Redigerer Europaparlamentet

{{Infoboks politisk forsamling
|navn=Europaparlamentet
|segl=Europarl logo.svg
|seglstørrelse=200px
|bilde=European Parliament Strasbourg Hemicycle - Diliff.jpg
|bildestørrelse=200px
|bildetekst=Plenumssalen i [[Louise Weiss]]-bygningen i Strasbourg.
|system=[[ettkammersystem]]
|leder1tittel=[[Europaparlamentets president|President]]
|leder1=[[Roberta Metsola]]
|representanter=720 (valget 2024)
|møtested=[[Strasbourg]]<br>[[Brussel]]
|comcat=European Parliament
}}
{{Politikk i Den europeiske union}}
'''Europaparlamentet''' ('''EP''' eller '''Det europeiske parlament''') er en av [[Den europeiske union|EUs]] [[EUs institusjoner|institusjoner]]. Det vedtar sammen med [[Den europeiske unions råd|Rådet]] EUs lover og budsjett. Parlamentet velger [[Europakommisjonens president]] og kontrollerer [[Europakommisjonen]]. Det ledes av [[Europaparlamentets president]], som er det høyest rangerte vervet i EU.   

Europaparlamentet består av 720 representanter som velges ved alminnelige og [[direkte valg]] hvert femte år. Stemmeberettiget er [[Unionsborgerskap|borgerne]] i EUs medlemsland. Valgene foregår etter nasjonale regler, men bør etter EUs regler skje ved [[forholdstallsvalg]]. Hvert medlemsland får minst seks, maksimalt 96, representanter i parlamentet.  

Medlemmene av Europaparlamentet er organisert i [[Politiske grupper i Europaparlamentet|politiske grupper]]. Gruppene er dannet med grunnlag i politisk ideologi, på tvers av medlemslandene. Et mindre antall representanter står utenfor de politiske gruppene. 

Europaparlamentet har historiske røtter tilbake til den såkalte fellesforsamlingen i [[Det europeiske kull- og stålfellesskap]]. Parlamentets nåværende navn ble tatt i bruk i 1957. Det første direkte valg til Europaparlamentet ble avholdt i 1979. Reglene som ga Europaparlamentet lovgivnings- og budsjettansvar ble vedtatt ved [[Lisboa-traktaten]] i 2007.

== Historie ==
[[Fil:1948-05-09, Winston Churchill at the Europa Congress in The Hague.jpg|miniatyr|Winston Churchill ankommer Haag-kongressen.]]
=== Haag-kongressen i 1948 ===
Ideen om en europeisk parlamentarisk forsamling kom til uttrykk allerede under [[Haag-kongressen|Haag-kongessen]] 7. til 10. mai 1948. Haag-kongressen så for seg opprettelsen av en europeisk union eller føderasjon. Konferanse mente at en parlamentarisk forsamling skulle vurdere de juridiske og konstitusjonelle sider ved en slik etablering. [[Europarådet]] videreførte i og for seg ideen om en folkevalgt forsamling, men uten det vidtrekkende ansvaret som Haag-kongressen hadde tiltenkt et slikt parlament.<ref name=":3">{{Kilde avis|tittel=European Parliament|avis=CVCE.EU by UNI.LU|url=https://www.cvce.eu/obj/european_navigator-en-ad6a0d57-08ef-427d-a715-f6e3bfaf775a|besøksdato=2018-11-27|etternavn=Muñoz|fornavn=Susana|dato=2016-09-07|side=|språk=en|sitat=}}</ref>

=== «Fellesforsamlingen» i kull- og stålfellesskapet ===
Europaparlamentets direkte juridiske forløper er Fellesforsamlingen («Common Assembly in the ECSC Treaty»),<ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017071007098|tittel=Hovedlinjer i internasjonal politikk siden 1945|etternavn=Schou|fornavn=August|dato=1963|utgiver=Chr. Michelsens institutt|år=|isbn=|serie=Tidens ekko (trykt utg.) nr 2-3, 1963/64|utgivelsessted=Bergen|side=72|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012091208041|tittel=Traktat om opprettelse av Det europeiske atomenergifellesskap EURATOM (side 103)|besøksdato=2019-01-14|forfattere=|dato=1962|etternavn=Norge: Utenriksdepartementet|etternavn2=Norge|forlag=Utenriksdepartementet|sitat=}}</ref> slik den fremgikk av traktaten om [[Det europeiske kull- og stålfellesskap]] fra 1951. [[Schuman-planen]] om europeisk samarbeid, som ble fremlagt 9. mai 1950 av den franske utenriksminister [[Robert Schuman]], inneholdt intet om et parlament. Det var under forhandlingene om traktaten at ideen ble trukket frem av [[Jean Monnet]], med støtte av den belgiske og den italienske delegasjonen. Formålet var å skape en motvekt til [[Den høye myndighet]].<ref name=":3" />

Ifølge EKSF-traktaten artikkel 20 skulle Fellesforsamlingen bestå av folkerepresentanter («representatives of the peoples») i kull og stålfellesskapet. De skulle være medlemmer av medlemslandenes egne parlamenter, eller bli valgt ved direkte valg («direct universal suffrage»).<ref name=":4">{{Kilde avis|tittel=Treaty establishing the European Coal and Steel Community (Paris, 18 April 1951)|avis=CVCE.EU by UNI.LU|url=https://www.cvce.eu/obj/treaty_establishing_the_european_coal_and_steel_community_paris_18_april_1951-en-11a21305-941e-49d7-a171-ed5be548cd58.html|besøksdato=2018-11-28|dato=2015-09-11|språk=en}}</ref> Det ble aldri avholdt direkte valg til Fellesforsamlingen som besto av 78 medlemmer. Forsamlingen hadde stort sett kun rådgivende myndighet, men kunne vedta mistillitsvorslag mot [[Den høye myndighet]], forløperen til [[Europakommisjonen]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Geschichte der Europawahlen {{!}} bpb|avis=bpb.de|url=http://www.bpb.de/politik/wahlen/europawahl/71366/geschichte-der-europawahlen|besøksdato=2018-11-27|etternavn=Woyke|fornavn=Wichard|språk=de}}</ref> [[Marga Klompé]] var Fellesforsamlingens første kvinnelige medlem.<ref>{{Kilde www|url=https://europa.eu/european-union/about-eu/history/eu-pioneers_en|tittel=EU Pioneers|besøksdato=2020-07-20|dato=2016-06-16|etternavn=Anonymous|språk=en|verk=European Union}}</ref>

