Vis kilden til Europa

{{Andrebetydninger}}
<div style="float: right; margin: 0 0 1em 2em; width: 20em; text-align: right; font-size: 0.86em; line-height: normal;"><!-- start of floated right section -->
<div style="border: 1px solid #ccd2d9; background: #f0f6fa; text-align: left; padding: 0.5em 1em; text-align: center;"><!-- start of slate grey box -->
<big>'''Europa'''</big>
<div align=center>
[[Fil:Location of Europe.svg|190px|Kart over det europeiske kontinentet]]
</div>
{| style="text-align: left; table-layout: auto; border-collapse: collapse; padding: 0; font-size: 100%;" cellspacing="0" cellpadding="0"
! style="border-top: solid 1px #ccd2d9; padding: 0.4em 1em 0.4em 0; vertical-align: top; text-align: left;" | Areal
| style="border-top: solid 1px #ccd2d9; padding: 0.4em 1em 0.4em 0; vertical-align: top" | {{formatnum:9953564}} [[km²]]
|-
! style="border-top: solid 1px #ccd2d9; padding: 0.4em 1em 0.4em 0; vertical-align: top; text-align: left;" | Folkemengde
| style="border-top: solid 1px #ccd2d9; padding: 0.4em 1em 0.4em 0; vertical-align: top" | {{formatnum:720728360}}
|-
! style="border-top: solid 1px #ccd2d9; padding: 0.4em 1em 0.4em 0; vertical-align: top; text-align: left;" | Land
| style="border-top: solid 1px #ccd2d9; padding: 0.4em 1em 0.4em 0; vertical-align: top" | 46
|-
! style="border-top: solid 1px #ccd2d9; padding: 0.4em 1em 0.4em 0; vertical-align: top; text-align: left;" | Biland
| style="border-top: solid 1px #ccd2d9; padding: 0.4em 1em 0.4em 0; vertical-align: top" | 5
|-
! style="border-top: solid 1px #ccd2d9; padding: 0.4em 1em 0.4em 0; vertical-align: top; text-align: left;" | Subregioner
| style="border-top: solid 1px #ccd2d9; padding: 0.4em 1em 0.4em 0; vertical-align: top" | <br />1. [[Nordlige Europa]]<br />2. [[Vestlige Europa]] <br />3. [[Sørlige Europa]]<br />4. [[Østlige Europa]]<br />5. [[Europeisk Russland|Russiske Europa]]
|-
! style="border-top: solid 1px #ccd2d9; padding: 0.4em 1em 0.4em 0; vertical-align: top; text-align: left;" | Språk
| style="border-top: solid 1px #ccd2d9; padding: 0.4em 1em 0.4em 0; vertical-align: top" | [[Germanske språk]]<br>[[Romanske språk]]<br>[[Slaviske språk]]<br>med flere
|-
! style="border-top: solid 1px #ccd2d9; padding: 0.4em 1em 0.4em 0; vertical-align: top; text-align: left;" | Største byer
| style="border-top: solid 1px #ccd2d9; padding: 0.4em 1em 0.4em 0; vertical-align: top" | <br />1. [[Istanbul]]<br />2. [[Moskva]]<br />3. [[Paris]] <br />4. [[London]]<br />5. [[Madrid]]<br />6. [[Barcelona]]<br />7. [[St. Petersburg]]<br />8. [[Roma]]<br />9. [[Berlin]]
|-
|}
</div><!-- termina tabla de resumen continental -->
</div><!-- termina instrucción de flotado a la derecha, el artículo comienza aquí -->
[[Fil:Flag of Europe.svg|miniatyr|[[Det europeiske flagg]]et]]
[[Fil:Europe satellite globe.jpg|mini|[[Satellittbilde|Satellittfoto]] av Europa]]
[[Fil:Moreau, Europa and the Bull.jpg|miniatyr|«Europa og oksen» av [[Gustave Moreau]].]]
{{Koord|55|N|22|E|dim:4000km|vis=tittel}}
'''Europa''' er en [[verdensdel]] som dekker den vestlige delen av kontinentet [[Eurasia]] og tilliggende øyer. Arealet er på størrelse med land som [[Canada]], [[Kina]], og [[USA]]. Folketallet er omtrent halvparten av det [[India|indiske]] og det kinesiske, men det doble av USAs. Europa har cirka 6,6 % av den totale landmassen og nær 9 % av den totale folkemengden på [[Jorden]].

Europa grenser mot [[Amerika]] vest for [[Island]] og [[Azorene]] i [[Atlanterhavet]], og nord for [[Svalbard]] og [[Frans Josefs land]] i [[Nordishavet]]. [[Gibraltarstredet]] og [[Middelhavet]] danner den sørlige grensen mot [[Afrika]]. Grensen mot [[Asia]] går ved [[Dardanellene]], [[Marmarahavet]], [[Bosporos]], [[Svartehavet]], [[Azovhavet]], [[Kuma-Manytsjsenkningen]], [[Det kaspiske hav]], [[Emba]]elven, [[Uralfjellene]] og [[Karahavet]].<ref>[http://www.britannica.com/EBchecked/topic/195686/Europe Encyclopædia Britannica: Europe]</ref> Grensen kan også trekkes ved [[Kasakhstan]]s nordvestgrense, Det kaspiske havs nordvestre bredd, og [[Store Kaukasus]].<ref>[https://snl.no/Europa Store norske leksikon: Europa. Beliggenhet.]</ref> Sistnevnte avgrensninger benyttes her, disse gjør grensene i øst identisk med [[Europeisk Russland]]s grenser mot Asia.

Europas territorium fordeler seg dermed på 45 suverene [[stat]]er, i tillegg regnes [[Kypros]] politisk og kulturelt til Europa selv om det geografisk ligger i Asia. Fem av statene er såkalte [[mikrostat]]er med svært lite areal og folketall: [[Andorra]], [[Liechtenstein]], [[Monaco]], [[San Marino]] og [[Vatikanstaten]]. I tillegg er det fem [[biland]] i Europa: [[Gibraltar]], [[Guernsey]], [[Jersey]] og [[Man]] som tilhører Storbritannia, og [[Færøyene]] som tilhører Danmark. Tre ''de facto'' selvstyrte områder har omstridt [[folkerett]]slig suverenitetstatus: [[Kosovo]], [[Nord-Kypros]] og [[Transnistria]].

[[Russland]] og [[Tyrkia]] har størstedelen av sitt territorium i Asia. Enkelte [[Vest-Europa|vesteuropeiske land]] har også territorier i andre verdensdeler, for det meste øyer i [[Amerika]] og [[Oseania]], som er gjenværende rester fra den historiske [[Europeisk kolonisering|europeiske koloniseringen]] av verden.

En undersøkelse i 2010 viste at rundt 75 % av befolkningen definerte seg som [[Kristendom|kristne]], 19 % som ikke-troende, 6 % som [[Islam|muslimer]] og resten (under 1 %) var fordelt på andre religioner.<ref name="pew" />

[[Europarådet]] er en traktatfestet mellomstatlig organisasjon som i hovedsak arbeider for å fremme demokrati, menneskerettigheter og rettsstatsutvikling i de 46 medlemslandene.<ref>[https://www.coe.int/en/web/about-us/our-member-states Europarådet: Medlemsland]</ref> 30 europeiske land er medlemmer av forsvarsalliansen [[NATO]]. [[Den europeiske union]] (EU) er et traktatfestet mellomstatlig økonomisk og politisk samarbeide mellom [[Den europeiske unions medlemsstater|27 medlemsstater]] som har sitt utspring i perioden etter [[andre verdenskrig]] og som gradvis har utviklet seg til å bli stadig mer omfattende.

== Etymologi og begrepshistorie ==
Det [[gresk]]e begrepet Europa har trolig blitt avledet fra de greske ordene ''eurys'' (= «bred») og ''ops'' (= «ansikt»), hvor ‘bred’ er blitt et beskrivende ord for jorden i seg selv i den (rekonstruerte) [[urindoeuropeisk religion]]en. Enkelte språkforskere har derimot antydet at Europa er basert på et [[semittiske språk|semittisk]] ord som det [[akkadisk]]e ''erēbu'' i betydningen «solnedgang».<ref>Ernest Klein: ''A comprehensive Etymological dictionary of the English Language'', 1966</ref> Sett fra [[Midtøsten]] går solen ned over Europa, landene i vest. Likeledes antas det at ordet [[Asia]] kan tenkes å komme fra et semittisk ord som det akkadiske ''asu'', «soloppgang».

For den greske geografen [[Hekataios av Miletos|Hekataios]] besto den kjente verden av to verdensdeler: Europa og Asia. Grensen gikk ved [[Egeerhavet]], [[Azovhavet]] og [[Marmarahavet]] og [[Don|elva Don]]. For historieskriveren [[Herodot]] var Asia identifisert med det store [[Perserriket]], mens Europa var den Greske sivilisasjon.

Alminnelig bruk av ordet som vanligste betegnelse for det vi i dag oppfatter som Europa, hører til moderne tid. I [[antikken]] omtalte man [[Romerriket|det romerske rike]] som «Roma» eller «Imperium Romanum». Det fantes da ikke noe geografisk uttrykk som inkluderte riket nord for Middelhavet og som dessuten inkluderte områdene bebodd av germanske og slaviske stammer i Nord- og Øst-Europa.

Ordet spredte seg fra gresk til Europas romanske språk gjennom en berømt [[myte]] som ble gjenfortalt i [[senantikken]]. I [[gresk mytologi]] var [[Europa (mytologi)|Europa]] en [[Fønikia|fønikisk]] prinsesse som ble forført av [[Zevs]] i form av en hvit [[tamfe|okse]] og ført til øya [[Kreta]] hvor hun fødte [[Minos]], [[Rhadamantys]], og [[Sarpedon]]. For [[Homer]] var Europé ([[gresk]] Ευρωπη) den mytologiske dronning av Kreta, og ikke stedet hun ble ført til. Som andre greske myter er nok denne myten ikke opphavet til ordet Europa i seg selv, men skapt i ettertid for å gi ordet en spennende forhistorie. Senere ble Europa ensbetydende med fastlandet [[Hellas]], og rundt 500 f.Kr. hadde betydningen også begynt å omfatte landene nord for Hellas.

Denne myten er blitt overbrakt av tre av [[senantikken]]s historiefortellere: [[Augustin av Hippo|St. Augustin]], [[Isidor av Sevilla]] og [[Orosius]]. Det er usikkert hvor de regnet grensen mellom verdensdelene (''orbis terrarum''). For [[Orosius]] gikk grensen mellom Asia og Europa gjennom elva [[Don]] og [[Azovhavet]]. Orosius ble kilde for 900-tallets frankiske lærde [[Richter av St. Rémy]] som fremstilte verden som tre ''orbis plaga'' der ''Mare Nostrum'' (Middelhavet) var skillet mellom verdensdelene. Richter regnet flere av folkeslagene som slo seg ned i Europa i [[Folkevandringstiden]] for å komme fra Asia. [[Langobarder|Lombardene]]s historieskriver [[Paulus Diaconus]]<!--Paul the Deacon på engelsk--> (død 797?) regnet lombardene for å ha flyttet fra øya [[Skandinavia|Scandinavia]] <!--staves med C i originalkilden--> på grunn av overbefolkning. Det virker som om Scandinavia da ikke ble regnet som en del av Europa. Dette fordi grad av siviliserthet var blitt introdusert som et kriterium for å være en del av «Europa».<ref name="Leyser">Leyser, Karl J. (1992): «Concepts of Europe in the Early and High Middle Ages» i: ''Past and Present'', No. 137, The Cultural and Political Construction of Europe. (Nov. 1992), s. 25-47</ref>

I [[senantikken]] og [[middelalderen]] var det vanligere å skille mellom «Kristenheten» og hedenske områder enn å bruke betegnelsen Europa. Men innen «Kristenheten» begynte begrepet Europa gradvis å få den betydningen det har i dag. Ved å referere til «Europa» i hyllingsdikt til Frankiske konger viste de både at de var lærde og belest i den antikke arven, samtidig som referanser til Kongen som «Europas konge» gav aspirasjoner om fremtidige landerobringer. Om makten ikke strakte seg langt utover Frankerriket, kunne skaldene i det minste smigre kongen med at han var berømt i «hele Europa». I hoffet til Karl den store ble referanser til Europa-begrepet hyppigere. For eksempel priste [[Catwulf]] [[Karl den store|Kong Karl]] i [[775]] for å ha blitt utpekt til å bli Europas konge (''Regni Europae''). Hoffet til Karl den store brukte imidlertid helst begrepet ''Imperium Christianum'', ikke det geografiske begrepet Europa som betegnelse på sitt rike. [[Karolingerne]] oppfattet hovedstaden [[Aachen]] som det andre [[Roma]], og sitt rike som [[Romerriket]]s gjenkomst i Europa. Det er blitt overlevert flere kilder der Karl omtales som ''rex, pater Europe'' (konge, Europas far).<ref name="Leyser" />

En annen terminologi som i middelalderen ble brukt for å skille det som vi i dag regner som (Vest-)Europa fra verden for øvrig er skillet [[Oksidenten]] / [[Orienten]]. Oksidenten, av [[latin]] ''Oc + cadere'' ~ (dit solen) faller ned = Vesten. Oksidenten var da den vestlige kristenhet, som utgjorde mesteparten av Europa.

Lærde kristne på 600-tallet som [[Isidor av Sevilla]] regnet ut fra sitt bibelske historiesyn verdens befolkning for å stamme fra [[Noah]]s etterkommere: [[Jafet]], [[Sem (bibelsk person)|Sem]], og [[Kam (bibelsk person)|Kam]]. Europeerne stammet fra Jafet, derfor hadde folkeslag som [[Frankere|frankerne]], [[Alamannerne|alemannerne]], [[Latinske folk|latinerne]] og [[Storbritannia|britene]] alle samme opphav.

=== Skillet mellom Øst- og Vest-Europa ===
[[Fil:Western Europe map.svg|miniatyr|[[Vest-Europa]] markert i gult.]]
Det begrepsmessige skillet mellom [[Vest-Europa]] og [[Øst-Europa]] ble introdusert av opplysningsfilosofen [[Voltaire]] i en biografi over den svenske kong [[Karl XII av Sverige|Karl 12.]] fra 1731.<ref>Wolff, Larry (1994): ''Inventing Eastern Europe'' Stanford UP</ref> 
Dette skillet ble sementert under [[den kalde krigen]], da de østeuropeiske landene ble sovjetiske [[vasallstat]]er. Etter [[Berlinmuren]]s fall, ville enkelte gjenopplive uttrykket Østmiddel-Europa for å skape kontinuitet til historien før verdenskrigene. Imidlertid ser det ut til at ordet Sentral-Europa er blitt det hyppigst brukte begrep for å beskrive de eks-kommunistiske statene i den tidligere [[Østblokken]] som ikke var en del av [[Sovjetunionen]].

Språklig og religiøst kan [[Vest-Europa]] grovt inndeles i en [[germanske språk|germansk]] og [[protestantisk kristendom|protestantisk]] nordlig del, og en [[romanske språk|romansk]] og [[romersk-katolsk kristendom|katolsk]] sørlig del, mens [[Øst-Europa]] grovt kan inndeles i en [[slaviske språk|slavisk]] og katolsk vestlig del, og en slavisk og [[ortodoks kristendom|ortodoks]] østlig del.

Geopolitisk er mye av Europa i nyere tid blitt forent gjennom samarbeidet i [[EU]] og [[NATO]].

== Historie ==
{{Utdypende|Europas historie}}
=== Forhistorisk Europa ===
==== Paleolittisk ====
[[Homo erectus]] og [[Neandertalere|neandertalerne]] slo seg ned i Europa lenge før det moderne mennesket, [[Menneske|Homo sapiens sapiens]] viste seg. De eldste menneskebeinene er funnet i [[Dmanisi]], [[Georgia]], datert {{formatnum:2000000}} år tilbake. De tidligste spor av det moderne mennesket kan stammes {{formatnum:35000}} år tilbake i tid. Spor etter permanente bosetninger kan dateres til det 7. millennium f. Kr, i [[Bulgaria]], [[Romania]] og [[Hellas]].

==== Neolittisk ====
[[Fil:European-late-neolithic-english.svg|miniatyr|Neolittisk Europa]]
Den [[Neolittisk tid|neolittiske]] tidsepoken nådde Sentral-Europa i det 6. millennium f.Kr. og Nord-Europa i det 5. og 4. millennium. Det er ingen prehistorisk kultur som dekker hele Europa.

==== Bronsealderen ====
{{Utdypende|Bronsealderen}}
Bronsealderen er en betegnelse på en periode i menneskets historie som fant sted mellom [[steinalderen]] (noen steder [[kobberalderen]]) og [[jernalderen]]. Perioden har fått sitt navn fordi [[bronse]] var det mest avanserte materialet man hadde for tilvirkning av redskap, våpen og smykker på den tiden. Bronse er en legering som består av ca. 90 % [[kobber]] og 10 % [[tinn (grunnstoff)|tinn]]. Den var svært kostbar, og man brukte derfor fortsatt en mengde steinredskaper helt fram til romersk jernalder.<br />(Oppdelingen av oldtiden i tre perioder; stein-, bronse- og jernalder, ble opprinnelig formulert av den danske [[arkeolog]]en [[Christian Jürgensen Thomsen]].)

Bronsealderen inntreffer til forskjellige tider, avhengig av hvilke steder man snakker om. De eldste kjente bronsegjenstander er fra [[Midtøsten]] ([[Egypt]] og [[Mesopotamia]]) ca. 3500 f.Kr. Herfra brer det seg til [[Hellas]] 3200 f.Kr., [[Øst-Europa]] 2500 f.Kr., [[Vest-Europa]] 2200 f.Kr., Kina 2000 f.Kr., og [[Skandinavia]] 1800 f.Kr.

