Redigerer Eugene Wigner

{{Infoboks vitenskapsmann
| navn = Eugene Paul Wigner
 | bilde = Wigner.jpg
| bildetekst = Eugene Paul Wigner
 | byline = 
| født = {{Fødselsdato|1902|11|17}}
 | fsted = [[Budapest]], [[Østerrike-Ungarn]]
 | død = {{Dødsdato og alder|1995|1|1|1902|11|17}}
 | dsted = [[Princeton]], [[New Jersey]], [[USA]]
 | beskjeftigelse = 
| ektefelle = 
| samboer = 
| nasjonalitet = 
| barn = 
| religion = 
| spesialitet = 
| institusjoner = [[Georg-August-Universität Göttingen]]<br />[[University of Wisconsin–Madison]]<br />[[Princeton University]]<br />[[Manhattanprosjektet]]
 | område = [[Teoretisk fysikk]]<br />[[Atomfysikk]]<br />[[Kjernefysikk]]<br />[[Faste tilstanders fysikk]]
 | forskningsområde = 
| kjent_for = [[Bevaringslov]] for [[paritet]]<br />[[Wigner D-matrise]]<br />[[Wigner-Eckart-teorem]]<br />[[Wigners venn]]
 | aktiv = 
| utdannelse = 
| utmerkelser = [[Enrico Fermi-prisen]] (1958)<br />[[Max Planck-medaljen]] (1961)<br />[[Nobelprisen i fysikk]] (1963)<br />{{Nowrap|[[National Medal of Science]] (1969)}}
 | bopel = [[USA]]
 | statsborgerskap = [[USA|Amerikansk]] (etter 1937)<br />[[Ungarn|Ungarsk]] (før 1937)
 | etnisitet = 
| arbeidssteder = 
| alma_mater = [[Technische Universität Berlin]]
 | doktorgradsveileder = [[Michael Polanyi]]
 | doktorgradsstudenter = [[John Bardeen]]
 | influerter = 
| influert = [[George Cowan]]<br />[[Robert Serber]]
 | fotnoter = 
 | relasjoner = Han var [[Paul Dirac]]s forlover og onkel til [[Gabriel Andrew Dirac]].
 }}
{{Nobelpristaker| type=Nobelprisen i fysikk| år=[[1963]]}}
'''Eugene Paul Wigner''' (ungarsk: '''Wigner Jenő Pál;'''<ref name=":0">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Eugene Paul Wigner: A Biographical Sketch|url=https://doi.org/10.1007/978-3-662-02781-3_1|utgiver=Springer|oppslagsverk=The Collected Works of Eugene Paul Wigner: Part A: The Scientific Papers|dato=1993|besøksdato=2023-12-19|isbn=978-3-662-02781-3|side=3–14|doi=10.1007/978-3-662-02781-3_1|språk=en|fornavn=Jagdish|etternavn=Mehra|redaktørfornavn=Arthur S.|redaktøretternavn=Wightman}}</ref> født [[17. november]] [[1902]] i [[Budapest]] i [[Østerrike-Ungarn]], død [[1. januar]] [[1995]] i [[Princeton]] i [[New Jersey]] i [[USA]]) var en [[Ungarn|ungarskfødt]] amerikansk fysiker og matematiker som medvirket til utviklingen av [[Kjernefysiske våpen|atombomben]].<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.nobelprize.org/prizes/physics/1963/wigner/biographical/|tittel=The Nobel Prize in Physics 1963|besøksdato=2023-12-20|språk=en-US|verk=NobelPrize.org}}</ref>

Han ble tildelt [[Nobelprisen i fysikk]] i [[1963]] «for hans bidrag til teorien om atomkjerne og elementærpartikler, særlig gjennom sin oppdagelse og anvendelse av den grunnleggende symmetri-prinsippene».<ref name="Bergersen">{{ Kilde bok | forfatter = Bergersen, Birger | utgivelsesår = 1973 | tittel = Hva USA skylder Hitler | isbn = 8210008803 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Tiden | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071804026 | side = }}</ref>

== Liv og familie ==
Han ble født inn i en [[Jøder|jødisk]] familie i Budapest 17. november 1902.<ref name=":0" /> Han døde i Princeton, New Jersey 1. januar 1995.<ref name="Seitz">Seitz, F. (1995). Wigner, Eugene (1902-1995)-Obituary. ''Nature'', 373(6512), 288</ref>

Wigner og [[John von Neumann]] var barndomsvenner og gikk på samme gymnas.<ref name="Hargittai2008" /><ref name="Seitz" />