=== Planlagt folkevalgt forsamling i forsvarsfellesskapet ===
Traktaten om [[Det europeiske forsvarsfellesskap]] gikk et skritt lenger i retning av en folkevalgt forsamling. Traktaten inneholdt bestemmelser om et tokammer-parlament. Parlamentets førstekammer skulle bestå av representanter for befolkningen i det samlede fellesskapet («deputies representing the peoples united in the Community»), og de skulle være valgt ved direkte valg (artikkel 13). Traktaten ble ikke noe av, da den ble nedstemt i [[Frankrikes nasjonalforsamling]] 30. august 1954.<ref name=":4" />
[[Fil:First European Parliament Hemicycle, Robert Schuman building, 1973.jpg|miniatyr|Den første plenumssalen i Schuman-bygningen oppført 1973 i Luxembourg, for liten til valget i 1979. Salen ble kjent for sitt [[Bas-relief|bas-relieff]] i sink.|alt=]]

=== «Europaparlamentet» tas i bruk som navn ===
Ved etableringen av [[Det europeiske økonomiske fellesskap|EEC]] og [[Det europeiske atomenergifellesskap|Euratom]] i 1957, ble det avtalt at én forsamling skulle ha ansvaret for begge traktatene. Denne forsamlingen skulle erstatte kull- og stålfellesskapets fellesforsamling, men ha den samme myndighet og ansvar.<ref name=":3" />  

Forsamlingen møttes første gang fra 19. til 21. mars 1958 og tok navnet ''Assemblée parlementaire européenne'' på fransk, ''Assemblea parlementara'' på italiensk, ''Europees Parlament''  på nederlandsk og ''Europäische Parlament'' på tysk. I 1962 harmoniserte parlamentet selv de franske og italienske navnene med de nederlandske og tyske, til henholdsvis ''Parlement européen'' på fransk og ''Parlemento europeo'' på italiensk.<ref name=":3" /> 

Den første plenumssalen ble bygget i Luxembourg som en del av Schuman-bygningen, og åpnet i 1973. Ved det første direktevalget i 1979, økte antallet medlemmer så meget at salen ble for liten.<ref>{{Kilde www|url=http://www.europarl.europa.eu/RegData/etudes/BRIE/2016/563515/EPRS_BRI(2016)563515_DE.pdf|tittel=Der erste Plenarsaal des Europäischen Parlaments Schuman-Gebäude, Luxemburg|besøksdato=7. april 2019|forfattere=|dato=|forlag=Europaparlamentet|sitat=}}</ref> 

[[Den europeiske enhetsakt]] fra 1986 uttrykker medlemstatenes oppfatning av at Europaparlamentet er et «uunnværlig uttrykksmiddel» («indispensable means of expression») for de europeiske folk. Europaparlamentets navn ble formelt vedtatt i enhetsakten.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ecolex.org/details/treaty/single-european-act-tre-000896/|tittel=Single European Act|besøksdato=2018-12-01|forfattere=|dato=|språk=en|verk=www.ecolex.org|forlag=|sitat=[Underskriverne var] CONVINCED that the European idea, the results achieved in the fields of economic integration and political cooperation, and the need for new developments correspond to the wishes of the democratic peoples of Europe, for whom the European Parliament, elected by universal suffrage, is an indispensable means of expression}}</ref><ref name=":4" />

=== Lisboa-traktaten. Innføring av direkte valg, lovgivnings- og budsjettansvar ===
[[Fil:European Union legislative triangle-no.svg|miniatyr|[[Den alminnelige lovgivningsprosedyre]] inne bærer at Europarlamentet og [[Den europeiske unions råd|Rådet]] må være enige i EUs lover.]]
Fra og med 1979 har det hvert femte år blitt avholdt allmenne, frie og hemmelige valg til Europaparlamentet i alle EU-land. 

Europaparlamentet fikk etter 1979 styrket sin makt i EU-systemet, forøvrig i takt med den økte [[Europeisk integrasjon|europeiske integrasjon]]. [[Lisboa-traktaten]] fra 2007 som ble iverksatt i 2009, er det foreløpige toppunkt i denne utviklingen.<ref name=":3" />   

Lisboa-traktaten ga Europaparlamentet og [[Rådet]] et felles ansvar for lovgivning og budsjett. Prosessen om at visse lovbestemmelser krevde enighet mellom Europaparlamentet og Rådet ble gjort til hovedregel, og fikk navnet [[Den alminnelige lovgivningsprosedyre]]. Formålet med endringene var å gi EUs todelte konstitusjonelle system en styrket demokratisk legitimitet:  Borgerne er representert i det direkte folkevalgte Europaparlamentet. Medlemsstatene er representert i [[Rådet]] ved sine regjeringer og i [[Det europeiske råd]] ved regjeringssjefer eller statssjefer, som igjen er underlagt demokratisk kontroll av parlamentene i sine hjemland.<ref name=":3" /> 

Lisboa-traktaten ga også de nasjonale parlamenter økt innflytelse på EUs lovgivningsprosess. De nasjonale parlamenter skal etter EU-traktaten blant annet informeres om forslag til nye lover.<ref>{{Kilde www|url=https://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/?uri=CELEX:12016M/TXT|tittel=EUR-Lex - 12016M/TXT - EN - EUR-Lex|besøksdato=2018-12-01|forfattere=|dato=|språk=en|verk=eur-lex.europa.eu|forlag=|sitat=EU-traktaten artikkel 12 og Protokoll nr. 1 om de nasjonale parlamenters rolle i EU.}}</ref>

== Forholdet til andre institusjoner, oppgaver ==

=== Overnasjonalt beslutningsorgan ===
Sammen med [[Europakommisjonen]] og [[Den europeiske unions domstol|EU-domstolen]] utgjør Europaparlamentet det overnasjonale nivået i EU.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/handbok_ny/id2505163/|tittel=Ny utgave av EU/EØS-håndboken|besøksdato=2019-01-20|dato=2016-06-17|etternavn=Utenriksdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref> Europaparlamentet avgjør sammen med [[Den europeiske unions råd|Rådet]] og [[Europakommisjonen]], EUs politikk og treffer unionens beslutninger. Disse tre institusjonene kalles derfor gjerne EUs «beslutningstrekant».<ref>{{Kilde www|url=https://europa.eu/european-union/topics/institutional-affairs_da|tittel=Institutionelle spørgsmål - EUROPA|besøksdato=2019-01-06|dato=2016-06-16|etternavn=Anonymous|språk=en|verk=Europæiske Union}}</ref>

