice/pressreleases/stories/2002/05_may/16/eurovision_trivia.pdf|tittel=Eurovision Trivia|besøksdato=2006-07-18|arkivdato=|fornavn=|etternavn=|format=PDF|språk=|sider=|verk=|sitat=|doi=|måned=|år=|forfatter=|medforfattere=|utgivelsesdato=2002|utgiver=[[bbc.co.uk]]|arkiv_url=}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Wake up, it's Eurovision - in China!|avis=Eurovision.tv|url=https://eurovision.tv/story/wake-up-it-s-eurovision-in-china|besøksdato=2017-06-26|etternavn=Brey|fornavn=Marco|dato=2016-05-25|side=|sitat=}}</ref>

=== Sosiale medier ===
Siden [[Eurovision Song Contest 2000|2000]] har også konkurransen blitt vist på internett og siden på sosiale medier som [[YouTube]], og fra 2022 på [[TikTok]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.ebu.ch/en/technical/trev/trev_291-editorial.html |tittel=Webcasting and the Eurovision Song Contest |besøksdato=2017-06-26 |arkivdato=2008-05-28 |forfattere= |dato= |fornavn=Philip |etternavn=Laven |format= |språk= |sider= |verk= |sitat= |doi= |måned= |år= |medforfattere= |utgivelsesdato=juli 2002 |utgiver=European Broadcasting Union |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20080528091401/http://www.ebu.ch/en/technical/trev/trev_291-editorial.html |url-status=død }}</ref><ref name=":20">{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/tiktok-partners-with-eurovision-in-liverpool|tittel=TikTok to partner with the Eurovision Song Contest in Liverpool|besøksdato=2023-05-25|dato=2023-03-24|språk=en|verk=eurovision.tv}}</ref> Under er unike seere for de tre sendingene på YouTube og TikTok, der EBU har oppgitt tall:
{| class="sortable wikitable"
|-
! rowspan="2" |År
! colspan="2" |YouTube
! colspan="2" |TikTok
! rowspan="2" |Kilde
|-
!Semifinalene
!Finalen
!Semifinalene
!Finalen
|-
|[[Eurovision Song Contest 2022|2022]]
|–
|7,6 millioner
| colspan="2" |5,8 millioner
|<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/eurovision-2022-161-million-viewers|tittel=Eurovision 2022: 161 million viewers as online engagement soars!|besøksdato=2023-05-21|dato=2022-05-24|språk=en|verk=eurovision.tv}}</ref><ref name=":20" />
|-
|[[Eurovision Song Contest 2022|2023]]
|3,2 millioner
|7,6 millioner
| colspan="2" |4,8 millioner 
|<ref name=":19" />
|}
== Regler ==

Det er mange og spesifikke regler i Eurovision Song Contest. Hvert år utarbeides det et nytt utkast av reglene, hvor det spesifiseres hvilke datoer bestemte ting må være klart; for eksempel når alle deltagerlandene må ha sendt inn en endelig versjon av deres bidrag til EBU. Mange av reglene omfatter ting som sponsoravtaler og kringkasternes rettigheter til å sende programmet i reprise innenfor et bestemt tidsrom.<ref name=":4" /><ref name=":5" /> De mest synlige reglene, som faktisk har en innvirkning på formatet til konkurransen, har forandret seg noe igjennom årene, og disse er fremhevet her:

=== Arrangørland ===

Fra [[1958]] ble det tradisjon at vinnerlandet skulle arrangere konkurransen året etter.<ref name=":03">{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/event/hilversum-1958|tittel=Hilversum 1958 – Eurovision Song Contest|besøksdato=2022-07-07|arkivurl=https://web.archive.org/web/20170424002211/https://eurovision.tv/event/hilversum-1958/profile|arkivdato=2017-04-24|forfattere=|dato=|forlag=eurovision.tv|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/about/how-it-works|tittel=How the Eurovision Song Contest works {{!}} Eurovision Song Contest|besøksdato=2022-12-06|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220531032850/https://eurovision.tv/about/how-it-works|arkivdato=2022-05-31|dato=2019-05-18|språk=en|verk=eurovision.tv}}</ref><ref name=":32">{{Kilde bok|tittel=Songs for Europe: The United Kingdom at the Eurovision Song Contest. Vol. One: The 1950s and 1960s|etternavn=Roxburgh|fornavn=Gordon|utgiver=Telos Publishing|år=2012|isbn=978-1-84583-065-6|utgivelsessted=Prestatyn, Wales, Storbritannia|sider=160–165}}</ref> Vinneren i 1957 var Nederland, og nederlandsk TV påtok seg ansvaret for å avvikle arrangementet i 1958. Siden den gang har vinnerlandet alltid arrangert konkurransen året etter, med seks unntak. Disse unntakene er:

* [[Eurovision Song Contest 1960|1960]]: arrangert av [[BBC]] i [[London]] da Nederland ikke ønsket å påta seg arrangementet. Bakgrunnen var at Nederland hadde arrangert finalen to år tidligere, og derfor ikke så seg råd til å påta seg nok en finale. Storbritannia ble i stedet valgt som arrangør fordi de hadde kommet på andreplass i 1959.<ref name="50yrs" />
* [[Eurovision Song Contest 1963|1963]]: arrangert av BBC i London da Frankrike ikke ønsket å påta seg arrangementet av økonomiske årsaker. Storbritannia ble bare nummer fire i 1962, men Monaco og Luxembourg (som kom på andre- og tredjeplass) ønsket heller ikke å påta seg arrangementet.<ref name="50yrs" />
* [[Eurovision Song Contest 1972|1972]]: arrangert av BBC i [[Edinburgh]] da [[Monaco]] ikke var i stand til å finne et passende sted å avvikle konkurransen. Monegaskisk TV spurte da BBC om å ta over siden de hadde så mye erfaring med å arrangere konkurransen.<ref name="50yrs" />
* [[Eurovision Song Contest 1974|1974]]: arrangert av BBC i [[Brighton]] da [[Luxembourg]] ikke ønsket å påta seg arrangementet etter å ha arrangert finalen i 1973. Det var nå blitt sedvane at BBC var arrangør hvis vinnerlandet ikke kunne påta seg arrangementet.<ref name="50yrs" />
* [[Eurovision Song Contest 1980|1980]]: arrangert av [[Nederlandse Omroep Stichting|NOS]] i [[Haag]] da israelsk TV ikke ville påta seg arrangementet av økonomiske årsaker. Fordi dagen konkurransen skulle arrangeres ([[19. april]]) var en helligdag i Israel det året, deltok heller ikke Israel i konkurransen. Nederlenderne tilbød seg å arrangere konkurransen etter at flere andre kringkastere (deriblant BBC) hadde sagt nei.<ref name="50yrs" />
* [[Eurovision Song Contest 2023|2023]]: EBU utelukket Ukraina som vertskap på grunn av [[Russlands invasjon av Ukraina 2022|krigen i landet]]. BBC og Storbritannia steppet inn.

Når et land har sagt nei til å arrangere konkurransen, var det fire ganger som følge av at kringkasteren allerede har arrangert konkurransen i løpet av de siste par årene. I [[Eurovision Song Contest 1972|1972]] hadde Monaco ingen passende arena. I [[Eurovision Song Contest 2023|2023]] ønsket 2022-vinneren selv, Ukraina, å arrangere. Men på grunn sikkerhetssituasjonen i landet, måtte Ukraina gi fra seg arrangørjobben til sølvvinneren Storbritannia.<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/why-united-kingdom-hosting-eurovision-behalf-ukraine-2023|tittel=Why is the United Kingdom hosting Eurovision on behalf of Ukraine in 2023?|besøksdato=2023-05-21|dato=2022-10-07|språk=en|verk=eurovision.tv}}</ref> Dette var niende gang Storbritannia arrangerte Eurovision Song Contest. I 1994 var det første gang i konkurransens historie at det var samme vertsland som året før.

=== Musikk ===

Fra 1956 til 1998 måtte arrangørlandet skaffe til veie et [[orkester]] for deltagerne. Før 1973 måtte også all musikk bli spilt av orkesteret. Fra og med 1973 var det lov å bruke forhåndsinnspilt musikk i stedet for orkester, men arrangørlandet hadde fortsatt ansvar for å stille med et orkester, slik at deltagerne kunne velge. Hvis en brukte forhåndsinnspilt musikk, krevde man at instrumentene man hørte, skulle være til stede på scenen. I 1997 droppet man dette kravet.<ref name="50yrs" /> I [[Eurovision Song Contest 1999|1999]] ble reglene endret, og kravet om at arrangøren måtte sørge for et orkester, falt bort.<ref name="50yrs" /> Arrangøren det året, Israels [[Israel Broadcasting Authority|IBA]], bestemte seg for ikke å bruke orkester for å spare kostnader. 1999 ble dermed det første året hvor alle landene benyttet seg av forhåndsinnspilt musikk (men sangen skulle fortsatt foregå på scenen). Orkesteret har ikke blitt brukt i konkurransen siden, og den foreløpig siste gangen en hadde orkester til stede i salen var da BBC var arrangør i [[Birmingham]] i 1998.

