Redigerer Eugenius III

{{Infoboks pave
 | navn     = Eugenius III
 | latin    = Eugenius III
 | bilde    = B_Eugen_III.jpg
 | dåpsnavn = Bernardo da Pisa
 | født     = CUkjent
 | fsted    = [[Pisa]], [[Italia]]
 | død      = [[8. juli]] [[1153]]
 | dsted    = [[Tivoli (Italia)|Tivoli]]
 | valgt    = 
 | innsatt  = [[15. februar]] [[1145]]
 | salig    = [[28. september]] [[1872]]
 | hellig   = Ikke helligkåret
 | fest     = [[8. juli]] (dødsdagen)
 | før      = [[Lucius II]]
 | etter    = [[Anastasius IV]]
}}
'''Pave Eugenius III''' (død [[8. juli]] [[1153]]), født som '''Bernardo da Pisa''', var [[pave]] fra [[1145]] til [[1153]]. Han var den første fra [[Cistercienserordenen]] som ble pave. I [[1146]] skrev han et brev til abbed Orm i [[Munkeliv kloster]] i [[Bergen]], der [[Herdla kirke]] omtales.<ref>Hans-Emil Lidén. [http://www.norgeskirker.no/wiki/Herdla_kirke Herdla kirke] i ''Norges Kirker'' utgitt av [[Norsk institutt for kulturminneforskning|NIKU]] og [[Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon|KA]]</ref>

== Tidlig liv ==
Bernardo ble født i [[Pisa]], men lite er kjent om hans bakgrunn. Fra [[1400-tallet]] er han vanligvis blitt identifisert som et medlem av familien ''Paganelli di Montemagno'' som tilhørte [[adel]]en i Pisa, men dette er ikke bevist, og motsies av andre vitnemål som antyder at han var en mann av langt mer beskjeden opprinnelse.<ref>Brixius, J. M.: ''Die Mitglieder des Kardinalkollegiums von 1130-1181'', Berlin 1912, s. 86; [http://www.cantieresanbernardo.it/files/Bernardo_di_Chiaravalle.html#_ftnref36 Eugeno III] {{Wayback|url=http://www.cantieresanbernardo.it/files/Bernardo_di_Chiaravalle.html#_ftnref36 |date=20150923200253 }}</ref> Mellom [[1133]] og [[1138]] fungerte han som ''vicedominus'' av erkebispesetet i Pisa. Under påvirkning fra [[Bernhard av Clairvaux]] gikk han inn i Cistercienserordenen i [[kloster]]et i [[Clairvaux]] i [[1138]]. Et år senere kom han tilbake til [[Italia]] som leder for ordenen i Scandriglia. I [[1140]] gjorde pave [[Innocent II]] ham til abbed av klosteret S. Anastasio alle Tre Fontane utenfor [[Roma]]. Kanskje på samme tid ble han også opphøyet til kardinalenes kollegium<ref>Brixius, p. 41 no. 7</ref>, skjønt nøyaktigheten i disse vitnemålene for hans kardinalsverdighet er blitt bestridt.<ref>En artikkel [http://www.cantieresanbernardo.it/files/Bernardo_di_Chiaravalle.html#_ftnref36 Eugenio III] {{Wayback|url=http://www.cantieresanbernardo.it/files/Bernardo_di_Chiaravalle.html#_ftnref36 |date=20150923200253 }} antyder at selv om noen samtidige kilder betraktet ham som en kardinal er dette resultat av en forvirring i klosteret S. Anastasio med kardinaltittelen ''[[titulus]]'' av S. Anastasia, og konkluderte med at han var ikke en kardinal. Meningene angående Bernardos kardinalverdighet har delt historikerne, se Zenker, B.: ''Die Mitglieder des Kardinalkollegiums von 1130 bis 1159'', Würzburg 1964, s. 184-187 (Zenker selv heller til å akseptere at Bernardo faktisk ble opphøyd til kardinal)</ref>

== Pontifikat ==
Bernardo ble valgt til pave i februar [[1145]] og tok navnet Eugenius III. Utnevnelsen skyldtes delvis det faktum at ingen andre var særlig ivrige etter å innta en posisjon med plikter som på den tiden var vanskelige og farlige, men hovedsakelig at han var en venn og en elev av Bernhard av Clairvaux, den mest innflytelsesrike geistlige i vestkirken, og en sterk tilhenger av pavens verdslig autoritet. Valget hadde derimot ikke Bernhards godkjennelse. Tvert om var han uenig i valget på grunn av «uskylden og enkelheten» til Eugenius III; men i ettertid dro han fordel av de egenskapene hos den nye paven som han tidligere hadde protestert mot.

I bortimot hele hans pavetid var det ikke mulig for Eugenius III å bo i [[Roma]]. Knapt hadde han forlatt byen for å bli innviet i klosteret Farfa, rundt 40 km nord for Roma, før borgerne under påvirkning av Arnold av [[Brescia]] (en motstander av pavens verdslige makt) gjeninnførte den gamle romerske konstitusjonen, og valgte Giordano Pierleoni som«[[patrisier]]». I [[Tivoli (Italia)|Tivoli]] i Italia appellerte Eugenius III om hjelp fra [[Roger II av Sicilia]] og fra italienske byer som lå i strid med Roma. Roger II sendte sin general [[Robert av Selby]]. Med denne støtten lyktes han i å gjenerobre autoriteten i byen, men da han ikke kunne gå med på en forrædersk overenskomst mot Tivoli, ble han på nytt tvunget til å forlate byen i mars [[1146]]. Han oppholdt seg for en tid i [[Viterbo]] og deretter i [[Siena]], men dro til slutt til [[Frankrike]].

Da han hørte at [[grevskapet Edessa]] hadde falt for tyrkerne, sendte han i desember 1145 [[Pavelig bulle|bullen]] ''Quantum praedecessores'' til kong [[Ludvig VII av Frankrike]], og oppfordret ham til å delta i ytterligere et [[korstog]]. Ved en stor riksdag som ble holdt i [[Speyer]] i 1146, ble [[Konrad III av Det tysk-romerske rike]] og mange av hans adelsmenn overtalt til å gå i [[korstog]], hovedsakelig ved hjelp av Bernards veltalenhet.

Han holdt kirkemøte i Nord-Europa, i Paris, [[Reims]] og [[Trier]] i [[1147]] og [[1149]], viet reformering av prestelivet. Han betraktet og godkjente også verkene til [[Hildegard von Bingen]]. I [[1149]] dro Eugenius III tilbake til Italia og tok bolig i Viterbo. Han flyktet til prins Ptolemeus II av Tusculums festning i [[Tusculum]] den 8. april, der han møtte korsfarerkongen Ludvig VII av Frankrike og hans hustru [[Eleanora av Aquitaine]] på vei tilbake fra [[Det hellige land]]. Ekteparet ba om [[skilsmisse]], men han nektet å innvilge dette. Han ble i Tusculum fram til 7. november. I 1150, med hjelp fra kongen av Sicilia, var han igjen i stand til å reise til Roma, men uenigheten med republikanerne tvang ham deretter til å trekke seg tilbake.

Keiser [[Fredrik I av Det tysk-romerske rike|Fredrik I Barbarossa]] hadde lovet ham hjelp mot hans opprørske undersåtter, men Eugenius III døde i Tivoli den 8. juli 1153, og keiserens hjelp kom derfor aldri. Selv om Romas borgere mislikte pavens kamp for å øke sin verdslige makt, anerkjente de ham som sitt åndelige overhode. Han ble gravlagt i [[Vatikanet]] med alle æresbevisninger, og hans grav fikk siden berømmelse som åsted for mirakuløse helbredelser.

== Referanser ==
<references/>

{{Pave|forgjenger=[[Lucius II]]|etterfølger=[[Anastasius IV]]}}

{{portal|Historie}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Eugenius 03}}
[[Kategori:Paver]]
[[Kategori:Italienske cisterciensere]]
[[Kategori:Personer fra Pisa]]
[[Kategori:Dødsfall i 1153]]
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*