=== Jernalderen ===
{{Utdypende|Jernalderen}}
Jernalderen er i [[arkeologi]]en regnet som den tidsepoken der bruken av [[jern]] er framtredende i produksjonen av våpen og redskap. I Norge begynte jernalderen fra om lag år 500 f.Kr., men de tidligste sporene av jernutvinning er mye eldre, kanskje så tidlig som år 3000 f.Kr. Det tok bortimot 1000 år fra menneskeheten oppdaget jernutvinning til kunnskapen nådde Norden. Jernalderen begynte på ulike tider på ulike steder i Europa.

I Europa og [[Asia]] etterfølger jernalderen bronsealderen, mens den i resten av verden etterfølger [[steinalderen]] direkte. Det er vanskelig å tidfeste jernalderen nøyaktig for en enkelt region, men det refererer til den tidsepoken hvor bruken av jern er det mest avanserte metallarbeidet til en sivilisasjon.

=== Antikkens Hellas og Romerriket ===
{{Utdypende|Antikkens Hellas|Romerriket}}
[[Fil:Europe map 220BC.PNG|miniatyr|Europa, c. 220 f.Kr.]]
Antikkens Hellas var enerådende og nyskapende innen forskjellige styreformer ([[Athenske demokrati|det athenske demokrati]]), [[filosofi]], vitenskap, politikk, sport, teater og musikk. De greske bystatene grunnla flere kolonier ved [[Svartehavet]], [[Middelhavet]], [[Lilleasia]], [[Sicilia]] og i Sør-[[Italia]]. Den greske verden fikk et grunnskudd ved [[Peloponneskrigen]], og det senere [[Oldtidens Makedonia|Makedonia]]s ekspansjon i det [[4. århundre f.Kr.]]

Mye av den greske kunnskapen ble assimilert av [[Romerriket|romerne]] og spredt utover det europeiske kontinentet. Romerriket hadde sitt sentrum ved Middelhavet, og kontrollerte alle de nærliggende landene rundt havet. Den nordlige grensen var i hovedsak naturlige hindringer, som elvene [[Rhinen]] og [[Donau]]. Under keiser [[Trajan]], i det andre århundre, nådde riket sitt territorielle høydepunkt, der [[Storbritannia]], [[Dakia]] (dagens [[Romania]]) og deler av [[Mesopotamia]] var inkludert. Keiserrikets første periode, ''[[Pax Romana]]'', brakte med seg fred, sivilisasjon, og effektive sentraliserte regjeringer til de underlagte områdene, men i det 3. århundre begynte riket å skrante gjennom en serie av borgerkriger og økonomiske, samt sosiale kriser.

=== Vikingtiden ===
{{Utdypende|Vikingtiden}}
'''Vikingtiden''' er en epoke i nordeuropeisk historie som strekker seg fra siste del av [[700-tallet]] til første del av [[1000-tallet]].

=== Middelalderen ===
{{Utdypende|Middelalderen}}
Middelalderen regnes i Europa som tiden mellom [[500]] og [[1500]] e.Kr. eller mellom [[Romerriket]]s fall og [[Reformasjonen]] på begynnelsen av 1500-tallet. Det er også vanlig å anse middelalderen som slutt i [[1492]], da [[Christofer Columbus|Columbus]] ankom [[Amerika]].

=== Svartedauden ===
{{Utdypende|Svartedauden}}
[[Fil:Bubonic plague map.PNG|miniatyr|Kart som viser svartedaudens utbredelse 1347 - 1351]]
Svartedauden, en [[pest|byllepest]], er den største katastrofen [[jorden|verden]] har opplevd i fredstid. [[Italia]] ble rammet i [[1347]], og pesten spredte seg videre via handelsveier til andre deler av Europa og det nordlige [[Afrika]] og [[Midtøsten]] gjennom [[1348]]. Videre spredte den seg til [[Mesopotamia]], [[Spania|Sør-Spania]], Nord-Europa (bl.a. [[Norge]]) og til sist [[Russland]] i 1351. [[Polen]] stengte grensene sine, og ble spart for pesten. [[Island]] ble delvis spart, siden mannskapene på skip dit stort sett døde før de kom fram. Ca. 1/3 av befolkningen her døde.

=== Reformasjonen ===
{{Utdypende|Reformasjonen}}
Reformasjonen var en religiøs omveltning fra [[Den katolske kirke|katolisisme]] til [[protestantisme]] i deler av Europa på [[1500-tallet]], utløst av [[Martin Luther]]. Reformasjonen spredte seg etter hvert fra [[Tyskland|Nord-Tyskland]] til [[Skandinavia]], [[Sveits]] og [[Frankrike]]. I [[England]] oppsto det parallelt en reformasjon basert på politiske hensyn, som etter hvert tok mye av den samme retning som reformasjonen på kontinentet.

=== Kolonitiden ===
{{Utdypende|Europeisk kolonisering}}

=== Napoleonskrigene ===
{{Utdypende|Napoleonskrigene}}
Napoleonskrigene utspant seg fra [[1800]] til [[1815]] i kjølvannet av [[den franske revolusjon]]. Tidsperioden ble fremfor alt preget av kampen mellom [[Napoléon Bonaparte]]s [[Frankrike]] på den ene siden og [[Storbritannia]], de [[Tyskland|tyske]] statene og [[Russland]] på den andre. Frankrike led det endelige nederlag ved [[slaget ved Waterloo]] i [[1815]].

=== Restaurasjonstiden ===
{{Utdypende|Wienerkongressen}}
Wienerkongressen ble avholdt fra [[1814]] til [[1815]] og hadde som mål å gjenskape maktforholdene i Europa før de 25 år lange revolusjons- og Napoleonskrigene. Kongressen fastslo de politiske grensene som kom til å vedvare til 1914, og slo fast at prinsippet om [[fyrstesuverenitet]]en skulle diktere maktforholdene, ikke [[folkesuverenitet]]en.

=== Første og andre verdenskrig ===
{{Utdypende|Første verdenskrig|Andre verdenskrig}}

Første verdenskrig er en av de blodigste [[krig]]ene noensinne utkjempet i Europa. Den varte fra [[august]] [[1914]] til [[11. november]] [[1918]], og medførte vesentlige endringer av europakartet. Nye stater oppsto etter nasjonalstatsprinsippet; [[Østerrike-Ungarn]] forsvant og ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater (mens [[Tyskland]] ble omformet fra [[monarki]] til [[republikk]].

Andre verdenskrig var den mest omfattende [[krig|militære konflikt]] i verdenshistorien, og involverte en stor del av verdens land og ble utkjempet samtidig i flere verdensdeler. Selv om det hadde vært krig i Asia siden [[1931]]; er mest utbredte oppfatning blant faghistorikere og folk flest at andre verdenskrig brøt ut i Europa i [[1939]], da [[Tyskland]] invaderte [[Polen]] 1. september med påfølgende krigserklæringer fra [[Storbritannia]] og [[Frankrike]].

[[Fil:Second world war europe 1941-1942 map en.png|miniatyr|Politisk kart over Europa 1941-42]]
Den andre verdenskrig raste fram til [[1945]], og endte med aksemaktenes totale nederlag. I løpet av krigen hadde hele 60 millioner mennesker mistet livet, noe som gjør andre verdenskrig til historiens blodigste konflikt.

Mot slutten av 1944 var Tyskland hardt presset på alle fronter. Krigen til sjøs var tapt, Øst-Europa var falt i sovjeternes hender, og på vestfronten var de allierte overlegne så vel i luften som på bakken. Den [[8. mai]] [[1945]] undertegnet Tyskland en betingelsesløs kapitulasjon overfor de allierte, og dagen etter ble dette gjentatt overfor de sovjetiske styrkene.

=== Den russiske revolusjon ===
{{Utdypende|Den russiske revolusjon}}
<!-- Kommenterer ut Den russiske revolusjonen i [[1917]] var en politisk bevegelse i [[Russland]] som endte med at den provisoriske [[regjering]]en som hadde erstattet [[tsar]]en, ble kastet. Den førte til opprettelsen av [[Sovjetunionen]] som varte til [[1991]]. [[Revolusjon]]en hadde to forskjellige faser. Den første var [[Februarrevolusjonen (Russland)|Februarrevolusjonen]], som fjernet Tsar [[Nikolai II]] av Russland, den siste tsaren, og som forsøkte å opprette en liberal [[republikk]]. Den andre fasen var [[Oktoberrevolusjonen]], der sovjeterne tok makten fra den provisoriske regjeringen. Denne revolusjonen var inspirert og etter hvert kontrollert av [[Vladimir Lenin]]s [[Bolsjevik]]-parti. Mens mange historiske begivenheter fant sted i [[Moskva]] og [[St. Petersburg]] var det også en bred bevegelse på landsbygda der bønder beslagla og omfordelte landområdene.-->

=== Den kalde krigen ===
{{Utdypende|Den kalde krigen}}
Den kalde krigen ([[1948]]&ndash;[[1989]]) var rivaliseringen som utviklet seg etter [[den andre verdenskrig]] mellom gruppene av nasjoner som praktiserte ulike ideologier og politiske systemer. På den ene siden var [[Sovjetunionen]] (U.S.S.R.) og dens allierte, ofte referert til som [[Øst-blokken]]. På den andre siden var [[Amerikas forente stater|USA]] og dens allierte, ofte referert til som [[Vest-blokken]]. Man sier gjerne at den kalde krigen endte i [[1989]], da [[Berlinmuren]] falt, eller i [[1991]], da [[Sovjetunionen]] ble oppløst.

=== Den europeiske union ===
{{Utdypende|Den europeiske union}}
Den europeiske union har trinnvis utviklet seg siden [[1953]] fra å være et regjeringssamarbeid på avgrensede politiske områder, til å bli en vidtgående statssammenslutning der beslutningskompetanse på flere lovområder er overført til fellesorganene.

== Geografi ==
{{Utdypende|Europas geografi}}
[[Fil:Europe topography map en.png|miniatyr|[[Topografi]]sk kart over Europa]]
Geografisk er Europa en del av den større landmassen kjent som [[Eurasia]]. Landmassen er sterkt innskåret av bukter og viker, og har følgelig svært lang kystlinje. De mange og varierende høydeforholdene skaper også sterkt varierende klima og mikroklima. En stor mengde halvøyer, øyer og atskilte elvedaler har også skapt meget stor språklig og nasjonal variasjon. Ideen om at Europa er et eget kontinent er derfor ikke universelt godtatt. Noen ikke-europeiske tekster refererer til et [[Eurasia]]-kontinent, eller til et europeisk underkontinent, fordi Europa ikke er helt omgitt av sjø. I [[geologi]]sk forstand er Europa derimot en [[Tektonisk plate|landplate]], som ofte har vært løsrevet fra andre landplater i geologisk tid, avhengig av kontinentaldriften.

=== Landformer og geologi ===
[[Fil:Staritsa.jpg|miniatyr|Bilde av Volga, Europas lengste elv, som renner igjennom byen [[Staritsa]] i [[Tver oblast]] i Russland. Bildet ble tatt av [[Sergej Prokudin-Gorskij]] i 1912.]]
[[Fil:Aiguille du midi et mont blanc.JPG|miniatyr|[[Mont Blanc]], Vest-Europas høyeste fjell]]
[[Fil:Rainbow at Ladoga.jpeg|miniatyr|Regnbue over Ladoga, Europas største innsjø]]

De to største landformene er «hoved-Europa» og [[Skandinavia]] i nord, skilt fra hverandre av [[Østersjøen]]. Tre mindre halvøyer, [[Den iberiske halvøy]], [[Italia]] og [[Balkan]], springer ut i [[Middelhavet]] fra sør. Østover vider Europa seg ut inntil grensen mot Asia ved [[Uralfjellene]]. Landskapet i Europa varierer mye over relativt små områder. De sørlige områdene består av fjell. Beveger en seg oppover synker terrenget fra de høye [[Alpene]], [[Pyreneene]] og [[Karpatene]] gjennom høye fjellområder inn til de lave områdene i nord. Høye fjell eksisterer også langs den nordvestlige sjøgrensen, begynnende vest på [[De britiske øyer]], og fortsetter langs hele [[Norge]].

Europas landformer består i tillegg til den generelle beskrivelsen også av en rekke avvik. Underregioner slik som [[Den iberiske halvøy]] og [[Italia]] har sine egne komplekse geologiske strukturer, på samme måte som «hoved-Europa» også inneholder avvik slik som fjellplatåer, elvedaler og kratre. [[Island]] og De britiske øyer har egne geologiske strukturer. De britiske øyer var knyttet til fastlandet, inntil det stigende havnivået etter siste istid adskilte området til en øy for om lag {{formatnum:6000}} år siden.

Europas geologi preges av fire prosesser. Inntil {{formatnum:1700}} millioner år siden dannet det seg stabile [[grunnfjell]] («skjold») som har lite geologisk aktivitet. Det dekker store deler av Nord-Europa men stikker bare opp til overflaten i Sverige, Finland og Nordvest-Russland, kjent som [[det baltiske skjold]]. Etter grunnfjellstiden var dagens Europa utenom Norden i mange perioder dekket av hav, og det ble avsatt [[sedimentære bergarter]] på havbunnen i form av [[sandstein]] og [[skifer]]. Disse myke, sedimentære lagene dekker store deler av lavlandet i Nord- og Sentral-Europa. For 400 millioner år siden ble en tredje hovedstruktur dannet, da kollisjon med [[Nord-Amerika]]s landplate skapte [[Den kaledonske fjellkjedefolding]] med oppbygging av nordøstgående foldefjell i [[Skottland]] og store deler av [[Norge]]. Den fjerde større landskapsdannelsen skjedde for om lag 320 millioner år siden, da [[Afrika]]-platen ([[Gondwanaland]]) støtte mot Europa fra sør og foldet opp noe lavere fjellområder, i dagens [[Spania]], sørlige [[Frankrike]], sørlige [[Tyskland]], vestre [[Tsjekkia]], [[Belgia]], [[Wales]] og sørlige [[Irland]]. Disse såkalte hyrceneiske fjellkjedene er høyest i sør nærmest kollisjonssonen, og gradvis lavere når man kommer lenger nord. [[Ardennene]] i Belgia er de nordligste.

=== Elver ===
Europas lengste elv er [[Volga]] med 3 692 kilometer. Deretter kommer [[Donau]] med 2 860 kilometer, [[Ural (elv)|Ural]] med 2 428&nbsp;km, [[Dnepr]] med 2 290&nbsp;km, [[Don]] med 1 950&nbsp;km, [[Petsjora]] med 1 809&nbsp;km og [[Kama (elv)|Kama]] med 1 805&nbsp;km.<ref>[https://www.worldatlas.com/articles/the-longest-rivers-of-europe.html Worldatlas.com: The longest rivers of Europe.]</ref> Volga og Ural munner ut i [[Det kaspiske hav]]. Donau og Dnepr munner ut i [[Svartehavet]]. Don munner ut i [[Asovhavet]], Petsjora i [[Barentshavet]], og Kama munner ut i et samløp med Volga.

=== Fjell ===
Europas høyeste fjelltopp er [[Elbrus]] som rager 5 642 meter over havet i [[Store Kaukasus]] helt sør i Russland. Her det det flere fjelltopper som er over 5000 meter.

De nest høyeste fjelltoppene finner man i [[Alpene]]. [[Mont Blanc]] med 4 808 m. på grensen mellom Italia og Frankrike er den høyeste fjelltoppen i vestlige deler av Europa. Nest høyest her er [[Dufourspitze]] med 4 634 m. på grensen mellom Italia og Sveits, tredje høyeste er [[Dom (fjell)|Dom]] med 4 545 m. i Sveits.

I [[Pyreneene]] er [[Pico Aneto]] i Spania høyest med 3 404 m. I [[Appenninene]] i Italia er [[Como Grande]] høyest med 2 912 m. I [[De dinariske Alper]] er [[Maja e Jezercës]] i Albania høyest med 2 694 m. I [[Karpatene]] er [[Gerlachovský štít]] i Slovakia høyest med 2 655 m. I [[Den skandinaviske fjellkjede]]n er [[Galdhøpiggen]] i Norge høyest med 2 469 m. I [[Balkanfjellene]] er [[Botev]] i Bulgaria høyest med 2 376 m. I [[Uralfjellene]] helt i øst er [[Narodnaja]] i Russland den høyeste fjelltoppen med 1 894 m.<ref>[https://www.worldatlas.com/articles/the-major-mountain-ranges-in-europe.html Worldatlas.com: Major mountain ranges in Europe.]</ref>

=== Innsjøer ===
De største innsjøene i Europa er [[Ladoga]] (17 700&nbsp;km²) og [[Onega (innsjø)|Onega]] (9 894&nbsp;km²)  i Russland, [[Vänern]] (5 655&nbsp;km²) i Sverige, [[Saimaa]] (4 377&nbsp;km²) i Finland og [[Peipus]] (3 555&nbsp;km²) på grensen mellom Estland og Russland.<ref>[https://www.worldatlas.com/lakes/10-largest-lakes-in-europe.html Worldatlas.com: Largest lakes in Europe.]</ref>

=== Øyer ===
De største øyene i Europa er [[Storbritannia (øy)|Storbritannia]] (229 848&nbsp;km²), [[Island]] (101 826&nbsp;km²), [[Irland (øy)|Irland]] (84 421&nbsp;km²), [[Spitsbergen]] (37 673&nbsp;km²), [[Sicilia]] (25 662&nbsp;km²), [[Sardinia]] (23 949&nbsp;km²), [[Nordaustlandet]] (14 443&nbsp;km²), [[Kypros]] (9 251&nbsp;km²), [[Korsika]] (8 741&nbsp;km²), [[Kreta]] (8 312&nbsp;km²) og [[Sjælland]] (7 180&nbsp;km²).<ref>[https://www.worldatlas.com/geography/largest-islands-of-europe-by-area.html Worldatlas.com: Largest islands of Europe.]</ref>

== Klima ==
{{Utdypende|Europas klima}}
Mesteparten av Europa ligger i [[vestavindsbeltet]]. I disse områdene preges klimaet av vandrende [[lavtrykk]], som gir nedbør og ofte sterk vind – og mellomliggende [[høytrykk]]srygger, som gir tørt vær. Av og til forsterkes slike høytrykk og blir liggende, og dette kan gi lange perioder med tørt og rolig vær. Europa har like fullt flere ulike klima. Mesteparten har et [[temperert klima]], med nedbør hele året, dog avtagende nedbør østover. Lengst nord i Norden og Russland er klimaet [[arktisk klima|arktisk]], mens de høyeste fjellene har et [[alpint klima]]. Disse klimaformene kjennes ved at nedbøren kommer som snø mye av året, og enkelte steder har evig snø og is. Områdene lengst sør, og særlig ved Middelhavet, har et [[subtropisk klima]] som har fått navnet [[middelhavsklima]]. Det kjennes ved lange, varme og tørre somre, og milde og oftest nedbørrike vintre hvor mesteparten av nedbøren kommer som regn selv midtvinters.