=== Lovgivningsmyndighet ===
[[Fil:European constitution versions.jpg|miniatyr|Hvis [[Traktaten om en forfatning for Europa|EUs grunnlov]] hadde blitt vedtatt ville en «[[Forordning (Den europeiske union)|EU-forordning]]» blitt en «EU-lov».]]
[[Fil:European Parliament Strasbourg seating.png|miniatyr|Når [[Den europeiske unions råd|Rådet]] møter i Europaparlamentet, inntar det plassene i sektoren på bildet markert med rødt, [[Europakommisjonen]] sitter i grønn sektor. Mellom dem sitter [[Europaparlamentets president]] og resten av presidiet.|alt=]]
En sentral oppgave for Europaparlamentet er sammen med [[Den europeiske unions råd|Rådet]] å vedta EUs lover.<ref>{{Kilde www|url=https://eur-lex.europa.eu/legal-content/DA/TXT/?uri=CELEX:12012M/TXT|tittel=EUR-Lex - 12012M/TXT - EN - EUR-Lex|besøksdato=2019-01-06|forfattere=|dato=|verk=eur-lex.europa.eu|forlag=|sitat=Artikkel 14}}</ref> Lovgivningen skjer i form av [[Forordning (Den europeiske union)|forordninger]], [[Direktiv (Den europeiske union)|direktiver]] og [[Vedtak (Den europeiske union)|vedtak]] i samsvar med en bestemt lovgivningsprosess, vanligvis etter den såkalte [[Den alminnelige lovgivningsprosedyre|fellesskapsmetoden]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.europarl.europa.eu/about-parliament/da/powers-and-procedures/legislative-powers|tittel=Lovgivningsbeføjelser|besøksdato=2019-01-06|språk=da|verk=Lovgivningsbeføjelser}}</ref> Parlamentet ble ved Lisboa-traktaten, praktisk talt likestilt med Rådet i lovgivningsspørsmål. Det er også nødvendig med Europaparlamentets samtykke ved opptak av nye medlemsland. Parlamentet skal også samtykke ved mange av de traktatene som EU inngår.<ref name=":11">{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/handbok_ny/id2505163/|tittel=Ny utgave av EU/EØS-håndboken|besøksdato=2019-01-23|forfattere=|dato=2016-06-17|etternavn=Utenriksdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no|forlag=|sitat=7.1.4 Europaparlamentet}}</ref>

=== Initiativrett ===
Det er bare Europakommisjonen som har retten til å fremme lovforslag (initiativrett). Etter Maastricht-avtalen og Lisboa-avtalen har imidlertid Europaparlamentet og Rådet fått økt rett til å be om at kommisjonen foreslår en bestemt lov. For Europaparlamentets del må presidiet godkjenne at forslaget fremmes for Kommisjonen.<ref name=":13">{{Kilde www|url=http://www.europarl.europa.eu/about-parliament/sv/powers-and-procedures/legislative-powers|tittel=Lagstiftningsbefogenheter, Initiativförfarande|besøksdato=2019-04-07|forfattere=|dato=|språk=sv|verk=|forlag=Europaparlamentet|sitat=}}</ref> Også [[Unionsborgerskap|unionsborgerne]] kan fremme lovforslag dersom minst en million av dem fra en firedel av medlemsstatene, stiller seg bak et såkalt [[Det europeiske borgerinitiativet|borgerinitiativ]].<ref>{{Kilde www|url=https://eur-lex.europa.eu/LexUriServ/LexUriServ.do?uri=OJ:L:2011:065:0001:0022:SV:PDF|tittel=EUROPAPARLAMENTETS OCH RÅDETS FÖRORDNING (EU) nr 211/2011 av den 16 februari 2011 om medborgarinitiativet|besøksdato=2019-01-06|forfattere=|dato=|verk=eur-lex.europa.eu|forlag=|sitat=}}</ref>

=== Budsjett ===
Europaparlamentet utgjør sammen med Rådet den bevilgende myndighet i EU. De obligatoriske bidrag fra medlemsstatene, som er den største inntektsposten, vedtas av Rådet alene, men parlamentet kan foreslå endringer i bidragene. Budsjettet kan ikke vedtas uten samtykke fra Europaparlamentet.<ref name=":11" /> 

EUs regnskap skal også godkjennes av Europaparlamentet, noe som gir mulighet for å kunne gå grundig igjennom virksomheten til EU.<ref name=":11" />

=== Kontrollfunksjon, parlamentarisme ===
Europaparlamentet utøver kontroll over Europakommisjonen. En del av denne kontrollfunksjonen er at parlamentet kan kaste kommisjonsmedlemmene fra deres verv. Dette skjer gjennom et mistillitsvotum, men det har formelt aldri blitt vedtatt. Det ble imidlertid i 1999 truet med mistillitsvotum mot [[Santer-kommisjonen]] (1995 til 1999), noe som førte til at kommisjonen gikk av frivillig.<ref>{{Kilde www|url=https://europa.eu/european-union/topics/institutional-affairs_de|tittel=Institutionelle Angelegenheiten - EUROPA|besøksdato=2019-01-02|dato=2016-06-16|etternavn=Anonymous|språk=en|verk=Europäische Union}}</ref><ref name=":11" />

=== Valgfunksjoner ===
Det folkevalgte Europaparlamentet velger [[Europakommisjonens president]], etter forslag fra [[Det europeiske råd]] (EUs toppmøte). Rådet skal ved sitt forslag ta hensyn til valget til Europaparlamentet.<ref>{{Kilde www|url=https://eur-lex.europa.eu/legal-content/DA/TXT/?uri=CELEX:12012M/TXT|tittel=EUR-Lex - 12012M/TXT - EN - EUR-Lex|besøksdato=2019-01-06|forfattere=|dato=|verk=eur-lex.europa.eu|forlag=|sitat=Artikkel 17}}</ref>

Parlamentet skal ikke velge, men godkjenne den enkelte [[Europakommisjonen|EU-kommissær]]. Hvert land foreslår på politisk grunnlag en kommissær, som deretter utnevnes av Kommisjonens president. Kommissærene får ansvaret for Kommisjonens saker i et bestemt fagområde, i likhet med statsråder i en nasjonal regjering. Parlamentets eventuelle nektelse av å godkjenne kommissæren, skjer ved at parlamentet blokkerer hele kommisjonen.<ref>{{Kilde www|url=https://ec.europa.eu/info/about-european-commission/organisational-structure/political-leadership_da|tittel=Politisk lederskab|besøksdato=2019-04-20|språk=da|verk=Europa-Kommissionen - European Commission}}</ref> En slik blokkering skjedde i 2014 i forbindelse med innsettelsen av [[Juncker-kommisjonen]]. Det var [[Alenka Bratušek]] som parlamentet ikke ønsket som Slovenias kommissær.<ref>{{Kilde avis|tittel=EU Parliament rejects Commissioner in blow to Juncker — EUbusiness.com {{!}} EU news, business and politics|url=https://www.eubusiness.com/news-eu/politics-slovenia.y4s|besøksdato=2019-01-23|etternavn=eub2|språk=en}}</ref> Det samme skjedde også med innsettelsen av [[Barroso-kommisjonen]] I og II (2004–2009 og 2009–2014).<ref name=":11" />

Europaparlamentet medvirker ved utnevnelse av medlemmene av [[Revisjonsretten (Den europeiske union)|revisjonsretten]].<ref name=":11" />

