Redigerer Europavei 39 (Agder)

{{Infoboks norsk vei
| logo = {{riksvei|E39||x75}}
| bilde = 
| bildetekst = 
| kart = 
| lengde = 122 km
| motorvei = 25 km
| ferger = 
| strekning = [[Kristiansand]] ferjehavn–[[Rogaland|Rogaland fylkesgrense]]
| tilstøtende = {{riksvei|E18}}
| status = [[riksvei]]
| bomveier = [[Bomringen i Kristiansand]]<br/>Kristiansand vest–Lyngdal vest
| kvalitet =
}}
'''Europavei 39 i Agder''' er delen av [[europavei 39 (Norge)|E39]] som går gjennom [[Agder|Agder fylke]]. Veien starter i [[Kristiansand havn]] og løper vestover forbi [[Søgne]], [[Mandal]], [[Lyngdal]], [[Kvinesdal]] og [[Flekkefjord]] før den når fylkesgrensen mot [[Rogaland]]. Strekningen gjennom Agder er 122 kilometer lang.

== Historie ==

=== Fra ridesti til kjørevei ===
Dagens vei følger i stor grad [[Vestlandske hovedvei]], den gamle hovedferdselsåren mellom [[Christiania]] og [[Stavanger]]. Hovedveien fra [[Stathelle]] til Stavanger ble opparbeidet første gang som kjørevei for hest og kjerre på begynnelsen av 1800-tallet. Den var planlagt og tilrettelagt for postgang, embetsmenn og militærvesenet.
{{utdypende|Vestlandske hovedvei}}
Rundt 1919 skiftet veien navn til ''Sørlandske hovedvei''<ref>{{Kilde bok|url=https://www.nb.no/nbsok/nb/3f1b34bbe310861d025f0cb2606715f4?lang=no#97|tittel=Gamle veger i Vest-Agder|etternavn=Hageland|fornavn=Torfinn Normann|utgiver=Statens vegvesen Vest-Agder|år=2000|isbn=8299576105|utgivelsessted=Kristiansand|side=94|kapittel=Postvegen langs kysten}}</ref>, og mot slutten av 1920-årene var strekningen gjennom Agder i stor grad oppgradert for å kunne håndtere den fremvoksende [[Bil|automobiltrafikken]]. Flere strekninger på hovedveien ble finansiert med hjelp fra lokale bedrifter og banker. Ett eksempel er veien over Øyekleiva mellom Øye og Feda i Kvinesdal kommune. Den 8 kilometer lange strekningen stod kjøreklar i 1926, og var i stor grad finansiert med midler fra [[Flekkefjord]] og [[Kvinesdal|Kvinesdal kommuner]] sammen [[Flekkefjord Sparebank]] og Liknes Sparebank.<ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013040308027|tittel=Vest-Agder fylkes vegvesens historie|forfatter=Barth, Fred.|fornavn=|forlag=[Grindheims bok- og papirh.]|år=|isbn=|utgivelsessted=|side=288, 289–294, 305|sider=|kapittel=|sitat=|utgivelsesår=1950}}</ref>  
[[Fil:Mandal Knuden 1922 vestlandske hovedveg rk 175167 IMG 3484.JPG|miniatyr|Veianlegget [[Gjengesti bru|Knuden]] fra 1922 er et eksempel på hvordan stamveien i vestre Agder ble bygget ut for å håndtere biltrafikk. Her ble veien lagt i sløyfe over seg selv. Dette var billigere enn å legge veien i rett strekning på en kostbar fylling.]]
En annen trøblete strekning var veien mellom [[Søgne]] og [[Mandal]]. Veien gikk over [[Trysfjorden]] med ferje, og på hver side av fjorden var veien så bratt at biltrafikken fikk problemer. Særlig ille var det fra gården Klemma vestover til Vatne og Skagestadvatnet i Mandal. Den ene bakketoppen, «Griseryggen», hadde så skarp brytning fra stigning til fall «at bilene tildels ble hengende igjen på bakkekammen.»<ref name=":1" /><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hageland, Torfinn Normann | utgivelsesår = 2000 | tittel = Gamle veger i Vest-Agder | isbn = 8299576105 | forlag = Statens vegvesen Vest-Agder | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011072906078 | side = 125}}
</ref> De verste flaskehalsene ble eliminert utover i 1920-årene, blant annet ble ferjestrekningen over Trysfjorden erstattet av en ny bilvei langs Tryfjorden i 1923, og videre opp til Døle bru i 1920-årene.<ref name=":1" /> 