Vest-Europa, særlig nær kysten, har et utpreget maritimt klima, med ekstremt milde vintre for breddegraden. Dette skyldes både nærheten til havet, hovedsakelig milde luftstrømmer fra vest og sørvest, og varmt havvann pga. [[Golfstrømmen]]. Til gjengjeld er somrene kjølige i disse strøkene, men ikke kjøligere enn at klimaet som helhet blir usedvanlig mildt. Disse områdene får rikelig med nedbør, særlig der hvor luften presses opp mot høye fjell som på [[Vestlandet]] og den skotske vestkysten. Mot øst blir klimaet mer kontinentalt – med kjøligere vintre, noe varmere somre, og stort sett med avtagende nedbør. Fjellkjedene skaper store variasjoner i nedbøren avhengig av hvorvidt et område ligger på losiden eller lesiden av fjellene. I Norge er dette særlig markert på begge sider av [[Jotunheimen]], hvor Brekke i Sogn på vestsiden får over 3000&nbsp;mm årlig mens de tørreste strøkene på østsiden får under 300&nbsp;mm. Nord–sør-gående fjellkjeder, som Alpene og Kaukasus, skaper også betydelig klimaskiller ved at områdene på sørsiden beskyttes mot kald luft fra nordlig kant.

== Fauna ==
[[Fil:Mammouth.png|miniatyr|[[Mammut]]er ble utryddet fra Europa før den yngre [[steinalder]]en]]
[[Dyregeografi]]sk tilhører Europa [[den palearktiske sone]]. [[Istid]]en, så vel som menneskets sameksistens med dyrene, har hatt mye å si for Europas fauna. Hos mange dyregrupper avtar artsmangfoldet mot nord og oppover mot høyfjellet – typiske eksempler er [[reptiler]], [[amfibier]], [[flaggermus]] og svært mange insektgrupper. Dette skyldes dels at det er mer krevende å tilpasse seg et kaldere klima, dels at mange arter ble utryddet under siste [[istid]] og ikke har klart å gjenerobre det tapte. Fjellkjeder og andre barrierer bidrar til det siste.

=== Pattedyr ===
I store deler av Europa er mange av de største artene utryddet. [[Mammut]]er og [[urokse]]r ble utryddet allerede før den yngre [[steinalder]]en; senere ble også [[løve]]n utryddet. Mens to av Europas største rovdyr, [[ulv]] og [[brunbjørn]], fantes i store deler av Europa, er de nå på grunn av avskoging og jakt utryddet i mesteparten av verdensdelen. I middelalderen ble brunbjørnenes naturlige [[habitat]] begrenset til utilgjengelige strøk med tilstrekkelig skogdekke. I dag lever brunbjørnen primært kun i Balkan-områdene, Skandinavia, Finland og Russland. Ellers er den utryddet, eller i beste fall sjelden. I tillegg til dette finnes [[isbjørn]], Europas største rovdyr, på [[Svalbard]]. Ulv finnes i Sverige, Norge (svært få), Finland, i [[Øst-Europa]] inkl. [[Balkan]], i tillegg til en meget liten bestand i Spania.

Blant [[kattedyr]] er [[gaupe]] og europeisk [[villkatt]] vidt utbredt i Europa, selv om gaupa er utryddet mange steder. Av [[hundedyr]] er [[rødrev]]en svært vanlig; [[Sjakaler|sjakalen]] forekommer i sør. [[Mår]], [[røyskatt]], [[snømus]] og [[sobel]] er [[mårdyr]] som forekommer naturlig i mye av Europa; [[mink]]en er innført fra Nord-Amerika og er svært vanlig enkelte steder.

Av de store planteeterne er [[elg]]en er vidt utbredt i nordlige strøk, mens [[visent]]en (europeisk bison) er blitt sjelden og finnes bare i Øst-Europa. [[Moskusfe]]et er innført til Norge og finnes i og ved Dovrefjell. [[Villsvin]]et, alteteren fremfor noen blant Europas store pattedyr, er vanlig mange steder og har også spredt seg fordi dyr har rømt fra fangenskap.

[[Hval]]er er godt representert langs Europas kyster, men mange arter er sterkt desimert pga. hvalfangsten, delfiner også fordi de ofte går seg fast og omkommer i garn og nøter.

=== Reptiler og amfibier ===
[[Reptiler]] og [[amfibier]] forekommer overalt i Europa unntatt i arktiske og høyalpine strøk, men med flest arter i sør.

=== Fisk ===
Europa har en rik [[fisker|fiskefauna]], men mange bestander har gått tilbake eller blitt helt utryddet pga. overfiske og/eller [[forurensning]]er, bl.a. [[sur nedbør]]. Langs norskekysten og i [[Norskehavet]] drives noen av verdens største fiskerier. [[Middelhavet]] og atlanterhavskysten sør for Kanalen er mer artsrike, da en rekke arter har en sørlig utbredelse. Bestandene er imidlertid mindre. En rekke arter – f.eks. [[makrell]], [[ansjos]] og [[torsk]] – har de siste tiår skjøvet utbredelsesområdene nordover. Dette antas å skyldes [[global oppvarming]], i tillegg til at saltvannsfisk som lever [[pelagisk]] gjerne har stor evne til å forflytte seg og spre seg. [[Brugde]]n, verdens nest største fisk ([[hvalhai]]en er større, men mangler i Europa), hører hjemme i europeiske farvann fra Nordkapp til Middelhavet, men bestanden er avtagende, og arten regnes som sårbar.<ref>{{Kilde www|url=http://www.iucnredlist.org/apps/redlist/details/4292/0|tittel=Cetorhinus maximus (Basking Shark)|besøksdato=2022-09-11|dato=2012-06-26|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2012-06-26|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120626123337/http://www.iucnredlist.org/apps/redlist/details/4292/0|url-status=unfit}}</ref>

Typisk for ferskvannsfaunaen, særlig i Sentral- og Øst-Europas lavtliggende vassdrag, er de mange artene av [[karpefisk]] (litt av denne artsrikdommen finnes også lengst sørøst i Norge – for eksempel i [[Øyeren]], [[Vannsjø]] og nedre [[Glomma]]). Mange av disse finnes bare i Europa; noen også i Asia. Flere karpefisk, deriblant [[karpe]]n (som er innført fra Asia), har spredt seg ved menneskenes hjelp ved at de ble satt ut i klosterdammer for å tjene som mat i fastetiden. Også bygging av [[Kanal (vannvei)|kanal]]er har gjort det lettere for enkelte fersksvannfisk å spre seg. I slekt med karpefiskene er [[europeisk malle|malle]]n, Europas største rene ferskvannsfisk, som finnes i Øst- og Sentral-Europa inkl. Sør-Sverige og Sør-Finland. En annen viktig gruppe, [[laksefisk]]ene, er mest utbredt i nordlige strøk og i vassdragenes øvre løp – dels fordi en del arter foretrekker kjølig vann, dels fordi laksefisk er følsomme for forurensninger (for eksempel sur nedbør) og [[eutrofiering]].

Sjødyr er også en viktig del av den europeiske faunaen. Viktige dyr som lever i europeiske vann er [[plankton]], [[bløtdyr]], [[pigghuder]], [[krabbe]]r, [[reke]]r, [[blekksprut]], samt ulike [[fisk]]er, [[Klassiske delfiner|delfin]]er og [[Hvaler (dyr)|hval]]er.

== Politisk geografi ==

=== Land i Europa ===
Tabellen viser landenes [[folketall]], [[areal]] og [[bruttonasjonalinntekt]] [[per capita]] i 2026, [[hovedstad]], [[språk]] og [[subregion]] i verden ([[FN]]).
{| class="wikitable sortable ; font-size:90%;"
|-
! Land<ref name="FN-Sambandet: Fakta om land">[https://fn.no/land FN-Sambandet: Fakta om land.]</ref><ref>[https://www.worldometers.info/world-population/population-by-country/#google_vignette FN: Worldometers. Estimert folketall for 1. juli 2026.]</ref><ref>[https://ec.europa.eu/eurostat/databrowser/view/reg_area3/default/table?lang=en&category=reg Eurostat: Arealtall for 2026.]</ref><ref>[https://www.imf.org/en/publications/weo/weo-database/2025/april/weo-report?c=512,914,612,171,614,311,213,911,314,193,122,912,313,419,513,316,913,124,339,638,514,218,963,616,223,516,918,748,618,624,522,622,156,626,628,228,924,233,632,636,634,238,662,960,423,935,128,611,321,243,248,469,253,642,643,939,734,644,819,172,132,646,648,915,134,652,174,328,258,656,654,336,263,268,532,944,176,534,536,429,433,178,436,136,343,158,439,916,664,826,542,967,443,917,544,941,446,666,668,672,946,137,546,674,676,548,556,678,181,867,682,684,273,868,921,948,943,686,688,518,728,836,558,138,196,278,692,694,962,142,449,564,565,283,853,288,293,566,964,182,359,453,968,922,714,862,135,716,456,722,942,718,724,576,936,961,813,726,199,733,184,524,361,362,364,732,366,144,146,463,528,923,738,578,537,742,866,369,744,186,925,869,746,926,466,112,111,298,927,846,299,582,487,474,754,698&s=PPPPC,LP&sy=2024&ey=2026&ssm=0&scsm=1&ssd=1&scc=1&ssc=1&sic=0&sort=country&ds=.&br=0 Det internasjonale pengefondet: WEO-rapport med estimert bruttonasjonalinntekt per capita for 2026.]</ref>
! Folketall
! Areal km²
! BNI PPP$
! Hovedstad
! Språk
! Subregion
|-
| {{Flagg|Tyskland}} [[Tyskland]]
| align="right" | {{formatnum:83644258}}
| align="right" | {{formatnum:357569}}
| align="right" | {{formatnum:74769}}
| [[Berlin]]
| [[Tysk]]
| [[Vestlige Europa]]
|-
| {{Flagg|Storbritannia}} [[Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland|Storbritannia]]
| align="right" | {{formatnum:69931528}}
| align="right" | {{formatnum:244378}}
| align="right" | {{formatnum:65456}}
| [[London]]
| [[Engelsk]]
| [[Nordlige Europa]]
|-
| {{Flagg|Frankrike}} [[Frankrike]]
| align="right" | {{formatnum:66746401}}
| align="right" | {{formatnum:549060}}
| align="right" | {{formatnum:67551}}
| [[Paris]]
| [[Fransk]]
| Vestlige Europa
|-
| {{Flagg|Italia}} [[Italia]]
| align="right" | {{formatnum:58926166}}
| align="right" | {{formatnum:302073}}
| align="right" | {{formatnum:65044}}
| [[Roma]]
| [[Italiensk]]
| [[Sørlige Europa]]
|-
| {{Flagg|Spania}} [[Spania]]
| align="right" | {{formatnum:47850793}}
| align="right" | {{formatnum:505983}}
| align="right" | {{formatnum:58147}}
| [[Madrid]]
| [[Spansk]]
| Sørlige Europa
|-
| {{Flagg|Ukraina}} [[Ukraina]]
| align="right" | {{formatnum:39535849}}
| align="right" | {{formatnum:603549}}
| align="right" | {{formatnum:22073}}
| [[Kyiv]]
| [[Ukrainsk]]
| [[Østlige Europa]]
|-
| {{Flagg|Polen}} [[Polen]]
| align="right" | {{formatnum:37843188}}
| align="right" | {{formatnum:311928}}
| align="right" | {{formatnum:58254}}
| [[Warszawa]]
| [[Polsk]]
| Østlige Europa
|-
| {{Flagg|Romania}} [[Romania]]
| align="right" | {{formatnum:18800605}}
| align="right" | {{formatnum:238398}}
| align="right" | {{formatnum:51999}}
| [[București]]
| [[Rumensk]]
| Østlige Europa
|-
| {{Flagg|Nederland}} [[Nederland]]
| align="right" | {{formatnum:18448775}}
| align="right" | {{formatnum:37391}}
| align="right" | {{formatnum:87174}}
| [[Amsterdam]]
| [[Nederlandsk]]
| Vestlige Europa
|-
| {{Flagg|Belgia}} [[Belgia]]
| align="right" | {{formatnum:11774642}}
| align="right" | {{formatnum:30677}}
| align="right" | {{formatnum:78034}}
| [[Brussel]]
| Nederlandsk
| Vestlige Europa
|-
| {{Flagg|Sverige}} [[Sverige]]
| align="right" | {{formatnum:10701047}}
| align="right" | {{formatnum:447424}}
| align="right" | {{formatnum:77589}}
| [[Stockholm]]
| [[Svensk]]
| Nordlige Europa
|-
| {{Flagg|Tsjekkia}} [[Tsjekkia]]
| align="right" | {{formatnum:10527781}}
| align="right" | {{formatnum:78871}}
| align="right" | {{formatnum:61940}}
| [[Praha]]
| [[Tsjekkisk]]
| Østlige Europa
|-
| {{Flagg|Portugal}} [[Portugal]]
| align="right" | {{formatnum:10395362}}
| align="right" | {{formatnum:92226}}
| align="right" | {{formatnum:52115}}
| [[Lisboa]]
| [[Portugisisk]]
| Sørlige Europa
|-
| {{Flagg|Hellas}} [[Hellas]]
| align="right" | {{formatnum:9897115}}
| align="right" | {{formatnum:131694}}
| align="right" | {{formatnum:46910}}
| [[Athen]]
| [[Gresk]]
| Sørlige Europa
|-
| {{Flagg|Ungarn}} [[Ungarn]]
| align="right" | {{formatnum:9585818}}
| align="right" | {{formatnum:93012}}
| align="right" | {{formatnum:51055}}
| [[Budapest]]
| [[Ungarsk]]
| Østlige Europa
|-
| {{Flagg|Østerrike}} [[Østerrike]]
| align="right" | {{formatnum:9107266}}
| align="right" | {{formatnum:83882}}
| align="right" | {{formatnum:76396}}
| [[Wien]]
| Tysk
| Vestlige Europa
|-
| {{Flagg|Sveits}} [[Sveits]]
| align="right" | {{formatnum:9007798}}
| align="right" | {{formatnum:41287}}
| align="right" | {{formatnum:100606}}
| [[Bern]]
| Tysk
| Vestlige Europa
|-
| {{Flagg|Belarus}} [[Belarus]]
| align="right" | {{formatnum:8937018}}
| align="right" | {{formatnum:207629}}
| align="right" | {{formatnum:35938}}
| [[Minsk]]
| [[Belarusisk]]
| Østlige Europa
|-
| {{Flagg|Bulgaria}} [[Bulgaria]]
| align="right" | {{formatnum:6667659}}
| align="right" | {{formatnum:110996}}
| align="right" | {{formatnum:44352}}
| [[Sofia]]
| [[Bulgarsk]]
| Østlige Europa
|-
| {{Flagg|Serbia}} [[Serbia]]
| align="right" | {{formatnum:6641964}}
| align="right" | {{formatnum:77589}}
| align="right" | {{formatnum:35522}}
| [[Beograd]]
| [[Serbisk]]
| Sørlige Europa
|-
| {{Flagg|Danmark}} [[Danmark]]
| align="right" | {{formatnum:6023520}}
| align="right" | {{formatnum:42925}}
| align="right" | {{formatnum:91873}}
| [[København]]
| [[Dansk]]
| Nordlige Europa
|-
| {{Flagg|Norge}} [[Norge]]
| align="right" | {{formatnum:5652989}}
| align="right" | {{formatnum:384482}}
| align="right" | {{formatnum:111405}}
| [[Oslo]]
| [[Norsk]]
| Nordlige Europa
|-
| {{Flagg|Finland}} [[Finland]]
| align="right" | {{formatnum:5621739}}
| align="right" | {{formatnum:338363}}
| align="right" | {{formatnum:68855}}
| [[Helsingfors]]
| [[Finsk]]
| Nordlige Europa
|-
| {{Flagg|Slovakia}} [[Slovakia]]
| align="right" | {{formatnum:5451342}}
| align="right" | {{formatnum:49035}}
| align="right" | {{formatnum:49410}}
| [[Bratislava]]
| [[Slovakisk]]
| Østlige Europa
|-
| {{Flagg|Irland}} [[Irland]]
| align="right" | {{formatnum:5356950}}
| align="right" | {{formatnum:69947}}
| align="right" | {{formatnum:138300}}
| [[Dublin]]
| Engelsk
| Nordlige Europa
|-
| {{Flagg|Kroatia}} [[Kroatia]]
| align="right" | {{formatnum:3822345}}
| align="right" | {{formatnum:56594}}
| align="right" | {{formatnum:54032}}
| [[Zagreb]]
| [[Kroatisk]]
| Sørlige Europa
|-
| {{Flagg|Bosnia-Hercegovina}} [[Bosnia-Hercegovina]]
| align="right" | {{formatnum:3114242}}
| align="right" | {{formatnum:51209}}
| align="right" | {{formatnum:24092}}
| [[Sarajevo]]
| [[Bosnisk]]
| Sørlige Europa
|-
| {{Flagg|Moldova}} [[Moldova]]
| align="right" | {{formatnum:2961253}}
| align="right" | {{formatnum:33843}}
| align="right" | {{formatnum:21208}}
| [[Chișinău]]
| Rumensk
| Østlige Europa
|-
| {{Flagg|Litauen}} [[Litauen]]
| align="right" | {{formatnum:2797338}}
| align="right" | {{formatnum:65284}}
| align="right" | {{formatnum:59877}}
| [[Vilnius]]
| [[Litauisk]]
| Nordlige Europa
|-
| {{Flagg|Albania}} [[Albania]]
| align="right" | {{formatnum:2751025}}
| align="right" | {{formatnum:28791}}
| align="right" | {{formatnum:24995}}
| [[Tirana]]
| [[Albansk]]
| Sørlige Europa
|-
| {{Flagg|Slovenia}} [[Slovenia]]
| align="right" | {{formatnum:2114573}}
| align="right" | {{formatnum:20273}}
| align="right" | {{formatnum:60671}}
| [[Ljubljana]]
| [[Slovensk]]
| Sørlige Europa
|-
| {{Flagg|Latvia}} [[Latvia]]
| align="right" | {{formatnum:1835935}}
| align="right" | {{formatnum:64594}}
| align="right" | {{formatnum:46761}}
| [[Riga]]
| [[Latvisk]]
| Nordlige Europa
|-
| {{Flagg|Republikken Makedonia}} [[Nord-Makedonia]]
| align="right" | {{formatnum:1804063}}
| align="right" | {{formatnum:25437}}
| align="right" | {{formatnum:31250}}
| [[Skopje]]
| [[Makedonsk]]
| Sørlige Europa
|-
| {{Flagg|Kosovo}} [[Kosovo]]
| align="right" | {{formatnum:1669203}}
| align="right" | {{formatnum:10906}}
| align="right" | {{formatnum:21749}}
| [[Priština]]
| Albansk
| Sørlige Europa
|-
| {{Flagg|Estland}} [[Estland]]
| align="right" | {{formatnum:1331062}}
| align="right" | {{formatnum:45336}}
| align="right" | {{formatnum:51744}}
| [[Tallinn]]
| [[Estisk]]
| Nordlige Europa
|-
| {{Flagg|Luxembourg}} [[Luxembourg]]
| align="right" | {{formatnum:687448}}
| align="right" | {{formatnum:2595}}
| align="right" | {{formatnum:156586}}
| [[Luxembourg (by)|Luxembourg]]
| [[Luxembourgsk]]
| Vestlige Europa
|-
| {{Flagg|Montenegro}} [[Montenegro]]
| align="right" | {{formatnum:626233}}
| align="right" | {{formatnum:13882}}
| align="right" | {{formatnum:35436}}
| [[Podgorica]]
| [[Montenegrinsk]]
| Sørlige Europa
|-
| {{Flagg|Malta}} [[Malta]]
| align="right" | {{formatnum:549011}}
| align="right" | {{formatnum:316}}
| align="right" | {{formatnum:79966}}
| [[Valletta]]
| [[Maltesisk]]
| Sørlige Europa
|-
| {{Flagg|Island}} [[Island]]
| align="right" | {{formatnum:402329}}
| align="right" | {{formatnum:102679}}
| align="right" | {{formatnum:83153}}
| [[Reykjavík]]
| [[Islandsk]]
| Nordlige Europa
|-
|{{Flagg|Andorra}} [[Andorra]]
| align="right" |{{formatnum:83753}}
| align="right" |{{formatnum:468}}
| align="right" |{{formatnum:73098}}
| [[Andorra la Vella]]
| [[Katalansk]]
| Sørlige Europa
|-
|{{Flagg|Liechtenstein}} [[Liechtenstein]]
| align="right" |{{formatnum:40368}}
| align="right" |{{formatnum:160}}
| align="right" |Ingen data
| [[Vaduz]]
| [[Tysk]]
| Vestlige Europa
|-
|{{Flagg|Monaco}} [[Monaco]]
| align="right" |{{formatnum:38087}}
| align="right" |{{formatnum:2}}
| align="right" |Ingen data
| [[Monaco]]
| [[Fransk]]
| Vestlige Europa
|-
|{{Flagg|San Marino}} [[San Marino]]
| align="right" |{{formatnum:33605}}
| align="right" |{{formatnum:61}}
| align="right" |{{formatnum:85692}}
| [[San Marino]]
| [[Italiensk]]
| Sørlige Europa
|-
|{{Flagg|Vatikanstaten}} [[Vatikanstaten]]
| align="right" |{{formatnum:506}}
| align="right" |{{formatnum:0,5}}
| align="right" |Ingen data
| [[Vatikanstaten]]
| [[Latin]]
| Sørlige Europa
|- class="sortbottom" bgcolor="#ECECEC"
| '''Totalt'''
| align="right" | {{formatnum:'''599739952'''}}
| align="right" | {{formatnum:'''5952798'''}}
| align="right" | {{formatnum:'''63427'''}}
| 
| 
|
|}