All hovedvokal skal synges direkte på scenen.<ref name="2005rules" /> Fra 2021 ble det tillatt med forhåndsinnspilt bakgrunnsvokal, men all hovedvokal må fortsatt fremføres live.<ref>{{Kilde www|url=https://wiwibloggs.com/2022/08/28/pre-recorded-backing-vocals-allowed-under-eurovision-2023-rules/273241/|tittel=Pre-recorded backing vocals allowed under Eurovision 2023 rules...but not lip-syncing|besøksdato=2023-05-21|dato=2022-08-28|fornavn=William Lee|etternavn=Adams|språk=en-US|verk=wiwibloggs}}</ref>

Tidligere måtte all vokal fremføres live under showet. I [[Eurovision Song Contest 1999|1999]] inneholdt det [[Kroatia i Eurovision Song Contest|kroatiske]] bidraget forhåndsinnspilte lyder som lignet på menneskestemmer, og den kroatiske delegasjonen innrømmet at det var digitalt bearbeidede menneskestemmer på båndet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/kultur/anonymt-brev-skaper-trobbel/65524109|tittel=Anonymt brev skaper trøbbel|besøksdato=2023-05-21|forfattere=Anders Grønneberg og Sissel Fantoft|dato=1999-05-28|fornavn=|etternavn=|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref> De ville imidlertid ikke rette seg etter reglene i konkurransen, fordi de mente at dette var «vanlig praksis» i musikkbransjen. EBU besluttet derfor i etterkant at Kroatia skulle sanksjoneres, og så bort fra 33 prosent av poengene deres det året da de skulle regne ut landenes gjennomsnittlige poengsum de siste fem årene (som ble brukt for å avgjøre hvilke land som var kvalifisert til å delta i neste års konkurranse).<ref name="50yrs" /><ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/event/jerusalem-1999|tittel=Jerusalem 1999|besøksdato=2023-05-21|språk=en|verk=eurovision.tv|forlag=Den europeiske kringkastingsunion}}</ref>

=== Språk ===

Fra 1956 til [[Eurovision Song Contest 1965|1965]] var det ingen regel som sa hvilket språk sangene skulle være på. Etter at Sveriges [[Ingvar Wixell]] fremførte [[Absent Friend|sitt bidrag]] på engelsk i [[Eurovision Song Contest 1965|1965]], innførte EBU fra [[Eurovision Song Contest 1966|1966]] kom det en regel som krevde at sangene måtte fremføres på et av de offisielle språkene til deltagerlandet.<ref name="milestones" /> Språkrestriksjonen varte frem til 1973. Da ble den opphevet, og utøverne stod igjen fritt i valg av språk.<ref name="milestones" /> Flere vinnere fra midten av 1970-årene utnyttet denne friheten, og flere deltagere fra land uten [[engelsk]] som morsmål sang på engelsk, inkludert [[ABBA]] i [[Eurovision Song Contest 1974|1974]]. 

I [[Eurovision Song Contest 1977|1977]] bestemte EBU seg for å gjeninnføre restriksjonen som krevde at en måtte synge på nasjonalspråket.<ref name="milestones" /> Det ble imidlertid gitt spesiell dispensasjon til Tyskland og [[Belgia i Eurovision Song Contest|Belgia]] dette året, siden de allerede hadde plukket ut bidrag på engelsk.<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/event/london-1977|tittel=London 1977|besøksdato=2023-05-21|språk=en|verk=eurovision.tv|forlag=Den europeiske kringkastingsunion}}</ref> I 1999 ble språkregelen fjernet igjen, og fra nå av stod man igjen fritt i valg av språk.<ref name="milestones" /> Dette førte blant annet til at det belgiske bidraget i 2003, «[[Sanomi]]», ble sunget på et helt fiktivt språk.<ref>{{Kilde www|url=http://www.urbantrad.com/html/modules.php?name=Content&pa=showpage&pid=26|tittel=Urban Trad|besøksdato=2017-06-27|arkivdato=8. februar 2007|forfattere=|dato=|fornavn=|etternavn=|format=|språk=|sider=|verk=|sitat=|doi=|måned=|år=|forfatter=|medforfattere=|utgivelsesdato=28. september 2004|utgiver=UrbanTrad.com|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20070208182501/http://www.urbantrad.com/html/modules.php?name=Content&pa=showpage&pid=26}}</ref> Det nederlandske bidraget i [[Eurovision Song Contest 2006|2006]], «Amambanda», ble sunget delvis på engelsk, delvis på et oppdiktet språk.<ref>{{Kilde www|url=http://www.eurovision.tv/english/406.htm |tittel=Treble will represent the Netherlands |besøksdato=2017-06-27 |arkivdato=2006-05-25 |forfattere=Bakker, Sietse |dato= |fornavn= |etternavn= |format= |språk= |sider= |verk= |sitat= |doi= |måned= |år= |forfatter= |medforfattere= |utgivelsesdato= |utgiver=eurovision.tv |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20060525090937/http://www.eurovision.tv/english/406.htm |url-status=død }}</ref>

=== Kringkasting ===

Hver kringkaster forplikter seg til å sende finalen og semifinalen man deltar i, i sin helhet. Dette inkluderer alle sangene, avstemningen og vinnerens seiersfremføring.<ref name="2005rules" /> Det er bare tillatt med reklamepause på fast avsatte poster underveis i sendingen.<ref name="1999rules">{{Kilde www|url=http://www.eurosong.net/archive/esc1999.pdf|tittel=Rules of the 44th Eurovision Song Contest, 1999|besøksdato=2017-06-26|arkivdato=|forfattere=|dato=|fornavn=|etternavn=|format=PDF|språk=|sider=|verk=|sitat=|doi=|måned=|år=|forfatter=|medforfattere=|utgivelsesdato=13. oktober 1998|utgiver=EBU|arkiv_url=}}</ref>

Under fremføringen av det israelske bidraget i [[Eurovision Song Contest 1978|1978]] avbrøt [[Jordans radio- og fjernsynsselskap|den jordanske kringkasteren JRTV]] overføringen midlertidig og sendte bilder av blomster i stedet. Da det mot slutten av avstemningen viste seg at Israel kom til å vinne konkurransen, avbrøt JRTV sendingen umiddelbart.<ref name="50yrs" /> Etterpå nektet jordanske medier å anerkjenne Israels seier og kunngjorde at Belgia (som egentlig ble nummer to) hadde vunnet.<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.esctoday.com/annual/1978/participants.php 
 |tittel=Eurovision Song Contest 1978 
 |besøksdato=2007-05-08 
 |forfatter= 
 |etternavn= 
 |fornavn= 
 |medforfattere= 
 |utgivelsesdato=2005 
 |år= 
 |måned= 
 |format= 
 |verk= 
 |utgiver=esctoday.com 
 |sider= 
 |språk= 
 |doi= 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20070510144829/http://www.esctoday.com/annual/1978/participants.php 
 |arkivdato=2007-05-10 
 |sitat= 
 |url-status=død 
}}</ref> I [[Eurovision Song Contest 2005|2005]] hadde [[Libanon i Eurovision Song Contest|Libanon]] planer om å delta i konkurransen. Libanon anerkjenner ikke Israel som stat, og følgelig hadde heller ikke libanesisk TV planer om å sende det israelske bidraget. EBU informerte dem om at en slik handling ville være i strid med reglene i konkurransen, og det førte til at Libanon trakk seg. Den libanesiske kringkasteren fikk en bot for å trekke seg etter at fristen for å melde seg på (og av) konkurransen hadde gått ut.<ref>{{Kilde www|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/entertainment/4362373.stm|tittel=Lebanon withdraws from Eurovision|besøksdato=2017-06-26|arkivdato=|forfattere=|dato=|fornavn=|etternavn=|format=|språk=|sider=|verk=|sitat=|doi=|måned=|år=|forfatter=|medforfattere=|utgivelsesdato=18. mars 2005|utgiver=[[BBC News Online|BBC News]]|arkiv_url=}}</ref>

=== Annet ===

* I den første konkurransen i 1956 var det ingen tidsbegrensning på sangene. I 1957 anbefalte man å begrense bidragene til tre og et halvt minutt. I [[Eurovision Song Contest 1962|1962]] endret man dette til nøyaktig tre minutter.<ref name="milestones" />
* Det er ingen restriksjoner fra EBUs side omkring nasjonaliteten til sangerne og låtskriverne. Hver enkelt kringkaster har derimot lov til å ha egne restriksjoner på dette området.<ref name="2005rules" />
* Fra 1957 til 1970 (i 1956 var det ingen begrensninger i det hele tatt) var det bare lov med solister og duetter på scenen. Fra [[Eurovision Song Contest 1963|1963]] var det lov med et kor på opp til tre personer. Fra 1971 har man tillatt å ha maksimalt seks deltagere på scenen.<ref name="2005rules" />
* Fremførelsen og/eller teksten til et bidrag «må ikke bringe konkurransen i vanry».<ref name="2005rules" /> 
* Siden [[Eurovision Song Contest 1990|1990]] må alle på scenen være over 16 år, eller fylle 16 år samme dag som finalen.<ref name=":18" />

== Utvidelse ==

[[Fil:EurovisionParticipants1992.png|thumb|Faste deltagere i 1992. «Jugoslavia» er markert i rødt; 1991 var nemlig det siste året det tidligere Jugoslavia deltok under ett navn.]]

[[Fil:EurovisionParticipants1994.png|thumb|Faste deltagere i 1994. Kartet skiller seg ganske mye fra det fra 1992 ettersom mange nye sentral- og østeuropeiske land deltar.]]

Tallet på deltagerland har vokst jevnt igjennom årene, fra syv deltagere i 1956 til over 20 i slutten av 1980-årene. I 1993 var det 25 land som deltok i konkurransen, inkludert [[Bosnia-Hercegovina i Eurovision Song Contest|Bosnia-Hercegovina]], Kroatia og [[Slovenia i Eurovision Song Contest|Slovenia]], som deltok for første gang som selvstendige nasjoner etter oppløsningen av det tidligere Jugoslavia.