=== Europakommisjonens møterett ===
Europakommisjonen har rett til å møte i alle plenumsmøter i Europaparlamentet. Kommisjonen har talerett og må besvare spørsmål som stilles til den av parlamentets medlemmer. Det europeiske råd og Rådet kan også høres av Europaparlamentet, men på de vilkår de selv avgjør.<ref>{{Kilde www|url=https://eur-lex.europa.eu/legal-content/SV/TXT/PDF/?uri=OJ:C:2016:202:FULL|tittel=Traktaten om Den europeiske unions funksjonsmåte, Artikkel 230|besøksdato=6. april 2019|forfattere=|dato=7. juni 2016|forlag=Europeiska unionens officiella tidning|sitat=}}</ref>

== De nasjonale valgene ==
{{utdypende|Valg til Europaparlamentet}}
Valg til Europaparlamentet holdes hvert femte år, etter regler som hvert medlemsland bestemmer. Valgene bør etter EUs regler skje ved [[forholdstallsvalg]]. Det er de nasjonale partiene som stiller opp ved valget. De fleste av disse partiene er medlemmer av [[Europeisk parti|europeiske partier]]. De nasjonale reglene avgjør om det skal være [[sperregrense]], og hvor høyt den skal legges.<ref>{{Kilde www|url=http://www.europarl.europa.eu/at-your-service/da/be-heard/elections|tittel=Valg|besøksdato=2018-12-02|språk=da|verk=Valg}}</ref>

Representantene kan ikke sitte i et nasjonalt parlament samtidig som de sitter i Europaparlamentet. Representantene er valgt uten bundet mandat. Det er stemmeplikt i Belgia, Hellas, Luxembourg og Kypros.<ref name=":5" />I de øvrige medlemsland er det frivillig å stemme.

Valgdeltakelsen var på 61,99 % i 1979 (9 medlemsland), men falt deretter jevnt nedover til 42,97 % i 2009 (27 medlemsland) og omtrent det samme nivå ved valget i 2014 (42,61 %). I 2019 økte valgdeltakelsen til ca. 50,97 % som var det høyeste siden 1999.<ref name=":5">{{Kilde www|url=http://www.europarl.europa.eu/elections2014-results/en/turnout.html|tittel=Turnout 2014 - European Parliament|besøksdato=2018-12-03|språk=en|verk=Turnout 2014 - European Parliament}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://valg-resultat.eu/valgdeltagelse/|tittel=Valgdeltagelse {{!}} 2019 europæiske valgresultater {{!}} Europa-Parlamentet|besøksdato=2019-05-28|forfattere=|dato=|språk=da|verk=|forlag=|sitat=Foreløpig resultat}}</ref>

<timeline>
ImageSize  = width:550 height:350
PlotArea   = left:40 bottom:30 top:10 right:40 
TimeAxis   = orientation:vertical
DateFormat = x.y
Period     = from:0 till:75
AlignBars  = late
Colors     =
  id:lineMajor  value:rgb(0.8, 0.8, 0.8)
  id:lineMinor  value:rgb(0.9, 0.9, 0.9)
  id:mainColor  value:rgb(0.4, 0.4, 0.4)
ScaleMajor = unit:year increment:10 start:0 gridcolor:lineMajor
ScaleMinor = unit:year increment:5  start:0 gridcolor:lineMinor
PlotData   =
  color:mainColor width:25 align:center
  bar:1979               from:0 till:61.99               shift:(5,133)               text:61,99 %
  bar:1984               from:0 till:58.98               shift:(5,129)               text:58,98 %
  bar:1989               from:0 till:58.41               shift:(5,124)               text:58,41 %
  bar:1994               from:0 till:56.67               shift:(5,120)               text:56,67 %
  bar:1999               from:0 till:49.51               shift:(5,105)               text:49,51 %
  bar:2004               from:0 till:45.57               shift:(5,97)                text:45,57 %
  bar:2009               from:0 till:42.97               shift:(5,92)                text:42,97 %
  bar:2014               from:0 till:42.61               shift:(5,91)                text:42,61 %
  bar:2019               from:0 till:50.97               shift:(5,110)               text:50,66 %
</timeline>

== Sammensetning og funksjonsmåte ==

=== Medlemmene ===
{{Utdypende|Valg til Europaparlamentet}}Antallet representanter som velges fra hvert medlemsland fastsettes med grunnlag i folketallet, men små land er forholdsvis overrepresentert. Antallet medlemmer kan i løpet av valgperioden komme til å synke under det maksimale. Dersom et medlem av parlamentet fratrer, blir ekskludert eller dør, blir [[suppleringsvalg]] avholdt i henhold til nasjonale regler. Det kan bety at antallet representanter i perioder er lavere enn det maksimale antallet.<ref>{{Kilde www|url=https://eur-lex.europa.eu/legal-content/SV/TXT/PDF/?uri=CELEX:32002D0772|tittel=Rådsbeslutning av 25. juni og 23. september 2002, ny Art. 12 nr. 4|besøksdato=21. november 2018|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>

=== Presidenten ===
{{Utdypende|Europaparlamentets president}}

[[Europaparlamentets president]] deltar i møtene i [[Det europeiske råd]] (EUs toppmøte). Ved begynnelsen av møtet redegjør han for Europaparlamentets syn på temaene møtet skal behandle, og andre spørsmål. Presidenten undertegner budsjettvedtaket som dermed blir satt i verk. Europaparlamentets president undertegner sammen med presidenten i [[Rådet]], lovene som er vedtatt under [[den alminnelige lovgivningsprosedyre]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.europarl.europa.eu/about-parliament/en/organisation-and-rules/organisation/the-president|tittel=The President|besøksdato=2018-12-08|språk=en|verk=The President}}</ref>
=== Politiske grupper ===
[[Fil:Europaparlament_Fraktionen_seit_1979.svg|alt=|miniatyr|250x250px|Historisk og skjematisk oversikt over fordelingen av parlamentsmedlemmer på de [[Politiske grupper i Europaparlamentet|politiske gruppene]]{{legend|#990000|Kommunister og sosialister, [[European United Left–Nordic Green Left|GUE/NGL]]}}{{legend|#FF0000|Sosialdemokrater [[Progressive Alliance of Socialists & Democrats in the European parliament|S&D]]}}{{legend|#009900|Grønne og regionalister (1984–1994 „Regnbue“), [[De europeiske grønne/Den europeiske frie allianse|Grønne/EFA]]}}{{legend|#00FF00|Grønne (uten regionalistene, 1989–1994)}}{{legend|#999999|„den tekniske“ gruppen (1979–1984, 1999–2001)}}{{legend|#999999|[[Non inskrits]] (gruppeløse)}}{{legend|#FFFF00|Liberale, [[Alliansen av liberale og demokrater for Europa|ALDE]]}}{{legend|#FFFF00|Den radikale allianse (1994–1999)}}{{legend|#3399FF|Kristeligdemokratene, [[Fraktion der Europäischen Volkspartei (Christdemokraten)|EVP]]}}{{legend|#3399FF|Forza Europa (1994–1995)}}{{legend|#0000FF|Konservative (1979–1992), [[Gruppen af Europæiske Konservative og Reformister|EKR]]}}{{legend|#FF9900|Europaskeptikere, [[Europæisk Frihed og Direkte Demokrati|EFD]]}}{{legend|#99FFFF|Nasjonalkonservative}}{{legend|#000000|Høyreradikale (1984–1994)}}]]
{{utdypende|Politiske grupper i Europaparlamentet}}
Parlamentsmedlemmene organiseres etter politisk tilhørighet på europeisk plan, i såkalte [[Politiske grupper i Europaparlamentet|politiske grupper]]. Gruppene skal omfatte representanter for minst en firedel av landene og kan omfatte flere partier. De [[Europeisk parti|europeiske partiene]] som er paraplyorganisasjoner for nasjonale partier, spiller en aktiv rolle ved etableringen av de politiske gruppene i Europaparlamentet.<ref>{{Kilde www|url=http://www.europarl.europa.eu/about-parliament/en/organisation-and-rules/organisation/political-groups|tittel=The political groups|besøksdato=2018-11-27|språk=en|verk=The political groups}}</ref> 

