Redigerer Europa-colleget

[[Fil:College of Europe.jpg|thumb|Europa-colleget i gamlebyen i [[Brugge]] i [[Belgia]]]]
'''Europa-colleget''' ('''''Collège d'Europe''''' eller '''''College of Europe''''') er et uavhengig universitetsinstitutt for europeiske studier på høyere nivå (mastergradsnivå) med hovedsete i gamlebyen i [[Brugge]] i [[Belgia]] og (fra 1993) en mindre campus i Natolin i [[Polen]]. Det er organisert som en privat stiftelse, men får det meste av finansieringen fra [[Europakommisjonen]]. [[Federica Mogherini]], tidligere italiensk utenriksminister og [[Unionens høye representant for utenriks- og sikkerhetspolitikk|EUs høyrepresentant for utenriks- og sikkerhetspolitikk]], ble i 2020 ansatt som rektor for colleget; styreleder er den tidligere belgiske statsministeren og presidenten for Det europeiske råd [[Herman Van Rompuy]].<ref>[https://www.neweurope.eu/article/former-top-diplomat-mogherini-appointed-as-college-of-europe-rector/ Former top diplomat Mogherini appointed as College of Europe rector]{{Død lenke}}</ref><ref>[https://www.politico.eu/article/federica-mogherini-approved-as-college-of-europe-rector/ Mogherini approved as College of Europe rector]</ref><ref>[https://khrono.no/storm-rundt-rektorvalg-ved-europeisk-prestisjeskole/488535 Storm rundt rektorvalg ved europeisk prestisjeskole] i Khrono</ref>

Det ble grunnlagt i 1949 i etterkant av [[Haag-kongressen]] med det erklærte formålet «å utdanne en elite av unge ledere for Europa»<ref name="Brugmans1" /> og å fremme «en ånd av solidaritet og forståelse mellom nasjonene i [[Vest-Europa]] og å gi en eliteutdanning til individer som står for disse idealene».<ref name="Le rôle du Collège d'Europe">"[http://www.ena.lu/role_college_europe_journal_bruges_province_october_1950-020205225.html Le rôle du Collège d'Europe] {{Wayback|url=http://www.ena.lu/role_college_europe_journal_bruges_province_october_1950-020205225.html |date=20110607093610 }}", ''Journal de Bruges et de la Province'', 7. oktober 1950, vol. 114, nr. 78, s. 1</ref> Colleget har siden etableringen hatt nær tilknytning til [[Europakommisjonen]] og dens forløpere, og til [[Europabevegelsen]] der colleget er støttemedlem.<ref>{{Kilde www |url=https://europeanmovement.eu/news/emi-board-approves-new-membership-applications/ |tittel=The EMI is closely linked to the creation of the College of Europe |besøksdato=2020-05-28 |arkiv-dato=2022-03-24 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220324182809/https://europeanmovement.eu/news/emi-board-approves-new-membership-applications/ |url-status=yes }}</ref> Colleget er tospråklig og studentene må beherske både engelsk og fransk. Europa-colleget tar opp studenter i samarbeid med hjemlandenes utenriksdepartementer og mange av de tidligere studentene jobber i [[EU]]s institusjoner eller hjemlandenes [[diplomati]]ske tjeneste. Europa-colleget deler flere tradisjoner med den franske [[École nationale d'administration]], men er mer europeisk orientert.

Europa-colleget er en relativt liten institusjon som i mange år hadde under hundre studenter; studenttallet steg i 1990-årene og har siden 2000-årene ligget på 400-tallet. Opptak er selektivt og Europa-colleget regnes som en av Europas ledende eliteskoler innenfor økonomi, jus og statsvitenskap.''[[The Times]]'' skriver at «Europa-colleget, i den belgiske middelalderbyen Brugge, er for den europeiske politiske eliten hva [[Harvard Business School]] er for amerikansk næringsliv»: «a hothouse where the ambitious and talented go to make contacts».<ref>{{Kilde www|url=https://www.thetimes.co.uk/|tittel=The Times & The Sunday Times|besøksdato=2018-07-12|språk=en}} Artikkelen http://www.timesonline.co.uk/tol/news/politics/article7107214.ece {{Wayback|url=http://www.timesonline.co.uk/tol/news/politics/article7107214.ece |date=20100606034851 }} er ikke lenger på nettsiden.</ref>

==Historie og organisering==

Europa-colleget ble grunnlagt i 1949 av politiske størrelser som [[Salvador de Madariaga]], [[Winston Churchill]], [[Paul-Henri Spaak]] og [[Alcide De Gasperi]] i etterkant av [[Haag-kongressen]], for å «fremme en ånd av solidaritet og gjensidig forståelse mellom alle nasjonene i [[Vest-Europa]] og for å gi en eliteutdannelse til personer som står for disse idealer»<ref>[http://www.ena.lu/role_college_europe_journal_bruges_province_october_1950-020205225.html «Le rôle du Collège d'Europe»] {{Wayback|url=http://www.ena.lu/role_college_europe_journal_bruges_province_october_1950-020205225.html |date=20110607093610 }}, ''Journal de Bruges et de la Province'', 7. oktober 1950</ref> og «for å utdanne en elite av unge ledere for Europa».<ref name="Brugmans1">Henri Brugmans, [http://www.ena.lu/henri_brugmans_training_executives_europe-020008223.html «Former des cadres pour l'Europe»] {{Wayback|url=http://www.ena.lu/henri_brugmans_training_executives_europe-020008223.html |date=20110607094230 }} (å utdanne ledere for Europa), ''Fédération'', januar 1950, nr. 60</ref><ref>{{Kilde www 
 |url=http://di.se/Default.aspx?pid=45071__ArticlePageProvider 
 |tittel=De skolas för Europas toppjobb 
 |besøksdato=2007-11-24 
 |sitat=På elitskolan College of Europe läser och lever unga elever från 64 länder tillsammans. Sju av dem är svenskar. För dem som klarar den ettåriga masterutbildningen väntar en karriär inom EU:s institutioner eller toppjobb på banker, advokatbyråer och konsultföretag 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://archive.today/20120525165159/http://di.se/Default.aspx?pid=45071__ArticlePageProvider 
 |arkivdato=2012-05-25 
 }}</ref> De forestilte seg et lærested hvor Europas fremtidige ledere, noen av dem fra land som kort før hadde vært i krig med hverandre, kunne leve og studere sammen. Haag-kongressen førte også til opprettelsen av [[Europabevegelsen]]. En gruppe belgiske intellektuelle under ledelse av [[Kapusinerordenen|kapusinermunken]] og filosofen [[Karel Verleye]] fikk colleget lagt til den belgiske middelalderbyen [[Brugge]], og Europa-føderalisten [[Hendrik Brugmans]] ble collegets første rektor. Europa-colleget er ofte blitt beskrevet som [[Den europeiske union]]s diplomatskole.

Studenter blir vanligvis tatt opp i samarbeid med utenriksdepartementene i deres hjemland og det er sterk konkurranse om studieplassene. Det finnes tradisjonelt tre studieretninger, spesialisering i økonomi, jus eller offentlig politikk og administrasjon. Arbeidsspråk er [[engelsk]] og [[fransk]], og studenter må derfor være flytende i begge. Hvert år tas studenter fra rundt 50 land opp ved colleget. Antall studenter har økt med årene, fra 22 i 1949 til rundt 400 i dag. For å bli tatt opp må man ha en universitetsgrad på bachelornivå eller høyere. Studiet varer ett år, og studentene ved Europa-colleget i Brugge får en av følgende grader:

*Master of Arts in European Political and Administrative Studies/Diplôme d’études approfondies en politique et administration Européennes
*Master of Arts in European Economic Studies/Diplôme d’études approfondies en économie Européenne
*Master in European Law (LL.M.)/Diplôme d’études approfondies en droit Européen
*Master of Arts in European Union International Relations and Diplomacy/Diplôme d’études approfondies en relations internationales et diplomatiques de l'Union européenne

Europa-colleget etablerte på begynnelsen av 1990-tallet dessuten en avdeling i Natolin i Polen, som tilbyr studier i problemer knyttet til EUs nye medlemsland i Øst-Europa. Dette studiet fører frem til graden Master of Arts in European Interdisciplinary Studies/Diplôme d’études Européennes interdisciplinaires approfondies.