Som følge av at konkurransen er et direktesendt TV-program, har man vært nødt til å lage en grense for hvor lenge programmet kan vare, og programmet har ofte vart lenger enn oppsatt sendetid. I 2005 varte programmet i underkant av tre og en halv time.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Eurovision Song Contest 2005 - Grand Final (HD)|publikasjon=YouTube|url=https://www.youtube.com/watch?v=dG0D22rNG6k|dato=2016-12-10|forfattere=|etternavn=|via=|bind=|hefte=|sider=|besøksdato=2017-06-26|sitat=}}</ref> I 2006, da man effektiviserte opplesningen av stemmene, varte konkurransen tre timer.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=BBC - Eurovision 2006 Final (20 May 2006)|publikasjon=YouTube|url=https://www.youtube.com/watch?v=u9ON0r4o0Y8|dato=2015-05-03|forfattere=|etternavn=|via=|bind=|hefte=|sider=|besøksdato=2017-06-26|sitat=}}</ref> Fra [[Eurovision Song Contest 2015|2015]] varer finalen i 4 timer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.youtube.com/watch?v=hQETFB4jV_A|tittel=2015 Eurovision Song Contest: Grand Final|besøksdato=2017-06-26|forfattere=|dato=2015-05-23|verk=YouTube|forlag=|sitat=}}</ref>

=== Forhåndsutvelgelse ===

Fra og med 1993 har det vært så mange land som har ønsket å delta i konkurransen, at det tidsmessig ikke er gjennomførtbart med så mange bidrag i et enkelt TV-program. Flere rullerings- og kvalifiseringssystemer har blitt utprøvd for å begrense antallet land som deltar i konkurransen. I 1993 arrangerte man en kvalifiseringsrunde forut for selve konkurransen, hvor syv nye land konkurrerte om tre plasser i den internasjonale finalen.<ref name="50yrs" /> Denne kvalifiseringsrunden, kalt [[Kvalifikacija za Millstreet]], ble avholdt i [[Ljubljana]] i Slovenia, og landene Bosnia-Hercegovina, Kroatia, Slovenia, [[Estland i Eurovision Song Contest|Estland]], [[Ungarn i Eurovision Song Contest|Ungarn]], [[Romania i Eurovision Song Contest|Romania]] og [[Slovakia i Eurovision Song Contest|Slovakia]] deltok.<ref>{{Kilde avis|tittel=Eurovision Song Contest Millstreet 1993|avis=Eurovision.tv|url=https://eurovision.tv/event/millstreet-1993|besøksdato=2017-06-26|etternavn=|fornavn=|dato=|side=|sitat=}}</ref>{{Utdypende|Kvalifikacija za Millstreet}}Dette året risikerte man for første gang ikke å kvalifisere seg til neste års konkurranse. Landene som havnet på de seks siste plassene i 1993, fikk ikke delta året etter. Dette for å gi plass til landene som ikke kom videre fra kvalifiseringsrunden i 1994.<ref name="50yrs" /> I 1994 deltok dessuten [[Litauen i Eurovision Song Contest|Litauen]], [[Polen i Eurovision Song Contest|Polen]] og [[Russland i Eurovision Song Contest|Russland]] for første gang.<ref>{{Kilde avis|tittel=Eurovision Song Contest Dublin 1994|avis=Eurovision.tv|url=https://eurovision.tv/event/dublin-1994|besøksdato=2017-06-26|etternavn=|fornavn=|dato=|side=|sitat=}}</ref>

Dette systemet fortsatte man med i 1994 og i 1995, men i [[Eurovision Song Contest 1996|1996]] benyttet EBU et annet system for å velge ut hvilke land som skulle få delta. I 1996 sendte kringkasterne lydklipp av sine sanger (unntatt [[NRK]], som var automatisk kvalifisert siden Norge var arrangør) til en jury i hvert av landene. Disse juryene avgjorde så hvilke sanger som skulle få delta i den internasjonale konkurransen.<ref>{{Kilde avis|tittel=Eurovision Song Contest Oslo 1996|avis=Eurovision.tv|url=https://eurovision.tv/event/oslo-1996|besøksdato=2017-06-26|etternavn=|fornavn=|dato=|side=|sitat=}}</ref> Et av landene som ikke kvalifiserte seg i 1996, var Tyskland, som med sitt høye innbyggertall er et av de største TV-publikummene i Europa.

=== «De fem store» ===

Foruten arrangørlandet er fem land – [[Frankrike i Eurovision Song Contest|Frankrike]], [[Italia i Eurovision Song Contest|Italia]], [[Spania i Eurovision Song Contest|Spania]], [[Storbritannia i Eurovision Song Contest|Storbritannia]] og [[Tyskland i Eurovision Song Contest|Tyskland]] – automatisk kvalifisert for finalen.<ref name="50yrs" /><ref>{{Kilde www|url=https://escpulse.com/country-guides/the-big-five/|tittel=The Big Five|besøksdato=2019-05-08|dato=2012-09-06|språk=en|verk=ESC Pulse}}</ref> De fem landene har fått denne spesielle statusen gjennom å være de største økonomiske bidragsyterne til EBU. Regelen ble innført i 2000, og omfattet da Frankrike, Spania, Storbritannia og Tyskland, kjent som ''de fire store'' («the big four» på engelsk). I [[Eurovision Song Contest 2011|2011]] kom Italia tilbake i konkurransen for første gang siden [[Eurovision Song Contest 1997|1997]] og ble en del av denne gruppen, som ble utvidet til ''de fem store''.<ref>{{Kilde avis|tittel='Big Five' and host country more prominently in the Semi-Finals|avis=Eurovision.tv|url=https://eurovision.tv/story/big-five-and-host-country-more-prominently-in-the-semi-finals|besøksdato=2017-06-26|etternavn=Escudero|fornavn=Victor M.|dato=2015-09-23|side=|sitat=}}</ref> Australia var direktekvalifisert i 2015, da de deltok første og etter planen eneste gang. Senere har de fortsatt å delta, men må kvalifisere seg gjennom semifinale.

=== Semifinaler ===

Fra [[Eurovision Song Contest 1997|1997]] til 2001 kvalifiserte landene seg på bakgrunn av hvor mange poeng bidragene deres hadde fått i gjennomsnitt de siste fem årene.<ref>{{Kilde avis|tittel=Eurovision Song Contest Dublin 1997|avis=Eurovision.tv|url=https://eurovision.tv/event/dublin-1997|besøksdato=2017-06-26|etternavn=|fornavn=|dato=|side=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Eurovision Song Contest Copenhagen 2001|avis=Eurovision.tv|url=https://eurovision.tv/event/copenhagen-2001|besøksdato=2017-06-26|etternavn=|fornavn=|dato=|side=|sitat=}}</ref> Dette systemet kunne oppfattes urettferdig, siden en ble straffet på bakgrunn av tidligere dårlige resultater. I [[Eurovision Song Contest 2004|2004]] arrangerte man for første gang en semifinale for å sikre at alle som ville, kunne få delta i konkurransen.<ref>{{Kilde www |url=http://www.eurovision.tv/page/history/by-year/contest?event=9 |tittel=Eurovision Song Contest 2004 Semi-Final {{!}} Year page {{!}} Eurovision Song Contest - Moscow 2009 |besøksdato=2017-06-26 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090520011431/http://www.eurovision.tv/page/history/by-year/contest?event=9 |arkivdato=2012-04-22 |forfattere= |dato=2009-05-20 |forlag=Eurovision.tv |sitat= |url-status=død }}</ref>

Denne semifinalen ble arrangert på onsdagen i Grand Prix-uken og minnet i formen om den store finalen, som fremdeles ble arrangert klokken 19.00 [[UTC]] (21.00 [[Sentraleuropeisk sommertid|CEST]]) på lørdagen. De tre neste årene ble semifinalen avviklet på torsdagen i Grand Prix-uken. I semifinalen deltok de landene som ikke var direkte kvalifisert til finalen. Regelen med ''de fire store''<ref>Det siste landet i ''de fem store'', Italia, deltok ikke i konkurransen disse årene; Italia kom tilbake først i 2011.</ref> gjaldt også her, slik at Frankrike, Storbritannia, Tyskland og Spania alltid var automatisk kvalifisert til finalen, uavhengig av resultatene året før. De ti best plasserte av de øvrige landene ble også direkte kvalifisert til finalen året etter.<ref name=":5" /> Dette systemet gjaldt frem til [[Eurovision Song Contest 2007|2007]]. 

Fra og med [[Eurovision Song Contest 2008|2008]] er det blitt arrangert ''to'' semifinaler, og bare arrangørlandet og ''de fem store'' er direkte kvalifisert til finalen. Ti land går videre fra hver semifinale, slik at man i utgangspunktet får totalt 26 land i finalen<ref name=":4" /> – da Tyskland, som et av de fem store, var arrangør i [[Eurovision Song Contest 2011|2011]], var antallet 25.<ref>{{Kilde avis|tittel=Eurovision Song Contest Düsseldorf 2011 – Grand Final|avis=Eurovision.tv|url=https://eurovision.tv/event/dusseldorf-2011/grand-final/participants|besøksdato=2017-06-27|etternavn=|fornavn=|dato=|side=|sitat=|arkiv-dato=2017-09-21|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170921193458/https://eurovision.tv/event/dusseldorf-2011/grand-final/participants|url-status=yes}}</ref> I 2015 var det imidlertid 27 land i finalen, ettersom Australia var invitert til å delta som forhåndskvalifisert land;<ref name=":13" /> fra og med 2016 har Australia deltatt via semifinalen.<ref name=":14" />

Etter at alle stemmene har blitt talt opp i semifinalen, blir landene som har fått flest poeng – og dermed kvalifisert seg til finalen på lørdagen – lest opp i tilfeldig rekkefølge. De fulle resultatene fra semifinalen blir ikke offentliggjort av EBU før etter finalen.<ref name=":4" />

I den enkelte semifinale er det bare de landene som deltar i vedkommende semifinale, som kan stemme, samt et utvalg av de forhåndskvalifiserte landene. Hvert av de forhåndskvalifiserte landene får stemme i én av semifinalene; hvilken blir avgjort ved trekning.<ref name=":4" />

I finalen stemmer imidlertid samtlige land, også de som er blitt slått ut i semifinalen.<ref name=":4" />

== Vinnere ==
{{Utdypende artikkel|Vinnere av Eurovision Song Contest}}

Ved å vinne Eurovision Song Contest får vinnerartisten(e) en unik mulighet til å lansere seg selv internasjonalt, men relativt få navn har blitt internasjonale stjerner etter å ha vunnet konkurransen.