I 1928 ble riksveissystemet innført, og stamveistrekningen gjennom Agder fikk navnet riksvei 40. Veien gikk stort sett langs dagens parsell, men fra Flekkefjord til Stavanger fulgte den dagens [[fylkesvei 44]] langs kysten og over [[Jæren]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/article/ap-q1le.html|tittel=Dette er din norske veihistorie - og dine foreldres - og dine besteforeldres. Slik ble E18 til.|besøksdato=2019-11-23|fornavn=Sveinung Berg Bentzrød|etternavn=Journalist|språk=nb-NO|verk=Aftenposten}}</ref> I 1965 ble [[Europavei|europaveisystemet]] innført i Norge, og stamveiruten mellom Oslo og Stavanger ble omdøpt til [[E18]]. Samtidig ble stamveiruten Flekkefjord–Stavanger flyttet til dagens rute lenger inne i landet. 

27. mai 1997 ble stamveiruten Kristiansand–Stavanger omdøpt til [[Europavei 39|E39]], og rundt 500 nummerskilt i Agder måtte byttes ut eller endres.<ref>{{Kilde avis|tittel=E18 endrer navn|avis=Avisen Agder|url=https://www.nb.no/items/0b31186d9a9fe4a0f4f6f4605e72bc67?page=3|etternavn=|fornavn=|dato=1996-07-24|side=3|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=E18 blir til E39|avis=Avisen Agder|url=https://www.nb.no/items/d08ff350b12680085f657e678e3369df?page=2|etternavn=Olsen|fornavn=Anne Christine F.|dato=1997-05-26|side=2|sitat=}}</ref> Med omnummereringen ble strekningen en del av [[europavei 39]], som løper fra [[Aalborg]] i [[Danmark]] til [[Klettkrysset|Klett]] i [[Trøndelag]].

=== Utbygging til hovedvei ===
Utenom bysentrene var Sørlandske hovedvei i stor grad en smal, landsens grusvei frem til etter andre verdenskrig.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Haugen, Torbjørn | utgivelsesår = 1984 | tittel = Vest-Agder veghistorie | utgivelsessted = Kristiansand | forlag = [Vegsjefen i Vest-Agder] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014100608146 | side = 327–342}}</ref> Etter hvert som biltrafikken økte i 1950-årene, fikk flere strekninger fast dekke. Mot slutten av 1950-årene startet en omfattende tilrettelegging for moderne biltrafikk, der veien ble rettet og utvidet, eller flyttet til helt nye parseller.<ref name=":0">{{Kilde bok | forfatter = Aas, Sigurd | utgivelsesår = 1993 | tittel = Vegvesenets historie | forlag = [Vegsjefen i Vest-Agder] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009092900100 | side =186–224 }}</ref>

==== Kristiansand–Mandal ====
Strekningen fra Kristiansand til [[Brennåsen]] var ferdig utvidet i begynnelsen av 1960-årene, mens [[Motortrafikkvei|motortrafikkveien]] fra Brennåsen til Lunde åpnet i januar 1973 og videre til Lindelia i 1978.<ref>{{Kilde avis|tittel=Motorvei, men ikke 90 km/t|avis=Fædrelandsvennen|url=|etternavn=|fornavn=|dato=1973-01-11|side=6|sitat=}}</ref> Strekningen ble nedklassifisert til vanlig landevei i november 2002 på grunn av veiens bredde, stigning og kryss i plan. Farten ble samtidig satt ned fra 90 til 80 km/t.<ref>{{Kilde avis|tittel=Slutt på motorvei i Søgne|avis=Fædrelandsvennen|url=|etternavn=Janse|fornavn=Arne Roger|dato=2002-11-28|side=4|sitat=}}</ref>