Europa-colleget hadde historisk nesten ingen fast ansatte fulltidslærere, men baserte seg hovedsakelig på at fremtredende akademikere, toppbyråkrater og politikere underviste noen dager eller uker i året. Etterhvert har colleget fått en kjerne av fulltidsansatte professorer og forelesere, men fortsatt benytter colleget seg i stor grad av gjesteforelesere. Ettersom colleget i mange årtier bare hadde rundt 100 studenter eller mindre i året var Europa-colleget en ganske liten og oversiktlig institusjon.

I tradisjonen etter franske eliteskoler som [[École nationale d'administration|ENA]] delte man ikke ut grader i egentlig forstand før begynnelsen av 1990-tallet, da man begynte å tildele mastergrader som ledd i internasjonal standardisering. Den tidligere graden ble kalt Certificat på fransk og var en [[eksamen av høyere grad]] på samme måte som dagens mastergrad. Studieprogrammene var de samme som for de tre gradene i økonomi, jus og offentlig politikk og administrasjon som deles ut i Brugge.

Colleget, som er organisert som en privat stiftelse, blir finansiert hovedsakelig av EU og den belgiske regjeringen. Den polske avdelingen finansieres av Polen. Colleget mottar også støtte fra andre regjeringer, bla. Tyskland og Frankrike, og fra det private næringsliv.

==Alumni==
[[Fil:Nick Clegg - Crop.jpg|thumb|[[Nick Clegg]], visestatsminister i Storbritannia, studerte på Europa-colleget 1991–1992.]]
[[Fil:Helle Thorning-Schmidt, 2008.jpg|thumb|[[Helle Thorning-Schmidt]], leder for de danske sosialdemokratene, studerte på Europa-colleget 1992–1993]]
[[Fil:Valerie plame at moravian college.JPG|thumb|[[Valerie Plame]], CIA-agent, studerte på Europa-colleget 1990–1991]]
[[Fil:Ursula_Plassnik.jpg|thumb|[[Ursula Plassnik]], utenriksminister i Østerrike]]
[[Fil:Manuel Marin.jpg|thumb|[[Manuel Marín]], president for Europakommisjonen]]

Mange tidligere studenter, kalt anciens, har blitt diplomater og fremtredende politikere, enten som regjeringsmedlemmer eller medlemmer av sine hjemlands parlamenter eller [[Europaparlamentet]]. Per 1992 hadde totalt 78 nordmenn studert ved colleget siden 1949.<ref>Dag Fonbæk, Line Møller, «Vårt nye Europa: Her kan du bli en euro-broiler», [[VG]], 06.02.1992, s. 12-13</ref> En liste over alle anciens fra 1949 til 1999 finnes i boken ''The College of Europe. Fifty Years of Service to Europe'', redigert av Dieter Mahncke, Léonce Bekemans og Robert Picht.

Noen av de tidligere studentene er:

*[[Jon Ola Norbom]] (1952–1953), norsk finansminister
*[[Magne Lerheim]] (1957–1958), statssekretær i Finansdepartementet
*[[Leif Terje Løddesøl]] (1960–1961), president i Norges Rederiforbund og styreleder i Statoil
*[[Lars-Jacob Krogh]] (1964–1965), NRK-journalist
*[[Sverre Jervell]], norsk diplomat
*[[Enzo Moavero Milanesi]], italiensk Europaminister
*[[Louise Fréchette]], tidl. visegeneralsekretær i [[FN]]
*[[Ursula Plassnik]], tidl. utenriksminister i [[Østerrike]]
*[[Alexander Stubb]], president i [[Finland]]
*[[Manuel Marín]], tidl. president for [[Europakommisjonen]]
*[[David O'Sullivan]], generaldirektør for handel i Europakommisjonen
*[[Poul Skytte Christoffersen]], Danmarks EU-ambassadør
*[[Josef Joffe]], utgiver av ''[[Die Zeit]]''
*Ledi Bianku, dommer ved Menneskerettsdomstolen
*[[Jo Leinen]], medlem av [[Europaparlamentet]], tidligere president i Unionen av europeiske føderalister
*[[Alyn Smith]], medlem av [[Europaparlamentet]]
*[[György Schöpflin]], medlem av [[Europaparlamentet]]
*[[Simon Hughes]], medlem av det britiske Underhuset
*[[Nick Clegg]], leder av [[Liberaldemokratene (Storbritannia)|Liberaldemokratene]] i Storbritannia
*[[Helle Thorning-Schmidt]], leder for det danske sosialdemokratiske partiet
*[[Valerie Plame]], CIA-agent
* Chris Hoornaert, Belgias utsending til [[OECD]]
* Niels Egelund, tidl. dansk ambassadør til Frankrike
* Luc Coene, viseguvernør i Belgias nasjonalbank
* [[Per Wimmer]], tidl. direktør i [[Goldman Sachs]]
*[[Nigel Forman]], tidligere britisk regjeringsmedlem
*[[David McWilliams]], irsk økonom, journalist og dokumentarfilmskaper

==Promosjoner==

Hvert akademiske år kalles en «promosjon». Hver promosjon er oppkalt etter en stor europeer. Europa-colleget deler denne tradisjonen med franske [[École nationale d'administration|ENA]], som ble grunnlagt fire år før Europa-colleget.

Det akademiske året åpnes av en invitert taler, som regel en fremtredende politiker. Blant dem finner man [[David Miliband]], [[Jean-Claude Juncker]], [[Javier Solana]], [[José Manuel Barroso]], [[Valéry Giscard d'Estaing]], kong [[Juan Carlos I av Spania]], [[Margaret Thatcher]] og [[François Mitterrand]].<ref>{{Kilde www |url=http://www.coleurop.be/template.asp?pagename=histopening |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-05-17 |arkiv-dato=2011-05-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110525193439/http://www.coleurop.be/template.asp?pagename=histopening |url-status=død }}</ref>

