Redigerer
Eukaryoter
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Taksoboks | bilde= | bildetekst= | norsknavn=Eukaryoter, <br />eukaryote organismer | vitenskapsnavn=Eukaryota | synonymer = Eucarya | autor=[[Robert Whittaker|Whittaker]] & [[Lynn Margulis|Margulis]] | autorår=[[1978]] | overgrupper=[[Liv#Liv på jorden|liv]]}} {{Taksoboks-gruppe | artstall=(sjekk!) | utbredelse=Hele [[jorden]] | habitat=Så godt som alle}} * [[Alveolata]] * [[Amoebozoa]] * [[Cercozoa]] * [[Foraminiferer]] * [[Gulbrune alger]] * [[Heterolobosa]] * [[Jakobidae]] * [[Opisthokonta]] * [[Planter#Planter med primære kloroplaster|Planter]] * [[Radiolarier]] * [[Tetramastigota]] * [[Øyeflagellater]] * Mange flere dårlig undersøkte grupper {{Taksoboks-slutt}} '''Eukaryoter''' er én- eller flercellede [[organisme]]r som er kjennetegnet ved mange [[organelle|celleorganell]]er, noe som ikke forekommer i [[prokaryoter|prokaryote]] [[celle]]r. Det har eksistert eukaryote organismer i mer enn to milliarder år.{{tr}} Deres siste felles stamart var éncellet og hadde altså etter alt å dømme [[evolusjon|evolvert]] en cellekjerne og et par med flimmerhår. Videre hadde den tatt opp en [[purpurbakterie]], som etter hvert ble til den organellen som man i dag kjenner som [[mitokondrium]]. Ved den samme mekanismen – opptak av frittlevende organismer ([[endosymbiose]]) – oppstod senere, og flere ganger uavhengig, kloroplaster. I løpet av årmilliardene har denne gruppen fått flere og flere [[art]]er, deriblant mange nokså komplekse og mange flercellede. Av de cirka 1,8 millioner arter av eukaryoter som er kjent i dag, er hovedparten flercellet (hovedsakelig [[dyr]] og [[planter]]). Men dette skyldes sannsynligvis at de flercellede gruppene er best undersøkt. Man går ut ifra at antallet arter som eksisterer, er minst det hundredobbelte av de som er [[artsbeskrivelse|beskrevet]] så langt, og at encellede organismer kan være i flertall blant disse. Det [[biodiversitet|biologiske mangfoldet]] er altså ikke mindre blant de encellede artene – verken [[morfologi (biologi)|morfologi]]sk, [[økologi]]sk eller [[Biologisk systematikk|taksonomi]]sk. == Celleorganeller == De viktigste eukarote celleorganellene er [[cellekjerne]]n (''nukleus''), [[endoplasmatisk retikulum]], [[golgiapparat]]et, [[celleskjelett]]et, [[mitokondrium|mitokondrier]], [[kloroplast]]er og [[flimmerhår]] (''cilier''). Av disse celleorganellene forekommer cellekjerner, endoplasmatisk retikulum, golgiapparat og celleskjelett hos samtlige eukaryoter. Kloroplaster har med sikkerhet ikke vært til stede i eukaryotenes siste felles [[stamart]]. Hvordan det forholder seg med mitokondrier og flimmerhår, er fortsatt et åpent spørsmål. Det fins noen få eukaryote organismegrupper som mangler én eller begge av disse organellene (bl.a. [[Tetramastigota]] og [[Microsporidea]]). Tidligere antok man at dette tydet på at de respektive gruppene har overlevd fra en tid da opprinnelige eukaryoter fremdeles manglet disse organellene. Nå går man derimot ut ifra at disse gruppene ble sekundært forenklet, at de altså stammer fra organismer som har hatt både mitokondrier og flimmerhår. Diameteren på en eukaryot celle ligger stort sett mellom 1 og 100 µm.{{tr}} == Eukaryotenes plassering == Eukaryoter regnes innenfor tradisjonell systematikk som en av tre hovedgrupper av levende organismer, hvor [[bakterier]] og [[arkebakterier]] utgjør de to første, og den siste gruppen av eukaryoter siden gir opphav til [[protister]], [[planter]], [[sopp]] og [[dyr]].<ref>[http://www-binf.bio.uu.nl/pdf/Ciccarelli.s06-311.pdf ''Nature''] – Francesca D. Ciccarelli, Tobias Doerks, Christian von Mering, Christopher J. Creevey, Berend Snel,Peer Bork: «Toward Automatic Reconstruction of a Highly Resolved Tree of Life», ''Nature'' Nr 311, 2006.</ref> I tradisjonell, men omstridt systematikk er disse fem-seks gruppene ofte omtalt som [[Rike (biologi)|«rikene»]] av [[liv]] innenfor [[biologi]]en. det gir eukaryotene status som opphav for fire distinkte «riker» eller hovedgrupper i systematikken:<ref>Hallingbäck, T., et al: ''Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna, «Bladmossor», Artsdatabanken, SLU Uppsala, 2006, side 14-16.</ref> * '''''[[Prokaryoter]]:''''' ** [[Bakterier]] (Bacteria, Eubacteria) ** [[Arkebakterier]] (Archaea)<ref>[http://www-binf.bio.uu.nl/pdf/Ciccarelli.s06-311.pdf ''Nature''] – Francesca D. Ciccarelli, Tobias Doerks, Christian von Mering, Christopher J. Creevey, Berend Snel,Peer Bork: «Toward Automatic Reconstruction of a Highly Resolved Tree of Life», ''Nature'' Nr 311, 2006. De kaller arkebakterier for en fyle («Phylum»).