Veien fra Lindelia til Try og [[Døle bru]] ble utvidet og rettet ut frem til 1972. Blant annet ble [[Gjengesti bru|Knuden (Gjengesti bru)]] avløst av ny vei i 1969. Derfra og videre til Mandal ble veien gradvis utbedret i 1980-årene, og europaveien ble lagt utenom Mandal sentrum i oktober 1991.<ref name=":0" />  

==== Mandal–Lyngdal ====
Fra Mandal sentrum til Mones og videre til Skogsfjord ble hovedveien utvidet og rettet ut i begynnelsen av 1960-årene. Frem til 1970 ble strekningen videre mot [[Vigeland]] rettet ut og utvidet, og europaveien ble lagt utenom Vigeland sentrum i desember 1977.<ref name=":0" /> I juni 1999 ble også den svingete strekningen innerst i Fasselandsvannet erstattet av en ny og rett strekning på fylling ute i vannet.<ref>{{Kilde avis|tittel=Feiret ny veistrekning|avis=Fædrelandsvennen|url=|etternavn=Klækken|fornavn=Birgitte|dato=1999-06-25|side=17|sitat=}}</ref>
[[Fil:Map E39 (Norway).svg|miniatyr|Fra mai 1997 ble stamveien mellom Kristiansand og Rogaland grense omdøpt fra E18 til E39. Dermed ble strekningen innlemmet i E39 som i Norge går fra Kristiansand til Klett sør for Trondheim.]]
Det ble også gjort store utbedringer nærmere [[Lyngdal]]. Veien ble lagt i ny trasé i Ostestadbakken 1962–1967. Fra Oftedal, gjennom Herdal og til Rom i Lyngdal ble veien utbedret i perioden 1974–1981. Blant annet ble veien lagt i ny snorrett trasé gjennom Herdal i 1976.<ref>{{Kilde avis|tittel=Siste Herdalssving|avis=Fædrelandsvennen|url=|etternavn=|fornavn=|dato=1976-05-22|side=8|sitat=}}</ref> I oktober 2011 ble den smale og kronglete strekningen i Steinslandsbakken erstattet av en 3 kilometer lang [[2+1-vei]] mellom Fardal og Osestad i [[Lindesnes|Lindesnes kommune]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenbladet.no/article/sa-45nQ6.html|tittel=Kostet over 300 mill. og skulle bli del av ny E39 – kan bli landets flotteste lokalvei|besøksdato=2020-04-25|språk=nb|verk=www.aftenbladet.no}}</ref> Strekningen har motortrafikkvei-standard, men er ikke skiltet motortrafikkvei.

==== Lyngdal–Flekkefjord ====
Veien ble utvidet fra Skolandsvannet i Lyngdal og nordover til Vatland fra begynnelsen av 1960-årene til begynnelsen av 1970-årene. Veien ble lagt i ny parsell ved Vatland i 1972 og videre utvidet til Handeland frem mot 1978. Deretter løp veien videre mot Liknes med ny parsell ved Gluggevatn og fra Utsikten ned til Liknes i perioden 1965–1968. Veien ble lagt i ny parsell mellom Øye og [[Feda]] i årene 1959–1965 og erstattet den smale og svingete veien over Øyekleiva. Siden ble veien lagt på bro utenom Feda sentrum i 1972, og i ny parsell videre til Hestespranget i 1982. Siden ble veien utbedret til Flekkefjord utover i perioden 1982–1987.<ref name=":0" />