=== Artister ===

[[Fil:Celine Dion Paris, Bercy 2013-11-25 02.JPG|thumb|[[Canada|Canadiske]] Celine Dion, som vant for [[Sveits]] i 1988, er en av de mest suksessrike artistene som har vunnet Eurovision Song Contest]]
Den vinneren av Eurovision Song Contest som har kommet mest i søkelyset etter seieren, er uten tvil [[ABBA]], som vant konkurransen for Sverige i [[Eurovision Song Contest 1974|1974]] med sangen «[[Waterloo (sang)|Waterloo]]».<ref>{{Kilde www|url=http://www.bbc.co.uk/corporate2/mediacentre/mediapacks/eurovision/facts|tittel=BBC - Eurovision facts and figures - Media Centre|besøksdato=2017-06-26|språk=en-GB|verk=www.bbc.co.uk|arkiv-dato=2017-05-16|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170516212227/http://www.bbc.co.uk/corporate2/mediacentre/mediapacks/eurovision/facts|url-status=død}}</ref> ABBA ble etter hvert et av de mest suksessrike bandene i sin tid.<ref name=":6">{{Kilde avis|tittel=Facts & figures - Eurovision Song Contest|avis=Eurovision.tv|url=https://eurovision.tv/about/facts-and-figures|besøksdato=2017-06-26|etternavn=|fornavn=|dato=|side=|sitat=}}</ref> Noen av vinnerne har imidlertid forsvunnet like fort fra rampelyset som de kom, med liten innflytelse på musikkscenen etter at de vant.<ref name=":9">{{Kilde avis|tittel=Eurovision winners: Where are they now?|avis=BBC News|url=http://www.bbc.com/news/entertainment-arts-22522969|besøksdato=2017-06-26|etternavn=Hassan|fornavn=Genevieve|dato=2013-05-18|språk=en-GB}}</ref> Andre artister har vært relativt ukjente, eller bare kjente nasjonalt før sin opptreden i Eurovision. 

En annen nevneverdig vinner som senere fikk internasjonal berømmelse og suksess, er [[Céline Dion]], som vant for Sveits i 1988 med sangen «[[Ne partez pas sans moi]]». Dions suksess er allikevel ikke knyttet direkte til hennes seier, siden hun ble berømt internasjonalt først noen år senere.<ref>Bliss, Karen (1. mars 2004). ''25 Years of Canadian Artists''. Canadian Musician. s. 34. ISSN [tel:0708-9635 0708-9635].</ref> Gruppa [[Katrina and the Waves]] er trolig mest kjente vinnere i forkant av seieren. Irlands [[Johnny Logan]] og Sveriges [[Loreen]] er de eneste som har vunnet to ganger som artist. Logan med «[[What's Another Year|What's Another Year?]]» i 1980 og «[[Hold Me Now]]» i 1987, Loreen med «[[Euphoria]]» i 2012 og «[[Tattoo]]» i 2023. Johnny Logan har også vunnet to ganger som låtskriver, med «Hold Me Now» og «[[Why Me? (sang)|Why Me?]]» som [[Linda Martin]] fremførte i 1992.<ref>{{Kilde avis|tittel=Museum Monday Week Nine: Johnny Logan|avis=Eurovision.tv|url=https://eurovision.tv/story/museum-monday-week-nine-johnny-logan|besøksdato=2017-06-26|etternavn=Jordan|fornavn=Paul|dato=2016-07-25|side=|sitat=}}</ref> Logan er dermed den eneste som har vunnet konkurransen tre ganger.

Blant artister som har oppnådd ulik grad av suksess etter å ha vunnet konkurransen, finner man [[France Gall]] («[[Poupée de cire, poupée de son]]», Luxembourg [[Eurovision Song Contest 1965|1965]]),<ref name=":10">{{Kilde avis|tittel=The Eurovision winners that became big hits|avis=The Independent|url=https://www.independent.co.uk/arts-entertainment/music/news/eurovision-winners-became-chart-hits-abba-waterloo-bucks-fizz-sandie-shaw-10250936.html|besøksdato=2017-06-26|etternavn=Battersby|fornavn=Matilda|etternavn2=Shepherd|fornavn2=Jack|dato=2015-05-22|side=|språk=en-GB|sitat=}}</ref> [[Sandie Shaw]] («[[Puppet on a String]]», Storbritannia [[Eurovision Song Contest 1967|1967]]),<ref name=":9" /><ref name=":11">{{Kilde www|url=http://wiwibloggs.com/2016/07/09/eurovision-charts-retrospective-winners-climbed-top-ones-flopped/146271/|tittel=Eurovision charts retrospective: Which winners climbed to the top and which ones flopped?|besøksdato=2017-06-26|dato=2016-07-09|fornavn=Daniel|etternavn=Wilmot|verk=wiwibloggs}}</ref> [[Dana Rosemary Scallon|Dana]] («[[All Kinds of Everything]]», Irland [[Eurovision Song Contest 1970|1970]]),<ref name=":10" /><ref name=":9" /> [[Vicky Leandros]] («[[Après toi|Après Toi]]», Luxembourg [[Eurovision Song Contest 1972|1972]]),<ref name=":9" /> [[Brotherhood of Man]] («[[Save Your Kisses for Me]]», Storbritannia [[Eurovision Song Contest 1976|1976]]),<ref name=":10" /><ref name=":9" /> [[Bucks Fizz]] («[[Making Your Mind Up]]», Storbrtiannia [[Eurovision Song Contest 1981|1981]]),<ref name=":9" /> [[Nicole (artist)|Nicole]] («[[Ein bißchen Frieden]]», Tyskland [[Eurovision Song Contest 1982|1982]]),<ref name=":11" /> [[Secret Garden]] («[[Nocturne (sang)|Nocturne]]», Norge [[Eurovision Song Contest 1995|1995]]),<ref name=":9" /> [[Loreen]] («[[Euphoria (sang)|Euphoria]]» og «[[Tattoo (sang)|Tattoo]]», Sverige [[Eurovision Song Contest 2012|2012]] og [[Eurovision Song Contest 2023|2023]]),<ref name=":11" /> [[Duncan Laurence]] («[[Arcade (sang)|Arcade]]», Nederland [[Eurovision Song Contest 2019|2019]]) og [[Måneskin]] («[[Zitti e buoni]]», Italia [[Eurovision Song Contest 2021|2021]]).<ref>{{Kilde www|url=https://wiwibloggs.com/2021/08/31/maneskin-and-duncan-laurence-crack-top-30-on-billboard-charts/266506/|tittel=Eurovision winners Måneskin and Duncan Laurence crack Top 30 on Billboard charts|besøksdato=2022-04-25|dato=2021-08-31|språk=en-US|verk=wiwibloggs}}</ref>
[[Fil:Loreen - Melodifestivalen 2023, Malmö 508.jpg|miniatyr|Svenske [[Loreen]] ble den andre –&nbsp;og første kvinne – til å vinne konkurransen to ganger. Foto: Jonatan Svensson Glad]]
Noen av sangene som ikke vant, har også oppnådd betydelig suksess. Blant disse kan nevnes [[Domenico Modugno]], som kom på tredjeplass for Italia i 1958 med «[[Nel blu dipinto di blu|Nel blu di pinto di blu]]» (senere kalt «Volare»), en sang som siden ble nummer én på hitlistene i USA;<ref name=":11" /> [[Cliff Richard|Cliff Richards]] «[[Congratulations]]», som ble nummer to for Storbritannia i [[Eurovision Song Contest 1968|1968]];<ref>{{Kilde www|url=http://lista.vg.no/artist/cliff-richard/singel/congratulations/1048|tittel=VG-lista - Cliff Richard / Congratulations|besøksdato=2017-06-26|verk=lista.vg.no}}</ref> og [[Gina G]]s «[[Ooh Aah... Just a Little Bit]]», som var Storbritannias bidrag og storfavoritt i 1996, men bare ble nummer åtte.<ref name=":11" /> I nyere tid har armenske [[Rosa Kostandjan|Rosa Linn]] fått stor stor suksess med sin «[[Snap (Rosa Linn-sang)|Snap]]». Bidraget kom kun på 20. plass i finalen i 2022, men ble en global salgssuksess etter å ha gått viralt på det sosiale mediet [[TikTok]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.aussievision.net/post/snap-by-rosa-linn-is-the-second-most-streamed-eurovision-song-on-spotify|tittel='Snap' by Rosa Linn is the second most streamed Eurovision song on Spotify|besøksdato=2023-05-21|dato=2022-12-05|språk=en|verk=aussievision}}</ref> Etter finalen i 2023 gikk også finske [[Käärijä]] og norske [[Alessandra Mele|Alessandra]] inn på topp 10 på [[UK Singles Chart|den britiske singellisten]] sammen med svenske Loreen og britiske [[Mae Muller]]. Dette var første gang fire Eurovision-låter gikk inn på den britiske topp 10-listen samtidig.<ref>{{Kilde www|url=https://www.officialcharts.com/chart-news/eurovision-official-chart-record-loreen-kaeaerijae-mae-muller-and-alessandra-reach-uk-top-10-simultaneously__39322/|tittel=Eurovision Official Chart Record! Why 2023 is contest's biggest year yet|besøksdato=2023-05-21|språk=en|verk=www.officialcharts.com|forlag=Official Charts Company}}</ref>

=== Land ===

[[Irland i Eurovision Song Contest|Irland]] og [[Sverige i Eurovision Song Contest|Sverige]] er de landene som per 2023 har vunnet konkurransen flest ganger, med syv. Tre av Irlands seire kom på rad i 1992–1994, mens Sverige har vunnet konkurransen tre ganger i perioden 2012–2023. På delt tredjeplass, med fem seire hver, ligger Frankrike, Luxembourg, Nederland og Storbritannia.<ref name=":6" />

