Redigerer Ettpartistat

[[Fil:Forms of government 2021.svg|right|thumb|350px|Oversikt over de ulike styreformene i verden i dag. Land som er merket med brun er ettpartistater. Klikk på bildet for å få forklaring på de andre fargene.]]

'''En ettpartistat''' er en [[stat]] hvor det er ett [[parti]] som har makten og alle de politiske lederne tilhører dette partiet. Det kan være mange grunner for at en stat er en ettpartistat, for eksempel [[ideologi]] eller [[religion]]. Dette betyr ikke nødvendigvis at ingen andre partier eller kandidater kan stille til valg. I dag er [[Kina]], [[Cuba]], [[Nord-Korea]], [[Laos]], [[Turkmenistan]] og [[Vietnam]] land hvor ingen andre parti får stille. Mange ettpartistater er kommet som et resultat av demokrati, men hvor vinneren har eliminert alle andre parti.

==Nåværende ettpartistater==
Følgende liste inneholder land som statsrettslig er ettpartistater i dag:
*{{flagg|Cuba}} [[Cuba]] – [[Cubas kommunistiske parti]]
*{{flagg|Den saharawiske arabiske demokratiske republikk}}  [[Den saharawiske arabiske demokratiske republikk]] – [[Polisario]]
*{{flagg|Eritrea}} [[Eritrea]] – [[Folkets front for demokrati og rettferdighet]]
*{{flagg|Folkerepublikken Kina}} [[Kina]] – [[Det kinesiske kommunistparti]]
*{{flagg|Laos}} [[Laos]] – [[Laos' revolusjonære parti]]
*{{flagg|Nord-Korea}} [[Nord-Korea]] – [[Koreas arbeiderparti]]
*{{flagg|Turkmenistan}} [[Turkmenistan]] – [[Turkmenistans demokratiske parti]]
*{{flagg|Vietnam}} [[Vietnam]] – [[Vietnams kommunistiske parti]]

== Norge ==
Under [[andre verdenskrig]] var Norge ''de facto'' en ettpartistat med [[Nasjonal Samling]] som eneste lovlige parti, etter den tyske okkupasjonsmaktens forordning som forbød andre partiorganisasjoner fra og med september 1940. Den norske eksilregjeringen fortsatte imidlertid å operere fra London.

Etter krigen var norsk politikk fullstendig dominert av et parti, [[Arbeiderpartiet]], som alene hadde flertall på [[Stortinget]] fra [[1945]] til [[1961]]. Dette førte til at historikeren [[Jens Arup Seip]] valgte å sammenligne norsk politikk med en ettpartistat i et berømt foredrag fra 1963.<ref>[[Jens Arup Seip]]: Fra [[embetsmannsstat]] til ettpartistat, tale (senere utgitt) i [[Det Norske Studentsamfunn]] 1963.</ref> Det er derimot viktig å presisere at [[Norge]] aldri var en ettpartistat i ordets riktige forstand, siden det var frie valg og [[opposisjonen]] hadde en reell mulighet til å overta makten, slik de også gjorde etter hvert.

== Tidligere ettpartistater ==

=== Afrika ===
* [[Angola]] (MPLA) 1975–1991
* [[Benin]] (Benins Folks Revolusjonære Parti) 1975–1990
* [[Burundi]] (Union for Nasjonal Fremgang) 1966–1992
* [[Djibouti]] (Folkets Samling for Fremskritt) 1977–1992
* [[Ekvatorial-Guinea]] (Arbeidernes Nasjonale Samlingsparti) 1970–1979, (Det demokratiske parti for Ekvatorial-Guinea) 1987–1991
* [[Elfenbenskysten]] (Elfenbenskystens Demokratiske Parti – Afrikansk Demokratisk Samling) 1960–1990
* [[Etiopia]] (Det Etiopiske Arbeiderparti) 1984–1991
* [[Gabon]] (Gabons Demokratiske Parti) 1968–1990
* [[Ghana]] (Konvensjonens Folkeparti) 1964–1966
* [[Guinea]] (Guineas Demokratiske Parti – Afrikansk Demokratisk Samling) 1958–1984
* [[Guinea-Bissau]] (Det afrikanske parti for uavhengighet for Guinea og Kapp Verde) 1974–1991
* [[Kamerun]] (Kameruns Nasjonalunion) 1966–1985, (Kameruns Folkedemokratiske Bevegelse) 1985–1990
* [[Kapp Verde]] (Det afrikanske parti for uavhengighet for Guinea og Kapp Verde) 1975–1981, (Det afrikanske parti for uavhengighet for Kapp Verde) 1981–1990
* [[Kenya]] (Kenyas Afrikanske Nasjonalunion) 1982–1991
* [[Komorene]] (Komorisk Fremgangsunion) 1982–1990
* [[Republikken Kongo|Kongo-Brazzaville]] (Det Kongolesiske Arbeiderparti) 1969–1990
* [[Den demokratiske republikken Kongo|Kongo-Kinshasa]] (Folkets Revolusjonsbevegelse) 1970–1990
* [[Liberia]] (Det sanne Whig-parti) 1878–1980
* Den sentralafrikanske republikk (Bevegelsen for sosial evolusjon av svart Afrika) 1962–1980, (Den sentralafrikanske demokratiske union) 1980–1981, (Sentralafrikansk demokratisk samling) 1987–1991
* [[Tsjad]] (Det tsjadiske fremgangsparti) 1963–1973,<ref>Azevedo, M. (2019). ''Chad: a Nation in Search of its Future.'' Routledge.</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Chad profile|url=https://www.bbc.com/news/world-africa-13164686|avis=BBC News|dato=2018-05-08|besøksdato=2020-08-10|språk=en-GB|etternavn=|fornavn=|side=|sitat=1963 – The banning of political parties triggers violent opposition in the Muslim north, led by the Chadian National Liberation Front, or Frolinat; three years later this revolt develops into a fully-fledged guerrilla war.}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=The one-party regimes in Africa: reconsiderations|publikasjon=Government and Opposition|url=http://www.jstor.org/stable/44484386|dato=1967|fornavn=S. E.|etternavn=Finer|serie=4|bind=2|sider=491–509|issn=0017-257X|besøksdato=2020-08-10}}</ref> (Nasjonalbevegelsen for Kulturell og Sosial Revolusjon) 1973–1975, (Nasjonal Samling for Uavhengighet og Revolusjon) 1984–1990<ref>{{Kilde avis|tittel=Chad profile|url=https://www.bbc.com/news/world-africa-13164690|avis=BBC News|dato=2018-05-08|besøksdato=2020-08-10|språk=en-GB}}</ref>
* [[Øvre Volta]] (Afrikansk demokratisk samling) 1960–1966

=== Amerika ===
=== Asia ===
=== Europa ===
* [[Hitler-Tyskland|Tyskland]] 1933–1945 (før og under [[andre verdenskrig]]) – [[NSDAP]] (nazistpartiet).
* [[Sovjetunionen]] fra [[den russiske revolusjonen]] 1917 til [[kommunismen]]s fall 1991 – [[Sovjetunionens kommunistiske parti|kommunistpartiet]].
* [[Jugoslavia|Det tidligere Jugoslavia]] før Titos død.
*Folkerepublikken Bulgaria fra 1944 til [[Kommunismen|kommunismens]] fall i 1989.

==Referanser== 
<references /> 
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Styreformer]]