I 2006 ble veien lagt fullstendig om i helt ny parsell mellom Handeland og Feda. E39 ble dermed lagt utenom [[Liknes|Liknes sentrum]] og reduserte avstanden mellom Lyngdal og Flekkefjord med 10 kilometer. Den nye strekningen ble bygget som et [[offentlig–privat samarbeid]] med en avtale om vedlikehold frem til 2031.<ref>[http://www.vegvesen.no/Vegprosjekter/Om+vegprosjekter/OPS-PPP/E39+Lyngdal+Flekkefjord OPS-prosjekt E39 Lyngdal-Flekkefjord] {{Wayback|url=http://www.vegvesen.no/Vegprosjekter/Om+vegprosjekter/OPS-PPP/E39+Lyngdal+Flekkefjord |date=20160311035739 }}. Statens vegvesen (17. desember 2010)</ref> Veien er bygget som to felt uten midtdeler, der tre av fire kryss er bygget som [[Planskilt kryss|planfrie kryss]].

==== Flekkefjord–Rogaland grense ====
Fra Flekkefjord ble veien lagt over i ny parsell over [[Flikka]] og [[Sira (tettsted)|Sira]] i 1965. I juni 1996 ble veien lagt i ny parsell fra Flekkefjord og utenom Loga. Den nye strekningen omfattet et nytt planfritt kryss til Flekkefjord sentrum og tre nye tunneler.<ref>{{Kilde avis|tittel=Statsråd Opseth åpnet den nye E18-traseen|avis=Avisen Agder|url=https://www.nb.no/items/82b73341204099a65b031161506a2968?page=14|etternavn=Munksgaard|fornavn=Kristen|dato=1996-06-28|side=14|sitat=}}</ref> Fra Loga til Sirnes ble veien utbedret i første halvdel av 1960-årene, og utenom Flikka i perioden 1968–1973. Den vanskelige Skjeggestadbakken syd for Sira ble utvidet og omlagt i [[Skjeggestadtunnelen|tunnel]] i 1986–1987.<ref name=":0" />

Fra Sira til fylkesgrensen ble veien lagt langs Lundevatnet i 1945, og erstattet dermed den beryktede strekningen over [[Tronåsen]]. I perioden 1968–1978 ble veien frem mot fylkesgrensen utvidet og rettet ut.<ref name=":0" />

=== Utbygging til motorvei ===
Utover i 1990-årene hadde trafikken på E39 vokst kraftig, og det var tidvis køproblematikk gjennom Kristiansand og til Søgne. Strekningen hadde også blitt svært ulykkesbelastet, og det var dårlig fremkommelighet flere steder – særlig for tungtransporten vinterstid. Etter 2000 ble det bare utført mindre utbedringer på veien, blant annet ble strekningen fra [[Volleberg]] til [[Tangvall]] utvidet til fire felt. Men utover på 2000-tallet tok politikere, trafikanter og beboere i regionen til orde for en omfattende utbygging av hele strekningen til motorvei. 

Etter flere tiår med planlegging og utredninger, vedtok myndighetene at E39 skulle bygges ut til motorvei fra Kristiansand til Vigeland, og videre i to- og trefelts motortrafikkvei fra Vigeland til [[Ålgård]] i Rogaland.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/sorlandet/firefelt-fra-sogne-til-algard-1.11807080|tittel=Firefelt fra Søgne til Ålgård|besøksdato=2020-04-25|dato=2014-06-30|fornavn=Terje|etternavn=Sellevold|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Denne beslutningen ble i 2018 omgjort av [[Erna Solbergs regjering|regjeringen Solberg]], som vedtok at hele strekningen fra Kristiansand til Ålgård skal bygges ut til firefelts motorvei med fartsgrense 110 km/t.<ref>{{Kilde www|url=https://www.smp.no/ntb/innenriks/2018/08/03/G%C3%A5r-inn-for-fire-felts-motorvei-fra-Kristiansand-til-Stavanger-17251338.ece|tittel=Går inn for fire felts motorvei fra Kristiansand til Stavanger|besøksdato=2020-04-25|dato=2018-08-03|fornavn=(NTB)|etternavn=NTB|språk=nn|verk=smp.no|url-status=yes}}</ref>  