I de første tiårene av konkurransen vant land som Frankrike, Nederland og Luxembourg mange ganger. Disse landene gjorde det imidlertid langt svakere de siste tiårene før Nederland vant i 2019: Frankrike vant sist i 1977 og Luxembourg i [[Eurovision Song Contest 1983|1983]].<ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/country/the-netherlands/profile|tittel=The Netherlands in the Eurovision Song Contest|besøksdato=2017-06-26|forfattere=|dato=|verk=Eurovision.tv|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2017-08-07|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170807133342/https://eurovision.tv/country/the-netherlands/profile|url-status=død}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=France in the Eurovision Song Contest|avis=Eurovision.tv|url=https://eurovision.tv/country/france/profile|besøksdato=2017-06-26|etternavn=|fornavn=|dato=|side=|sitat=|arkiv-dato=2017-08-01|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170801203108/https://eurovision.tv/country/france/profile|url-status=død}}</ref><ref name=":8">{{Kilde avis|tittel=Luxembourg in the Eurovision Song Contest|avis=Eurovision.tv|url=https://eurovision.tv/country/luxembourg/profile|besøksdato=2017-06-26|etternavn=|fornavn=|dato=|side=|sitat=|arkiv-dato=2017-08-02|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170802081143/https://eurovision.tv/country/luxembourg/profile|url-status=død}}</ref> Luxembourg stod også utenfor konkurransen i over 30 år, fra 1993 til [[Eurovision Song Contest 2024|2024]].<ref name=":8" /><ref>{{Kilde www|url=https://eurovision.tv/story/luxembourg-return-eurovision-2024|tittel=Luxembourg to return to the Eurovision Song Contest in 2024|besøksdato=2023-05-21|dato=2023-05-12|språk=en|verk=eurovision.tv}}</ref>

Etter tusenårsskiftet har flere land vunnet for første gang, både nye land i Eurovision-sammenheng og land som endelig fikk sin første seier etter å ha deltatt lenge. Hvert år fra 2001 til og med 2008 havnet land som aldri før hadde vunnet konkurransen, øverst på resultatlisten. Finland vant i 2006 etter å ha deltatt i konkurransen 45 ganger,<ref>{{Kilde avis|tittel=Finland in the Eurovision Song Contest|avis=Eurovision.tv|url=https://eurovision.tv/country/finland/profile|besøksdato=2017-06-26|etternavn=|fornavn=|dato=|side=|sitat=|arkiv-dato=2017-08-01|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170801191514/https://eurovision.tv/country/finland/profile|url-status=død}}</ref> mens [[Portugal i Eurovision Song Contest|Portugal]] er det landet som har måttet vente lengst på sin første sier. De deltok for første gang i [[Eurovision Song Contest 1964|1964]] og fikk sin første seier i 2017.<ref>{{Kilde avis|tittel=Portugal in the Eurovision Song Contest|avis=Eurovision.tv|url=https://eurovision.tv/country/portugal/profile|besøksdato=2017-06-26|etternavn=|fornavn=|dato=|side=|sitat=|arkiv-dato=2017-08-07|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170807131435/https://eurovision.tv/country/portugal/profile|url-status=død}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Portugal wins 2017 Eurovision Song Contest|avis=Evening Standard|url=http://www.standard.co.uk/stayingin/tvfilm/eurovision-2017-portugal-wins-after-53-year-wait-as-uks-lucie-jones-finishes-15th-a3538566.html|besøksdato=2017-06-26|etternavn=Powell|fornavn=Emma|dato=2017-05-13|side=|språk=en-GB|sitat=}}</ref> Ukraina måtte på den annen side ikke vente lenge på sin første seier: De vant med sitt andre bidrag i 2004.<ref>{{Kilde avis|tittel=Ukraine in the Eurovision Song Contest|avis=Eurovision.tv|url=https://eurovision.tv/country/ukraine/profile|besøksdato=2017-06-26|etternavn=|fornavn=|dato=|side=|sitat=|arkiv-dato=2017-08-21|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170821015414/https://eurovision.tv/country/ukraine/profile|url-status=død}}</ref> [[Serbia i Eurovision Song Contest|Serbia]] vant det aller første året de deltok som selvstendig stat, i 2007.<ref>{{Kilde avis|tittel=Serbia in the Eurovision Song Contest|avis=Eurovision.tv|url=https://eurovision.tv/country/serbia/profile|besøksdato=2017-06-26|etternavn=|fornavn=|dato=|side=|sitat=|arkiv-dato=2017-12-01|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171201104958/https://eurovision.tv/country/serbia/profile|url-status=død}}</ref>

