Redigerer Europeisk malle

{{Refforbedre|dato=2016-02}}
{{Taksoboks
| bilde=EuropeseMeervalLucasVanDerGeest.jpg
| bildetekst=
| norsknavn=malle<ref name="adb_taxon_128587" /><br />(europeisk malle)
| vitenskapsnavn=''Silurus glanis''
| autor=[[Carl von Linné|L.]]
| autorår=[[1758]]
| regnum = [[Dyr]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Strålefinnefisker]]
| ordo = [[Mallefisker]]
| familia = [[Siluridae]]
| fremmedartstatusno = {{Fremmedart|HI|2023}}
| fremmedartreferanseno = <ref name="fremmedart" />
}}
{{Taksoboks-art
| habitat=stillestående vann
| kart=Silurus glanis distmap.png
| karttekst=rød - opprinnelig utbredelse<br />oransje - innført av mennesker<br />blå - forekomst i brakkvann}}

'''Europeisk malle''' er en stor [[Maller|malle]] som lever i [[ferskvann]] i [[Øst-Europa|Øst-]] og [[Sentral-Europa]]. I [[Norge]] finnes den ikke, men [[Sverige]] har en liten bestand som er sterkt truet av utrydding.

== Kjennetegn ==
Den europeiske mallen er Europas største ferskvannsfisk ([[stører]] lever en stor del av livet i saltvann, selv om de gyter i ferskvann). Det er usikkert hvor store de kan bli – både fordi fisk normalt vokser hele livet, og fordi de største gjerne er blitt det fordi de ikke har gått på redskap. De blir sjelden over 1,5 m og 100&nbsp;kg, men kan bli betydelig større, selv om historier om maller på 5 m og mer ikke er verifisert. Et eksemplar på 2,67 m og 127&nbsp;kg i [[Po]]deltaet er oppgitt som den største.<ref>{{Kilde www|url=https://largest.org/animals/catfish/|tittel=7 Largest Catfish Ever Caught|besøksdato=2021-11-29|dato=2019-01-18|fornavn=Jennifer|etternavn=Jones|språk=en-US|verk=Largest.org}}</ref> Andre kilder er mindre beskjedne. Den største mallen som er tatt i Skandinavia ble tatt i [[Båven]] i Sverige, og var 3,6 m lang og veide 180&nbsp;kg.<ref name="Småland"/> Den største fanget på sportsfiskeutstyr veide 148&nbsp;kg.{{tr}}

Bortsett fra størrelsen, kan mallen minne om [[Lake (fisk)|lake]] i kroppsformen. Den mangler [[Fiskeskjell|skjell]] og er ofte flekkete på overflaten. [[Finne (biologi)|Ryggfinne]]n er liten og inneholder bare fire eller fem finnestråler. I motsetning til de fleste andre maller har den ikke [[fettfinne]]. Hodet er bredt og flatt med bred munn og mange små tenner. På haken har den to lange og fire korte skjeggtråder som blir brukt som lukteorgan under søk etter føde.

==Utbredelse og levesteder==
Europeisk malle finnes naturlig i Europa og Vest-Asia. I Europa har den en østlig utbredelse, men er satt ut mange steder i Vest-Europa. Den tåler strenge vintre med islagte vann, men må ha minst 20&nbsp;°C i vannet for å gyte. I Norden finnes den i det sørøstlige Sverige, Danmark og lengst sør i Finland. I Skandinavia har den vært antatt å være en [[relikt]] etter en periode med varmere [[klima]].<ref>Kjell W. Jensen i Sportsfiskeren leksikon, bind 1, sp. 929.</ref>

Arten lever alene i stillestående vann – både innsjøer og stilleflytende elver (brasmeregionen) – på 0&ndash;30 m dybde. Den trives best på mudderbotn i grumsete, [[eutrofe vann|næringsrike sjøer]], og er nattaktiv. Om dagen holder den seg i skyggen nede på botnen eller i skyggen av overgrodde elvebredder.

== Levesett ==
Europeisk malle er nattaktiv. Om dagen holder den seg i skyggen nede på botnen eller i skyggen av overgrodde elvebredder. Mallen er territorial og hevder [[revir]].

Paringstida er fra mai til juli. Hannen bruker snuten til å grave ei grop som hunnen legger de 100&nbsp;000–370&nbsp;000 eggene sine i. Hannen befrukter dem og passer på dem i 2–4 dager før yngelen klekker ut. Disse må likevel greie seg selv helt fra starten.