Utbyggingen av strekningen ble overført til det statlige utbyggerselskapet [[Nye Veier|Nye Veier AS]], og den første strekningen Kristiansand vest–Mandal øst (Grauthelleren–Døle bru) ble igangsatt høsten 2018. I desember 2021 åpnet strekningen [[Døle bru]]–[[Mandalskrysset]] som den første motorveistrekningen på E39 i fylket. I november 2022 åpnet parsellen Kristiansand vest–Døle bru, og i løpet av 2027 ventes det at motorveien skal være ferdig utbygget til Blørstad, øst for Vigeland. Utbygging av strekningen videre til Herdal i Lyngdal er per 2022 fortsatt ikke avklart. Hele den nye motorveistrekningen fra Kristiansand til Røyskår blir 62 kilometer lang, mot dagens 72 kilometer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/ny-e39-mellom-kristiansand-og-lyngdal-snart-en-realitet/id2552852/|tittel=Ny E39 mellom Kristiansand og Lyngdal snart en realitet|besøksdato=2020-04-25|dato=2017-05-11|etternavn=Samferdselsdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref> Reisetiden blir halvert, og det forventes en kraftig nedgang i ulykker. Utbyggingskostnaden ble i 2017 anslått til 21,4 milliarder kroner. 

De gjenstående strekningene utenom Kristiansand sentrum og Røyskår–Rogaland grense er under planlegging med ukjent byggeperiode. 