== Liste over arrangører og vinnere ==
{| class="wikitable sortable wikitable" width="" 1000 " 
|-
! År 
! Arrangørby og land !! Vinnerland !! Vinnersang !! Artist 
|-
||[[Eurovision Song Contest 1956|1956]]||{{Flagg|Sveits}} [[Lugano]], [[Sveits]]||{{ESCFlagg|Sveits}}||«[[Refrain]]» ||[[Lys Assia]]
|-
||[[Eurovision Song Contest 1957|1957]]|| {{Flagg|Tyskland}} [[Frankfurt am Main|Frankfurt]], [[Tyskland]]||{{ESCFlagg|Nederland}}||«[[Net als toen]]»||[[Corry Brokken]] 
|-
||[[Eurovision Song Contest 1958|1958]]|| {{Flagg|Nederland}} [[Hilversum]], [[Nederland]]||{{ESCFlagg|Frankrike}}||«[[Dors, mon amour]]»||[[André Claveau]]
|-
||[[Eurovision Song Contest 1959|1959]]|| {{Flagg|Frankrike}} [[Cannes]], [[Frankrike]]||{{ESCFlagg|Nederland}}||«[[Een beetje]]»||[[Teddy Scholten]]
|-
||[[Eurovision Song Contest 1960|1960]]|| {{Flagg|Storbritannia}} [[London]], [[Storbritannia]]||{{ESCFlagg|Frankrike}} ||«[[Tom Pillibi]]»||[[Jacqueline Boyer]]
|-
||[[Eurovision Song Contest 1961|1961]]|| {{Flagg|Frankrike}} [[Cannes]], [[Frankrike]]||{{ESCFlagg|Luxembourg}}||«[[Nous les amoureux]]»||[[Jean-Claude Pascal]]
|-
||[[Eurovision Song Contest 1962|1962]]|| {{Flagg|Luxembourg}} [[Luxembourg (by)|Luxembourg]], [[Luxembourg]]||{{ESCFlagg|Frankrike}}||«[[Un premier amour]]»||[[Isabelle Aubret]]
|-
||[[Eurovision Song Contest 1963|1963]]|| {{Flagg|Storbritannia}} [[London]], [[Storbritannia]]||{{ESCFlagg|Danmark}}||«[[Dansevise]]»||[[Grethe Ingmann|Grethe]] og [[Jørgen Ingmann]]
|-
||[[Eurovision Song Contest 1964|1964]]|| {{Flagg|Danmark}} [[København]], [[Danmark]]||{{ESCFlagg|Italia}}||«[[Non ho l'età]]»||[[Gigliola Cinquetti]]
|-
||[[Eurovision Song Contest 1965|1965]]|| {{Flagg|Italia}} [[Napoli]], [[Italia]]||{{ESCFlagg|Luxembourg}}||«[[Poupée de cire, poupée de son]]»||[[France Gall]]
|-
||[[Eurovision Song Contest 1966|1966]]|| {{Flagg|Luxembourg}} [[Luxembourg (by)|Luxembourg]], [[Luxembourg]]||{{ESCFlagg|Østerrike}}||«[[Merci, Chérie]]»||[[Udo Jürgens]]
|-
||[[Eurovision Song Contest 1967|1967]]|| {{Flagg|Østerrike}} [[Wien]], [[Østerrike]]||{{ESCFlagg|Storbritannia}} ||«[[Puppet on a String]]»||[[Sandie Shaw]]
|-
||[[Eurovision Song Contest 1968|1968]]|| {{Flagg|Storbritannia}} [[London]], [[Storbritannia]]||{{ESCFlagg|Spania}} ||«[[La, la, la]]»||[[Massiel]]
|-
||[[Eurovision Song Contest 1969|1969]]<ref name="Sammepoengsum">I 1969 kom fire land på delt førsteplass, ettersom reglene som avgjør hva som skjer dersom flere land kommer på førsteplass med like mange poeng, ikke var innført enda.</ref>
| rowspan="4" | {{Flagg|Spania}} [[Madrid]], [[Spania]]
||{{ESCFlagg|Spania}}||«[[Vivo cantando]]»||[[Salomé]]
|-
||[[Eurovision Song Contest 1969|1969]]<ref name="Sammepoengsum" />||{{ESCFlagg|Frankrike}} ||«[[Un jour, un enfant]]»||[[Frida Boccara]]
|-
||[[Eurovision Song Contest 1969|1969]]<ref name="Sammepoengsum" />||{{ESCFlagg|Nederland}}||«[[De troubadour]]»||[[Lenny Kuhr]]
|-
||[[Eurovision Song Contest 1969|1969]]<ref name="Sammepoengsum" />||{{ESCFlagg|Storbritannia}} ||«[[Boom Bang-a-Bang]]»||[[Lulu (artist)|Lulu]]
|-
||[[Eurovision Song Contest 1970|1970]]|| {{Flagg|Nederland}} [[Amsterdam]], [[Nederland]]||{{ESCFlagg|Irland}}||«[[All Kinds of Everything]]»||[[Dana Rosemary Scallon|Dana]]
|-
||[[Eurovision Song Contest 1971|1971]]|| {{Flagg|Irland}} [[Dublin]], [[Irland]]||{{ESCFlagg|Monaco}}||«[[Un banc, un arbre, une rue]]»||[[Séverine]]
|-
||[[Eurovision Song Contest 1972|1972]]|| {{Flagg|Storbritannia}} [[Edinburgh]], [[Storbritannia]]||{{ESCFlagg|Luxembourg}} ||«[[Après toi]]»||[[Vicky Leandros]]
|-
||[[Eurovision Song Contest 1973|1973]]|| {{Flagg|Luxembourg}} [[Luxembourg (by)|Luxembourg]], [[Luxembourg]]||{{ESCFlagg|Luxembourg}} ||«[[Tu te reconnaîtras]]»||[[Anne-Marie David]]
|-
||[[Eurovision Song Contest 1974|1974]]|| {{Flagg|Storbritannia}} [[Brighton]], [[Storbritannia]]||{{ESCFlagg|Sverige}}||«[[Waterloo (sang)|Waterloo]]»||[[ABBA]]
|-
||[[Eurovision Song Contest 1975|1975]]|| {{Flagg|Sverige}} [[Stockholm]], [[Sverige]]||{{ESCFlagg|Nederland}}||«[[Ding-A-Dong]]»||[[Teach-In]]
|-
||[[Eurovision Song Contest 1976|1976]]|| {{Flagg|Nederland}} [[Haag]], [[Nederland]]||{{ESCFlagg|Storbritannia}} ||«[[Save Your Kisses for Me]]»||[[Brotherhood of Man]]
|-
||[[Eurovision Song Contest 1977|1977]]|| {{Flagg|Storbritannia}} [[London]], [[Storbritannia]]||{{ESCFlagg|Frankrike}}||«[[L'oiseau et l'enfant]]»||[[Marie Myriam]]
|-
||[[Eurovision Song Contest 1978|1978]]|| {{Flagg|Frankrike}} [[Paris]], [[Frankrike]]||{{ESCFlagg|Israel}} ||«[[A-ba-ni-bi]]»||[[Izhar Cohen]] og [[Alphabeta]]
|-
||[[Eurovision Song Contest 1979|1979]]|| {{Flagg|Israel}} [[Jerusalem]], [[Israel]]||{{ESCFlagg|Israel}} ||«[[Hallelujah (Gali Atari og Milk and Honey-sang)|Hallelujah]]»||[[Milk and Honey]] og [[Gali Atari]]
|-
||[[Eurovision Song Contest 1980|1980]]|| {{Flagg|Nederland}} [[Haag]], [[Nederland]]||{{ESCFlagg|Irland}} ||«[[What's Another Year]]»||[[Johnny Logan]]
|-
||[[Eurovision Song Contest 1981|1981]]|| {{Flagg|Irland}} [[Dublin]], [[Irland]]||{{ESCFlagg|Storbritannia}} ||«[[Making Your Mind Up]]»||[[Bucks Fizz]]
|-
||[[Eurovision Song Contest 1982|1982]]|| {{Flagg|Storbritannia}} [[Harrogate]], [[Storbritannia]]||{{ESCFlagg|Tyskland}}||«[[Ein bißchen Frieden]]»||[[Nicole (artist)|Nicole]]
|-
||[[Eurovision Song Contest 1983|1983]]|| {{Flagg|Tyskland}} [[München]], [[Tyskland]]||{{ESCFlagg|Luxembourg}} ||«[[Si la vie est cadeau]]»||[[Corinne Hermès]]
|-
||[[Eurovision Song Contest 1984|1984]]|| {{Flagg|Luxembourg}} [[Luxembourg (by)|Luxembourg]], [[Luxembourg]]||{{ESCFlagg|Sverige}} ||«[[Diggi-loo diggi-ley]]»||[[Herreys]]
|-
||[[Eurovision Song Contest 1985|1985]]|| {{Flagg|Sverige}} [[Göteborg]], [[Sverige]]||{{ESCFlagg|Norge}}||«[[La det swinge]]»||[[Bobbysocks]]
|-
||[[Eurovision Song Contest 1986|1986]]|| {{Flagg|Norge}} [[Bergen]], [[Norge]]||{{ESCFlagg|Belgia}}||«[[J'aime la vie]]»||[[Sandra Kim]]
|-
||[[Eurovision Song Contest 1987|1987]]|| {{Flagg|Belgia}} [[Brussel]], [[Belgia]]||{{ESCFlagg|Irland}} ||«[[Hold Me Now]]»||[[Johnny Logan]]
|-
||[[Eurovision Song Contest 1988|1988]]|| {{Flagg|Irland}} [[Dublin]], [[Irland]]||{{ESCFlagg|Sveits}} ||«[[Ne partez pas sans moi]]»||[[Céline Dion]]
|-
||[[Eurovision Song Contest 1989|1989]]|| {{Flagg|Sveits}} [[Lausanne]], [[Sveits]]||{{ESCFlagg|Jugoslavia}} ||«[[Rock Me (sang)|Rock Me]]»||[[Riva (band)|Riva]]
|-
||[[Eurovision Song Contest 1990|1990]]|| {{Flagg|Jugoslavia}} [[Zagreb]], [[Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia|Jugoslavia]]||{{ESCFlagg|Italia}}||«[[Insieme: 1992]]»||[[Toto Cutugno]]
|-
||[[Eurovision Song Contest 1991|1991]]|| {{Flagg|Italia}} [[Roma]], [[Italia]]||{{ESCFlagg|Sverige}} ||«[[Fångad av en stormvind]]»||[[Carola Häggkvist|Carola]]
|-
||[[Eurovision Song Contest 1992|1992]]|| {{Flagg|Sverige}} [[Malmö]], [[Sverige]]||{{ESCFlagg|Irland}}||«[[Why Me? (sang)|Why Me?]]»||[[Linda Martin]]
|-
||[[Eurovision Song Contest 1993|1993]]|| {{Flagg|Irland}} [[Millstreet]], [[Irland]]||{{ESCFlagg|Irland}}||«[[In Your Eyes (sang fra 1993)|In Your Eyes]]»||[[Niamh Kavanagh]]
|-
||[[Eurovision Song Contest 1994|1994]]|| {{Flagg|Irland}} [[Dublin]], [[Irland]]||{{ESCFlagg|Irland}} ||«[[Rock 'n' Roll Kids]]»||[[Paul Harrington]] og [[Charlie McGettigan]]
|-
||[[Eurovision Song Contest 1995|1995]]|| {{Flagg|Irland}} [[Dublin]], [[Irland]]||{{ESCFlagg|Norge}} ||«[[Nocturne (sang)|Nocturne]]»||[[Secret Garden]]
|-
||[[Eurovision Song Contest 1996|1996]]|| {{Flagg|Norge}} [[Oslo]], [[Norge]]||{{ESCFlagg|Irland}} ||«[[The Voice (sang)|The Voice]]»||[[Eimear Quinn]]
|-
||[[Eurovision Song Contest 1997|1997]]|| {{Flagg|Irland}} [[Dublin]], [[Irland]]||{{ESCFlagg|Storbritannia}} ||«[[Love Shine a Light]]»||[[Katrina and the Waves]]
|-
||[[Eurovision Song Contest 1998|1998]]|| {{Flagg|Storbritannia}} [[Birmingham]], [[Storbritannia]]||{{ESCFlagg|Israel}} ||«[[Diva (sang)|Diva]]»||[[Dana International]]
|-
||[[Eurovision Song Contest 1999|1999]]|| {{Flagg|Israel}} [[Jerusalem]], [[Israel]]||{{ESCFlagg|Sverige}}||«[[Take Me to Your Heaven]]»||[[Charlotte Perrelli|Charlotte Nilsson]]
|-
||[[Eurovision Song Contest 2000|2000]]|| {{Flagg|Sverige}} [[Stockholm]], [[Sverige]]||{{ESCFlagg|Danmark}} ||«[[Fly on the Wings of Love]]»||[[Olsen Brothers]]
|-
||[[Eurovision Song Contest 2001|2001]]|| {{Flagg|Danmark}} [[København]], [[Danmark]]||{{ESCFlagg|Estland}}||«[[Everybody (sang)|Everybody]]»||[[Tanel Padar]], [[Dave Benton]] og {{ikkerød|2XL}}
|-
||[[Eurovision Song Contest 2002|2002]]|| {{Flagg|Estland}} [[Tallinn]], [[Estland]]||{{ESCFlagg|Latvia}}||«[[I Wanna (sang)|I Wanna]]»||[[Marija Naumova|Marie N]]
|-
||[[Eurovision Song Contest 2003|2003]]|| {{Flagg|Latvia}} [[Riga]], [[Latvia]]||{{ESCFlagg|Tyrkia}}  ||«[[Everyway That I Can]]» ||[[Sertab Erener]]
|-
||[[Eurovision Song Contest 2004|2004]]|| {{Flagg|Tyrkia}} [[Istanbul]], [[Tyrkia]]||{{ESCFlagg|Ukraina}} ||«[[Wild Dances]]» ||[[Ruslana Lyzjytsjko|Ruslana]]
|-
||[[Eurovision Song Contest 2005|2005]]|| {{Flagg|Ukraina}} [[Kyiv]], [[Ukraina]]||{{ESCFlagg|Hellas}}||«[[My Number One]]»||[[Elena Paparizou]]
|-
||[[Eurovision Song Contest 2006|2006]]|| {{Flagg|Hellas}} [[Athen]], [[Hellas]]||{{ESCFlagg|Finland}} ||«[[Hard Rock Hallelujah]]»||[[Lordi]]
|-
||[[Eurovision Song Contest 2007|2007]]|| {{Flagg|Finland}} [[Helsingfors]], [[Finland]]||{{ESCFlagg|Serbia}} ||«[[Molitva]]»|| [[Marija Šerifović]]
|-
||[[Eurovision Song Contest 2008|2008]]|| {{Flagg|Serbia}} [[Beograd]], [[Serbia]]||{{ESCFlagg|Russland}} ||«[[Believe (Dima Bilan-sang)|Believe]]»|| [[Dima Bilan]]
|-
||[[Eurovision Song Contest 2009|2009]]|| {{Flagg|Russland}} [[Moskva]], [[Russland]]||{{ESCFlagg|Norge}} ||«[[Fairytale]]»|| [[Alexander Rybak]]
|-
||[[Eurovision Song Contest 2010|2010]]|| {{Flagg|Norge}} [[Oslo]], [[Norge]]||{{ESCFlagg|Tyskland}} ||«[[Satellite]]»|| [[Lena Meyer-Landrut]]
|-
||[[Eurovision Song Contest 2011|2011]]|| {{Flagg|Tyskland}} [[Düsseldorf]], [[Tyskland]]||{{ESCFlagg|Aserbajdsjan}} ||«[[Running Scared]]»|| [[Eldar & Nigar]]
|-
||[[Eurovision Song Contest 2012|2012]]|| {{Flagg|Aserbajdsjan}} [[Baku]], [[Aserbajdsjan]]||{{ESCFlagg|Sverige}} ||«[[Euphoria (sang)|Euphoria]]»||[[Loreen]]
|-
||[[Eurovision Song Contest 2013|2013]]|| {{Flagg|Sverige}} [[Malmö]], [[Sverige]]||{{ESCFlagg|Danmark}}||«[[Only Teardrops]]» || [[Emmelie de Forest]]
|-
||[[Eurovision Song Contest 2014|2014]]|| {{Flagg|Danmark}} [[København]], [[Danmark]]||{{ESCFlagg|Østerrike}}||«[[Rise Like a Phoenix]]» ||[[Conchita Wurst]] 
|-
||[[Eurovision Song Contest 2015|2015]]|| {{Flagg|Østerrike}} [[Wien]], [[Østerrike]]||{{ESCFlagg|Sverige}}||«[[Heroes (Måns Zelmerlöw)|Heroes]]»||[[Måns Zelmerlöw]]
|-
||[[Eurovision Song Contest 2016|2016]]|| {{Flagg|Sverige}} [[Stockholm]], [[Sverige]]||{{ESCFlagg|Ukraina}}||«[[1944 (sang)|1944]]»||[[Jamala]]
|-
|[[Eurovision Song Contest 2017|2017]]
|{{Flagg|Ukraina}} [[Kyiv]], [[Ukraina]]
|{{ESCFlagg|Portugal}}
|«[[Amar pelos dois]]»
|[[Salvador Sobral]]
|-
|[[Eurovision Song Contest 2018|2018]]
|{{Flagg|Portugal|}} [[Lisboa]], [[Portugal]]
|{{ESCFlagg|Israel}}
|«[[Toy (sang)|Toy]]»
|[[Netta Barzilai|Netta]]
|-
|[[Eurovision Song Contest 2019|2019]]
|{{Flagg|Israel|}} [[Tel Aviv]], [[Israel]]
|{{ESCFlagg|Nederland}}
|«[[Arcade (sang)|Arcade]]»
|[[Duncan Laurence]]
|-
|[[Eurovision Song Contest 2020|2020]]
| colspan="4" {{N/A|Konkurransen avlyst på grunn av [[koronaviruspandemien]]}}
|-
|[[Eurovision Song Contest 2021|2021]]
|{{Flagg|Nederland}} [[Rotterdam]], [[Nederland]]
|{{ESCFlagg|Italia}}
|«[[Zitti e buoni]]»
|[[Måneskin]]
|-
|[[Eurovision Song Contest 2022|2022]]
| {{Flagg|Italia}} [[Torino]], [[Italia]]
|[[Fil:Flag_of_Ukraine.svg|lenke=Ukraina_i_Eurovision_Song_Contest|alt=Ukraina|border|22x22pk]]&nbsp;[[Ukraina i Eurovision Song Contest|Ukraina]]
|«[[Stefania (Kalush Orchestra-sang)|Stefania»]]
|[[Kalush Orchestra]]
|-
|[[Eurovision Song Contest 2023|2023]]
|{{Flagg|Storbritannia}} [[Liverpool]], [[Storbritannia]]
|{{ESCFlagg|Sverige}}
|«[[Tattoo (sang)|Tattoo]]»
|[[Loreen]]
|-
|[[Eurovision Song Contest 2024|2024]]
|{{Flagg|Sverige}} [[Malmö]], [[Sverige]]
|{{ESCFlagg|Sveits}}
|«[[The Code (Nemo-sang)|The Code]]»
|[[Nemo Mettler|Nemo]]
|}