</ref> * '''Eukaryoter:''' ** [[Protister]] (Protista) ** [[Planter]] (Plantae) ** [[Sopp]] (Fungi) ** [[Flercellede dyr]] (Animalia, Metazoa) == Inndeling == Det fins mange måter å dele inn de eukaryote organismene på. De fleste av disse forteller imidlertid veldig lite om gruppenes innbyrdes [[slektskap (evolusjon)|slektskap]]sforhold. Én mulig inndeling, som for tiden{{Når}} er nokså populær i lærebøker, er i fire «[[rike (biologi)|rike]]r», de tre flercellede gruppene [[dyr]], [[planter]] og [[sopp]] samt en overveiende encellet gruppe, [[protoktister]] («Protoctista»). I denne inndelingen er den sistnevnte gruppen en håpløst{{Klargjør}} [[parafyletisk gruppe]], fordi mange protoktister er i nærmere slekt med enten dyr, planter eller sopp enn med andre protoktister. [[Flercellethet]] har oppstått flere ganger uavhengig i veldig ulike grupper av encellede organismer. Også blant protokistene finner man dessuten mange former for – og overganger til – flercellethet, fra enkle «celleklumper» via mer komplekse [[koloni (biologi)|koloni]]er med arbeidsdeling til meterstore [[thallus|thalli]]. Problemet med [[fylogenetikk|evolusjonær slektskapsrekonstruksjon]] mellom eukaryoter er at mange av de encellede organismene er forholdsvis enkelt bygd, slik at man har få egenskaper å rekonstruere slektskap med. [[Molekylærbiologi|Molekylære]] og [[genetikk|genetiske]] metoder har revolusjonert vårt syn på eukaryotenes slektskapsforhold, men har foreløpig ikke gitt oss full oversikt. Noen av de tradisjonelle gruppene fikk støtte gjennom nye forskning (f.eks. [[foraminiferer]] og [[radiolarier]]). Ellers har bildet imidlertid endret seg fullstendig. På den ene siden har det vist seg at mange kjente grupper ikke var annet enn et svært [[Gruppe (biologi)#Naturlige og kunstige grupper|kunstig sammensurium]]. På den andre siden har man oppdaget nære slektskapsbånd mellom grupper man tidligere hadde ansett for å være nokså ulike. Eksempler på det førstnevnte, altså på grupper som ikke har fått støtte gjennom den evolusjonære slektskapsforskningen, er: * amøber (delgruppene finnes igjen blant: Amoebozoa, Cercozoa og Opisthokonta), * flagellater eller svøpedyr (delgruppene er fordelt over: Alveolata, gulbrune alger, Opisthokonta, og øyeflagellater), * slimdyr (Amoebozoa, Cercozoa, gulbrune alger, Heterolobosea og Opisthokonta), * slimsopp (Amoebozoa, Cercozoa, gulbrune alger og Heterolobosa), * sporedyr (Alveolata og Opisthokonta). Utvalgte eksempler på uventede slektskapsbånd er: * [[Alveolata]] omfatter både [[fureflagellater]], [[flimmerdyr]] og [[sporedyr]]. * [[Amoebozoa]] inneholder mange amøber, men også [[slimsopper#Ekte slimsopper|ekte slimsopper]]. * [[Cercozoa]] inneholder [[parasittslimsopper]] samt noen flagellater og slimdyr. * [[Gulbrune alger]] har vist seg å også romme diverse grupper som ikke ligner på [[alger]] i det hele tatt, som [[nettslimsopper]], [[oomyceter]], [[svelgflagellater]] samt noen soldyr. * [[Heterolobosa]] inneholder [[celleslimsopper]] samt noen slimdyr. * [[Opisthokonta]] inneholder både flercellede [[dyr]] og [[sopper]] og encellede [[algesopper]], [[krageflagellater]], [[Microsporidea|Micro-]] og [[Myxozoa|Myxosporidea]] samt noen slimdyr. * [[Øyeflagellater]] inneholder [[øyealger]], [[øyendyr]] og de fleste [[svøpedyr]]. == Referanser == <references /> == Eksterne lenker == * {{Artslenker}} * [http://forskning.no/celler-biofag-biologi-biologisk-mangfold-cellebiologi-evolusjon-store-vitenskapsfolk/2008/02/slik Slik oppsto den moderne celle] - artikkel fra forskning.no 24.5.03 {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Eukaryoter| ]] [[Kategori:Greske ord og uttrykk]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Artslenker
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Bilde fra Wikidata
(
rediger
)
Mal:EndemiskTil
(
rediger
)
Mal:Fix
(
rediger
)
Mal:Fix/category
(
rediger
)
Mal:Ifsubst
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks bilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltrad
(
rediger
)
Mal:Infoboks overskrift
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:Klargjør
(
rediger
)
Mal:Main other
(
rediger
)
Mal:Når
(
rediger
)
Mal:PAGENAMEBASE
(
rediger
)
Mal:Taksoboks
(
rediger
)
Mal:Taksoboks-gruppe
(
rediger
)
Mal:Taksoboks-slutt
(
rediger
)
Mal:Taksoboks/kjernekode
(
rediger
)
Mal:Taksoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Tr
(
rediger
)
Mal:Trenger referanse
(
rediger
)
Modul:Check for unknown parameters
(
rediger
)
Modul:EndemiskTil
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Arter
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:String
(
rediger
)
Modul:Unsubst
(
rediger
)
Modul:WikidataBilde
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med artslenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten artslenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon