Redigerer Europas geologi

[[Fil:Europe geological map-en.jpg|thumb|Geologisk kart over Europa.]]
[[Fil:Avalonia Baltica Sarmatia geologi.png|thumb|Geologisk kart over Nord-Europa, med det [[Baltiske skjold]] i grått i nord og [[Avalonia]] i grått over England-Nederland. Kartet vektlegger de geologiske prosesser mellom kontinentene Avalonia, Baltica og Laurentia i [[fanerozoikum]] fra 500 til 280 millioner år siden. Kartet viser forøvrig to store kollisjonssoner ved [[Kaledonske fjellkjede]] i grønt og [[Herkyneiske fjellkjede]] i blått.]]
'''Europas geologi''' er variert og kompleks, og særlig preget av [[geologi]]ske prosesser i [[anerozoikum]]-eonet i tiden 500–280 millioner år siden. Kontinentet kan grovt sett deles i tre fanerozoiske kontinenter: [[Baltica]] i nord, [[Avalonia]] over De britiske øyer, og [[Gondwana]] som omfattet Afrika og Sør-Europa. Den mest markante og betydningsfulle [[forkastning]]ssonen er ''Den trans-europeiske forkastningssonen'' som går mellom Baltica ([[Euramerika]], [[Laurasia]]) i nord, og Avalonia/Gondwana i sør.

Europas geologi gir opphav til stor variasjonen i landskap og skaper noen naturlige fjellbarrierer som har vært geopolitisk viktige gjennom hele kontinentets historie. Et stort, nordlig landskap delvis under vann fra England i vest til Uralfjellene i øst, har vært atskilt fra områdene rundt [[Middelhavet]] ved høyfjellsområder og [[fjellkjede]]r som ble dannet i kollisjoner med de ulike «afrikanske» kontinentene i sør. [[Alpene]] er den høyeste barrieren, men avgrenser egentlig kun [[Italia]] fra resten av Europa. Viktigere er den [[Herkyniske fjellkjede]] som ble dannet i kollisjonen med Gondwana i [[karbon (geologi)|karbon]]-tiden, da de sentraleuropeiske høyfjellene ble dannet fra [[Ardennene]] i vest, via de midttyske fjellene til [[Karpatene]] i øst.

== Grunnfjellsskjold og paleokontinenter ==
Europa består av følgende [[kraton]]er og [[paleokontinent]]er, regnet fra øst:
* [[Østeuropeiske kraton]] – et kraton som omfatter hele Norden og Øst-Europa til [[Uralfjellene|Ural]].
** [[Volga-Ural-skjoldet]] – fundament for dagens europeiske [[Russland]] øst til Uralfjellene.
** [[Sarmatiske skjold]] – fundament for dagens [[Ukraina]] og deler av [[Belarus]].
** [[Baltiske skjold]] – fundament for dagens [[Skandinavia]], [[Baltikum]], [[Russland]] og nordlige [[Polen]].
* [[Avalonia]]-kontinentet – med rester i [[Irland]], [[England]], [[Wales]], [[Nederland]], nordlige [[Belgia]] og [[Tyskland]]
* [[Laurentia]]-kontinentet – med noen spredte fragmenter på [[Vestlandet]] og [[Skottland]].
* [[Armorica]]-kontinentet – som en stund drev løs av Gondwana og utgjør dagens [[Frankrike]], [[Spania]] og [[Portugal]].
* [[Gondwana]]-kontinentet – med mulige fragmenter i [[Spania]], [[Italia]] og på [[Malta]]. 
* [[Tethyshavet]] – havbunnsskorpe med rester i Sentral- og Sør-Europa.
* [[Anatolia]] – del av den kimmeriske øybue som oppsto fra Gondwana.

== Geologisk historie ==
Europas geologiske historie preges av fire sentrale prosesser.

Inntil 1&nbsp;700 millioner år siden dannet det seg stabile [[grunnfjell]] (kratoner) som siden har hatt lite geologisk aktivitet. [[Det østeuropeiske kraton]] dekker store deler av Nord-Europa, men stikker bare opp til overflaten i Sverige, Finland, Finnmark og Nordvest-Russland, kjent under navnet [[Det baltiske skjold]].

Etter grunnfjellstiden var dagens Europa utenom Norden i mange perioder dekket av hav, og det ble avsatt [[sedimentære bergarter]] på havbunnen i form av [[sandstein]] og [[skifer]]. Disse myke, sedimentære lagene dekker store deler av lavlandet i Nord- og Sentral-Europa. De ligger over de sørlige og østlige delene av Det østeuropeiske grunnfjellsområdet helt bort til Ural, hvilket betyr at dette grunnfjellsområdet øst for [[Østersjøen]] ikke er en overflatisk [[kraton]], men en underjordisk [[plattform (geologi)|plattform]].

For 500–400 millioner år siden ble en tredje hovedstruktur dannet, da den langsomme kollisjon med [[Nord-Amerika]]s landplate skapte [[Den kaledonske fjellkjedefolding]] med oppbygging av nordøstgående foldefjell i [[Skottland]] og store deler av [[Norge]]. Det startet med at [[havbunnsskorpe]] fra Iaptetushavet foldet seg opp i dekker over Skottland og Norge, og etter 100 millioner år inntraff selve kollisjonen. Dette skapte det lille superkontinentet [[Euramerika]] (eller [[Laurasia]]), som var tørt og ørkenpreget («the Old Red Continent»)

Den fjerde større landskapsdannelsen skjedde i slutten av [[karbon (geologi)|karbon]] for om lag 320 millioner år siden, da «[[Afrika]]»-platen ([[Gondwanaland]]) støtte mot «Europa»-platen [[Euramerika]] fra sør og foldet opp lavere fjellområder, i dagens [[Spania]], sørlige [[Frankrike]], sørlige [[Tyskland]], vestre [[Tsjekkia]], [[Belgia]], [[Wales]] og sørlige [[Irland]]. Disse hyrkeneiske fjellkjedene er høyest i sør nærmest kollisjonssonen, og blir gradvis lavere når man kommer lengre nord. [[Ardennene]] i Belgia er de nordligste. Områdene like nord for kollisjonssiden, i nordskråningene av den herkyneiske fjellkjedelinjen, har store forekomster av [[kull]] langs en linje Wales–Belgia–Tyskland–Polen.

For 135 millioner år siden støtte Gondwana (Afrika) igjen mot Europa i [[kritt (geologi)|kritt]], et sammenstøt som varte i 100 millioner år fram til [[oligocen]]-perioden. Dette voldsomme sammenstøtet skapte [[Alpene]], kontinentets mektigste fjellmassiv.

== Se også ==
*[[Norges geologi]]
*[[Svalbards geologi]]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.snl.no/Europa/geologi Artikkel i Store norske leksikon]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Europas geologi| ]]
[[Kategori:Europa|Geologi Europa]]