Minoritetsspråk er utelatt i tabellen av plasshensyn. De største er:
*[[Russisk]] 70 % i Belarus, 34 % i Latvia, 30 % i Estland, 30 % i Ukraina, 14 % i Moldova og 7 % i Litauen.
*[[Serbisk]] 43 % i Montenegro og 31 % i Bosnia-Hercegovina.
*[[Fransk]] 40 % i Belgia og 23 % i Sveits.
*[[Albansk]] 25 % i Nord-Makedonia.
*[[Katalansk]] 17 % i Spania.

=== Biland i Europa ===
Tabellen viser [[biland]] i Europa, med [[folketall]] og [[areal]] i 2026, [[hovedstad]], [[språk]], politisk status og subregion i verden ([[FN]]).
{| class="wikitable sortable"
|-
! Biland<ref name="FN-Sambandet: Fakta om land" /><ref>[https://worldpopulationreview.com/countries FN: World population review. Estimert folketall for 1. juli 2026]</ref>
! Folketall
! Areal km²
! Hovedstad
! Språk
! Status
! Subregion
|-
| {{Flagg|Jersey}} [[Jersey]]
| align="right" | {{formatnum:104106}}
| align="right" | {{formatnum:120}}
| [[Saint Helier]]
| [[Engelsk]]
| [[Biland]] til [[Storbritannia]]
| [[Nordlige Europa]]
|-
| {{Flagg|Man}} [[Man]]
| align="right" | {{formatnum:84055}}
| align="right" | {{formatnum:572}}
| [[Douglas (Man)|Douglas]]
| Engelsk
| Biland til Storbritannia
| Nordlige Europa
|-
| {{Flagg|Guernsey}} [[Guernsey]]
| align="right" | {{formatnum:64609}}
| align="right" | {{formatnum:78}}
| [[Saint Peter Port]]
| Engelsk
| Biland til Storbritannia
| Nordlige Europa
|-
| {{Flagg|Færøyene}} [[Færøyene]]
| align="right" | {{formatnum:56526}}
| align="right" | {{formatnum:1396}}
| [[Tórshavn]]
| [[Færøysk]]
| Biland til [[Danmark]]
| Nordlige Europa
|-
| {{Flagg|Gibraltar}} [[Gibraltar]]
| align="right" | {{formatnum:40867}}
| align="right" | {{formatnum:7}}
| [[Gibraltar]]
| Engelsk
| Biland til Storbritannia
| [[Sørlige Europa]]
|- bgcolor="#ECECEC"
| '''Totalt'''
| align="right" | {{formatnum:'''350163'''}}
| align="right" | {{formatnum:'''2173'''}}
|
|
|
|
|}
Andre offisielle språk er [[fransk]] på Jersey og Guernsey, [[Manx (språk)|manx]] på Man, [[dansk]] på Færøyene.

=== Transkontinentale land ===
[[Armenia]], [[Aserbajdsjan]], [[Georgia]], [[Kypros]] og [[Tyrkia]] er asiatiske land som er medlemmer av [[Europarådet]]. Kypros er i tillegg medlem av [[EU]], mens Tyrkia er medlem av [[NATO]].

Geografisk ligger ca. 23 % av Russland ([[Europeisk Russland]]), 8 % av Aserbajdsjan, 5 % av Georgia, 5 % av [[Kasakhstan]] og 3 % av Tyrkia ([[Øst-Trakia]]) på europeisk territorium, resten av disse landene ligger i [[Asia]], i likhet med hele Armenia og Kypros.

Tabellen viser landenes [[folketall]], [[areal]] og [[bruttonasjonalinntekt]] [[per capita]] i 2026, [[hovedstad]], [[språk]] og plassering.
{| class="wikitable sortable"
|-
! Land<ref name="FN-Sambandet: Fakta om land">[https://fn.no/land FN-Sambandet: Fakta om land.]</ref><ref>[https://www.worldometers.info/world-population/population-by-country/#google_vignette FN: Worldometers. Estimert folketall for 1. juli 2026.]</ref><ref>[https://www.worldometers.info/geography/largest-countries-in-the-world/#google_vignette FN: Worldometers. Liste over land og territorier rangert etter areal.]</ref><ref>[https://www.imf.org/en/publications/weo/weo-database/2025/april/weo-report?c=512,914,612,171,614,311,213,911,314,193,122,912,313,419,513,316,913,124,339,638,514,218,963,616,223,516,918,748,618,624,522,622,156,626,628,228,924,233,632,636,634,238,662,960,423,935,128,611,321,243,248,469,253,642,643,939,734,644,819,172,132,646,648,915,134,652,174,328,258,656,654,336,263,268,532,944,176,534,536,429,433,178,436,136,343,158,439,916,664,826,542,967,443,917,544,941,446,666,668,672,946,137,546,674,676,548,556,678,181,867,682,684,273,868,921,948,943,686,688,518,728,836,558,138,196,278,692,694,962,142,449,564,565,283,853,288,293,566,964,182,359,453,968,922,714,862,135,716,456,722,942,718,724,576,936,961,813,726,199,733,184,524,361,362,364,732,366,144,146,463,528,923,738,578,537,742,866,369,744,186,925,869,746,926,466,112,111,298,927,846,299,582,487,474,754,698&s=PPPPC,LP&sy=2024&ey=2026&ssm=0&scsm=1&ssd=1&scc=1&ssc=1&sic=0&sort=country&ds=.&br=0 Det internasjonale pengefondet: WEO-rapport med estimert bruttonasjonalinntekt per capita for 2026.]</ref>
! Folketall
! Areal km²
! BNI PPP$
! Hovedstad
! Språk
! Subregion
|-
|{{flagg|Russland}} [[Russland]]
| align="right" |{{formatnum:143394458}}
| align="right" |{{formatnum:17098242}}
| align="right" |{{formatnum:51064}}
|[[Moskva]]
|[[Russisk]]
|[[Europeisk Russland]]<br>[[Nord-Asia]]
|-
|{{flagg|Tyrkia}} [[Tyrkia]]
| align="right" |{{formatnum:87926082}}
| align="right" |{{formatnum:783562}}
| align="right" |{{formatnum:44545}}
|[[Ankara]]
|[[Tyrkisk]]
|[[Vestlige Asia]]
|-
|{{flagg|Kasakhstan}} [[Kasakhstan]]
| align="right" |{{formatnum:21083626}}
| align="right" |{{formatnum:2724900}}
| align="right" |{{formatnum:46858}}
|[[Astana]]
|[[Kasakhisk]]
|[[Sentrale Asia]]
|-
|{{flagg|Aserbajdsjan}} [[Aserbajdsjan]]
| align="right" |{{formatnum:10454855}}
| align="right" |{{formatnum:86600}}
| align="right" |{{formatnum:27152}}
|[[Baku]]
|[[Aserbajdsjansk]]
|Vestlige Asia
|-
|{{flagg|Georgia}} [[Georgia]]
| align="right" |{{formatnum:3804462}}
| align="right" |{{formatnum:69700}}
| align="right" |{{formatnum:33021}}
|[[Tbilisi|Tiblisi]]
|[[Georgisk]]
|Vestlige Asia
|-
|{{flagg|Armenia}} [[Armenia]]
| align="right" |{{formatnum:2930915}}
| align="right" |{{formatnum:29743}}
| align="right" |{{formatnum:26758}}
|[[Jerevan]]
|[[Armensk]]
|Vestlige Asia
|-
| {{Flagg|Kypros}} [[Kypros]]
| align="right" | {{formatnum:1382334}}
| align="right" | {{formatnum:9253}}
| align="right" | {{formatnum:67945}}
| [[Nikosia]]
| [[Gresk]]
|Vestlige Asia
|- class="sortbottom" bgcolor="#ECECEC"
| '''Totalt'''
| align="right" | {{formatnum:'''270976732'''}}
| align="right" | {{formatnum:'''20802000'''}}
| align="right" | {{formatnum:'''47276'''}}
| 
| 
|
|}

=== Biland i andre verdensdeler ===
Tabellen viser europeiske staters bebodde [[biland]] i andre verdensdeler, med [[folketall]] og [[areal]] i 2026, [[hovedstad]], [[språk]], landet de tilhører og geografisk plassering.
<!--

-->
{| class="wikitable sortable"
! Biland<ref>[https://www.worldometers.info/world-population/population-by-country/#google_vignette FN: Worldometers. Estimert folketall for 1. juli 2026.]</ref><ref>[https://www.worldometers.info/geography/largest-countries-in-the-world/#google_vignette FN: Worldometers. Liste over land og territorier rangert etter areal.]</ref>
! Folketall
! Areal km²
! Hovedstad
! Språk
! Land
! Subregion
|-
| {{Flagg|Frankrike}} [[Réunion]]
| align="right" | {{formatnum:886298}}
| align="right" | {{formatnum:2511}}
| [[Saint-Denis (Réunion)|Saint-Denis]]
| [[Fransk]]
| [[Frankrike]]
| [[Øst-Afrika|Østlige Afrika]]
|-
| {{flagg|Guadeloupe}}[[Guadeloupe]]
| align="right" | {{formatnum:372453}}
| align="right" | {{formatnum:1628}}
| [[Basse-Terre]]
| Fransk
| Frankrike
| [[Karibia]]
|-
| {{flagg|Mayotte}} [[Mayotte]]
| align="right" | {{formatnum:347536}}
| align="right" | {{formatnum:374}}
| [[Mamoudzou]]
| Fransk
| Frankrike
| Østlige Afrika
|-
| {{flagg|Martinique}}[[Martinique]]
| align="right" | {{formatnum:337711}}
| align="right" | {{formatnum:1128}}
| [[Fort-de-France]]
| Fransk
| Frankrike
| Karibia
|-
| [[Fil:Flag_of_French_Guiana.svg|20x20pk]] [[Fransk Guyana]]
| align="right" | {{formatnum:318872}}
| align="right" | {{formatnum:83534}}
| [[Cayenne]]
| Fransk
| Frankrike
| [[Sørlige Amerika]]
|-
| {{flagg|Ny-Caledonia|lenke}}
| align="right" | {{formatnum:297892}}
| align="right" | {{formatnum:18575}}
| [[Nouméa]]
| Fransk
| Frankrike
| [[Melanesia]]
|-
| {{flagg|Fransk Polynesia|lenke}}
| align="right" | {{formatnum:283076}}
| align="right" | {{formatnum:4167}}
| [[Papeete]]
| Fransk
| Frankrike
| [[Polynesia]]
|-
| {{Flagg|Curaçao}} [[Curaçao]]
| align="right" | {{formatnum:185440}}
| align="right" | {{formatnum:444}}
| [[Willemstad]]
| [[Papiamento]]
| [[Nederland]]
| Karibia
|-
| {{Flagg|Aruba}} [[Aruba]]
| align="right" | {{formatnum:108164}}
| align="right" | {{formatnum:180}}
| [[Oranjestad (Aruba)|Oranjestad]]
| Papiamento
| Nederland
| Karibia
|-
| {{Flagg|Caymanøyene}} [[Caymanøyene]]
| align="right" | {{formatnum:77196}}
| align="right" | {{formatnum:264}}
| [[George Town (Caymanøyene)|George Town]]
| [[Engelsk]]
| [[Storbritannia]]
| Karibia
|-
| {{Flagg|Bermuda}} [[Bermuda]]
| align="right" | {{formatnum:64459}}
| align="right" | {{formatnum:54}}
| [[Hamilton (Bermuda)|Hamilton]]
| Engelsk
| Storbritannia
| [[Nordlige Amerika]]
|-
| {{Flagg|Grønland}} [[Grønland]]
| align="right" | {{formatnum:55629}}
| align="right" | {{formatnum:2166086}}
| [[Nuuk]]
| [[Grønlandsk]]
| [[Danmark]]
| Nordlige Amerika
|-
| {{Flagg|Turks- og Caicosøyene}} [[Turks- og Caicosøyene]]
| align="right" | {{formatnum:47148}}
| align="right" | {{formatnum:948}}
| [[Cockburn Town]]
| Engelsk
| Storbritannia
| Karibia
|-
| {{Flagg|Sint Maarten}} [[Sint Maarten]]
| align="right" | {{formatnum:44447}}
| align="right" | {{formatnum:34}}
| [[Philipsburg]]
| Engelsk
| Nederland
| Karibia
|-
| {{Flagg|De britiske Jomfruøyer}} [[De britiske Jomfruøyer]]
| align="right" | {{formatnum:39936}}
| align="right" | {{formatnum:151}}
| [[Road Town]]
| Engelsk
| Storbritannia
| Karibia
|-
| {{flagg|Karibisk Nederland}} [[Karibisk Nederland]]
| align="right" | {{formatnum:31913}}
| align="right" | {{formatnum:328}}
| 
| Papiamento
| Nederland
| Karibia
|-
| {{flagg|Saint-Martin}} [[Saint-Martin]]
| align="right" | {{formatnum:23898}}
| align="right" | {{formatnum:53}}
| [[Marigot]]
| Fransk
| Frankrike
| Karibia
|-
| {{Flagg|Anguilla}} [[Anguilla]]
| align="right" | {{formatnum:14817}}
| align="right" | {{formatnum:91}}
| [[The Valley]]
| Engelsk
| Storbritannia
| Karibia
|-
| {{Flagg|Saint-Barthélemy}} [[Saint-Barthélemy]]
| align="right" | {{formatnum:11550}}
| align="right" | {{formatnum:21}}
| [[Gustavia]]
| Fransk
| Frankrike
| Karibia
|-
| {{flagg|Wallis og Futuna|lenke}}
| align="right" | {{formatnum:11113}}
| align="right" | {{formatnum:142}}
| [[Mata Utu]]
| [[Polynesisk]]
| Frankrike
| Polynesia
|-
| {{Flagg|Saint-Pierre og Miquelon}} [[Saint-Pierre og Miquelon]]
| align="right" | {{formatnum:5574}}
| align="right" | {{formatnum:242}}
| [[Saint-Pierre (Saint-Pierre og Miquelon)|Saint-Pierre]]
| Fransk
| Frankrike
| Nordlige Amerika
|-
| {{Flagg|St. Helena, Ascension og Tristan da Cunha}} [[St. Helena, Ascension og Tristan da Cunha|St. Helena]]
| align="right" | {{formatnum:5513}}
| align="right" |{{formatnum:394}}
| [[Jamestown (St. Helena)|Jamestown]]
| Engelsk
| Storbritannia
| [[Vest-Afrika|Vestlige Afrika]]
|-
| {{Flagg|Montserrat}} [[Montserrat]]
| align="right" | {{formatnum:4328}}
| align="right" | {{formatnum:102}}
| [[Plymouth (Montserrat)|Plymouth]]
| Engelsk
| Storbritannia
| Karibia
|-
| {{Flagg|Falklandsøyene}} [[Falklandsøyene]]
| align="right" | {{formatnum:3465}}
| align="right" | {{formatnum:12173}}
| [[Stanley]]
| Engelsk
| Storbritannia
| Sørlige Amerika
|- bgcolor="#ECECEC"
| '''Totalt'''
| align="right" | {{formatnum:'''3578428'''}}
| align="right" | {{formatnum:'''2293624'''}}
| align="right" | 
| 
| 
| 
|}