Det er en stor fordel å tilhøre en slik gruppe fordi man da får mer taletid og økonomisk støtte til et eget sekretariat og så videre. 

=== Tradisjonen for storkoalisjon ===
Europaparlamentet eksisterer ikke i et tradisjonelt parlamentarisk system, der et flertall danner grunnlaget for å støtte en regjering. På denne bakgrunn har det dannet seg en tradisjon for [[Storkoalisjon|storkoalisjoner]] på tvers av høyre-venstreaksen, der særlig [[Det europeiske folkepartiets gruppe]] og [[Progressive Alliance of Socialists & Democrats in the European parliament|den sosialdemokratiske gruppen]] har funnet frem til enighet.<ref name=":12">{{Kilde www|url=http://www.fedtrust.co.uk/admin/uploads/FedT_workshop_Settembri.pdf|tittel=Is the European Parliament competitive or consensual … “and why bother”?|besøksdato=2019-03-31|forfattere=Pierpaolo Settembri|dato=2007-10-26|verk=web.archive.org|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2007-10-26|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20071026181653/http://www.fedtrust.co.uk/admin/uploads/FedT_workshop_Settembri.pdf|url-status=yes}}</ref> I saken om [[Santer-kommisjonen]] skilte imidlertid de to gruppene lag, og kommisjonen måtte gå. Siden har de to gruppene likevel blitt enige om presidentvervet.<ref name=":12" />

=== Komitéer ===

Parlamentsmedlemmene blir av de [[Politiske grupper i Europaparlamentet|politiske gruppene]] fordelt i fagkomiteer. Det finnes (per 2019) 20 faste komiteer og to faste underkomiteer. Disse er ansvarlige for bestemte saksområder og de forbereder arbeidet til plenumsmøtene.<ref>{{Kilde www|url=http://www.europarl.europa.eu/activities/committees/committeesList.do;jsessionid=4629C1B80C36E4163230366534FADF32.node2?language=DA|tittel=Udvalg : Liste|besøksdato=2019-01-10|verk=www.europarl.europa.eu|arkiv-dato=2019-01-11|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190111175528/http://www.europarl.europa.eu/activities/committees/committeesList.do;jsessionid=4629C1B80C36E4163230366534FADF32.node2?language=DA|url-status=død}}</ref> Parlamentet har også mulighet til å opprette spesialkomiteer i enkelttilfeller. I 2018 ble det således opprettet en spesialkomité for skattesaker (TAX3), gjeldende for ett år. Denne komiteen etterfulgte tidligere spesialkomiteer.<ref>{{Kilde www|url=http://www.europarl.europa.eu/committees/da/tax3/home.html|tittel=Hjem {{!}} Udvalg {{!}} Europa-Parlamentet|besøksdato=2019-01-11|språk=da|verk=www.europarl.europa.eu|arkiv-dato=2019-01-11|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190111175814/http://www.europarl.europa.eu/committees/da/tax3/home.html|url-status=død}}</ref> Parlamentet kan også opprette undersøkelsekomiteer, slik det ble gjort i 2015 i forbindelse med utslippskandalen knyttet til [[Volkswagen]], den såkalte EMIS (Emission Measurements in the Automotive Sector)-komitéen.<ref>{{Kilde www|url=http://www.europarl.europa.eu/committees/da/emis/home.html|tittel=Højdepunkter {{!}} Hjem {{!}} EMIS {{!}} Udvalg {{!}} Europa som Parlamentet|besøksdato=2019-01-11|språk=da|verk=www.europarl.europa.eu|arkiv-dato=2019-01-11|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190111175742/http://www.europarl.europa.eu/committees/da/emis/home.html|url-status=død}}</ref>
[[Fil:EP Auswaertiger Ausschuss.jpg|miniatyr|Utenrikskomiteen holder gjerne møter i [[Anna Lindh|Anna Lindh-salen]] i Brussel.]]
[[Fil:Joly Keller (14425061767).jpg|miniatyr|[[Eva Joly]] (til venstre) var leder av Utviklingskomiteen (DEVE) fra 2009 til 2014. Til høyre i bildets sentrum [[Ska Keller]] som forut for valgene til Europaparlamentet i [[Europaparlamentsvalget 2014|2014]] og [[Europaparlamentsvalget i 2019|2019]] ble valgt som en av to toppkandidater for [[Det europeiske grønne partiet]]. |alt=]]
{| class="wikitable zebra"
|- class="hintergrundfarbe6"
! Forkortelse !! Saksområde
|-
| AFET || Utenriks
|-
|DROI
|Menneskerettigheter <small>''(Underutvalg av AFET)''</small>
|-
|SEDE
|Sikkerhet og forsvar <small>''(Underutvalg av AFET)''</small>
|-
| DEVE || Utvikling
|-
| INTA || Internasjonal handel
|-
| BUDG || Budsjett
|-
| CONT || Budsjettkontroll
|-
| ECON || Næringsliv og valuta
|-
| EMPL || Sysselsetting og sosiale spørsmål
|-
| ENVI || Miljøspørsmål, helse og næringmiddelsikkerhet 
|-
| ITRE || Industri, forskning og energi
|-
| IMCO || Indre marked og forbrukervern
|-
| TRAN || Transport og turisme
|-
| REGI || Regionalutvikling
|-
| AGRI || Landbruk og utvikling av landdistrikter
|-
| PECH || Fiskeri
|-
| CULT || Kultur og utdannelse
|-
| JURI || Juridiske spørsmål
|-
| LIBE || Borgernes frihet, justis og indre anliggender
|-
| AFCO || Konstitusjonelle spørsmål
|-
| FEMM || Kvinnenes rettigheter og likestillingsspørsmål
|-
| PETI || Petisjoner
|}