== Studier og akademisk karriere ==
Wigner reiste til Berlin i 1921 og begynte å studere ved [[Technische Universität Berlin|det tekniske universitetet]] der. Faren så for seg en karriere for sønnen ved Mauthner-garveriet i Budapest, mens sønnen så for seg en karriere som akademiker i Ungarn eller i Tyskland. Han studerte blant annet kjemi inkludert kurs som forberedte ham til arbeid i [[Garving|garveri]]. Fysikk var det eneste fag han ble betatt av. Han deltok etterhvert i seminarer i fysikk og ble imponert av at ledende fagpersoner som [[Albert Einstein]] behandlet ham som likemann. Fra tredje år i Berlin arbeidet han noen timer ukentlig på [[Kaiser-Wilhelm-Gesellschaft|Kaiser-Wilhelm-Institutt]] i [[Dahlem]]. Diplomoppgaven omhandlet krystallstrukturen i svovel under Herman Marks veiledning. Senere tok han doktorgraden sin der med [[Michael Polanyi|Michael Polányi]] som veileder. I sine memorarer omtalte han Polányi som den viktigste personen i sitt liv, nest etter foreldrene. Wigner var begeistret for Polányis vennlige og nære forhold til studentene, og for Polányis entusiasme for andres arbeid. I memorane detaljerte han Polányis og Herman Marks jødiske bakgrunn. Mark vokste opp i Berlin med far av jødisk og ungarsk opphav; farens familie hadde konvertert til luthersk kristendom.<ref name="Hargittai2008">Hargittai, I. (2008). ''Martians of science: Five physicists who changed the twentieth century.'' Oxford University Press.</ref>

På 1920-tallet var Wigner oppslukt av studiene og hadde sosial kontakt bare med studenter og professorer. Wigner ble kjent med Einstein gjennom sin venn [[Leó Szilárd|Leo Szilard]] og Einstein diskuterte alle slags tema med sin nye venn Wigner inkludert sosiale og politiske problemer. Han var politisk moderat og generelt lite opptatt av politikk.<ref name="Hargittai2008" />
[[File:HD.3C.026 (10691578826).jpg|thumb|left|upright=0.7|Overrekkelse av [[Enrico Fermi-prisen]] til [[Hans Bethe]] i [[Det hvite hus]]. Fra venstre: Wigner, [[Willard Libby]], [[Manson Benedict]], (to ukjente), [[Glenn T. Seaborg]], president [[John F. Kennedy]], [[Norman F. Ramsey]], Hanse Bethe, Rose Bethe.]]
I 1925 var Wigner ferdig utdannet ingeniør i kjemi og returnerte til Budapest for å arbeide på garveriet. Han ble en dyktig fagperson i garveteknikk. Karl Weissenberg ved Kaiser-Wilhelm-instituttet inviterte ham, på Polányis initiativ, tilbake til Berlin i 1926. Tilbake i Berlin spesialiserte Wigner seg i [[gruppeteori]] anvendt på kvantemekanikk noe som ble hans særegne bidrag til faget. På denne tiden hadde han et opphold ved [[Georg-August-Universität Göttingen|universitetet i Göttingen]]. Han samarbeidet faglig med blant andre von Neumann som oppmuntret og støttet den mer usikre og beskjedne Wigner. Mange av hans jevnaldrende kollegaer og noen av de eldre mente Wigner kastet bort tiden på å studere symmetrier. Szilard oppmuntret Wigner til å skrive en bok i gruppeteori og etter to års arbeid kom i 1931 på tysk Wigners verk om gruppeteori anvendt på kvantemekanikk.<ref name="Hargittai2008" />

Wigner var fascinert av den faglige utviklingen innenfor fysikk, særlig [[Kvantemekanikk|kvantemekanikken]]. Werner Heisenberg, Wigners jevnaldrende, var en ledende fagperson på feltet. Da Wigner leste Heisenbergs artikkel om [[Heisenbergs uskarphetsrelasjon|usikkerhetsprinsippet]] ringte han Leo Szilard og erklærte at "problemet er løst" (problemet med at den opprinnelige kvantefysikken ikke kunne forklare elementærpartiklenes bevegelser innenfor atomer og molekyler). Heisenberg ble ikke nazist og deltok ikke i nazistenes hån av Einstein og andre vitenskapsfolk av jødisk bakgrunn, men han ble værende under Hitlers regime og ledet det tyske atomvåpenprogrammet.<ref name="Hargittai2008" />