{| class="wikitable sortable"
|+List of promotions
|-
! Year !! Name of promotion !! Students !! Speaker at opening ceremony
|-
|2015-2016
|Chopin
|
|
|-
|2014-2015
|Giovanni Falcone & Paolo Borsellino
|437
|Mariano Rajoy (Brugge)
|-
|2013-2014
|Voltaire
|445
|Inigo Mendez de Vigo (Brugge) & Bronislaw Komorowski (Natolin)
|-
|2012-2013
|Vaclav Havel
|444
|Helle Thorning-Schmidt (Brugge) & Vladimir Filat (Natolin)
|-
| 2011-2012 || [[Marie Curie]] || 448 || [[Giorgio Napolitano]] (Brugge) & [[José Manuel Barroso]] (Natolin)
|-
| 2010-2011 || [[Albert Einstein]] || 435 || [[Angela Merkel]] (Brugge) & [[Štefan Füle]] (Natolin)
|-
| 2009-2010 || [[Charles Darwin]] || 402 || [[Jerzy Buzek]] (Brugge) & [[Toomas Hendrik Ilves]] (Natolin)
|-
| 2008-2009 || [[Marcus Aurelius]] || 381 || [[Yves Leterme]] (Brugge) & [[Hans-Gert Pöttering]] (Natolin)
|-
| 2007-2008 || [[Anna Politkovskaja]] & [[Hrant Dink]] || 415 || [[David Miliband]] (Brugge) & [[Carl Bildt]] (Natolin)
|-
| 2006-2007 || [[Nikolaus Kopernikus]] || 413 || [[Jean-Claude Juncker]] (Brugge) & [[Aljaksandar Milinkevitsj]] (Natolin)
|-
| 2005-2006 || [[Ludwig van Beethoven]] || 384 || [[Javier Solana]] (Brugge) & [[Viktor Jusjtsjenko]] (Natolin)
|-
| 2004-2005 || [[Montesquieu]] || 404 || [[José Manuel Barroso]] (Brugge) & [[Josep Borrell Fontelles]] (Natolin)
|-
| 2003-2004 || [[John Locke]] || 391 || [[Joschka Fischer]] (Brugge) & [[Danuta Hübner]] (Natolin)
|-
| 2002-2003 || [[Bertha von Suttner]] || 370 || [[Valéry Giscard d'Estaing]] (Brugge) & [[Erhard Busek]] (Natolin)
|-
| 2001-2002 || [[Simon Stevin]] || 365 || [[Aleksander Kwasniewski]] (Brugge) & [[Guy Verhofstadt]] (Natolin)
|-
| 2000-2001 || [[Aristoteles]] || 375 || [[Georgios Papandreou (født 1952)|Georgios Papandreou]] (Brugge) & [[Jan Kulakowski]] (Natolin)
|-
| 1999-2000 || [[Wilhelm von Humboldt|Wilhelm]] & [[Alexander von Humboldt]] || 374 || [[Jacques Delors]] (Brugge) & [[Jean-Luc Dehaene]] (Natolin)
|-
| 1998-1999 || [[Leonardo da Vinci]] || 337 || [[Jean-Luc Dehaene]] (Brugge) & [[Philippe, hertug av Brabant]] (Natolin)
|-
| 1997-1998 || [[Hendrik Brugmans]] || 326 || [[Antonio Guterres]] (Brugge) & [[Ursula Stenzel]] (Natolin)
|-
| 1996-1997 || [[Alexis de Tocqueville]] || 319 || [[Wim Kok]] (Brugge) & [[Aleksander Kwasniewski]] (Natolin)
|-
| 1995-1996 || [[Walter Hallstein]] || 306 || [[Klaus Hänsch]] (Brugge) & [[Jacques Santer]] (Natolin)
|-
| 1994-1995 || [[Ramon Llull]] || 296 || [[Juan Carlos I av Spania]] (Brugge) & [[Andrzej Olechowski]] (Natolin)
|-
| 1993-1994 || [[Stefan Zweig]] || 263 || [[Thomas Klestil]]
|-
| 1992-1993 || [[Karl IV av Det tysk-romerske rike|Karl IV]] || 264 || [[Jacques Santer]]
|-
| 1991-1992 || [[Wolfgang Amadeus Mozart]] || 212 || [[Flavio Cotti]]
|-
| 1990-1991 || [[Hans Scholl|Hans]] & [[Sophie Scholl]] || 145 || [[Richard von Weizsäcker]]
|-
| 1989-1990 || [[Denis de Rougemont]] || 200 || [[Jacques Delors]]
|-
| 1988-1989 || [[Christopher Dawson]] || 204 || [[Margaret Thatcher]]
|-
| 1987-1988 || [[Altiero Spinelli]] || 178 || [[François Mitterrand]]
|-
| 1986-1987 || [[William Penn]] || 177 || [[Ruud Lubbers]]
|-
| 1985-1986 || [[Christofer Columbus]] || 158 || [[Felipe González]]
|-
| 1984-1985 || [[Madame de Staël]] || 123 || [[Altiero Spinelli]]
|-
| 1983-1984 || [[Jean Rey]] || 133 || [[Garret FitzGerald]]
|-
| 1982-1983 || [[Joseph Bech]] || 122 || [[Gaston Thorn]]
|-
| 1981-1982 || [[Johan Willem Beyen]] || 123 || [[Bruno Kreisky]]
|-
| 1980-1981 || [[Jean Monnet]] || 131 || [[Simone Veil]]
|-
| 1979-1980 || [[Salvador de Madariaga]] || 140 || [[Dries van Agt]]
|-
| 1978-1979 || [[Paul-Henri Spaak]] || 130 || [[Guy Spitaels]]
|-
| 1977-1978 || [[Karl Renner]] || 128 || [[Mário Soares]]
|-
| 1976-1977 || [[Peter Paul Rubens]] || 120 || [[Leo Tindemans]]
|-
| 1975-1976 || [[Adam Jerzy Czartoryski]] || 101 || [[Edgar Faure]]
|-
| 1974-1975 || [[Aristide Briand]] || 111 || [[Herman De Croo]]
|-
| 1973-1974 || [[Giuseppe Mazzini]] || 92 || [[Karl Otto Pöhl]]
|-
| 1972-1973 || [[Richard Nikolaus von Coudenhove-Kalergi|Richard N. Coudenhove-Kalergi]] || 59 || [[George Brown, baron George-Brown]]
|-
| 1971-1972 || [[Dante Alighieri]] || 58 || [[Altiero Spinelli]]
|-
| 1970-1971 || [[Winston Churchill]] || 57 || [[Jean Rey]]
|-
| 1969-1970 || [[Vilhelm II av Oranien]] || 49 || [[Albert II av Belgia|Prins Albert av Belgia]]
|-
| 1968-1969 || [[Konrad Adenauer]] || 47 || [[Robert van Schendel]]
|-
| 1967-1968 || [[Comenius]] || 54 || [[Alfons de Vreese]]
|-
| 1966-1967 || [[George C. Marshall]] || 56 || [[Jean Rey]]
|-
| 1965-1966 || [[Thomas More]] || 52
|-
| 1964-1965 || [[Robert Schuman]] || 45 || [[Salvador de Madariaga]]
|-
| 1963-1964 || [[Thomas Paine]] || 48
|-
| 1962-1963 || [[August Vermeylen]] || 46 || [[Pierre Harmel]]
|-
| 1961-1962 || [[Gottfried Wilhelm Leibniz]] || 37 || [[Hugo Geiger]]
|-
| 1960-1961 || [[Saint-Simon]] || 38
|-
| 1959-1960 || [[Maximilien de Béthune, duc de Sully|Sully]] || 43
|-
| 1958-1959 || [[Fridtjof Nansen]] || 40
|-
| 1957-1958 || [[Henrik Sjøfareren]] || 40
|-
| 1956-1957 || [[Raoul Dautry]] || 36
|-
| 1955-1956 || [[Vergil]] || 33
|-
| 1954-1955 || [[Alcide De Gasperi]] || 36
|-
| 1953-1954 || [[Erasmus]] || 39
|-
| 1952-1953 || [[Tomáš Masaryk]] || 40
|-
| 1951-1952 || [[Juan Vives]] || 30
|-
| 1950-1951 || [[Antoine de Saint-Exupéry]] || 35
|-
| 1949 || Préparatoire (ikke noe navn) || 22 || J. van Hoestenberghe & [[Salvador de Madariaga]]
|}