=== Europaparlamentets delegasjoner ===
Europaparlamentets delegasjoner er medlemmer av parlamentet som utvikler samarbeid med parlamenter utenfor EU, regioner og organisasjoner. Disse delegasjonene må ikke forveksles med EUs diplomatiske delegasjoner, som for eksempel [[Den europeiske unions delegasjon til Norge]]. Europaparlamentet har (per januar 2019) 44 ulike delegasjoner for ulike områder verden over. Delegasjonene arbeider hovedsakelig mot andre parlamenter og partnere som EU allerede har et opparbeidet samarbeid med.<ref name=":9">{{Kilde www|url=http://www.europarl.europa.eu/delegations/en/about/introduction|tittel=Introduction {{!}} About {{!}} Delegations {{!}} European Parliament|besøksdato=2019-01-13|språk=en|verk=www.europarl.europa.eu}}</ref>

Samtlige medlemmer av delegasjonen blir nominert av de politiske gruppene i Europaparlamentet, og slik at delegasjonens sammensetning reflekterer parlamentets politiske balanse.  Delegasjonene har en leder og en nestleder, som velges av delegasjonen selv. Hvert medlem av Europaparlamentet er medlem av en delegasjon, noen er medlemmer av flere. Delegasjonene varierer i størrelse. I valgperioden 2014 til 2019 var den største delegasjonen på 78 medlemmer og hadde som oppgave å møte parlamentene i afrikanske-, karibiske- og stillehavsland. De minste delegasjonene hadde åtte medlemmer. De fleste hadde 15 medlemmer eller færre.<ref name=":9" />

Delegasjonene holder vanligvis møte to ganger i året, innenfor eller utenfor EUs grenser.<ref name=":9" />
[[Fil:2007 07 16 parlament europejski bruksela 26.JPG|miniatyr|Plenumssalen i Brussel.]]

=== Politiske organer ===
Europaparlamentet har flere organer, som har ansvaret for å tilrettelegge parlamentets aktiviteter og planlegge lovgivningsarbeidet. Disse organene har også ansvaret for administrative, finansielle, personalspørsmål og organisatoriske spørsmål.<ref>{{Kilde www|url=http://www.europarl.europa.eu/about-parliament/da/organisation-and-rules/organisation/political-bodies|tittel=Politiske organer|besøksdato=2019-01-14|språk=da|verk=Politiske organer}}</ref>

==== Presidiet («The Bureau», byrået)  ====
[[Fil:PE (5).jpg|miniatyr|Presidiets plassering under møtene i plenum i Strasbourg.|alt=]]
Europaparlamentet velger blant sine medlemmer i tillegg til presidenten, også 14 visepresidenter. Presidenten og visepresidentene utgjør sammen presidiet, også kalt «The Bureau» (byrået).<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://eur-lex.europa.eu/legal-content/DA/TXT/?uri=CELEX:12012M/TXT|tittel=EUR-Lex - 12012M/TXT - EN - EUR-Lex|besøksdato=2018-12-09|forfattere=|dato=|verk=eur-lex.europa.eu|forlag=|sitat=EU-traktaten artikkel 14}}</ref>

Presidiets funksjon er å treffe beslutning om administrative, økonomiske og organisatoriske spørsmål som berører parlamentets interne organisasjon. Parlamentets generalsekretær som er ansatt av presidiet, og hver og en av de [[Politiske grupper i Europaparlamentet|politiske gruppene]] kan fremme sakene for presidiet. Presidiet utpeker to av visepresidentene til å ha ansvaret for forholdet til medlemslandenes nasjonale parlamenter.<ref>{{Kilde www|url=https://eur-lex.europa.eu/legal-content/SV/TXT/PDF/?uri=CELEX:32011Q0505(01)|tittel=Europaparlamentets arbeidsordning, artikkel 22, 16, 23, 26.|besøksdato=9. desember 2018|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>

==== Kvestorene ====
Europaparlamentet velger også fem «[[Kvestor|kvestorer]]» for to og et halv år av gangen. Kvestorene deltar i presidiets møter, men uten stemmerett. De er ansvarlige for økonomiske og administrative oppgaver som direkte berører parlamentsmedlemmene. Det kan for eksempel dreie seg om forvaltning av utstyr og generelle tjenesteydelser.<ref>{{Kilde www|url=http://www.europarl.europa.eu/sides/getDoc.do?pubRef=-//EP//TEXT+IM-PRESS+20090714IPR58187+0+DOC+XML+V0//DE|tittel=Wahl der fünf Quästoren|besøksdato=2019-01-14|verk=www.europarl.europa.eu}}</ref>

==== Presidentkonferansen ====
Europaparlamentets presidentkonferanse er et organ i parlamentet som består av presidenten og lederne for de [[Politiske grupper i Europaparlamentet|politiske gruppene]].<ref name="EUT L 116, 5.5.2011, s. 19">{{webbref|url=http://eur-lex.europa.eu/legal-content/SV/TXT/PDF/?uri=CELEX:32011Q0505(01)|titel=Artikel 24.1 i Europaparlamentets arbetsordning|verk=EUT L 116, 5.5.2011, s. 19|utgivare=EUR-Lex}}</ref> Parlamentsmedlemmer som står utenfor en gruppe kan også delta, men har ikke stemmerett.<ref>{{webbref|url=http://eur-lex.europa.eu/legal-content/SV/TXT/PDF/?uri=CELEX:32011Q0505(01)|titel=Artikel 24.2 i Europaparlamentets arbetsordning|verk=EUT L 116, 5.5.2011, s. 19|utgivare=EUR-Lex}}</ref> Vanligvis søker presidentkonferansen å oppnå enighet i sakene. Ved en avstemning har parlamentsmedlemmene stemmer i samsvar med egen politiske gruppe.<ref>{{webbref|url=http://eur-lex.europa.eu/legal-content/SV/TXT/PDF/?uri=CELEX:32011Q0505(01)|titel=Artikel 24.3 i Europaparlamentets arbetsordning|verk=EUT L 116, 5.5.2011, s. 19-20|utgivare=EUR-Lex}}</ref> Presidentkonferansen er ansvarlig for å planlegge parlamentets lovgivningsarbeid og organiseringen av parlamentets samråd med det europeiske sivile samfunnet.<ref>{{webbref|url=http://eur-lex.europa.eu/legal-content/SV/TXT/PDF/?uri=CELEX:32011Q0505(01)|titel=Artikel 25.2 i Europaparlamentets arbetsordning|verk=EUT L 116, 5.5.2011, s. 20|utgivare=EUR-Lex}}</ref> Den har også ansvaret for spørsmål som berører forbindelsene med unionens øvrige institusjoner, medlemsstatenes nasjonale parlamenter og organisasjoner utenfor unionen, herunder forbindelser med tredjeland.<ref>{{webbref|url=http://eur-lex.europa.eu/legal-content/SV/TXT/PDF/?uri=CELEX:32011Q0505(01)|titel=Artikel 25.3 i Europaparlamentets arbetsordning|verk=EUT L 116, 5.5.2011, s. 20|utgivare=EUR-Lex}}</ref> Den utarbeider forslag til talelister før parlamentets møter,<ref>{{webbref|url=http://eur-lex.europa.eu/legal-content/SV/TXT/PDF/?uri=CELEX:32011Q0505(01)|titel=Artikel 25.6 i Europaparlamentets arbetsordning|verk=EUT L 116, 5.5.2011, s. 20|utgivare=EUR-Lex}}</ref> og bestemmer hvor medlemmene skal sitte i salen.<ref>{{webbref|url=http://eur-lex.europa.eu/legal-content/SV/TXT/PDF/?uri=CELEX:32011Q0505(01)|titel=Artikel 25.8 i Europaparlamentets arbetsordning|verk=EUT L 116, 5.5.2011, s. 20|utgivare=EUR-Lex}}</ref> Endelig er det presidentkonferansen som gir samtykke til utarbeidelse av et krav til Europakommisjonen om å fremme lovforslag.<ref name=":13" /><ref>{{webbref|url=http://eur-lex.europa.eu/legal-content/SV/TXT/PDF/?uri=CELEX:32011Q0505(01)|titel=Artikel 25.9 i Europaparlamentets arbetsordning|verk=EUT L 116, 5.5.2011, s. 20|utgivare=EUR-Lex}}</ref>
[[Fil:Brexit the time has come for the UK to clarify its position (31824571277).jpg|miniatyr|Europakommisjonens visepresident [[Frans Timmermans]] (til venstre) og EUs sjefsforhandler for Brexit-forhandlingene [[Michel Barnier]], møtte i Europaparlamentet i januar 2019.]]