=== Eurovision-hiter i Norge ===
Nærmere hundre Eurovision-sanger har tatt seg inn på Norges offisielle singelliste, [[VG-lista]]. Under er en liste over de ti mest suksessfulle bidragene, målt ut fra antall uker på førsteplass på VG-lista.<ref>{{Kilde www|url=http://lista.vg.no|tittel=VG-lista (søkbar database)|besøksdato=11. februar 2017|forfattere=|dato=|forlag=VG Nett|sitat=}}</ref> Sangen som har ligget lengst på toppen av VG-lista, er Israels vinnerbidrag fra [[Eurovision Song Contest 1979|1979]], «[[Hallelujah (Gali Atari og Milk and Honey-sang)|Hallelujah]]». Den lå på topp i elleve uker, og like bak følger [[Alexander Rybak|Alexander Rybaks]] «[[Fairytale]]» med ti uker.<ref>{{Kilde avis|tittel=Tidenes største Eurovision Song Contest-hits i Norge|avis=VG Nett|url=http://www.vg.no/rampelys/musikk/melodi-grand-prix-eurovision/tidenes-stoerste-eurovision-song-contest-hits-i-norge/a/23684661/|etternavn=Talseth|fornavn=Thomas|dato=14. mai 2016|side=|sitat=}}</ref> Listen under omfatter også bidrag som ikke vant konkurransen.
{| class="wikitable"
!Nr.
!Sang
!Uker<br/>på topp
!År
!Artist
!Land
!Plass<br/>i ESC
|-
|1
|«[[Hallelujah (Gali Atari og Milk and Honey-sang)|Hallelujah]]»
| align="center"|11
|[[Eurovision Song Contest 1979|1979]]
|[[Gali Atari]] og [[Milk and Honey]]
|{{ESCFlagg|Israel}}
| align="center"|1.
|-
|2
|«[[Fairytale]]»
| align="center"|10
|[[Eurovision Song Contest 2009|2009]]
|[[Alexander Rybak]]
|{{ESCFlagg|Norge}}
| align="center"|1.
|-
|3
|«[[Save Your Kisses for Me]]»
| align="center"|9
|[[Eurovision Song Contest 1976|1976]]
|[[Brotherhood of Man]]
|{{ESCFlagg|Storbritannia}}
| align="center"|1.
|-
|4
|«[[Congratulations]]»
| align="center"|9
|[[Eurovision Song Contest 1968|1968]]
|[[Cliff Richard]]
|{{ESCFlagg|Storbritannia}}
| align="center"|2.
|-
|5
|«[[Ding-A-Dong|Ding-a-Dong]]»
| align="center"|8
|[[Eurovision Song Contest 1975|1975]]
|[[Teach-In]]
|{{ESCFlagg|Nederland}}
| align="center"|1.
|-
|6
|«[[Beg, Steal or Borrow]]»
| align="center"|8
|[[Eurovision Song Contest 1972|1972]]
|[[The New Seekers]]
|{{ESCFlagg|Storbritannia}}
| align="center"|2.
|-
|7
|«[[Power to All Our Friends]]»
| align="center"|8
|[[Eurovision Song Contest 1973|1973]]
|[[Cliff Richard]]
|{{ESCFlagg|Storbritannia}}
| align="center"|3.
|-
|8
|«[[What's Another Year]]»
| align="center"|8
|[[Eurovision Song Contest 1980|1980]]
|[[Johnny Logan]]
|{{ESCFlagg|Irland}}
| align="center"|1.
|-
|9
|«[[Waterloo (sang)|Waterloo]]»
| align="center"|7
|[[Eurovision Song Contest 1974|1974]]
|[[ABBA]]
|{{ESCFlagg|Sverige}}
| align="center"|1.
|-
|10
|«[[Euphoria (sang)|Euphoria]]»
| align="center"|6
|[[Eurovision Song Contest 2012|2012]]
|[[Loreen]]
|{{ESCFlagg|Sverige}}
| align="center"|1.
|}

== Norge i Eurovision Song Contest ==
{{Utdypende artikkel|Norge i Eurovision Song Contest}}

[[Fil:Flickr - proteusbcn - Semifinal 1 EUROVISION 2008 (27).jpg|thumb|[[Maria Haukaas Storeng]] var [[Norge]]s deltager i 2008. Bildet er fra semifinalen.]]
Norge deltar i konkurransen gjennom NRK, som også er ansvarlig for den norske nasjonale finalen, [[Melodi Grand Prix]]. Norge debuterte i Eurovision Song Contest i 1960 og har siden bare vært fraværende to ganger: I 1970, da NRK boikottet konkurransen på grunn av økende misnøye med konkurransen og uenigheter om stemmegivningen året før,<ref>{{Kilde avis|tittel=Nye regler for Melodi Grand Prix drøftes i London|avis=Aftenposten Aften|url=|etternavn=|fornavn=|dato=16. oktober 1969|side=2}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Norge ikke med i Melodi Grand Prix neste år|avis=Aftenposten|url=|etternavn=|fornavn=|dato=1. november 1969|side=1 og 20|sitat=}}</ref> og i [[Eurovision Song Contest 2002|2002]], da Norge ikke kvalifiserte seg.<ref>{{Kilde avis|tittel=Norge ute av Grand Prix|avis=Stavanger Aftenblad|url=|etternavn=|fornavn=|dato=2001-05-14|side=|sitat=}}</ref> 

Norge har vunnet konkurransen tre ganger: Første gang var med [[Bobbysocks]]’ «[[La det swinge]]» i [[Eurovision Song Contest 1985|1985]], andre gang var med [[Secret Garden]]s hovedsakelig instrumentale stykke «[[Nocturne (sang)|Nocturne]]» i 1995, og tredje gang var med [[Alexander Rybak]]s «[[Fairytale]]» i 2009. Utenom seirene har Norge én andreplass (1996), én tredjeplass (1966), tre fjerdeplasser (1960, 2003 og [[Eurovision Song Contest 2013|2013]]) og fire femteplasser (1988, 1993, 2008 og 2023).<ref name=":7">{{Kilde avis|tittel=Norway in the Eurovision Song Contest|avis=Eurovision.tv|url=https://eurovision.tv/country/norway/profile|besøksdato=2017-06-26|etternavn=|fornavn=|dato=|side=|sitat=|arkiv-dato=2017-11-21|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171121012000/https://eurovision.tv/country/norway/profile|url-status=død}}</ref>