=== Ubebodde biland ===
*[[Clipperton]] og [[De franske sørterritorier]], Frankrike
*[[Bouvetøya]], [[Dronning Maud Land]] og [[Peter I Øy]], Norge
*[[Britisk Antarktis]] og [[Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene]], Storbritannia

=== Militærbaseterritorier ===
*[[Akrotiri og Dekelia]] på Kypros, Storbritannia
*[[Diego Garcia]] på [[Chagosøyene]], Storbritannia

=== Utbryterrepublikker ===
*[[Kosovo]], Serbia
*[[Nord-Kypros]], Kypros
*[[Transnistria]], Moldova

=== Organisering ===
Alle land i Europa utenom Belarus, Kosovo, Russland og Vatikanstaten er medlemmer av [[Europarådet]]. [[Den hellige stol]] har observatørstatus. Russland ble suspendert 25. februar 2022 på grunn av [[Russlands invasjon av Ukraina 2022|invasjonen av nabolandet Ukraina]].<ref>{{kilde www
| url=https://www.nrk.no/nyheter/russland-midlertidig-kastet-ut-av-europaradet--1.15870345
| tittel=Russland midlertidig kastet ut av Europarådet
| dato=2022-02-25
| besøksdato=2022-05-29
| utgiver=[[NRK]]
| språk=nb-NO
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220225190343/https://www.nrk.no/nyheter/russland-midlertidig-kastet-ut-av-europaradet--1.15870345
| arkivdato=2022-02-25
| url-status=live
}}</ref> [[Armenia]], [[Aserbajdsjan]] og [[Georgia]] er også medlemmer.

16 av dagens 47 land var ikke selvstendige i [[1990]]. Belarus, Estland, Latvia, Litauen, Moldova, Russland og Ukraina var del av [[Sovjetunionen]]. Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Kroatia, Montenegro, Nord-Makedonia, Serbia og Slovenia utgjorde sammen [[Jugoslavia]], og Tsjekkia og Slovakia utgjorde sammen [[Tsjekkoslovakia]].

35 land er [[republikk]]er. Belgia, Danmark, Nederland, Norge, Spania, Storbritannia og Sverige er [[monarki]]er. Andorra, Liechtenstein og Monaco er [[fyrstedømme]]r. Luxembourg er et [[storhertugdømme]], og Vatikanstaten er et [[teokrati]].

27 land er medlemmer av [[EU]]. Albania, Bosnia-Hercegovina, Moldova, Montenegro, Nord-Makedonia, Serbia, Tyrkia og Ukraina har søkt om medlemskap. Storbritannia meldte seg ut i 2020 ([[Brexit]]). Andorra, Monaco, San Marino, Storbritannia og Sveits har særavtaler med EU.

4 land er [[EFTA]]-medlemmer: Island, Liechtenstein, Norge og Sveits. 30 land er tilsluttet [[EØS]]-avtalen: De 27 medlemsstatene i EU samt Island, Liechtenstein og Norge. 29 land er tilsluttet [[Schengen-traktaten]]. 23 land benytter [[euro]] som sin valuta.

30 europeiske land er medlemmer av forsvarsalliansen [[NATO]], og Ukraina har søkt om medlemskap. [[Canada]] og [[USA]] er også medlemmer.

[[Fil:EU_Member_states_and_Candidate_countries_map.svg|miniatyr|Kart som viser [[Den europeiske union]]s medlemsland (blått) og søkerland (gult)]]
{| class="wikitable sortable"
|+
! Land 
! [[Europarådet]]
! [[NATO]]
! [[EU]]/[[EFTA]]
! [[Euro]]
! [[Schengen-traktaten|Schengen]]
|-
|style="text-align:left;"| {{Flagg|Albania}} [[Albania]] || [[Fil:Flag of Europe.svg|30px|Europarådet]] || [[Fil:Flag of NATO.svg|30px|NATO]] || S || || 
|-
|style="text-align:left;"| {{Flagg|Andorra}} [[Andorra]] || [[Fil:Flag of Europe.svg|30px|Europarådet]] || || || [[Fil:Euro symbol black.svg|30px|Euro]] ||
|-
|style="text-align:left;"| {{Flagg|Belarus}} [[Belarus]] || || || || || 
|-
|style="text-align:left;"| {{Flagg|Belgia}} [[Belgia]] || [[Fil:Flag of Europe.svg|30px|Europarådet]] || [[Fil:Flag of NATO.svg|30px|NATO]] ||[[Fil:Flag of Europe.svg|30px|EU]]|| [[Fil:Euro symbol black.svg|30px|Euro]] || [[Fil:Europass.svg|23px|Europass]]
|-
|style="text-align:left;"| {{Flagg|Bosnia-Hercegovina}} [[Bosnia-Hercegovina]] || [[Fil:Flag of Europe.svg|30px|Europarådet]] || || S || || 
|-
|style="text-align:left;"| {{Flagg|Bulgaria}} [[Bulgaria]] || [[Fil:Flag of Europe.svg|30px|Europarådet]] || [[Fil:Flag of NATO.svg|30px|NATO]] || [[Fil:Flag of Europe.svg|30px|EU]] || || [[Fil:Europass.svg|23px|Europass]]
|-
|style="text-align:left;"| {{Flagg|Danmark}} [[Danmark]] || [[Fil:Flag of Europe.svg|30px|Europarådet]] || [[Fil:Flag of NATO.svg|30px|NATO]] || [[Fil:Flag of Europe.svg|30px|EU]]<sup>1</sup> || || [[Fil:Europass.svg|23px|Europass]]
|-
|style="text-align:left;"| {{Flagg|Estland}} [[Estland]] || [[Fil:Flag of Europe.svg|30px|Europarådet]] || [[Fil:Flag of NATO.svg|30px|NATO]] ||  [[Fil:Flag of Europe.svg|30px|EU]] || [[Fil:Euro symbol black.svg|30px|Euro]] || [[Fil:Europass.svg|23px|Europass]]
|-
|style="text-align:left;"| {{Flagg|Finland}} [[Finland]] || [[Fil:Flag of Europe.svg|30px|Europarådet]] || [[Fil:Flag of NATO.svg|30px|NATO]] ||  [[Fil:Flag of Europe.svg|30px|EU]] || [[Fil:Euro symbol black.svg|30px|Euro]] || [[Fil:Europass.svg|23px|Europass]]
|-
|style="text-align:left;"| {{Flagg|Frankrike}} [[Frankrike]] || [[Fil:Flag of Europe.svg|30px|Europarådet]] || [[Fil:Flag of NATO.svg|30px|NATO]] || [[Fil:Flag of Europe.svg|30px|EU]] || [[Fil:Euro symbol black.svg|30px|Euro]] || [[Fil:Europass.svg|23px|Europass]]
|-
|style="text-align:left;"| {{Flagg|Hellas}} [[Hellas]] || [[Fil:Flag of Europe.svg|30px|Europarådet]] || [[Fil:Flag of NATO.svg|30px|NATO]] ||  [[Fil:Flag of Europe.svg|30px|EU]] || [[Fil:Euro symbol black.svg|30px|Euro]] || [[Fil:Europass.svg|23px|Europass]]
|-
|style="text-align:left;"| {{Flagg|Island}} [[Island]] || [[Fil:Flag of Europe.svg|30px|Europarådet]] || [[Fil:Flag of NATO.svg|30px|NATO]] || [[Fil:EFTA logo.svg|30px|EFTA]] || || [[Fil:Europass.svg|23px|Europass]]
|-
|style="text-align:left;"| {{Flagg|Irland}} [[Irland]] || [[Fil:Flag of Europe.svg|30px|Europarådet]] || || [[Fil:Flag of Europe.svg|30px|EU]] || [[Fil:Euro symbol black.svg|30px|Euro]] ||
|-
|style="text-align:left;"| {{Flagg|Italia}} [[Italia]] || [[Fil:Flag of Europe.svg|30px|Europarådet]] || [[Fil:Flag of NATO.svg|30px|NATO]] ||  [[Fil:Flag of Europe.svg|30px|EU]] || [[Fil:Euro symbol black.svg|30px|Euro]] || [[Fil:Europass.svg|23px|Europass]]
|-
|style="text-align:left;"| {{Flagg|Kosovo}} [[Kosovo]] || || || ||  [[Fil:Euro symbol black.svg|30px|Euro]] || 
|-
|style="text-align:left;"| {{Flagg|Kroatia}} [[Kroatia]] || [[Fil:Flag of Europe.svg|30px|Europarådet]] || [[Fil:Flag of NATO.svg|30px|NATO]] || [[Fil:Flag of Europe.svg|30px|EU]] || || [[Fil:Europass.svg|23px|Europass]]
|-
|style="text-align:left;"| {{Flagg|Kypros}} [[Kypros]] || [[Fil:Flag of Europe.svg|30px|Europarådet]] || || [[Fil:Flag of Europe.svg|30px|EU]] || [[Fil:Euro symbol black.svg|30px|Euro]] ||
|-
|style="text-align:left;"| {{Flagg|Latvia}} [[Latvia]] || [[Fil:Flag of Europe.svg|30px|Europarådet]] || [[Fil:Flag of NATO.svg|30px|NATO]] ||  [[Fil:Flag of Europe.svg|30px|EU]] || || [[Fil:Europass.svg|23px|Europass]]
|-
|style="text-align:left;"| {{Flagg|Liechtenstein}} [[Liechtenstein]] || [[Fil:Flag of Europe.svg|30px|Europarådet]] || || [[Fil:EFTA logo.svg|30px|EFTA]] || || [[Fil:Europass.svg|23px|Europass]]
|-
|style="text-align:left;"| {{Flagg|Litauen}} [[Litauen]] || [[Fil:Flag of Europe.svg|30px|Europarådet]] || [[Fil:Flag of NATO.svg|30px|NATO]] ||  [[Fil:Flag of Europe.svg|30px|EU]] || || [[Fil:Europass.svg|23px|Europass]]
|-
|style="text-align:left;"| {{Flagg|Luxembourg}} [[Luxembourg]] || [[Fil:Flag of Europe.svg|30px|Europarådet]] || [[Fil:Flag of NATO.svg|30px|NATO]] || [[Fil:Flag of Europe.svg|30px|EU]] ||[[Fil:Euro symbol black.svg|30px|Euro]] || [[Fil:Europass.svg|23px|Europass]]
|-
|style="text-align:left;"| {{Flagg|Nord-Makedonia}} [[Nord-Makedonia]] || [[Fil:Flag of Europe.svg|30px|Europarådet]] || [[Fil:Flag of NATO.svg|30px|NATO]] || S || ||
|-
|style="text-align:left;"| {{Flagg|Malta}} [[Malta]] || [[Fil:Flag of Europe.svg|30px|Europarådet]] || || [[Fil:Flag of Europe.svg|30px|EU]] || [[Fil:Euro symbol black.svg|30px|Euro]] || [[Fil:Europass.svg|23px|Europass]]
|-
|style="text-align:left;"| {{Flagg|Moldova}} [[Moldova]] || [[Fil:Flag of Europe.svg|30px|Europarådet]] || || S || ||
|-
|style="text-align:left;"| {{Flagg|Monaco}} [[Monaco]] || [[Fil:Flag of Europe.svg|30px|Europarådet]] || || ||[[Fil:Euro symbol black.svg|30px|Euro]] ||
|-
|style="text-align:left;"| {{Flagg|Montenegro}} [[Montenegro]] || [[Fil:Flag of Europe.svg|30px|Europarådet]] || [[Fil:Flag of NATO.svg|30px|NATO]] || S || [[Fil:Euro symbol black.svg|30px|Euro]] ||
|-
|style="text-align:left;"| {{Flagg|Nederland}} [[Nederland]] || [[Fil:Flag of Europe.svg|30px|Europarådet]] || [[Fil:Flag of NATO.svg|30px|NATO]] || [[Fil:Flag of Europe.svg|30px|EU]] || [[Fil:Euro symbol black.svg|30px|Euro]] || [[Fil:Europass.svg|23px|Europass]]
|-
|style="text-align:left;"| {{Flagg|Norge}} [[Norge]] || [[Fil:Flag of Europe.svg|30px|Europarådet]] || [[Fil:Flag of NATO.svg|30px|NATO]] ||  [[Fil:EFTA logo.svg|30px|EFTA]] || || [[Fil:Europass.svg|23px|Europass]]<sup> 2</sup>
|-
|style="text-align:left;"| {{Flagg|Polen}} [[Polen]] || [[Fil:Flag of Europe.svg|30px|Europarådet]] || [[Fil:Flag of NATO.svg|30px|NATO]] ||  [[Fil:Flag of Europe.svg|30px|EU]] || || [[Fil:Europass.svg|23px|Europass]]
|-
|style="text-align:left;"| {{Flagg|Portugal}} [[Portugal]] || [[Fil:Flag of Europe.svg|30px|Europarådet]] || [[Fil:Flag of NATO.svg|30px|NATO]] || [[Fil:Flag of Europe.svg|30px|EU]] ||[[Fil:Euro symbol black.svg|30px|Euro]] || [[Fil:Europass.svg|23px|Europass]]
|-
|style="text-align:left;"| {{Flagg|Romania}} [[Romania]] || [[Fil:Flag of Europe.svg|30px|Europarådet]] || [[Fil:Flag of NATO.svg|30px|NATO]] ||  [[Fil:Flag of Europe.svg|30px|EU]] || || [[Fil:Europass.svg|23px|Europass]]
|-
|style="text-align:left;"| {{Flagg|Russland}} [[Russland]] || || || || || 
|-
|style="text-align:left;"| {{Flagg|San Marino}} [[San Marino]] || [[Fil:Flag of Europe.svg|30px|Europarådet]] || || || [[Fil:Euro symbol black.svg|30px|Euro]] ||
|-
|style="text-align:left;"| {{Flagg|Serbia}} [[Serbia]] || [[Fil:Flag of Europe.svg|30px|Europarådet]] || || S || ||
|-
|style="text-align:left;"| {{Flagg|Slovakia}} [[Slovakia]] || [[Fil:Flag of Europe.svg|30px|Europarådet]]|| [[Fil:Flag of NATO.svg|30px|NATO]] || [[Fil:Flag of Europe.svg|30px|EU]] || [[Fil:Euro symbol black.svg|30px|Euro]] || [[Fil:Europass.svg|23px|Europass]]
|-
|style="text-align:left;"| {{Flagg|Slovenia}} [[Slovenia]] || [[Fil:Flag of Europe.svg|30px|Europarådet]] || [[Fil:Flag of NATO.svg|30px|NATO]] || [[Fil:Flag of Europe.svg|30px|EU]] ||[[Fil:Euro symbol black.svg|30px|Euro]] || [[Fil:Europass.svg|23px|Europass]]
|-
|style="text-align:left;"| {{Flagg|Spania}} [[Spania]] || [[Fil:Flag of Europe.svg|30px|Europarådet]] || [[Fil:Flag of NATO.svg|30px|NATO]] || [[Fil:Flag of Europe.svg|30px|EU]] ||[[Fil:Euro symbol black.svg|30px|Euro]] || [[Fil:Europass.svg|23px|Europass]]
|-
|style="text-align:left;"| {{Flagg|Storbritannia}} [[Storbritannia]] || [[Fil:Flag of Europe.svg|30px|Europarådet]] || [[Fil:Flag of NATO.svg|30px|NATO]] || || ||
|-
|style="text-align:left;"| {{Flagg|Sveits}} [[Sveits]] || [[Fil:Flag of Europe.svg|30px|Europarådet]] || || [[Fil:EFTA logo.svg|30px|EFTA]] || || [[Fil:Europass.svg|23px|Europass]]
|-
|style="text-align:left;"| {{Flagg|Sverige}} [[Sverige]] || [[Fil:Flag of Europe.svg|30px|Europarådet]] || [[Fil:Flag of NATO.svg|30px|NATO]] || [[Fil:Flag of Europe.svg|30px|EU]] || || [[Fil:Europass.svg|23px|Europass]]
|-
|style="text-align:left;"| {{Flagg|Tsjekkia}} [[Tsjekkia]] || [[Fil:Flag of Europe.svg|30px|Europarådet]]|| [[Fil:Flag of NATO.svg|30px|NATO]] || [[Fil:Flag of Europe.svg|30px|EU]] || || [[Fil:Europass.svg|23px|Europass]]
|-
|style="text-align:left;"| {{Flagg|Tyrkia}} [[Tyrkia]] || [[Fil:Flag of Europe.svg|30px|Europarådet]]|| [[Fil:Flag of NATO.svg|30px|NATO]] || S || ||
|-
|style="text-align:left;"| {{Flagg|Tyskland}} [[Tyskland]] || [[Fil:Flag of Europe.svg|30px|Europarådet]] || [[Fil:Flag of NATO.svg|30px|NATO]] || [[Fil:Flag of Europe.svg|30px|EU]] ||[[Fil:Euro symbol black.svg|30px|Euro]] || [[Fil:Europass.svg|23px|Europass]]<sup> 2</sup>
|-
|style="text-align:left;"| {{Flagg|Ukraina}} [[Ukraina]] || [[Fil:Flag of Europe.svg|30px|Europarådet]] || S || S || ||
|-
|style="text-align:left;"| {{Flagg|Ungarn}} [[Ungarn]] || [[Fil:Flag of Europe.svg|30px|Europarådet]] || [[Fil:Flag of NATO.svg|30px|NATO]] || [[Fil:Flag of Europe.svg|30px|EU]] || || [[Fil:Europass.svg|23px|Europass]]
|-
|style="text-align:left;"| {{Flagg|Vatikanstaten}} [[Vatikanstaten]] || || || ||[[Fil:Euro symbol black.svg|30px|Euro]] ||
|-
|style="text-align:left;"| {{Flagg|Østerrike}} [[Østerrike]] || [[Fil:Flag of Europe.svg|30px|Europarådet]] || || [[Fil:Flag of Europe.svg|30px|EU]] || [[Fil:Euro symbol black.svg|30px|Euro]] || [[Fil:Europass.svg|23px|Europass]]
|- class="sortbottom"
| align="left" colspan="7" |<sup>1</sup><small>[[Færøyene]] er ikke medlem av EU.</small><br><sup>2</sup><small>[[Helgoland]] og [[Svalbard]] er ikke medlem av Schengen.</small><br><small>S= Søkerland med innvilget kandidatstatus</small>.
|}