=== Til USA ===
Wigner fikk i oktober 1930 et svært attraktivt tilbud om et godt betalt gjesteopphold ved [[Princeton University]]. Han og von Neumann skulle ha et kortvarig opphold og etter kort tid ble dette utvidet til 5 år.<ref name="Hargittai2008" /> Han reiste til USA i 1930 og var trygt etablert ved Princeton da Hitler kom til makten i 1933.<ref name="Hargittai2008" /> I desember 1933 henvendte han seg til tyskfødte akademikere i USA og ba dem gi økonomisk støtte til kollegaer som hadde mistet sine stillinger i Tyskland under nazistene. Wigner ledet under andre verdenskrig Chicago metallurgiske laboratorium.<ref name="Bergersen" /> Under [[andre verdenskrig]], fra 1942 til 1945, arbeidet han på [[Manhattanprosjektet]] som utviklet den første [[Kjernefysiske våpen|atombomben]].<ref name=":1" /> Sammen med andre ledende fysikere bidro han til [[Einstein–Szilárds brev]] som medvirket til at president Roosevelt satte igang Manhattanprosjektet.<ref>{{Kilde bok|tittel=The Lion is Humbled: What if Germany Defeated Britain in 1940?|etternavn=Blumetti|fornavn=Robert|utgiver=iUniverse|år=2004|isbn=9780595326518}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Dividing the Indivisible: The Fissured Story of the Manhattan Project|publikasjon=Cultural Critique|doi=10.2307/1354570|url=https://www.jstor.org/stable/1354570|dato=1996|fornavn=Margot|etternavn=Norris|serie=35|sider=5–38|issn=0882-4371|besøksdato=2023-12-20}}</ref> 
[[File:Technische-Universitaet-Berlin-Physik-Eugene-Paul-Wigner-Gebaeude-Hardenbergstr-03-2018a.jpg|thumb|Wigner-bygningen ved Det tekniske universitetet i Berlin.]]
Wigner hadde [[Michael Polanyi|Michael Polányi]] som veileder og henviste til Polányi da han uttalte at “man’s capacity to think is his most outstanding attribute.” (menneskets evne til å tenke er dets fremste egenskap).<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Michael Polanyi—pupils and crossroads—on the 125th anniversary of his birth|publikasjon=Structural Chemistry|doi=10.1007/s11224-016-0816-8|url=https://doi.org/10.1007/s11224-016-0816-8|dato=2016-10-01|fornavn=Istvan|etternavn=Hargittai|serie=5|språk=en|bind=27|sider=1327–1344|issn=1572-9001|besøksdato=2023-12-10}}</ref> Under Nobel-talen i Stockholm i 1963 fremhevet Wigner det han hadde lært av Polány: Vitenskap begynner når et knippe fenomener viser en form for sammenheng og regelmessighet, og vitenskap består i å sammenstille disse regelmessighetene og i å lage begreper som gir uttrykk for disse regelmessighetene på en naturlig måte.<ref name="Hargittai2008" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.nobelprize.org/prizes/physics/1963/wigner/speech/|tittel=The Nobel Prize in Physics 1963|besøksdato=2024-01-10|språk=en-US|verk=NobelPrize.org|sitat=Polanyi taught me, among other things, that science begins when a body of phenomena is available which shows some coherence and regularities, that science consists in assimilating these regularities and in creating concepts which permit expressing these regularities in a natural way.}}</ref> Wigner skrev en lang biografisk artikkel om Polanyi for [[Royal Society|the Royal Society]].<ref name="Wigner">{{Kilde artikkel|tittel=Michael Polanyi, 12 March 1891- 22 February 1976|publikasjon=Biographical Memoirs of Fellows of the Royal Society|doi=10.1098/rsbm.1977.0016|url=https://royalsocietypublishing.org/doi/10.1098/rsbm.1977.0016|dato=1977|fornavn=Eugene Paul|etternavn=Wigner|etternavn2=Hodgkin|fornavn2=R. A.|språk=en|bind=23|sider=413–448|issn=0080-4606|besøksdato=2023-12-10}}</ref> Avhandlingen omhandlet reaksjonshastighet og dannelse av molekyler.<ref name=":0" /> I Berlin var det andre ledende vitenskapsmenn av ungarsk opphav blant andre [[Leó Szilárd|Leo Szilard]] og [[John von Neumann]]. Wigner og von Neumann var barndomsvenner.<ref name="Seitz" />

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
{{Nobeltildeling|fysikk|1963|wigner-bio}}

{{Nobelprisvinnere i fysikk 1951-1975}}
{{Portal|Vitenskap}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Wigner, Eugene}}
[[Kategori:Fysikere fra USA]]
[[Kategori:Ungarske fysikere]]
[[Kategori:Kjernefysikere]]
[[Kategori:Nobelprisvinnere fra USA]]
[[Kategori:Nobelprisvinnere (fysikk)]]
[[Kategori:Personer fra Budapest]]
[[Kategori:Fødsler i 1902]]
[[Kategori:Dødsfall i 1995]]
[[Kategori:Personer tilknyttet Manhattanprosjektet]]