==Rektorer==

*[[Hendrik Brugmans]] ([[1950]]–[[1972]])
*[[Jerzy Lukaszewski]] ([[1972]]–[[1990]])
*[[Werner Ungerer]] ([[1990]]–[[1993]])
*[[Gabriel Fragnière]] ([[1993]]–[[1995]])
*[[Otto von der Gablentz]] ([[1996]]–[[2001]])
*[[Piet Akkermans]] ([[2001]]–[[2002]])
*[[Robert Picht]] (interim) ([[2002]]–[[2003]])
*[[Paul Demaret]] ([[2003]]–2013)
*[[Jörg Monar]] (2013–2020)
*[[Federica Mogherini]] (2020–)

Siden [[1993]] har det også vært en viserektor for campusen i [[Natolin]]. Viserektorer har vært Ettore Deodato (1993), David W. P. Lewis (1994–1996), Jacek Saryusz-Wolski (1996–1999), Piotr Nowina-Konopka (1999–2004), Robert Picht (2004–2007) og Ewa Ośniecka-Tamecka (fra 2007).

==Referanser==
<references />

==Litteratur==
*Karel Verleye, ''De stichting van het Europacollege te Brugge'', Stichting Ryckevelde, 1989.
*Dieter Mahncke, Léonce Bekemans, Robert Picht, ''The College of Europe. Fifty Years of Service to Europe'', College of Europe, Bruges, 1999. ISBN 9080498319. Med fortegnelse over alle studenter i perioden 1949–1999.

==Eksterne lenker==
* {{Offisielt nettsted}}
* [https://web.archive.org/web/20040209193741/http://coleurop-alumni.org/ College of Europe Alumni Association]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Europa-colleget| ]]
[[Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1949]]
[[Kategori:1949 i Belgia]]