== Demografi ==
=== Største byer ===
Tabellen viser de største byene i Europa, med estimert innbyggertall i 2026:<ref>[https://worldpopulationreview.com/cities FN: World population review. Largest cities by population 2026.]</ref>

{| class="wikitable sortable"
|-
! By
! Innbyggere
! Land
|-
| [[Istanbul]]
| align="right" | {{formatnum:16419100}}
| {{Flagg|Tyrkia}} Tyrkia
|-
| [[Moskva]]
| align="right" | {{formatnum:12756500}}
| {{Flagg|Russland}} Russland
|-
| [[Paris]]
| align="right" | {{formatnum:11418300}}
| {{Flagg|Frankrike}} Frankrike
|-
| [[London]]
| align="right" | {{formatnum:9927020}}
| {{Flagg|England}} England
|-
| [[Madrid]]
| align="right" | {{formatnum:6834320}}
| {{Flagg|Spania}} Spania
|-
| [[Barcelona]]
| align="right" | {{formatnum:5752150}}
| {{Flagg|Spania}} Spania
|-
| [[St. Petersburg]]
| align="right" | {{formatnum:5608910}}
| {{Flagg|Russland}} Russland
|-
| [[Roma]]
| align="right" | {{formatnum:4361370}}
| {{Flagg|Italia}} Italia
|-
| [[Berlin]]
| align="right" | {{formatnum:3584240}}
| {{Flagg|Tyskland}} Tyskland
|-
| [[Milano]]
| align="right" | {{formatnum:3174960}}
| {{Flagg|Italia}} Italia
|-
| [[Athen]]
| align="right" | {{formatnum:3156620}}
| {{Flagg|Hellas}} Hellas
|-
| [[Lisboa]]
| align="right" | {{formatnum:3040920}}
| {{Flagg|Portugal}} Portugal
|-
| [[Kyiv]]
| align="right" | {{formatnum:3015780}}
| {{Flagg|Ukraina}} Ukraina
|-
| [[Manchester]]
| align="right" | {{formatnum:2853370}}
| {{Flagg|England}} England
|-
| [[Birmingham]]
| align="right" | {{formatnum:2724410}}
| {{Flagg|England}} England
|-
| [[Napoli]]
| align="right" | {{formatnum:2185610}}
| {{Flagg|Italia}} Italia
|-
| [[Brussel]]
| align="right" | {{formatnum:2150320}}
| {{Flagg|Belgia}} Belgia
|-
| [[Minsk]]
| align="right" | {{formatnum:2075900}}
| {{Flagg|Belarus}} Belarus
|-
| [[Wien]]
| align="right" | {{formatnum:2020320}}
| {{Flagg|Østerrike}} Østerrike
|-
| [[Leeds]]
| align="right" | {{formatnum:1970570}}
| {{Flagg|England}} England
|-
| [[Torino]]
| align="right" | {{formatnum:1814300}}
| {{Flagg|Italia}} Italia
|-
| [[Warszawa]]
| align="right" | {{formatnum:1800190}}
| {{Flagg|Polen}} Polen
|-
| [[Lyon]]
| align="right" | {{formatnum:1799720}}
| {{Flagg|Frankrike}} Frankrike
|-
| [[Hamburg]]
| align="right" | {{formatnum:1788890}}
| {{Flagg|Tyskland}} Tyskland
|-
| [[Budapest]]
| align="right" | {{formatnum:1783650}}
| {{Flagg|Ungarn}} Ungarn
|-
| [[Stockholm]]
| align="right" | {{formatnum:1754720}}
| {{Flagg|Sverige}} Sverige
|-
| [[Bucuresti]]
| align="right" | {{formatnum:1749920}}
| {{Flagg|Romania}} Romania
|-
| [[Glasgow]]
| align="right" | {{formatnum:1730280}}
| {{Flagg|Skottland}} Skottland
|-
| [[Marseille]]
| align="right" | {{formatnum:1654100}}
| {{Flagg|Frankrike}} Frankrike
|-
| [[München]]
| align="right" | {{formatnum:1596050}}
| {{Flagg|Tyskland}} Tyskland
|-
| [[Zürich]]
| align="right" | {{formatnum:1466850}}
| {{Flagg|Sveits}} Sveits
|-
| [[Beograd]]
| align="right" | {{formatnum:1415010}}
| {{Flagg|Serbia}} Serbia
|-
| [[Kharkiv]]
| align="right" | {{formatnum:1413760}}
| {{Flagg|Ukraina}} Ukraina
|-
| [[København]]
| align="right" | {{formatnum:1409680}}
| {{Flagg|Danmark}} Danmark
|-
| [[Helsingfors]]
| align="right" | {{formatnum:1362160}}
| {{Flagg|Finland}} Finland
|-
| [[Porto]]
| align="right" | {{formatnum:1339000}}
| {{Flagg|Portugal}} Portugal
|-
| [[Praha]]
| align="right" | {{formatnum:1335350}}
| {{Flagg|Tsjekkia}} Tsjekkia
|-
| [[Dublin]]
| align="right" | {{formatnum:1313820}}
| {{Flagg|Irland}} Irland
|-
| [[Kazan]]
| align="right" | {{formatnum:1302070}}
| {{Flagg|Russland}} Russland
|-
| [[Sofia]]
| align="right" | {{formatnum:1284870}}
| {{Flagg|Bulgaria}} Bulgaria
|-
| [[Nizjnij Novgorod]]
| align="right" | {{formatnum:1249590}}
| {{Flagg|Russland}} Russland
|-
| [[Amsterdam]]
| align="right" | {{formatnum:1196130}}
| {{Flagg|Nederland}} Nederland
|-
| [[Köln]]
| align="right" | {{formatnum:1156690}}
| {{Flagg|Tyskland}} Tyskland
|-
| [[Samara]]
| align="right" | {{formatnum:1153400}}
| {{Flagg|Russland}} Russland
|-
| [[Ufa]]
| align="right" | {{formatnum:1149690}}
| {{Flagg|Russland}} Russland
|-
| [[Rostov-na-Donu]]
| align="right" | {{formatnum:1141080}}
| {{Flagg|Russland}} Russland
|-
| [[Oslo]]
| align="right" | {{formatnum:1130110}}
| {{Flagg|Norge}} Norge
|-
| [[Lille]]
| align="right" | {{formatnum:1098220}}
| {{Flagg|Frankrike}} Frankrike
|-
| [[Toulouse]]
| align="right" | {{formatnum:1088900}}
| {{Flagg|Frankrike}} Frankrike
|-
| [[Voronezj]]
| align="right" | {{formatnum:1087730}}
| {{Flagg|Russland}} Russland
|-
| [[Perm (by)|Perm]]
| align="right" | {{formatnum:1087440}}
| {{Flagg|Russland}} Russland
|-
| [[Antwerpen]]
| align="right" | {{formatnum:1068660}}
| {{Flagg|Belgia}} Belgia
|-
| [[Rotterdam]]
| align="right" | {{formatnum:1030820}}
| {{Flagg|Nederland}} Nederland
|-
| [[Bordeaux]]
| align="right" | {{formatnum:1025990}}
| {{Flagg|Frankrike}} Frankrike
|-
| [[Krasnodar]]
| align="right" | {{formatnum:1022480}}
| {{Flagg|Russland}} Russland
|-
| [[Odesa]]
| align="right" | {{formatnum:1006580}}
| {{Flagg|Ukraina}} Ukraina
|}

=== Befolkningsutvikling ===
Tabellen viser [[FN]]s prognose i 2024 for befolkningsutviklingen i alle land og biland i Europa:<ref>[https://population.un.org/wpp/ United Nations, Department og Economic and Social Affairs: World Population Prospects, The 2024 revision.]</ref>

{| class="wikitable sortable"
|-
! Land
! År 1990
! År 2020
! År 2050
! Trend
! Merknad
|-
| [[Russland]]
| align="right"|{{Sorterbar|148980000}}
| align="right"|{{Sorterbar|146371000}}
| align="right"|{{Sorterbar|136133000}}
| {{Nedgang}}
| 1990: Del av [[Sovjetunionen]]. Medregnet [[Sibir]].
|-
| [[Tyskland]]
| align="right"|{{Sorterbar|79708000}}
| align="right"|{{Sorterbar|83629000}}
| align="right"|{{Sorterbar|78295000}}
| {{Nedgang}}
| 1990: Delt i [[Vest-Tyskland]] og [[Øst-Tyskland]]
|-
| [[Storbritannia]]
| align="right"|{{Sorterbar|57368000}}
| align="right"|{{Sorterbar|67352000}}
| align="right"|{{Sorterbar|75505000}}
| {{Økning}}
| [[England]], [[Skottland]], [[Wales]] og [[Nord-Irland]]
|-
| [[Italia]]
| align="right"|{{Sorterbar|57031000}}
| align="right"|{{Sorterbar|59913000}}
| align="right"|{{Sorterbar|51891000}}
| {{Nedgang}}
|
|-
| [[Frankrike]]
| align="right"|{{Sorterbar|56990000}}
| align="right"|{{Sorterbar|65905000}}
| align="right"|{{Sorterbar|68220000}}
| {{Økning}}
| [[Oversjøisk departement og region|Oversjøiske regioner]] er ikke medregnet
|-
| [[Ukraina]]
| align="right"|{{Sorterbar|52054000}}
| align="right"|{{Sorterbar|44680000}}
| align="right"|{{Sorterbar|31990000}}
| {{Nedgang}}
| 1990: Del av [[Sovjetunionen]]
|-
| [[Spania]]
| align="right"|{{Sorterbar|39085000}}
| align="right"|{{Sorterbar|47679000}}
| align="right"|{{Sorterbar|44929000}}
| {{Nedgang}}
|
|-
| [[Polen]]
| align="right"|{{Sorterbar|38055000}}
| align="right"|{{Sorterbar|38171000}}
| align="right"|{{Sorterbar|32814000}}
| {{Nedgang}}
|
|-
| [[Romania]]
| align="right"|{{Sorterbar|22940000}}
| align="right"|{{Sorterbar|19392000}}
| align="right"|{{Sorterbar|16027000}}
| {{Nedgang}}
|
|-
| [[Nederland]]
| align="right"|{{Sorterbar|15031000}}
| align="right"|{{Sorterbar|17637000}}
| align="right"|{{Sorterbar|18958000}}
| {{Økning}}
|
|-
| [[Ungarn]]
| align="right"|{{Sorterbar|10381000}}
| align="right"|{{Sorterbar|9749000}}
| align="right"|{{Sorterbar|8725000}}
| {{Nedgang}}
|
|-
| [[Tsjekkia]]
| align="right"|{{Sorterbar|10302000}}
| align="right"|{{Sorterbar|10550000}}
| align="right"|{{Sorterbar|9826000}}
| {{Nedgang}}
| 1990: Del av [[Tsjekkoslovakia]]
|-
| [[Hellas]]
| align="right"|{{Sorterbar|10258000}}
| align="right"|{{Sorterbar|10699000}}
| align="right"|{{Sorterbar|8812000}}
| {{Nedgang}}
|
|-
| [[Belarus]]
| align="right"|{{Sorterbar|10186000}}
| align="right"|{{Sorterbar|9351000}}
| align="right"|{{Sorterbar|7454000}}
| {{Nedgang}}
| 1990: Del av [[Sovjetunionen]]
|-
| [[Portugal]]
| align="right"|{{Sorterbar|9990000}}
| align="right"|{{Sorterbar|10371000}}
| align="right"|{{Sorterbar|9770000}}
| {{Nedgang}}
|
|-
| [[Belgia]]
| align="right"|{{Sorterbar|9961000}}
| align="right"|{{Sorterbar|11540000}}
| align="right"|{{Sorterbar|11871000}}
| {{Økning}}
|
|-
| [[Bulgaria]]
| align="right"|{{Sorterbar|8822000}}
| align="right"|{{Sorterbar|6934000}}
| align="right"|{{Sorterbar|5402000}}
| {{Nedgang}}
|
|-
| [[Sverige]]
| align="right"|{{Sorterbar|8559000}}
| align="right"|{{Sorterbar|10354000}}
| align="right"|{{Sorterbar|11310000}}
| {{Økning}}
|
|-
| [[Serbia]]
| align="right"|{{Sorterbar|7875000}}
| align="right"|{{Sorterbar|6908000}}
| align="right"|{{Sorterbar|5533000}}
| {{Nedgang}}
| 1990: Del av [[Jugoslavia]]
|-
| [[Østerrike]]
| align="right"|{{Sorterbar|7680000}}
| align="right"|{{Sorterbar|8921000}}
| align="right"|{{Sorterbar|8724000}}
| {{Nedgang}}
|
|-
| [[Sveits]]
| align="right"|{{Sorterbar|6713000}}
| align="right"|{{Sorterbar|8641000}}
| align="right"|{{Sorterbar|9343000}}
| {{Økning}}
|
|-
| [[Slovakia]]
| align="right"|{{Sorterbar|5266000}}
| align="right"|{{Sorterbar|5455000}}
| align="right"|{{Sorterbar|4936000}}
| {{Nedgang}}
| 1990: Del av [[Tsjekkoslovakia]]
|-
| [[Danmark]]
| align="right"|{{Sorterbar|5141000}}
| align="right"|{{Sorterbar|5832000}}
| align="right"|{{Sorterbar|6125000}}
| {{Økning}}
|
|-
| [[Finland]]
| align="right"|{{Sorterbar|4987000}}
| align="right"|{{Sorterbar|5530000}}
| align="right"|{{Sorterbar|5352000}}
| {{Nedgang}}
|
|-
| [[Kroatia]]
| align="right"|{{Sorterbar|4835000}}
| align="right"|{{Sorterbar|3954000}}
| align="right"|{{Sorterbar|3234000}}
| {{Nedgang}}
| 1990: Del av [[Jugoslavia]]
|-
| [[Moldova]]
| align="right"|{{Sorterbar|4451000}}
| align="right"|{{Sorterbar|3069000}}
| align="right"|{{Sorterbar|2352000}}
| {{Nedgang}}
| 1990: Del av [[Sovjetunionen]]
|-
| [[Bosnia-Hercegovina]]
| align="right"|{{Sorterbar|4449000}}
| align="right"|{{Sorterbar|3299000}}
| align="right"|{{Sorterbar|2455000}}
| {{Nedgang}}
| 1990: Del av [[Jugoslavia]]
|-
| [[Norge]]
| align="right"|{{Sorterbar|4241000}}
| align="right"|{{Sorterbar|5379000}}
| align="right"|{{Sorterbar|5900000}}
| {{Økning}}
|
|-
| [[Litauen]]
| align="right"|{{Sorterbar|3695000}}
| align="right"|{{Sorterbar|2796000}}
| align="right"|{{Sorterbar|2259000}}
| {{Nedgang}}
| 1990: Del av [[Sovjetunionen]]
|-
| [[Irland]]
| align="right"|{{Sorterbar|3514000}}
| align="right"|{{Sorterbar|4983000}}
| align="right"|{{Sorterbar|5970000}}
| {{Økning}}
|
|-
| [[Albania]]
| align="right"|{{Sorterbar|3278000}}
| align="right"|{{Sorterbar|2872000}}
| align="right"|{{Sorterbar|2240000}}
| {{Nedgang}}
|
|-
| [[Latvia]]
| align="right"|{{Sorterbar|2660000}}
| align="right"|{{Sorterbar|1901000}}
| align="right"|{{Sorterbar|1514000}}
| {{Nedgang}}
| 1990: Del av [[Sovjetunionen]]
|-
| [[Nord-Makedonia]]
| align="right"|{{Sorterbar|2064000}}
| align="right"|{{Sorterbar|1872000}}
| align="right"|{{Sorterbar|1513000}}
| {{Nedgang}}
| 1990: Del av [[Jugoslavia]]
|-
| [[Slovenia]]
| align="right"|{{Sorterbar|1998000}}
| align="right"|{{Sorterbar|2102000}}
| align="right"|{{Sorterbar|1982000}}
| {{Nedgang}}
| 1990: Del av [[Jugoslavia]]
|-
| [[Kosovo]]
| align="right"|{{Sorterbar|1974000}}
| align="right"|{{Sorterbar|1751000}}
| align="right"|{{Sorterbar|1644000}}
| {{Nedgang}}
| 1990: Del av [[Jugoslavia]]
|-
| [[Estland]]
| align="right"|{{Sorterbar|1570000}}
| align="right"|{{Sorterbar|1330000}}
| align="right"|{{Sorterbar|1174000}}
| {{Nedgang}}
| 1990: Del av [[Sovjetunionen]]
|-
| [[Montenegro]]
| align="right"|{{Sorterbar|620000}}
| align="right"|{{Sorterbar|608000}}
| align="right"|{{Sorterbar|533000}}
| {{Nedgang}}
| 1990: Del av [[Jugoslavia]]
|-
| [[Luxembourg]]
| align="right"|{{Sorterbar|382000}}
| align="right"|{{Sorterbar|631000}}
| align="right"|{{Sorterbar|791000}}
| {{Økning}}
|
|-
| [[Malta]]
| align="right"|{{Sorterbar|368000}}
| align="right"|{{Sorterbar|518000}}
| align="right"|{{Sorterbar|536000}}
| {{Økning}}
|
|-
| [[Island]]
| align="right"|{{Sorterbar|255000}}
| align="right"|{{Sorterbar|367000}}
| align="right"|{{Sorterbar|433000}}
| {{Økning}}
|
|-
| [[Jersey]]
| align="right"|{{Sorterbar|84000}}
| align="right"|{{Sorterbar|103000}}
| align="right"|{{Sorterbar|105000}}
| {{Økning}}
| Biland til Storbritannia
|-
| [[Man]]
| align="right"|{{Sorterbar|69000}}
| align="right"|{{Sorterbar|84000}}
| align="right"|{{Sorterbar|78000}}
| {{Nedgang}}
| Biland til Storbritannia
|-
| [[Guernsey]]
| align="right"|{{Sorterbar|59000}}
| align="right"|{{Sorterbar|63000}}
| align="right"|{{Sorterbar|63000}}
| {{Stabil}}
| Biland til Storbritannia
|-
| [[Andorra]]
| align="right"|{{Sorterbar|53000}}
| align="right"|{{Sorterbar|77000}}
| align="right"|{{Sorterbar|82000}}
| {{Økning}}
|
|-
| [[Færøyene]]
| align="right"|{{Sorterbar|47000}}
| align="right"|{{Sorterbar|53000}}
| align="right"|{{Sorterbar|63000}}
| {{Økning}}
| Biland til Danmark
|-
| [[Monaco]]
| align="right"|{{Sorterbar|30000}}
| align="right"|{{Sorterbar|38000}}
| align="right"|{{Sorterbar|37000}}
| {{Nedgang}}
|
|-
| [[Liechtenstein]]
| align="right"|{{Sorterbar|29000}}
| align="right"|{{Sorterbar|39000}}
| align="right"|{{Sorterbar|43000}}
| {{Økning}}
|
|-
| [[Gibraltar]]
| align="right"|{{Sorterbar|27000}}
| align="right"|{{Sorterbar|36000}}
| align="right"|{{Sorterbar|50000}}
| {{Økning}}
| Biland til Storbritannia
|-
| [[San Marino]]
| align="right"|{{Sorterbar|23000}}
| align="right"|{{Sorterbar|35000}}
| align="right"|{{Sorterbar|34000}}
| {{Nedgang}}
|
|-
| [[Vatikanstaten]]
| align="right"|{{Sorterbar|1000}}
| align="right"|{{Sorterbar|1000}}
| align="right"|{{Sorterbar|1000}}
| {{Stabil}}
| Kirkestat
|- class="sortbottom" bgcolor="#ECECEC"
| '''Totalt'''
| align="right" | {{formatnum:'''724139000'''}}
| align="right" | {{formatnum:'''749525000'''}}
| align="right" | {{formatnum:'''703031000'''}}
| {{Nedgang}}
| Europa som definert av [[FN]], medregnet [[Sibir]].
|}
I Europa utenom Russland fødes det årlig (beregnet i 2026) ca. 4,9 millioner barn, det dør årlig ca. 6,6 millioner mennesker, og det innvandrer årlig nær 1 million mennesker (netto) fra andre verdensdeler. Befolkningen er derfor synkende i de fleste europeiske land. Kun Irland, Island, Luxembourg, Nederland, Norge og Sveits har flere fødsler enn antall dødsfall per år. Disse har i tillegg netto innvandring, og befolkningsvekst. Storbritannia, Frankrike, Belgia, Sverige, Danmark og Malta har befolkningsvekst utelukkende på grunn av innvandring. I disse landene blir det født omtrent like mange som det dør årlig. Innvandringen er særlig stor til Storbritannia og Irland.