Til tross for denne suksessen er Norge også det landet som har fått null poeng flest ganger (totalt fire ganger). Norge har kommet på sisteplass elleve ganger, også det rekord.<ref name=":6" /> Før den første seieren i 1985 slet Norge med å hevde seg i konkurransen, og kom på sisteplass hele seks ganger. Siden den gang har resultatene vært mer varierende. Dårlige plasseringer i begynnelsen av 1990-årene ble etterfulgt av flere topp ti-plasseringer, med seier i 1995 og andreplass på hjemmebane året etter som bestenoteringer. Etter at semifinaler ble introdusert i 2004, har Norge deltatt i finalen samtlige år utenom i 2007, 2011 og 2016.<ref name=":7" />

== Avløpere og andre konkurranser  ==
Eurovision Song Contest har vært forbilde for en rekke andre sang og musikkfestivaler: 

* [[Junior Eurovision Song Contest]] – for artister under 16 år. Arrangert årlig siden 2003.
*[[Intervisjonens sangkonkurranse|Intervision-musikkonkurransen]] – arrangert av [[østblokken|østblokklandene]] mellom 1977 og 1980.
* [[World Oriental Music Festival]] – med deltagere fra Europa og Asia. Arrangert for første gang i [[Sarajevo]] i 2005.
* [[Jewrovision Song Contest]] – arrangert årlig siden 2004, for artister fra det jødiske fellesskapet i Tyskland mellom 8 og 18 år.
* [[Bundesvision Song Contest]] – mellom de ulike delstatene i Tyskland. Avholdt årlig i perioden 2005–2015.
* [[American Song Contest]] – planlagt konkurranse, basert på Eurovision-formatet, mellom [[USAs delstater]], territorier og [[Washington D.C.]] Formatet ble kjøpt av [[NBC]] fra EBU, og første utgave planlegges til sommeren 2022.<ref>{{Kilde www|url=http://news.bbc.co.uk/1/hi/entertainment/4703748.stm|tittel=US to emulate Eurovision contest|besøksdato=2017-06-27|arkivdato=|forfattere=|dato=|fornavn=|etternavn=|format=|språk=|sider=|verk=|sitat=|doi=|måned=|år=|forfatter=|medforfattere=|utgivelsesdato=11. februar 2006|utgiver=BBC News|arkiv_url=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://deadline.com/2021/05/american-song-contest-u-s-version-of-eurovision-nbc-1234756361/|tittel=‘American Song Contest’, U.S. Version Of Eurovision, Tunes Up For NBC|besøksdato=2021-05-26|dato=2021-05-14|fornavn=Peter|etternavn=White|fornavn2=Peter|etternavn2=White|språk=en-US|verk=Deadline}}</ref>
* [[Eurovision Canada]] – planlagt konkurranse, basert på Eurovision-formatet, mellom [[Canadas provinser og territorier]].<ref name="ESCCanada">{{Cite web|url=https://eurovision.tv/story/eurovision-canada-2023|title='Eurovision Canada' will join the family in 2023 🇨🇦 
|date=2022-04-25|website=eurovision.tv}}</ref><ref>{{Cite web|url=https://wiwibloggs.com/2022/04/25/eurovision-canada-new-song-contest-to-premiere-in-2023/271883/|title=Eurovision Canada: New song contest to premiere in 2023 
|date=2022-04-25|website=Wiwibloggs.com}}</ref>
* [[Eurovision Dance Contest]] – dansekonkurranse der vinnerne av landets utgave av ''Skal vi danse'' (''[[Strictly Come Dancing]]'') representerer hvert enkelt land. Arrangert i 2007 og 2008.
*[[Our Sound|''Our Sound'']] – også kalt ''ABU Song Festivals'' – er en asiatisk versjon av Eurovision Song Contest. Ble avholdt første gang høsten 2012.
* [[Tyrkvisjonens sangkonkurranse]] – for land, regioner og folkegrupper med tyrkisk kultur og språk. Konkurransen ble avholdt første gang i desember 2013.
* [[Bala Türkvizyon]] – for artister under 16 år fra land og regioner med en tyrkisktalende befolkning. Arrangert for første gang i november 201

EBU har også organisert egne spesialprogrammer for å feire konkurransen:

* 1981: ''[[Songs of Europe]]'' – arrangert av [[NRK]] på [[Momarkedet]] i august 1981 for å feire konkurransens 25 første år
* 2005: [[Congratulations: 50 Years of the Eurovision Song Contest|''Congratulations: 50 years of the Eurovision Song Contest'']] – arrangert av DR i København i oktober 2005 for å feire konkurransens femtiårsjubileum. Programmet hadde hentet sin tittel fra [[Cliff Richard]]s [[Congratulations|bidrag for Storbritannia]] i 1968. I programmet ble det arrangert en [[telefonavstemning]] for å kåre den mest populære låten fra konkurransens 50 første år, og vinneren ble [[ABBA]] «[[Waterloo (sang)|Waterloo]]», Sveriges vinnerbidrag fra 1974.<ref>{{Kilde www|url=http://news.bbc.co.uk/1/hi/entertainment/music/4366574.stm|tittel=Abba win 'Eurovision 50th' vote|besøksdato=2017-06-26|arkivdato=|forfattere=|dato=|fornavn=|etternavn=|format=|språk=|sider=|verk=|sitat=|doi=|måned=|år=|forfatter=|medforfattere=|utgivelsesdato=23. oktober 2005|utgiver=BBC News|arkiv_url=}}</ref> 
* 2015: ''[[Eurovision Song Contest's Greatest Hits]]'' – arrangert av [[BBC]] i [[London]] i mars 2015. En tv-sendt underholdningskonsert i anledning konkurransens sekstiårsjubileum. Konkurransen gikk ikke direkte, men ble sendt i opptak over hele Europa. 
* 2020: ''[[Eurovision: Europe Shine a Light]]'' – arrangert av [[Nederlandse Publieke Omroep|NPO]] i [[Hilversum]] 16. mai 2020. Dette var et direktesendt underholdningsshow som erstatning for [[Eurovision Song Contest 2020|den avlyste finalen i 2020]].

== Se også ==
* [[Melodi Grand Prix]] – Norges nasjonale konkurranse
* [[Melodifestivalen]] – Sveriges nasjonale konkurranse
* [[Norge i Eurovision Song Contest]]
* [[Junior Eurovision Song Contest]]
* [[Our Sound]]
* [[Tyrkvisjonens sangkonkurranse]]
* [[American Song Contest]]

== Litteratur ==
* O'Connor, John Kennedy (2005). ''The Eurovision Song Contest 50 Years The Official History''. London: Carlton Books Limited. ISBN 1-84442-586-X.
* Johnson, Geir (1986). [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013062606076 ''Norge i Melodi Grand Prix'']. Atheneum
* Pedersen, Jostein (1996). [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010080303006 ''Historien om Melodi Grand Prix'']. Oslo: Bladkompaniet.
* Thorsen, Leif (2006). ''Melodifestivalen genom tiderna'', 2. utgave. Stockholm: Premium Publishing.
'''Artikler i akademiske tidsskrifter'''
* Yair, G. (1995). [http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/037887339500253K 'Unite Unite Europe' The political and cultural structures of Europe as reflected in the Eurovision Song Contest], ''Social Networks''. 17: 147-161.
* Yair og Maman (1996). http://asj.sagepub.com/cgi/reprint/39/3/309[ The Persistent Structure of Hegemony in the Eurovision Song Contest] {{Wayback|url=http://asj.sagepub.com/cgi/reprint/39/3/309 |date=20090508040317 }}, ''Acta Sociologica''. 39: 309-325.
* Fenn D. et al (2005).  [http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0378437105006424 How does Europe make its mind up? Connections, cliques, and compatibility between countries in the Eurovision Song Contest].
* Gatherer, D. (2006). [http://jasss.soc.surrey.ac.uk/9/2/1.html Comparison of Eurovision Song Contest Simulation with Actual Results Reveals Shifting Patterns of Collusive Voting Alliances], ''Journal of Artificial Societies and Social Simulation''  vol. 9, nr. 2.
'''Andre artikler'''
* Pedersen, Jostein (2006). [http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2006052313583348367589 Absolutt Grand Prix, Volum 1] {{Wayback|url=http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2006052313583348367589 |date=20131111155035 }} ''Ballade'', norsk musikkinformasjons nettavis
* Pedersen, Jostein (2006). [http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2006052414284111360952 Absolutt Grand Prix, Volum 2] {{Wayback|url=http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2006052414284111360952 |date=20081117163817 }} ''Ballade'', norsk musikkinformasjons nettavis
* Pedersen, Jostein (2006). [http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2006052611210084859235 Absolutt Grand Prix, Volum 3] {{Wayback|url=http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2006052611210084859235 |date=20080619025647 }} ''Ballade'', norsk musikkinformasjons nettavis

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.nrk.no/melodigrandprix NRKs side om Eurovision Song Contest]
* [http://www.esc-history.com esc-history.com — The Eurovision Song Contest History]
* [http://www.esctoday.com/ esctoday.com]
* [http://www.escnorge.net/ escNORGE.net] {{Wayback|url=http://www.escnorge.net/ |date=20091213215937 }}
* [http://www.norway.ogae.net/ Den norske Grand Prix-klubben]
* [http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article1783634.ece «Grand Prix er også politikk»], kronikk i ''Aftenposten'' av Andreas Selliaas og Lars Raaum

{{Portal|Eurovision Song Contest}}
{{Eurovision Song Contest}}
{{Land i Eurovision Song Contest}}
{{Utmerket}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Eurovision Song Contest| ]]
[[Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1956]]
[[Kategori:Musikkprogrammer på TV]]