Redigerer Eufemia av Rügen

{{Infoboks biografi}}
'''Eufemia av Rügen''' (ca. 1280–1312) var [[Norge]]s dronning fra høsten 1299 til sin død. Hun er særlig kjent som [[mesén]] for ''[[Eufemiavisene]]'', tre ridderromaner hun tok initiativ til å få oversatt til [[svensk]]e parrimede (rim)vers i henholdsvis 1303, 1308 og 1312.

==Biografi==
Eufemia var datter av [[Fyrste|fyrst]] [[Vitzlav II av Rügen]] (ca. 1240-1302) og Agnes av Braunschweig-Lüneburg. Eufemia vokste opp i en søskenflokk på åtte: fire jenter og fire gutter. Eufemia var en av de yngste (kanskje den yngste).

I norsk historieskriving, med tradisjoner tilbake til [[Peter Andreas Munch]], har det vært en seiglivet oppfatning at Eufemia var datter av grev Günther av Lindow-Ruppin (og Vitzlavs barnebarn). Hun har dermed vært omtalt som «grevedatter», «Eufemia av Ruppin» og «Eufemia av Ruppin og Arnstein». Kilder fra Rügen forteller imidlertid at Eufemia var fyrst Vitzlav IIs datter. I Vitzlav IIs testamente som han undertegnet i Oslo 27. desember 1302, er to store sølvboller testamentert til «''fru dronning av Norge, min kjære datter''».<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Dronning Eufemia og Eufemiavisene|url=http://dx.doi.org/10.21524/kriterium.1.c|utgiver=Acta Universitatis Gothoburgensis|oppslagsverk=Medeltidens genus: Kvinnors och mäns roller inom kultur, rätt och samhälle. Norden och Europa ca 300–1500|dato=2016-05-11|besøksdato=2019-12-09|isbn=978-91-7346-861-9|side=73–94|fornavn=Henriette|etternavn=Mikkelsen Hoel}}</ref>

Eufemias giftermål med daværende hertug [[Håkon V|Håkon Magnusson]] ble avtalt på et møte i [[Stralsund]] høsten 1298. Sendebud for kong [[Erik Magnusson]] og hertug Håkon hentet Eufemia i Stralsund og førte henne sjøveien til Oslo våren 1299. Hun brakte med seg [[bibliotek]]et sitt, som skal ha vært et av Europas mest rikholdige. For øvrig fulgte det med Eufemia en [[medgift]] på 3&nbsp;000 mark brent sølv etter [[køln]]sk vekt, som Håkon senere brukte til å gjøre strategiske landinvesteringer.

Eufemia ble viet til hertug Håkon Magnusson i [[Mariakirken i Oslo]] i 1299, ifølge [[island]]ske [[annal]]er i mai. I [[morgengave]] fikk hun jordegodset og øya [[Bygdøy]] og en fast inntekt på 1&nbsp;200 mark.

1. november 1299 ble Håkon og Eufemia kronet til konge og dronning over Norge. Håkon var visstnok den første norske kongen som lot seg krone i Oslo.<ref>Helle, Knut; ''Norsk biografisk leksikon''; Norseng, Per G.: «Håkon 5. Magnusson» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 23. juli 2024 fra [https://snl.no/H%C3%A5kon_5._Magnusson]</ref> Oslo regnes gjerne som [[Norges hovedstad]] fra dette tidspunkt, en rolle den overtok fra [[Bergen]].<ref>De ble sannsynligvis kronet i Oslo, men [[Trondheim]] kan ikke helt utelukkes, jamfør Hege Roaldset: ''Rikshovedstaden Oslo'', 2002</ref>

Eufemia oppholdt seg stort sett i Oslo, og hun opplevde å se [[Akershus festning]] stå ferdig. Men julen 1305 var hun i Bergen og møtte den [[island]]ske biskopen [[Biskop Arnes saga|Arne Torlaksson]] og dronning [[Isabella Bruce]], enken etter [[Eirik Magnusson]].<ref>[https://www.middelalder.no/oslo-i-middelalderen/middelalder-oslo/131-bok-om-dronning-eufemia] Om [[Bjørn Bandlien]]: ''Eufemia - Oslos middelalderdronning''</ref>

== Døtre ==
=== Ingebjørg ===
Eufemia og Håkon fikk datteren [[Ingeborg Håkonsdatter|Ingebjørg]] i 1301, parets eneste ektefødte barn. Julen 1302 ble det feiret [[forlovelse|festermål]] mellom den ett år gamle kongsdatteren Ingebjørg og den tjue år gamle kongssønnen hertug [[Erik av Södermanland]]. Til stede var Eufemias far Vitzlav, Eufemias søster Sofia (ca 1281 - etter 1302),<ref>[https://www.wizlaw.de/html/5__generation.html Jens Ruge: Vitzlav IIs barn]</ref> hertugens bror kong [[Birger Magnusson]] av Sverige, greve [[Jacob Nielsen]] av [[Halland]], og mange flere.