Russland, Tyskland, Italia, Spania, Portugal, Tsjekkia, Ungarn, Østerrike, Hellas, Slovakia, Finland og Slovenia har også nettoinnvandring, men det betydelige fødselsunderskuddet i disse landene er større enn innvandringen veier opp for, og folketallet vil derfor synke. Dette til tross for at eksempelvis Tyskland allerede har over 12 millioner utenlandske borgere bosatt i landet. Spania har de siste årene hatt en massiv innvandring fra Marokko og Latin-Amerika som har ført til en midlertidig befolkningsvekst.

Belarus, Bosnia-Hercegovina, Bulgaria, Estland, Kroatia, Latvia, Litauen, Moldova, Montenegro, Nord-Makedonia, Polen, Romania, Serbia og Ukraina har både fødselsunderskudd og netto utvandring, og dermed sterkest synkende befolkningstall. Albania har et lite fødselsoverskudd, men det utvandrer nesten like mange årlig som det blir født i landet, i tillegg dør det omtrent like mange.<ref>[https://worldpopulationreview.com/countries FN: World population review 2026.]</ref>

== Økonomi == 
I [[2012]] var Europas samlede nominelle [[BNP|bruttonasjonalprodukt]] 23 % av verdens totale verdiskapning. Europa har også rundt en tredjedel av verdens økonomiske eiendeler. [[EU]] er verdens største økonomiske område, og 18 av 28 medlemstater har [[euro]]en som sin felles valuta. Fem av verdens topp ti største økonomier er i Europa: [[Tyskland]] (5), [[Storbritannia]] (6), [[Russland]] (7), [[Frankrike]] (8), og [[Italia]] (10).

Internt i Europa er det store forskjeller i inntekt i de forskjellige landene. I 2012 var årlig BNP pr. innbygger lavest i [[Moldova]] med 3,424 USD, mens [[Monaco]] var høyest med 132,177 USD. BNP per innbygger i [[Norge]] i 2012 var 65,640 USD, og er det høyeste i Europa blant land med mer enn en million innbyggere.

[[Kapitalisme]]n har vært det ledende økonomiske systemet i Europa siden slutten av [[føydalisme]]n. [[den industrielle revolusjon]]en startet i [[Storbritannia]] på slutten av det [[18. århundre]], og i løpet av det [[19. århundre]] ble Vest-Europa industrialisert. Denne utviklingen ble avbrutt av [[første verdenskrig]], men Europa kom tilbake i mellomkrigstiden og var på høyde med [[USA]]. Etter dette ble mange industrier i Europa igjen nedbrutt, denne gang av [[andre verdenskrig]]. På [[50-tallet]] var [[Storbritannia]] og [[Italia]] preget av økonomisk ruin og nedgangstider, mens [[Vest-Tyskland]], [[Frankrike]], og senere [[Spania]] kom seg rakst tilbake med vekst og modernisering. De landene som hadde et fritt marked fikk mye støtte fra [[USA]] i form av [[Marshallplanen]]. Disse landene i vest samarbeidet godt, og fokuserte på å bygge opp [[Vest-Tyskland]], som passerte [[Storbritannia]] som Europas største økonomi. Store deler av Sentral- og Øst-Europa var en del av [[Sovjetunionen]]s økonomiske samarbeidsorganisasjon, [[COMECON]]. Landene i øst ble skadelidende økonomisk som følge av [[Sovjetunionen]]s styre og den [[kalde krigen]].
[[Fil:Thefalloftheberlinwall1989.JPG|miniatyr|[[Berlinmuren]]s fall i [[1989]].]]
Etter [[Sovjetunionen]]s fall i [[1991]] begynte de tidligere sosialistiske statene i øst å gå over til det kapitalistiske systemet. Noen land, som [[Polen]], [[Ungarn]], og [[Slovenia]] gjorde dette relativt hurtig, mens land som [[Ukraina]] og [[Russland]] fremdeles er i overgangsfasen. [[Berlinmuren]]s fall og med det sammenslåingen av Vest- og Øst-Tyskland førte til at Vest slet økonomisk da de måtte bygge opp store deler av infrastrukturen i Øst. Rundt millenniumsskiftet dominerte [[EU]] økonomien i Europa, og i [[1999]] dannet 12 av de 15 medlemslandene [[eurosonen]], og skiftet med det ut sin lokale valuta til fordel for den felles valutaen [[euro]]. De tre landene i EU som valgte å ikke gå over til euro var [[Storbritannia]], [[Danmark]], og [[Sverige]].

I tredje kvartal i [[2008]] gikk eurosonen inn i sin første [[resesjon]]. [[Finanskrisen 2007–2010|Finanskrisen]] som hadde startet i [[USA]] spredde seg raskt til Europa, som så gikk inn i [[Eurokrisen]]. I begynnelsen av [[2010]] oppstod det stor frykt da det viste seg at enkelte land i Europa kanskje ikke var i stand til å betjene utenlandsgjelden sin. Dette gjaldt spesielt [[Irland]], [[Spania]], [[Portugal]], og [[Hellas]]. Og i [[2012]] ble sistnevnte erklært konkurs. På dette tidspunktet var [[arbeidsledighet]]en i EU 10,3 %, og ungdomsarbeidsledigheten på 22,4 % i snitt. På tross av dette er Europa fortsatt en økonomisk supermakt.

== Språk ==
Mer enn 90 prosent av Europas innbyggere snakker språk som tilhører den [[indoeuropeiske språk]]familien, men det finnes også språk som hører til andre språkfamilier. Blant de indoeuropeiske er de [[Slaviske språk|slaviske]], [[Germanske språk|germanske]] og [[Romanske språk|romanske]] språkgruppene mest utbredt, med en andel på ca. 30 % hver som morsmål for Europas innbyggere.

En undersøkelse i 2012 viste at 51 % av befolkningen i [[Den europeiske union|EU]] behersker [[engelsk]], 27 % [[tysk]], 24 % [[fransk]], 16 % [[italiensk]] og 15 % [[spansk]]. Undersøkelsen viste at 46 % kun behersker eget morsmål, mens 54 % behersker minst ett fremmedspråk, 25 % minst to fremmedspråk og 10 % minst 3 fremmedspråk i tillegg til eget morsmål. Som morsmål var tysk (16 %), engelsk (13 %), italiensk (13 %), fransk (12 %), spansk (8 %) og polsk (8 %) mest utbredt av de 23 offisielle språkene i EU.<ref>[http://ec.europa.eu/public_opinion/archives/ebs/ebs_386_en.pdf Europakommisjonen: Eurobarometer 386: Europeere og deres språk] {{Wayback|url=http://ec.europa.eu/public_opinion/archives/ebs/ebs_386_en.pdf |date=20160106000000 }}</ref>

Tabellen viser utbredelsen av de største språkene i [[Den europeiske union|EU]] i 2012 som primærspråk (morsmål) og sekundærspråk (gode eller meget gode kunnskaper i språket) i forskjellige aldersgrupper og totalt:<ref name="languageknowledge.eu">[http://languageknowledge.eu/ languageknowledge.eu: Språkkunnskaper i EU (basert på europakommisjonens rapport i 2012)]</ref>

{| class="wikitable sortable" style="text-align:right; font-size: 95%;"
|-
!align="left" |[[Den europeiske union|EU]] 2012
!colspan=4 |Morsmål %
!colspan=4 |Sekundær %
!colspan=4 |Totalt %
|-
!align="left" |Språk
!15-34 år
!35-54 år
!55+ år
!Alle 
!15-34 år
!35-54 år
!55+ år
!Alle
!15-34 år
!35-54 år
!55+ år
!Alle
|-
|align="left"|[[Engelsk]]
| 12,81
| 12,61
| 13,31
| 12,91
| 28,24
| 21,59
| 11,70
| 20,09
| 41,05
| 34,20
| 25,01
| '''33,00'''
|-
|align="left"|[[Tysk]]
| 12,41
| 15,83
| 18,38
| 15,71
| 8,73
| 6,99
| 4,66
| 6,69
| 21,14
| 22,82
| 23,04
| '''22,40'''
|-
|align="left"|[[Fransk]]
| 11,92
| 11,83
| 12,50
| 12,09
| 9,05
| 7,94
| 6,10
| 7,62
| 20,97
| 19,77
| 18,60
| '''19,71'''
|-
|align="left"|[[Italiensk]]
| 10,17
| 13,42
| 13,61
| 12,52
| 1,80
| 1,98
| 1,58
| 1,79
| 11,97
| 15,40
| 15,19
| '''14,31'''
|-
|align="left"|[[Spansk]]
| 7,79
| 8,48
| 7,86
| 8,06
| 6,50
| 4,71
| 2,88
| 4,60
| 14,29
| 13,19
| 10,74
| '''12,66'''
|-
|align="left"|[[Polsk]]
| 10,25
| 7,43
| 7,12
| 8,16
| 0,33
| 0,43
| 0,31
| 0,36
| 10,58
| 7,86
| 8,47
| '''8,52'''
|-
|align="left"|[[Nederlandsk]]
| 4,21
| 4,48
| 4,41
| 4,38
| 0,83
| 0,46
| 0,37
| 0,54
| 5,04
| 4,94
| 4,78
| '''4,92'''
|-
|align="left"|[[Rumensk]]
| 5,56
| 4,83
| 3,55
| 4,60
| 0,11
| 0,19
| 0,16
| 0,16
| 5,67
| 5,02
| 3,71
| '''4,76'''
|-
|}

Språk som snakkes godt, meget godt eller flytende av mer enn 1 prosent av befolkningen i det enkelte land:<ref name="languageknowledge.eu"/> 
* Tyskland: Tysk 94,2 %, engelsk 31,9 %, fransk 8,8 %, russisk 7,6 %, tyrkisk 2,7 %, polsk 2,6 %, spansk 2,5 %, italiensk 2,2 %, nederlandsk 1,1 %.
* Storbritannia: Engelsk 94,5 %, fransk 15,8 %, tysk 5,2 %, spansk 4,7 %, urdu 2,3 %, italiensk og polsk 1,8 %, hindi og russisk 1,5 %, arabisk og portugisisk 1,4 %, walisisk 1,3 %.
* Frankrike: Fransk 96,3 %, engelsk 24,2 %, spansk 9,1 %, tysk 5,3 %, italiensk 3,7 %, arabisk 2,6 %, portugisisk 2,4 %.
* Italia: Italiensk 97,4 %, engelsk 13,7 %, fransk 8,5 %, spansk 6,6 %, tysk 2,1 %, baskisk 1,0 %.
* Spania: Spansk 93,9 %, katalansk 15,7 %, engelsk 11,7 %, fransk 5,9 %, galisisk 5,6 %, rumensk 2,8 %, italiensk 1,9 %, portugisisk 1,6 %, baskisk 1,3 %, tysk 1,2 %.
* Polen: Polsk 95,2 %, engelsk 19,9 %, russisk 13,9 %, tysk 13,3 %, fransk 2,6 %, italiensk 1,4 %. 
* Romania: Rumensk 94,5 %, engelsk 17,0 %, fransk 9,7 %, ungarsk 9,2 %, italiensk 4,8 %, tysk 3,1 %, spansk 2,5 %, russisk 1,5 %.
* Nederland: Nederlandsk 97,5 %, engelsk 38,5 %, tysk 28,3 %, fransk 15,6 %, spansk 3,2 %. 
* Belgia: Nederlandsk 62,0 %, fransk 60,9 %, engelsk 28,8 %, tysk 13,7 %, italiensk og arabisk 3,8 %, spansk 3,2 %, tyrkisk 2,1 %.
* Portugal: Portugisisk 95,6 %, engelsk 14,9 %, fransk 10,4 %, spansk 7,0 %, estisk 1,9 %, tsjekkisk 1,8 %, tysk 1,2 %.
* Hellas: Gresk 98,7 %, engelsk 32,7 %, fransk 6,3 %, tysk 4,0 %, italiensk 2,7 %, russisk 1,6 %, bulgarsk 1,1 %.
* Tsjekkia: Tsjekkisk 98,8 %, engelsk 11,8 %, tysk 8,6 %, slovakisk 7,3 %, russisk 7,1 %, polsk 1,4 %, fransk 1,1 %.
* Ungarn: Ungarsk 99,1 %, engelsk 12,4 %, tysk 10,9 %, russisk 2,6 %, fransk 1,8 %, rumensk 1,0 %.
* Sverige: Svensk 96,7 %, engelsk 54,0 %, tysk 18,7 %, fransk 6,9 %, spansk 4,8 %, dansk 4,5 %, finsk 1,6 %, italiensk og arabisk 1,2 %.
* Østerrike: Tysk 96,9 %, engelsk 40,6 %, fransk 6,9 %, italiensk 5,5 %, spansk 2,5 %, kroatisk 2,3 %, tyrkisk 1,7 %, russisk 1,3 %, ungarsk og slovensk 1,1 %.
* Bulgaria: Bulgarsk 97,8 %, engelsk 12,3 %, russisk 9,2 %, tyrkisk 4,6 %, tysk 3,4 %, gresk og spansk 1,3 %, fransk 1,0 %.
* Danmark: Dansk 98,4 %, engelsk 53,0 %, tysk 30,5 %, svensk 6,8 %, fransk 6,4 %, spansk 3,3 %.
* Finland: Finsk 97,5 %, engelsk 45,3 %, svensk 34,1 %, tysk 13,2 %, fransk 3,3 %, russisk 2,5 %, spansk 2,4 %, estisk 1,2 %.
* Irland: Engelsk 97,5 %, irsk 17,1 %, fransk 10,6 %, spansk 3,6 %, tysk 3,3 %, polsk 3,0 %.