==== Komitélederkonferansen ====
Komitélederkonferansen (dansk: Udvalgsformandskonferencen) er det politiske organ i Europaparlamentet, som ivaretar forbindelsene og sikrer et bedre samarbeid mellom de forskjellige parlamentariske komiteer.<ref name=":10">{{Kilde www|url=http://www.europarl.europa.eu/about-parliament/da/organisation-and-rules/organisation/political-bodies|tittel=Politiske organer|besøksdato=2019-01-14|språk=da|verk=Politiske organer}}</ref>

Komitélederkonferansen består av lederne for alle faste og midlertidige komiteer. Den velger en leder. Komitélederkonferansen holder normalt møte en gang i måneden i Strasbourg i forbindelse med plenumsmøtene.<ref name=":10" />

==== Delegasjonslederkonferansen ====
Delegasjonenes arbeid koordineres av en konferanse for delegasjonsledere. Konferansen velger en leder for to og et halv år av gangen, som er halvparten av en valgperiode for Europaparlamentet.<ref name=":9" /><ref name=":10" />

==== Brexit-styringsgruppen ====
Styringsgruppen for [[Brexit]] hører inn under Presidentkonferansen. Den koordinerer og forbereder Europaparlamentets drøftelser, vurdering og beslutninger i forbindelse med Storbritannias uttreden fra EU. Visegeneralsekretæren assisterer denne styringsgruppen i sitt arbeid.<ref name=":10" />

=== Tverrpolitiske grupper ===
De tverrpolitiske gruppene opprettes med henblikk på uformelle meningsutvekslinger om spesifikke temaer på tvers av de [[Politiske grupper i Europaparlamentet|politiske gruppene]]. De tverrpolitiske gruppene er ikke offisielle organer i Europaparlamentet og representerer ikke den offisielle mening, men de samler parlamentsmedlemmer fra forskjellige politiske grupper for å behandle emner alt fra menneskerettigheter til økonomiske og sosiale spørsmål. I valgperioden godkjente presidiet dannelsen av 28 tverrpolitiske grupper.<ref>{{Kilde www|url=http://www.europarl.europa.eu/about-parliament/da/organisation-and-rules/organisation/intergroups|tittel=Tværpolitiske grupper|besøksdato=2019-01-15|språk=da|verk=Tværpolitiske grupper}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.europarl.europa.eu/sides/getDoc.do?pubRef=-//EP//TEXT+RULES-EP+20180731+RULE-034+DOC+XML+V0//DA|tittel=Europa-Parlamentets forretningsorden - Juli 2018 - Artikel 34 - Tværpolitiske grupper|besøksdato=2019-01-15|verk=www.europarl.europa.eu}}</ref>

Det finnes også politiske grupper som ikke har noen formell tilknytning til parlamentstrukturen, men som består av politikere som har funnet sammen i en bestemt politisk posisjon eller idé. En slik gruppe er [[Spinelli-gruppen]] som går inn for en {{ikkerød|europeisk føderalisme}}, i formen av et Europas forente stater.<ref>{{Kilde www|url=http://www.spinelligroup.eu/|tittel=Spinelligroup.eu {{!}} Spinelli Group|besøksdato=2019-01-21|verk=www.spinelligroup.eu|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190212173737/http://spinelligroup.eu/|arkivdato=2019-02-12|url-status=død}}</ref>

== Rådgivende organer ==
Europaparlamentet, Kommisjonen og Rådet bistås av [[Det europeiske økonomiske og sosiale utvalg]] og [[Regionkomitéen (Den europeiske union)|Regionkomitéen]] med rådgivende funksjoner.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/handbok_ny/id2505163/|tittel=Ny utgave av EU/EØS-håndboken|besøksdato=2019-01-20|dato=2016-06-17|etternavn=Utenriksdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref>

== Administrasjon og møtesteder ==
[[Fil:Louise Weiss building in Strasbourg.jpg|miniatyr|Europaparlamentets bygning i Strasbourg, er oppkalt etter journalist og parlamentsmedlem [[Louise Weiss]].]]
[[Fil:Enhancement of Europäescht Parlament Bréissel CROPPED 2.jpg|miniatyr|Parlamentsbygningene på [[Espace Léopold]], Brussel.]]
Europaparlamentet hadde i 2016 et budsjett på rundt 1,838 milliarder [[euro]]. Kostnadene fordelte seg med 34 % på lønninger til funksjonærer, oversettere og translatører, 23 % på parlamentsmedlemmenes lønn og utgifter, 13 % på fast eiendom, 24 % på informasjon og IT og 6 % på virksomheten til de [[Politiske grupper i Europaparlamentet|politiske gruppene]]. Antallet ansatte knyttet til Europaparlamentet var i september 2015 cirka {{nowrap|7 500}}.<ref>{{Kilde www|url=http://www.europarl.europa.eu/unitedkingdom/en/about-us/faqs.html|tittel=Enquiries & FAQs|besøksdato=2018-12-24|forfattere=|dato=|verk=www.europarl.europa.eu|forlag=|sitat=As of September 2015, the number of officials, temporary and contract staff working for Parliament (including its political groups) in different locations amounted to 7,521.}}</ref>