I nyere tid ble Eufemia mistenkt for å ha stått sin kommende svigersønn Erik litt for nært, men samtidige kilder nevner ikke noe om dette.<ref>[https://www.middelalder.no/oslo-i-middelalderen/middelalder-oslo/131-bok-om-dronning-eufemia Om Bjørn Bandlien: ''Eufemia - Oslos middelalderdronning]</ref>

Ingebjørg ble en mektig kvinne i både Sverige og Norge. Hun ser også ut til å ha videreført sine foreldres interesse for utbredelse av kultur og litteratur. Hun kan ha vært den Ingeborg som tok initiativ til å få oversatt deler av ''[[Kongsspeilet]]'' til [[latin]], noe [[Bengt R. Jonsson]] nevner i den [[posthum]]t utkomne utredningen ''Erikskrönikans diktare'' (2010). Jonsson peker i samme utredning på Ingebjørg som initiativtaker til ''[[Erikskrøniken]]'' som omtaler hoffet i Oslo omkring 1300 i til dels detaljerte ordelag.

=== Agnes ===
[[Per Holck]] har framsatt en teori om at Eufemia skulle ha en eldre datter. I ''Ernst von Kirchenbergs rimkrønike''<ref>[https://www.digitale-bibliothek-mv.de/viewer/image/PPNLHArchivChronik_001/ ''Ernst von Kirchenbergs rimkrønike,''] [[Mecklenburg]]-[[Vorpommern]], digitalt bibliotek</ref> fra 1378 omtales en «[[ridder]] Nicolaus» (sønn av Waldemar og Agnes av [[Rostock]]) som svek en kvinne - en kvinne som senere ble gitt til kongen av Norge. Krøniken forteller videre at denne kvinnen fikk to døtre som begge ble gift fyrstelig. Den ene var «ikke løyet om» (''vngelogin'') og ble gitt til en fyrste av Sverige.

Holck mener at kvinnen ridder Nicolaus angivelig svek, kunne ha vært Eufemia. Hennes ektefødte datter Ingebjørg ble gift med en svensk fyrste, hertug Erik av Södermanland. I et gavebrev kong Håkon utstedte 9. januar 1312, omtales ''Agnæis dottor váre'', «Agnes, datteren vår», som Holck tenker seg var Eufemias datter, [[adopsjon|adoptert]] av kong Håkon. Holck påpeker at Agnes ikke var noe etablert navn i Norge på 1300-tallet, men i vanlig bruk der Eufemia kom fra. Eufemias egen mor og mor til ridder Nicolaus, het begge Agnes. Imidlertid var kongelige ofte tidlig ute med å introdusere utenlandske navn og moter, slik Eufemia introduserte [[høvisk litteratur]] ved det norske [[hoff]]et. Første norske kvinne med navnet [[Maria]] var [[Harald Hardråde]]s datter [[Maria Haraldsdatter]].<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2011021608000?page=169 ''Kjære deg : en kjærlighetserklæring til 340 kvinnenavn'' (s. 169),] [[Nasjonalbiblioteket]]</ref> ''Agnæis dottor váre'' ble gift fyrstelig, med ridder [[Havtore Jonsson]],<ref>[[Per Holck]]: «Eufemias herkomst og familie», ''Eufemia — Oslos middelalderdronning'', Oslo 2012</ref> sønn av [[baron]] Jon Ivarsson Raud av [[Sørum|Sudrheimsætten]] som nedstammet fra en uektefødt datter av [[Harald Gille]].<ref>Bratberg, Terje: «Sudreimsætten» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 23. juli 2024 fra [https://snl.no/Sudreims%C3%A6tten]</ref>

==Dronning Eufemias gate==
Eufemias tilknytning til [[middelalderbyen Oslo]] er bakgrunnen for at [[gateløp]]et mellom Middelalderbyen og [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]] - [[Bjørvika]]s hovedgate - bærer navnet [[Dronning Eufemias gate (Oslo)|Dronning Eufemias gate]].

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* [[Bjørn Bandlien]] (red.) ''Eufemia: Oslos middelalderdronning'' (biografi) 2012 ISBN 9788282650397
*{{Kilde bok
  | ref= 
  | forfatter= Nils Petter Thuesen
  | redaktør= 
  | utgivelsesår= 1991
  | artikkel=
  | tittel= Norges dronninger gjennom tusen år
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted= Oslo
  | forlag= Tiden Norsk Forlag
  | side=52–54
  | isbn=82-10034-58-8
  | id=
  | språk=
  | kommentar=
  | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112600088#&struct=DIV186
 }}
* Ingrid Schmidt: ''Die Dynastie der Rügenfürsten.'' Hinstorff, Rostock 2009, ISBN 978-3-356-01335-1, s. 90.
* Marlis Zeus: ''Königin Eufemia von Norwegen und die Frühe skandinavische Literatur, von den Runen zu den «Eufemiavisor».'' Helmesverlag, Karlsruhe 2009, ISBN 978-3-940567-11-6.
* Henriette Mikkelsen Hoel: ''Eufemia -fyrstedatteren fra Rügen''. En undersøkelse av Eufemias politiske og kulturelle rolle som norsk dronning, masteroppgave, UiO, 2012.

== Eksterne lenker ==
* [http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslos-mytiske-dronning-6776264.html#.T1OgquWvvZI «Oslos mytiske dronning»], ''Aftenposten'' 3. mars 2012

{{Start boks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Isabella Bruce]]|Hva=[[Liste over Norges dronninger|Dronning av Norge]]|Startår=[[1299]]|Sluttår=[[1312]]|Etterfølger=[[Blanka av Namur]]}}
{{Slutt boks}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norges dronninger]]
[[Kategori:Dødsfall i 1312]]