I 2012 var det 97 % av elevene i EU som ikke hadde engelsk som morsmål som lærer det som fremmedspråk på skolen. 34 % av elevene i EU lærer fransk som fremmedspråk, og 22 % lærer tysk. Franskundervisning er mest utbredt i land som taler romanske og germanske språk. I slavisktalende land er tysken dominerende, og i enkelte land også russisk. Norge, Sverige og Frankrike skiller seg ut ved at spansk der er mest utbredt som fremmedspråk i skolen etter engelsk.<ref>[http://ec.europa.eu/eurostat/en/web/products-press-releases/-/3-25092014-AP Eurostat: Engelsk, fransk og tysk mest utbredt som fremmedspråk i europeiske skoler.]</ref><ref>[http://ec.europa.eu/eurostat/documents/2995521/5177306/3-25092014-AP-EN.PDF/568bd6e0-0184-444e-b965-ffc801c7df99 Eurostat: Engelsk, fransk og tysk fortsatt mest vanlige fremmedspråk på ungdomstrinnet i Europas skoler]</ref>

=== Indoeuropeiske språk ===
{{Utdypende|Indoeuropeiske språk}}

'''[[Albansk]]''' er offisielt språk i [[Albania]], [[Kosovo]] og [[Nord-Makedonia]].

'''De [[baltiske språk]]ene''' [[litauisk]] og [[latvisk]] snakkes i [[Litauen]] og [[Latvia]].

'''De [[germanske språk]]ene''' blir i hovedsak snakket av ca. 206 millioner mennesker i Nordvest-Europa og i noen deler av Sentral-Europa. [[Tysk]] snakkes i [[Tyskland]] og [[Østerrike]], i tysktalende deler av [[Sveits]], [[Belgia]] og [[Luxembourg]], i [[Liechtenstein]] og i [[Syd-Tirol|Sør-Tirol]] (i [[Italia]]). [[Engelsk]] snakkes i [[Storbritannia]] og [[Irland]], samt [[Malta]] og den britiske kolonien [[Gibraltar]]. [[Nederlandsk]] snakkes i [[Nederland]] og [[Flandern]] (i [[Belgia]]), og [[frisisk]] snakkes nord i Nederland. I Norden snakkes det [[dansk]] i [[Danmark]], [[færøysk]] på [[Færøyene]], [[islandsk]] på [[Island]], [[norsk]] i [[Norge]] og [[svensk]] i [[Sverige]] og i de svenskspråklige delene av [[Finland]].

'''[[Gresk]]''' er offisielt språk i [[Hellas]].

Betegnelsen '''[[keltiske språk]]''' ble opprinnelig kun brukt for å beskrive de gæliske språkene i [[Irland]]. Uttrykket brukes nå også om språkene som snakkes i [[Skottland]] og [[Wales]]. [[Keltisk Europa]] betegner området der de keltiske språkene snakkes eller tidligere ble snakket. De keltiske nasjonene er [[Irland]], [[Skottland]], [[Wales]], [[Cornwall]], [[Man|Isle of Man]] og [[Bretagne]]. Alle disse landene snakker eller snakket keltiske språk, og deler derfor fortsatt den keltiske kulturen.

Noen ganger tas også [[Galicia (Spania)|Galicia]] og [[Asturias]] ([[Spania|spanske]] regioner) med i de keltiske områdene, selv om keltisk språk døde ut for over 1000 år siden der. [[England]] inkluderes av og til også, selv om Englands keltiske språk døde ut i det 18. århundre i [[Devon]].

'''De [[romanske språk]]ene''' stammer alle fra [[Latin]] og blir i Europa hovedsakelig snakket av ca. 210 millioner mennesker i Sørvest-Europa og i deler av Øst-Europa. [[Fransk]] snakkes i [[Frankrike]], [[Luxembourg]], [[Monaco]], [[Romandie]] (i Sveits), [[Vallonia]] og [[Brussel]] (i Belgia), på [[Jersey]] og [[Guernsey]] samt i [[Valle d'Aosta]] (i Italia). [[Italiensk]] snakkes i [[Italia]], [[San Marino]] og [[Ticino]] (i Sveits). [[Spansk]] og [[katalansk]] snakkes i [[Spania]] og [[Andorra]], [[galisisk]] i [[Galicia (Spania)|Galicia]] (i Spania), [[rumensk]] i [[Moldova]] og [[Romania]], [[portugisisk]] i [[Portugal]], og retoromansk i deler av Sveits.

'''De [[slaviske språk]]ene''' blir i hovedsak snakket av ca. 230 millioner mennesker i Sentral-, Øst- og Sørøst-Europa. Dette inkluderer [[Belarus]], [[Bosnia-Hercegovina]], [[Bulgaria]], [[Kroatia]], [[Tsjekkia]], [[Nord-Makedonia]], [[Montenegro]], [[Polen]], [[Russland]], [[Serbia]], [[Slovakia]], [[Slovenia]] og [[Ukraina]], i tillegg til betydelige minoriteter i [[Estland]], [[Latvia]], [[Litauen]] og [[Moldova]].
[[Fil:Rectified Languages of Europe map.png|miniatyr|Europa linguistic]]
[[Fil:Grossgliederung Europas.png|miniatyr|Europa regional culture]]
[[Fil:First.Crusade.Map.jpg|miniatyr|Europa history; [[1000]].]]

=== Uralske språk ===
{{Utdypende|Uralske språk}}
De uralske språkene er delt inn i flere undergrupper. [[Finsk-ugriske språk]] snakkes i [[Norge]], [[Sverige]], [[Finland]], [[Estland]] og europeiske deler av [[Russland]], mens [[ugriske språk]] snakkes i [[Ungarn]] og sibirske deler av Russland. Disse språkene tilhører ikke den indoeuropeiske språkgruppe.

=== Tyrkiske språk ===
{{Utdypende|Tyrkiske språk}}
I den europeiske delen av [[Tyrkia]] er [[tyrkisk]], som tilhører [[tyrkiske språk|de tyrkiske språk]], offisielt språk. Dette språk snakkes også av minoriteter i nabolandene, spesielt i [[Bulgaria]]. Andre tyrkiske språk som [[gagausisk]] og [[tatarisk]] er minoritetsspråk i ulike deler av østre og sørøstre Europa.

Totalt sett snakkes de tyrkiske språkene i Tyrkia, det ikke-anerkjente området [[Nord-Kypros]], deler av [[Bulgaria]], deler av [[Hellas]], deler av [[Romania]], deler av [[Nord-Makedonia]], deler av [[Moldova]], deler av [[Russland]], deler av [[Ukraina]] og deler av [[Kaukasus]].

=== Andre språk ===
* [[Baskisk]], som snakkes i den nordlige delen av [[Spania]] og sørvestlige [[Frankrike]], er et [[isolert språk]] uten noen kjente slektninger.
* [[Maltesisk]] er det eneste [[semittiske språk]]et som er offisielt i et europeisk land.
* [[Kalmykisk]], som snakkes ved Europas østre grense nær [[Volga]], er det eneste [[mongolske språk]]et i Europa.

I tillegg snakkes det i dag mange ulike språk fra ulike språkfamilier av personer som har innvandret til verdensdelen i den senere tid.

=== Alfabet ===
Det vanligste [[alfabet]]et i Europa er det [[latinske alfabet]], etterfulgt av det [[kyrilliske alfabet]] som benyttes i [[Russland]], [[Belarus]], [[Ukraina]], [[Bulgaria]], [[Serbia]], [[Montenegro]] og [[Nord-Makedonia]], samt det [[greske alfabetet]].

== Kultur ==
{{Utdypende|Europeisk kultur}}
=== Global innflytelse ===
* [[Europeisk kolonisering]]
* [[Europeisk innflytelse i Afghanistan]]
* [[Den europeiske bank for gjenoppbygning og utvikling]]

=== Kunst ===
{{Utdypende|Europeisk kunst}}
=== Mat og drikke ===
{{Utdypende|Europeisk mat og drikke}}
=== Musikk ===
{{Utdypende|Europeisk musikk}}
=== Sport ===
{{Utdypende|Europeisk sport}}

== Religion ==
[[Fil:Europe religion map en.png|miniatyr|Kartet viser befolkningsflertallets religionstilhørighet i ulike deler av Europa og områdene rundt. Katolsk kristendom i blått, protestantisk kristendom i lilla, ortodoks kristendom i rødt, islam i grønt, buddhisme i oransje, jødedom i gult.]]
På grunn av store folkevandringer praktiseres de aller fleste kjente [[religion]]er i større eller mindre grad i Europa. Mest utbredt er:
* '''[[Den romersk-katolske kirke|Romersk katolisisme]]''': Land og områder med en betydelig katolsk populasjon er [[Portugal]], [[Spania]], [[Frankrike]], [[Belgia]], Sør-[[Nederland]], [[Irland]], [[Skottland]], [[Nord-Irland]], Sør-[[Tyskland]], Sør-[[Sveits]], [[Italia]], [[Malta]], [[Østerrike]], [[Ungarn]], [[Slovenia]], [[Kroatia]], de kroatiske delene av [[Bosnia-Hercegovina]], [[Slovakia]], [[Tsjekkia]], [[Polen]], Vest-[[Ukraina]], [[Romania]], [[Latgale]]regionen i [[Latvia]], og [[Litauen]]. Det er også store katolske minoriteter i [[England]] og [[Wales]].
* '''[[Protestantisme]]''': Land og områder med en betydelig protestantisk populasjon er [[Norge]], [[Island]], [[Sverige]], [[Finland]], [[Estland]], [[Latvia]], [[Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland|Storbritannia]], [[Danmark]], [[Tyskland]], [[Nederland]] og [[Sveits]]. Det er betydelige minoriteter i [[Frankrike]], [[Tsjekkia]], [[Ungarn]], og [[Irland]] og også små minoriteter i de fleste andre europeiske land.
* '''[[Den ortodokse kirke|Ortodoks kristendom]]''': Land og områder med en betydelig ortodoks populasjon er [[Albania]], [[Belarus]], [[Bosnia-Hercegovina]], [[Bulgaria]], [[Finland]] ([[Karelia]]), [[Hellas]], [[Kypros]], [[Nord-Makedonia]], [[Moldova]], [[Montenegro]], [[Romania]], [[Russland]], [[Serbia]] og [[Ukraina]].
* '''[[Islam]]''': Land og områder med en betydelig muslimsk populasjon er [[Albania]], [[Bosnia-Hercegovina]], [[Bulgaria]], [[Nord-Makedonia]], [[Hellas]], ikke-anerkjente [[Nord-Kypros]] og [[Kosovo]], [[Montenegro]], flere republikker av [[Russland]], [[Krim]] i [[Ukraina]] og [[Tyrkia]]. I tillegg identifiserer 5 % av [[EU]]-innbyggerne seg som muslimer (pr. [[2005]]), med mange muslimske immigranter i [[Tyskland]], [[Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland|Storbritannia]], [[Benelux]], [[Sverige]] og [[Frankrike]].

Andre religioner praktiseres også i Europa, om enn i mindre grad:
* '''[[Jødedom]]''', hovedsakelig i [[Frankrike]], [[Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland|Storbritannia]] og [[Russland]].
* '''[[Hinduisme]]''', hovedsakelig blant [[India|indiske]] immigranter i [[Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland|Storbritannia]].
* '''[[Buddhisme]]''', tynt spredt i Vest-Europa og i [[Kalmykia]], [[Russland]]
* '''[[Rekonstrusjonisme]]''', tradisjoner og tro spredt i mange land.
* '''[[Rastafari]]''', samfunn i [[Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland|Storbritannia]], [[Frankrike]], [[Spania]], [[Portugal]], [[Italia]] og diverse andre steder.
* '''[[Sikhisme]]''' og '''[[Jainisme]]''', begge hovedsakelig blant [[India|indiske]] immigranter i [[Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland|Storbritannia]].
* '''[[Voodoo]]''', hovedsakelig blant svarte [[Karibia|karibiske]] etterkommere fra slaveriets tid og [[Vest-Afrika|vestafrikanske]] immigranter i [[Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland|Storbritannia]] og [[Frankrike]].
* '''[[Religioner i Afrika|Tradisjonelle afrikanske religioner]]''' (inkluderer [[Muti]]), hovedsakelig i [[Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland|Storbritannia]] og [[Frankrike]].

Flere millioner europeere tilhører ingen religion eller de er [[ateist]]er eller [[agnostiker]]e. De største andelen ikke-religiøse (i prosent av innbyggertallet) finnes i [[Sverige]], [[Tsjekkia]] og [[Frankrike]], i tillegg til at de fleste tidligere [[kommunisme|kommunistiske]] land har en betydelig andel ikke-religiøse innbyggere.

=== Offisielle religioner ===
Flere europeiske land har offisielt privilegerte religioner, slik som 
* [[Liechtenstein]], [[Malta]], [[Monaco]], [[Vatikanet]] (katolsk); 
* [[Hellas]] (ortodoks)
* [[Danmark]], [[Island]], [[Norge]] og [[Sverige]] (luthersk). 
* [[England]] ([[den anglikanske kirke]])

I [[Sveits]] er noen av kantonene (regionene) offisielt katolske, andre reformerte protestanter. Noen sveitsiske landsbyer har faktisk navnet på sin religion skrevet på byskiltet i tillegg til bynavnet.{{tr}} I [[Georgia]] har den georgiske ortodokse kirke en spesiell privilegert status. I [[Finland]] er både den finske ortodokse kirke og den finske lutherske kirke status som statskirker. [[Skottland]] har presbyterianismen som nasjonal kirke, men den er ikke lenger offisiell. I [[Sverige]] er den lutherske kirke nasjonal, men ikke lenger offisiell.

Russland anerkjenner både den østortodokse, den islamske, den buddhistiske og den jødiske tro som offisielle. I de tre russiske delstatene [[Kalmykia]], [[Buryatia]] og [[Tuva (republikk)|Tuva]] er buddhismen offisiell religion.

[[Frankrike]] og [[Tyrkia]] er offisielt sekulære.

=== Religion i Europa i 2010 og fram mot år 2050 ===
En prognose for den religiøse demografien i Europa, slik den forventes å være i 2050, viser at andelen kristne vil minke noe, mens andelen ikke-troende og muslimer vil øke noe. Tallene er basert på en studie som amerikanske [[Pew Research Center]] publiserte i 2015.<ref name="pew">[http://www.pewforum.org/2015/04/02/religious-projections-2010-2050/ Pewforum - The Future of World Religions: Population Growth Projections, 2010-2050 (2.4.2015)]</ref>
{| class="wikitable
|-
!Religiøs gruppe
!Antall i 2010 (prosent)
!Antall i 2050 (prosent)
!Endring (%)
!Fertilitetsrate (2010-50)
!Uten migrasjon (2050)
!Uten konverteringer
|-
|Kristne || 553,3 mill. (74,5 %) || 454,1 mill. (65,2 %) ||-99,2 mill. (-17,9 %)||1,6 barn per kvinne||66,7 %||70 %
|-
|Ikke-troende ||139,9 mill. (18,8 %) || 162,3 mill. (23,3 %)||22,4 mill. (16,0 %)||1,4 bpk||24 %||18,7 %
|-
|Muslimer || 43,5 mill. (5,9 %) ||70,9 mill. (10,2 %)||27,4 mill. (63,0 %)||2,1 bpk||8,4 %||10,1 %
|-
|Jøder ||1,4 mill. (0,2 %) ||1,2 mill. (0,2 %)||-0,2 mill. (-15,2 %)||1,8 bpk||0 %||
|-
|Hinduer ||1,4 mill. (0,2 %) ||2,7 mill. (0,4 %)||1,3 mill. (92,9 %)||1,5 bpk||0,2 %||
|-
|Buddhister || 1,4 mill. (0,2 %)||2,5 mill. (0,4 %)||1,1 mill. (85,0 %)||||0,2 %||
|-
|Andre religioner || 0,9 mill. (0,1 %)||1,1 mill. (0,2 %)||0,2 mill. (23,3 %)||||0,1 %||
|-
|Folkereligioner ||0,9 mill. (0,1 %) ||1,6 mill. (0,2 %)||0,7 mill. (83,1 %)||||0,1 %||0,2 %
|-
|style="background-color:#BFBFBF;"|Totalt||style="background-color:#BFBFBF;"|742,6 mill. ||style="background-color:#BFBFBF;"|696,3 mill|| style="background-color:#BFBFBF;" |-46,2 mill||style="background-color:#BFBFBF;"|1,6 bpk||style="background-color:#BFBFBF;"| ||style="background-color:#BFBFBF;"|
|}
Tabellen viser at Europa vil være den eneste av de seks regionene i Pews undersøkelse hvor befolkningsmengden forventes å gå noe tilbake. Den viser videre at andelen kristne vil minke noe, mens andelen ikke-troende og muslimer vil øke noe. Andelen hinduer og buddhister forventes også å øke sin andel, men de vil fremdeles være små. Andelen muslimer forventes å utgjøre 10 % av befolkningen i Europa i år 2050 mens andelen kristne vil forventes å utgjøre 65 %. Veksten hos den muslimske gruppen vil i betydelig grad komme på bakgrunn av immigrasjon (ca halvparten) samt at den vil ha en noe høyere fødselrate enn gjennomsnittet av befolkningen i Europa. For øvrig er immigrasjon forventet å stå for nesten halvparten av økningen hos både muslimer, hinduer og buddhister.

Som i Nord-Amerika vil konverteringer få forholdsvis stor betydning for sammensetningen og den vil i all hovedsak skje mellom kristne og ikke-troende. Det vil i all hovedsak være gruppen ikke-troende som øker på bekosting av kristne. Siden ikke-kristne er den gruppen med lavest fødselsrate og lite migrasjon vil konverteringer ha svært mye å si for dens vekst. Disse to gruppen vil sammen utgjøre 88,5 % av befolkningen i Europa i år 2050 (mot 93 % i dag). Hos de andre gruppene forventes konvertering å ha liten betydning.

== Se også ==
* [[Liste over stater]]
* [[EU|Den europeiske union]]
* [[Europeisk geopark]]
* [[Europeisk historie]]
* [[Verdensarven i Europa]]
* [[Liste over hovedsteder i Europa]]

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Europa}}

{{Portal|Europa}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Verdensdeler]]
[[Kategori:Europa| ]]
[[Kategori:Eurasia]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]