==== Utbyggingsparsellene ====
*{{Vei under planlegging|{{motorvei-start}} Varoddbrua&ndash;Grauthelleren (Ytre Ringvei, 10 km): Mål om vedtatt reguleringsplan vinteren 2022–23. I mai 2022 besluttet selskapet å utsette prosjektet inntil videre, på grunn av økte kostnader i bygg- og anleggsbransjen. Tidspunkt for oppstart er derfor usikker.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ytreringvei.no/nyheter/god-sommer/|tittel=E18 Ytre ringvei|besøksdato=2022-09-26|verk=www.ytreringvei.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/sorlandet/nye-veier-utsetter-veibygging-pa-grunn-av-okte-priser-1.15985561|tittel=Nye Veier utsetter veibygging på grunn av økte priser|besøksdato=2022-06-04|dato=2022-05-31|fornavn=Victoria Marie|etternavn=Nordahl|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.nyeveier.no/nyheter/nyheter/fem-konkurranser-fra-nye-veier/|tittel=Fem konkurranser fra Nye Veier|besøksdato=2022-06-04|dato=2022-05-30|språk=nb|verk=Nye Veier AS|arkiv-dato=2022-07-05|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220705181318/https://www.nyeveier.no/nyheter/nyheter/fem-konkurranser-fra-nye-veier/|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nyeveier.no/nyheter/nyheter/over-atte-milliarder-i-konkurranser-fra-nye-veier/|tittel=Over åtte milliarder i konkurranser fra Nye Veier|besøksdato=2022-01-25|forfattere=|dato=2022-01-19|fornavn=|etternavn=|språk=no|verk=Nye Veier|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2022-01-25|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220125171338/https://www.nyeveier.no/nyheter/nyheter/over-atte-milliarder-i-konkurranser-fra-nye-veier/|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.ytreringvei.no/om-prosjektet/|tittel=E39 Ytre ringvei|besøksdato=2020-12-20|forfattere=|dato=Desember 2020|fornavn=|etternavn=|språk=no|verk=Nye Veier|forlag=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.fvn.no/nyheter/lokalt/i/JxRblj/har-bestemt-seg-for-aa-prioritere-ringveien|tittel=(+)Vedtatt i dag: Nye Veier har bestemt om ringvei rundt Kristiansand|besøksdato=2021-12-19|dato=2021-12-16|fornavn=Kjetil|etternavn=Reite|språk=no|verk=fvn.no}}</ref>}}
*{{motorvei-start}} Grauthelleren ([[Kristiansand]] vest)–[[Døle bru]] (Mandal øst) (19 km), påbegynt 2018, åpnet 24. november 2022.
*{{motorvei-start}} [[Døle bru]] ([[Mandal]] øst)–[[Mandalskrysset]] (Mandal by) (7 km motorvei + 5 km motortrafikkvei til Ime, øst for Mandal by), påbegynt høsten 2019, åpnet 22. desember 2021<ref>{{Kilde www|url=https://www.fvn.no/nyheter/lokalt/i/Qy3qeq/her-aapner-deler-av-den-nye-motorveien|tittel=Her åpner 11 kilometer av den nye motorveien|besøksdato=2021-12-22|dato=2021-12-22|fornavn=Roald|etternavn=Ankersen|språk=no|verk=fvn.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.e39mandalost-mandalby.no/om-prosessen/|tittel=Om prosessen – E39 Mandal Øst – Mandal By|besøksdato=2019-07-13|språk=nb-NO|arkiv-dato=2019-07-13|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190713123650/https://www.e39mandalost-mandalby.no/om-prosessen/|url-status=død}}</ref>
*{{Vei under planlegging|{{motorvei-start}} [[Mandalskrysset]]–Blørstadkrysset (østre del av Mandal–Lyngdal øst) (8,5 km). Kommunedelplan vedtatt april 2020, reguleringsplanarbeid i gang. Nye Veier hadde opprinnelig mål om vedtatt reguleringsplan våren 2022, med byggestart i 2023 og veiåpning i 2026. I mai 2022 kunngjorde selskapet at de utsatte Mandal–Lyngdal inntil videre på grunn av økte kostnader i bygg- og anleggsbransjen. I desember 2023 lyste Nye Veier ut konkuransen om å bygge strekningnen, med planlagt byggestart våren 2025 og veiåpning høsten 2027.<ref>{{Kilde www|url=https://www.veier24.no/artikler/nye-veier-kommer-med-nytt-e39-prosjekt-til-over-to-milliarder/541245|tittel=Nye Veier kommer med nytt E39-prosjekt til over to milliarder|besøksdato=2023-12-18|dato=2023-12-15|fornavn=Bjørn Olav|etternavn=Amundsen|språk=nb-NO|verk=Veier24.no|arkiv-dato=2023-12-18|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20231218154028/https://www.veier24.no/artikler/nye-veier-kommer-med-nytt-e39-prosjekt-til-over-to-milliarder/541245|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/sorlandet/nye-veier-utsetter-veibygging-pa-grunn-av-okte-priser-1.15985561|tittel=Nye Veier utsetter veibygging på grunn av økte priser|besøksdato=2022-06-04|dato=2022-05-31|fornavn=Victoria Marie|etternavn=Nordahl|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.nyeveier.no/nyheter/nyheter/fem-konkurranser-fra-nye-veier/|tittel=Fem konkurranser fra Nye Veier|besøksdato=2022-06-04|dato=2022-05-30|språk=nb|verk=Nye Veier AS|arkiv-dato=2022-07-05|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220705181318/https://www.nyeveier.no/nyheter/nyheter/fem-konkurranser-fra-nye-veier/|url-status=yes}}</ref>}}
