Redigerer Europas klima

[[Fil:Europe satellite orthographic.jpg|thumb|Satellittbilde av Europa]]
'''Europas klima''' er rolig sammenlignet med andre landmasser på samme breddegrader. Området rammes sjelden av alvorlige uvær eller ekstreme [[vær (meteorologi)|værsituasjoner]]. I [[Nord-Amerika]] har man [[tornado]]er, [[tropisk syklon|orkaner]] og [[snøstorm]]er, mens land som [[Kina]] kan få både ekstrem varme og brutal kulde. I Europa kan et temperaturfall på 10 grader fra en dag til den neste være en signifikant værendring, mens dette ikke er uvanlig i [[USA]]. 

==Temperatur==
[[Madrid]] ligger på samme breddegrad som [[New York City]] (omtrent 40,5ºN), mens [[København]] er nærmere [[Nordpolen]] enn det [[Patagonia]] lengst sør i [[Sør-Amerika]] er [[Sydpolen]]. Likevel har Europa et [[temperert klima]], og dette kommer av den milde og fuktige luften som strømmer inn over Europa fra [[Atlanterhavet]] i vest. Europa har ikke store fjellkjeder som [[Rocky Mountains]] i [[Nord-Amerika]] eller [[Andesfjellene]] i Sør-Amerika som hindrer den vestlige [[vind]]en i å blåse denne milde havluften langt inn på kontinentet. Europa har heller ikke store landmasser nord for seg som kan sende iskalde [[kuldebølge]]r sørover, slik vi ser i [[Canada]], [[USA]] og [[Mexico]] hver vinter. Kald luft kan derimot innimellom strømme vestover fra [[Russland]] og [[Sibir]] og gi svært kalde forhold i store deler av Europa. Det er sjelden trykkende varme i nordlige og sentrale områder av Europa, men sør for [[Alpene]] er det derimot annerledes. Når [[Middelhavet]] varmes opp om sommeren kan [[Spania]] og [[Hellas]] få stekende varme. Av og til kan tørr og varm vind fra [[Sahara]] strømme nordover på kontinentet og gi høye [[temperatur]]er også nord for Alpene. 

==Nedbør==
Siden Atlanterhavet i stor grad påvirker klimaet i Europa kunne man forvente at Europa i det store og hele har et fuktig klima. Nordlige og sentrale deler av Europa får en god del [[regn]] og [[snø]] gjennom hele året, men store deler av kontinentet får ikke de store mengdene. Det meste av kontinentet nord for Alpene, fra [[Frankrike]] via [[Tyskland]] til [[Russland]] har en nedbørsnormal som er mindre enn 1000 mm i året. [[Paris]] og [[London]] har enda mindre, bare omtrent 600 mm i året, noe som er mindre enn for eksempel [[New York City]], [[San Francisco]] og [[Sydney]]. 

I andre deler av verden vil dette ha vært altfor lite nedbør til å holde liv i [[jordbruk]]et og [[planteliv]]et vi finner over hele Europa. Siden Europa ligger på så pass høye breddegrader hindrer dette [[solen]] i å svi plantene og tørke opp jorda. I tillegg vil den relativt høye [[fuktighet]]en og det omfattende [[sky]]dekket hindre regnet i å raskt [[fordampning|fordampe]] fra jordoverflaten. [[Nedbør]]en kommer som regel heller ikke styrtende ned i store mengder som renner raskt vekk fra overflaten, men i små mengder i form av yr og lett regn som gir jordoverflaten god tid til å [[absorpsjon|absorbere]] vannet. Det finnes derimot unntak, og langs vestkysten av [[De britiske øyer]] og [[Skandinavia]] kan det regne i store mengder over lang tid. [[Vestlandet]] er det våteste området i hele Europa (og et av de våteste på den nordlige halvkule utenfor tropene og land med [[monsun]]klima), og byene [[Førde]] og [[Bergen]] er de våteste byene. Enkelte områder på Vestlandet har en nedbørsnormal på over 3000 mm i året. 

Alpene fører til flere forskjellige værsituasjoner rundt seg, mens [[Spania]] med sine fjellområder, høye platå og store havområder på begge sider har mange forskjellige typer lokalklima. Selv land med mer ensartet topografi, som [[Belgia]] og [[Nederland]], kan ha forholdsvis store endringer i været fra dag til dag på grunn av [[lavtrykk]] ([[ekstratropisk syklon]]) som kommer inn fra vest.

==Kilder==
* Henson, Robert: ''The Rough Guide to Weather''. Rough Guides 2002.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Klima]] 
[[Kategori:Europa|Klima]]