===Ernæring, vekst og utvikling===
Mallen er kjent som en glupsk rovfisk. På jaktturene sine fanger voksne maller stort sett [[fisk]], f.eks. [[brasme]], men de kan også ta [[fugl]]er og svømmende [[pattedyr]] (som [[vånd]]). I tillegg er [[krepsdyr]] og [[frosk]] vanlige innslag i kosten deres. De spiser gjerne [[åtsel]]. [[Kannibalisme]] forekommer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cabi.org/isc/datasheet/64279|tittel=Silurus glanis (wels catfish)|besøksdato=2021-11-29|språk=en|verk=www.cabi.org}}</ref> En fransk studie fra 2012 dokumenterte at de også kunne ta [[duer]] på stranden.<ref name="Sieczkowski">{{cite web|last1=Sieczkowski|first1=Cavan|title=Catfish Hunt Pigeons: Fish Catch Birds On Land In Display Of Adaptive Behavior (VIDEO)|url=http://www.huffingtonpost.com/2012/12/08/catfish-hunt-pigeons-video-attacks-eats-on-land_n_2263802.html|website=The Huffington post|access-date=16. mars 2017}}</ref><ref>{{Cite journal | last1 = Cucherousset | first1 = J. | last2 = Boulêtreau | first2 = S. P. | last3 = Azémar | first3 = F. D. R. | last4 = Compin | first4 = A. | last5 = Guillaume | first5 = M. | last6 = Santoul | first6 = F. D. R. | editor1-last = Steinke | editor1-first = Dirk | title = "Freshwater Killer Whales": Beaching Behavior of an Alien Fish to Hunt Land Birds | doi = 10.1371/journal.pone.0050840 | journal = PLoS ONE | volume = 7 | issue = 12 | pages = e50840 | year = 2012 | pmid =  23227213| pmc = 3515492}}</ref> I denne studien lyktes fuglefangsten i 28 % av tilfellene. [[Isotop]]analyser av mageinnhold påviste en svært mangfoldig diett av landfugler. Dette ble antatt å være en tilpasning til et nytt miljø i den franske elven [[Tarn (elv)|Tarn]], da slike spisevaner ikke er kjent der mallene hører naturlig hjemme.<ref>{{cite web|last1=Yong|first1=Ed|title=The catfish that strands itself to kill pigeons|url=http://blogs.discovermagazine.com/notrocketscience/2012/12/05/the-catfish-that-strands-itself-to-kill-pigeons/#.WMoCpW_ysdU|website=Discover Magazine|access-date=16. mars 2017|archive-date=2019-11-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20191112220856/http://blogs.discovermagazine.com/notrocketscience/2012/12/05/the-catfish-that-strands-itself-to-kill-pigeons/#.WMoCpW_ysdU|url-status=yes}}</ref>{{cn|date=March 2020}}

Mallen vokser fort. Nyklekket yngel måler 7&nbsp;mm, etter en måned 3–4&nbsp;cm, og etter et år måler ungene ca. 20&nbsp;cm. Fisken er kjønnsmoden etter 4–5 år og er da på 40–50&nbsp;cm og ca. 2&nbsp;kg.<ref>Muus & Dahlstrøm 1967, s. 144–145.</ref>

== Referanser ==
<references>
<ref name="fremmedart">{{Kilde www
 | url = https://artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/614
 | tittel = Fisker. Vurdering av økologisk risiko for malle ''Silurus glanis'' som HI (NR i 2018) for Fastlands-Norge med havområder
 | besøksdato = 2023-09-15
 | forfattere = Forsgren E, Bærum KM, Finstad AG, Gjelland KØ, Hesthagen T, Knutsen H og Wienerroither R
 | dato = 2023-08-11
 | verk = Fremmedartslista 2023
 | utgiver = Artsdatabanken
 | url-tilgang = åpen
}}</ref>
<ref name="adb_taxon_128587">{{Kilde www
  |url = https://www.artsdatabanken.no/Taxon/navn/128587
  |tittel = Artsdatabankens artsopplysninger
  |besøksdato = 2020-08-15
  |utgiver = Artsdatabanken
  |dato = 2020-08-15
 }}</ref>
<ref name="Småland">{{Kilde www|ref=|url=http://www.lansstyrelsen.se/kronoberg/SiteCollectionDocuments/Sv/publikationer/Fiske/mal2.pdf|tittel=Mal - Smålands landskapsfisk|besøksdato=2016-10-22|forfatter=|medforfattere=|utgivelsesdato=|dato=|format=pdf|verk=|utgiver=Länsstyrelsen|sider=|språk=sv|doi=|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20161019002909/http://www.lansstyrelsen.se/kronoberg/SiteCollectionDocuments/Sv/publikationer/Fiske/mal2.pdf|arkivdato=2016-10-19|sitat=|url-status=død}}</ref>
</references>

==Eksterne lenker==
*Bent J. Muus og Preben Dahlstrøm 1967; norsk utgave ved Kjell W. Jensen: Europas ferskvannsfisk, s. 144–145. Gyldendal Norsk Forlag 1968.
*Kjell W. Jensen (red.): Sportsfiskerens leksikon. ISBN. 9788257302146. Publisert. 1984. Utgiver. Kunnskapsforlaget.
* {{Artslenker}}
* {{FishBase-art|289|''Silurus glanis'' Linnaeus, 1758 Wels catfish}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Maller]]
[[Kategori:Fisker formelt beskrevet i 1758]]
[[Kategori:Europas ferskvannsfisker]]