*{{Vei under planlegging|{{motorvei-start}} Blørstadkrysset–Herdal (vestre del av Mandal–Lyngdal øst) (17 km). Kommunedelplan vedtatt april 2020, reguleringsplanarbeid i gang fra høsten 2020. Nye Veier hadde opprinnelig mål om vedtatt reguleringsplan våren 2022, med byggestart i 2023 og veiåpning i 2026. I mai 2022 kunngjorde imidlertid selskapet at de utsatte prosjektet inntil videre på grunn av økte kostnader i bygg- og anleggsbransjen. Strekningen Mandalskrysset–Blørstadkrysset planlegges bygget ut 2023–2026, byggetid for resten av strekningen er foreløpig usikker.<ref>{{Kilde www|url=https://www.veier24.no/artikler/ny-e39-mandal-lyngdal-deles-i-to-forste-konkurranse-kommer-i-2023/522475|tittel=Ny E39 Mandal-Lyngdal deles i to: Første konkurranse kommer i 2023|besøksdato=2022-09-26|dato=2022-09-26|fornavn=Bjørn Olav|etternavn=Amundsen|språk=nb-NO|verk=Veier24.no|arkiv-dato=2022-09-26|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220926125454/https://www.veier24.no/artikler/ny-e39-mandal-lyngdal-deles-i-to-forste-konkurranse-kommer-i-2023/522475|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/sorlandet/nye-veier-utsetter-veibygging-pa-grunn-av-okte-priser-1.15985561|tittel=Nye Veier utsetter veibygging på grunn av økte priser|besøksdato=2022-06-04|dato=2022-05-31|fornavn=Victoria Marie|etternavn=Nordahl|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.nyeveier.no/nyheter/nyheter/fem-konkurranser-fra-nye-veier/|tittel=Fem konkurranser fra Nye Veier|besøksdato=2022-06-04|dato=2022-05-30|språk=nb|verk=Nye Veier AS|arkiv-dato=2022-07-05|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220705181318/https://www.nyeveier.no/nyheter/nyheter/fem-konkurranser-fra-nye-veier/|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://e39mandal-lyngdal.no/fase-5-2-gangsbehandling/|tittel=E39 Mandal–Lyngdal Øst: Fase 5: 2. gangsbehandling|besøksdato=2020-09-04|verk=Sweco/Nye Veier|arkiv-dato=2020-08-12|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200812101433/https://e39mandal-lyngdal.no/fase-5-2-gangsbehandling/|url-status=død}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.veier24.no/artikler/video-na-starter-de-opp-detaljreguleringen-e39-av-mandal-lyngdal/499605|tittel=Nå starter de opp detaljreguleringen av E39 Mandal-Lyngdal|dato=2020-09-18|besøksdato=2020-09-19|verk=Veier24.no|arkiv-dato=2020-10-29|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20201029134331/https://www.veier24.no/artikler/video-na-starter-de-opp-detaljreguleringen-e39-av-mandal-lyngdal/499605|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.lister24.no/article/far-EWEr6j.html|tittel=Kan få kontrakter for flere millioner|besøksdato=2019-10-22|verk=Lister24}}{{Død lenke|dato=februar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>}}
*{{Vei under bygging|{{motorvei-start}} Herdal–Røyskår (Lyngdal øst–Lyngdal vest) (10 km), Reguleringsplan vedtatt juni 2020, prosjektet utlyst for utbygging i september 2020. Byggestart var høsten 2021 og åpning i juli 2025.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nyeveier.no/prosjekter/e39-sorvest/e39-herdal-royskar/e39-herdal-royskar-kunngjor-veikontrakt-til-tre-milliarder-kroner/|tittel=Kunngjør veikontrakt til tre milliarder kroner|dato=2020-09-03|besøksdato=2020-09-19|språk=nb-NO|url-status=yes}}</ref>}}
*{{Vei under planlegging|{{motorvei-start}} Røyskår–Ålgård ([[Lyngdal]] vest–Ålgård) (cirka 95 km). Forslag til kommunedelplan sendt [[Samferdselsdepartementet]] for endelig vedtak i juni 2020. Utbyggingsperiode foreløpig ikke klar.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/Europaveg/e39lyngdalsandnes/nyhetsarkiv/planforslaget-for-ny-e39-lyngdal-vest-algard-er-oversendt-samferdselsdepartementet-til-sluttbehandling|tittel=Planforslaget for ny E39 Lyngdal vest – Ålgård er oversendt Samferdselsdepartementet til sluttbehandling|dato=2020-06-18|besøksdato=2020-09-19|språk=nb-NO|verk=Statens vegvesen|arkiv-dato=2020-09-28|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200928100505/https://www.vegvesen.no/Europaveg/e39lyngdalsandnes/nyhetsarkiv/planforslaget-for-ny-e39-lyngdal-vest-algard-er-oversendt-samferdselsdepartementet-til-sluttbehandling|url-status=død}}</ref>}}