=== Hovedkontorer ===
Europaparlamentet har sitt hovedkvarter i [[Strasbourg]], der det hvert år holder tolv plenumssesjoner i [[Louise Weiss|Louise Weiss-bygningen]]. Det dreier seg om en sesjon per måned unntatt august (ingen plenumssesjon) og i september (to plenumssesjoner), som varer i tre og en halv dag hver. Ekstra plenumssamlinger holdes i Brussel.<ref name=":8" />

Parlamentets komiteer har kontorer i Brussel, hvor også [[Den europeiske unions råd|Rådets]] kontor befinner seg. Generalsekretariatets hovedkvarter befinner seg i Luxembourg.<ref name=":8">{{Kilde www|url=https://eur-lex.europa.eu/legal-content/SV/TXT/PDF/?uri=OJ:C:2016:202:FULL|tittel=Europeiska unionens offisiella tidning|besøksdato=10. januar 2019|forfattere=|dato=7. juni 2016|forlag=Den europeiske union|sitat=Protokoll nr 6, OM LOKALISERING AV SÄTEN FÖR EUROPEISKA UNIONENS INSTITUTIONER OCH VISSA AV DESS ORGAN, BYRÅER OCH ENHETER}}</ref>
[[Fil:CantinesEUbrussel.jpg|miniatyr|Flyttekassene som brukes når parlamentets saker skal flyttes mellom Brussel og Strasbourg.]]

=== Deling på tre byer ===
Europaparlamentets møter og administrasjon er fordelt på tre byer, Brussel, Strasbourg og Luxembourg. Delingen er en konsekvens av Europaparlamentets egen historie. I 1952 var grensebyen Strasbourg fremdeles sterkt merket av den annen verdenskrig. Byen ble som et symbol for den tysk-franske forsoningen, hovedsetet til [[Det europeiske kull- og stålfellesskap|kull- og stålunionens]] hovedforsamling.   

I 1965 fusjonerte kull- og stålunionen, [[det europeiske økonomiske fellesskap]] og [[Euratom]] til [[De europeiske fellesskap]] (flertallsbetegnelse). Denne nye institusjonens parlament fikk hovedkvarter i Strasbourg, mens Rådet og Kommisjonen ble plassert i Brussel. Europaparlamentets generalsekretariat ble etablert i Luxembourg. [[Domstolen (Den europeiske union)|Domstolen]] ble i 1952 midlertidig lagt til Luxembourg, og denne plassering ble gjort permanent i 1992.<ref>{{Kilde www|url=https://curia.europa.eu/jcms/jcms/P_44255/1952-1972|tittel=CURIA - 1952 - 1972|besøksdato=2019-03-22|verk=curia.europa.eu}}</ref>  

Delingen mellom Strasbourg og Brussel er kostbar og av denne grunn omdiskutert. Det ble i 2014 anslått at samling i Brussel av plenumsmøtene, ville medføre besparelser med 114 millioner euro.<ref>{{Kilde www|url=https://www.politico.eu/article/single-seat-for-european-parliament-would-generate-significant-savings/|tittel=Single seat for European Parliament would generate ‘significant savings’|besøksdato=2019-03-22|dato=2014-07-20|fornavn=European|etternavn=Voice|verk=POLITICO}}</ref>  

=== Språk og tolketjenester ===
Samtlige av Europaparlamentets dokumenter oversettes til [[Språk i EU|EUs 24 offisielle språk]].<ref>{{Kilde www|url=https://europa.eu/european-union/abouteuropa/language-policy_en|tittel=Language policy - EUROPA|besøksdato=2019-01-12|dato=2016-06-16|etternavn=Anonymous|språk=en|verk=Europæiske Union}}</ref> Hvert medlem av parlamentet har også rett til å holde sine innlegg på ett av disse språkene. Innleggene simultantolkes til de øvrige offisielle språkene. Under møter i utvalg eller delegasjoner skjer oversettelse til de språkene som de tilstedeværende medlemmer av parlamentet krever.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=ARBETSORDNINGAR OCH RÄTTEGÅNGSREGLER EUROPAPARLAMENTET|publikasjon=EUR-lex|url=https://eur-lex.europa.eu/legal-content/SV/TXT/PDF/?uri=CELEX:32011Q0505(01)|dato=5. mai 2011|forfattere=|via=|bind=|hefte=|sider=|sitat=Artikkel 146 (2), (3).}}</ref> Europaparlamentet er det mest flerspråklige parlamentet i verden.<ref>{{Kilde www|url=http://www.europarl.europa.eu/sides/getDoc.do?language=en&type=IM-PRESS&reference=20070116IPR02088|tittel=Irish language arrives in European Parliament|besøksdato=2019-01-13|verk=www.europarl.europa.eu}}</ref> Parlamentet er med 350 fast ansatte tolker og 400 frilanstolker, den største arbeidsgiver for tolker i verden.<ref>{{Kilde www|url=http://www.europarl.europa.eu/sides/getDoc.do?pubRef=-//EP//TEXT+IM-PRESS+20060403FCS06935+0+DOC+XML+V0//SV|tittel=Europaparlamentets tolkar|besøksdato=2019-01-13|verk=www.europarl.europa.eu}}</ref>

== Priser ==
[[Fil:Oleg Sentsov, Ukrainian political prisoner in Russia, 2015.JPG|miniatyr|[[Oleg Sentsov]] ble tildelt [[Sakharovprisen]] for 2018, mens han satt i russisk fengsel.]]
Europaparlamentet utdeler (per 2019) fire priser: [[Sakharovprisen]] for tankens frihet, [[Den europeiske karlsprisen for ungdom]], Den europeiske borgerprisen for anerkjennelse av særlige prestasjoner og LUX filmpris til fremme av kulturen og den europeiske identitet.<ref>{{Kilde www|url=http://www.europarl.europa.eu/at-your-service/da/be-heard/prizes|tittel=Priser|besøksdato=2019-04-11|språk=da|verk=Priser}}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==

* Knut Heidar, Einar Berntzen, Elisabeth Bakke (red.): ''Politikk i Europa. Partier - regjeringsmakt - styreform'', Universtetsforlaget, 2. utgave (2013) ISBN 978 82 15 02220 8

==Eksterne lenker==
* {{Offisielt nettsted}} 
* [http://news.bbc.co.uk/2/hi/europe/8025749.stm ''BBC'' om Europaparlamentets økende betydning og minskende velgerdeltakelse (engelsk)]
* [http://www.europarl.europa.eu/external/html/ephistory/default_en.htm EP TIMELINE: FROM PAST TO PRESENT (Tidslinje for Europaparlamentets utvikling) ]
{{Valg til Europaparlamentet}}
{{Emner om Den europeiske union}}
{{Europas parlamenter}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Europaparlamentet| ]]
[[Kategori:Strasbourg]]
[[Kategori:Brussel]]
[[Kategori:Luxembourg]]
{{anbefalt}}