== Trafikkmengde ==
Trafikkmengden varierer kraftig langs strekningen. Høyest trafikk er det i Kristiansand. Deretter faller trafikken gradvis vestover, før den når et bunnpunkt på rundt 5300 kjøretøy i døgnet over Kvinesheia. Deretter øker trafikken igjen vest for Kvinesheia mot Flekkefjord og faller litt igjen frem mot fylkesgrensen til Rogaland.

Under er en tabell med strekningsvis trafikkmengde i 2020, basert på beregninger fra [[Statens vegvesen]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.vegvesen.no/nvdb/vegkart/v2/#kartlag:geodata/vegreferanse:29841.37897110195:6493375.796070167/hva:(~(farge:%270_0,id:540))/@53138,6458615,10.809999999999999/vegobjekt:85800920:40a744:540|tittel=Vegkart|besøksdato=2020-01-27|verk=www.vegvesen.no}}</ref> Kolonnen til høyre angir hvor mange prosent av trafikkmengden som utgjøres av tungtrafikk som trailere, lastebiler og busser.
{| class="wikitable sortable"
!Strekning
!Kommune
![[Årsdøgntrafikk|ÅDT]] (2020)
!Tungtrafikk
|-
|[[Kristiansand havn]]
|[[Kristiansand]]
|{{formatnum:3000}}
|10 %
|-
|Rundingen–Hellemyr
|Kristiansand
|{{formatnum:23000}}–{{formatnum:33000}}
|8–16 %
|-
|Hellemyr–Rosseland
|Kristiansand
|{{formatnum:20800}}–{{formatnum:24000}}
|11–13 %
|-
|Rosseland–Tangvall
|Kristiansand
|{{formatnum:18000}}
|15 %
|-
|Tangvall–Lunde
|Kristiansand
|{{formatnum:13000}}
|15 %
|-
|Lunde–Lohnelier
|Kristiansand
|{{formatnum:12000}}
|15–16 %
|-
|Lohnelier–Ime
|Kristiansand/[[Lindesnes]]
|{{formatnum:8800}}–{{formatnum:9150}}*
|16 %
|-
|Ime–Mandal ([[Skarvøybroene|Skarvøy]])
|Lindesnes
|{{formatnum:11000}}–{{formatnum:14845}}
|12–15 %
|-
|Mandal–[[Vigeland]] ([[Valle kirke (Lindesnes)|Valle]])
|Lindesnes
|{{formatnum:9586}}–{{formatnum:11000}}
|10–11 %
|-
|Vigeland–[[Lyngdal]] ([[Presthøl bru]])
|Lindesnes/[[Lyngdal]]
|{{formatnum:7000}}–{{formatnum:9500}}
|11–16 %
|-
|Lyngdal–Handeland
|Lyngdal
|{{formatnum:5300}}–{{formatnum:5800}}
|18 %
|-
|Handeland–[[Opofte]]
|Lyngdal/[[Kvinesdal]]
|{{formatnum:5300}}
|19 %
|-
|Opofte–[[Feda]] ([[Fedaheitunnelen]])
|Kvinesdal
|{{formatnum:6760}}
|16 %
|-
|Feda–Flekkefjord 
|Kvinesdal/[[Flekkefjord]]
|{{formatnum:7500}}–{{formatnum:8000}}
|16 %
|-
|Flekkefjord–Rogaland grense
|Flekkefjord
|{{formatnum:5400}}–{{formatnum:6900}}
|19–20 %
|}
{{asterisk}} Tall for 2018

== Kommuner og knutepunkter ==
''Videre forbindelse: [[Europavei 39 (Rogaland)]]''
{{E39 Vest-Agder}}
''Videre forbindelse: [[Europavei 39 (Danmark)]]''

== Referanser ==
<references/>

{{E39 Norge}}
{{Riksveier}}
{{Veier i Agder}}

[[Kategori:Europavei 39]]
[[Kategori:Veier i Agder]]
[[Kategori:Vest-Agders samferdselshistorie]]
[[Kategori:Agders samferdselshistorie]]
[[Kategori:Vestlandske hovedvei]]