Redigerer Etruskisk mytologi

[[Fil:Etruscan mural typhon2.jpg|thumb|Typhon, et guddommelig monster, fra et etruskisk [[veggmaleri]].]]
'''Etruskisk mytologi''' er trosforestillingene hos [[antikken]]s [[etruskere]] i det sentrale og nordlige [[Italia]]. Mange av de etruskiske guddommene som er listet opp under, inngikk også i [[romersk mytologi]] etter hvert som etruskerne lot seg assimilere i [[Romerriket]]. Deres høyeste guddommer var [[treenighet]]en som bestod av [[Tinia]], [[Uni]] og [[Menrva]].
[[Fil:Tarquinia_-_Ara_della_Regina.jpg|thumb|''Ara della Regina'' i [[Tarquinia]].]]
== Romersk formidling ==
I det første århundret f.Kr. var det etruskiske området helt inkorporert i [[Romerriket]], og etter hvert som etruskernes kultur ble assimilert og deres identitet utvannet, fremkom et voldsomt fokus på det [[overtro|overnaturlige]]. Fuglenes flukt, [[lyn]] og [[torden]], [[ofring|offerdyrenes]] [[lever]], alt ble underlagt nøye observasjon av etruskisk [[presteskap]]. Støtt henvises til ''Skjebnebøkene'' og det romerne kalte ''disciplina etrusca'' (dvs. etruskernes hellige vitenskap). Etruskerne praktiserte [[menneskeofring]], de drepte sine [[krigsfange]]r på stedet, og mente at avdøde ville trenge en reserve av [[menneskeblod]] for å sikre sin fortsatte eksistens i det hinsidige. Det er uvisst om det utelukkende var [[slave]]r som ble ofret i slike sammenhenger. I starten overtok romerne denne praksisen, men erstattet kjapt menneskeblodet med blod fra offerdyr.<ref>Anthony Pereira: ''Rome'' (s. 69-70), forlaget B.T. Batsford Ltd, London 1974, ISBN 0-7134-2813-9</ref>
[[Fil:Photo Paolo Villa VR 2016 (VT) F0163960tris Palazzo Vitelleschi, cavalli alati bardati, scultura etrusca ellenistica, insieme, Tarquinia.jpg|thumb|Hestene fra Tarquinia, [[hellenisme|hellenistisk]] etruskisk skulptur.]]
Det er kjent at [[Flavius Stilicho]] i årene 394-408 under keiser [[Honorius]] sørget for å brenne et antall «hedenske verker», deriblant etruskernes «tagetiske bøker» som hadde vært lagret i [[Apollon]]s tempel på [[Palatinhøyden]].<ref>[http://www.ancient-wisdom.com/italyetruscans.htm Etruskerne i Romerriket]</ref> Disse hadde navn etter guttebarnet Tages, sønn av den etruskiske guden Genius og sønnesønn av [[Tinia]]. [[Cicero]] forteller at en dag da en mann (Tarchon) pløyde sin mark, steg en guddommelig skapning opp av plogfuren i et [[spedbarn]]s skikkelse, men med en gammel manns [[visdom]]. Tarchon skrek av forferdelse, og ''lucomones'', etruskiske prestekonger, kom til og sørget for å skrive ned den hellige kunngjøringen Tages dikterte dem, bevart i de «tagetiske bøker». Straks barnet var ferdig, segnet han død om, og ble oppslukt av marken.<ref>[https://www.jstor.org/stable/1316578 Kristina P. Nielson: ''Tarchon Etruscus: Alter Aeneas'']</ref> Navnet Tages er [[latin]], men bygger nok på et etruskisk navn som Tarchies.<ref>[https://books.google.no/books?id=U4_ylNNHBy4C&pg=PA711&dq=The+name+is+Latin,+but+behind+it+must+lie+an+Etruscan+name+such+as+Tarchies.+tages&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwiKv_DvkaT9AhVhVPEDHbnNDpkQ6AF6BAgFEAI#v=onepage&q=The%20name%20is%20Latin%2C%20but%20behind%20it%20must%20lie%20an%20Etruscan%20name%20such%20as%20Tarchies.%20tages&f=false Timothy Insoll: ''The Oxford Handbook of the Archaeology of Ritual and Religion'' (s. 711)]</ref> 

[[Tarquinia]] regnes som knutepunktet i det etruskiske trossystemet, ettersom den skal ha vært grunnlagt av Tarchon, regnet som etterkommer av [[Herakles]] og grunnlegger av det etruskiske forbund, samt den som bevitnet den hellige kunnskapen kalt ''Etrusca Disciplina'' da den ble kunngjort av spedbarns[[orakel]]et Tages som steg opp av marken foran Tarchon. ''Ara della Regina'' («dronningens alter») fra 900-tallet f.Kr., etruskernes helligdom på haugen ''Pian di Civitá'' utenfor Tarquinia, rommer et eldgammelt [[alter]] som trolig forestiller Tarchons [[kenotaf]], orientert mot [[Herkules (stjernebilde)|stjernebildet Herakles]].<ref>[https://www.researchgate.net/publication/271924882_Astronomy_and_Etruscan_Ritual_The_Case_of_the_Ara_della_Regina_in_Tarquinia Giovanna Bagnasco Gianni, Susanna Bortolotto, Giulio Magli: ''Astronomy and Etruscan ritual'']</ref> I Tarquinia finnes også en helligdom tilknyttet graven til et lite barn med en [[hodeskalle]] deformert på en måte som tyder på [[epilepsi]], en lidelse som ofte vil oppstå etter hodeskade. I antikken ble forbundet med [[åpenbaring]]er og [[transe]]tilstand. Fra alteret her rant blod og [[drikkoffer]] i en kanal til en nærliggende kløft. Slike tidlige helligdommer i sentrum av boplasser og trolig oppført av sentrale styringsmakter, er tydelige tegn på at Etruria var ganske urbanisert fra rundt 650 f.Kr. Etruskisk religion stilte ingen krav om templer eller kultstatuer før utpå 500-tallet f.Kr.<ref>[https://books.google.no/books?id=U4_ylNNHBy4C&pg=PA711&dq=The+name+is+Latin,+but+behind+it+must+lie+an+Etruscan+name+such+as+Tarchies.+tages&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwiKv_DvkaT9AhVhVPEDHbnNDpkQ6AF6BAgFEAI#v=onepage&q=The%20name%20is%20Latin%2C%20but%20behind%20it%20must%20lie%20an%20Etruscan%20name%20such%20as%20Tarchies.%20tages&f=false Timothy Insoll: ''The Oxford Handbook of the Archaeology of Ritual and Religion'' (s. 710-21)]</ref>   

Den romerske historikeren [[Titus Livius]] (59 f.Kr.-17 e.Kr.) kalte etruskerne «de mest religiøse mennesker av alle». [[Seneca den yngre]] (4 f.Kr.-65 e.Kr.) skrev i sin ''Quaestiones Naturales'' at romerne «tror at fordi skyer støter sammen, slår lynet ned; men etruskerne tror at skyene støter sammen for at lynet skal slå ned. De er overbevist om at disse ting skjer for å si noe om fremtiden.» Etruskerne gikk alltid fra ren [[observasjon]] til fortolkning. For dem var ikke verden og [[kosmos]] tilfeldig satt sammen, men arrangert av gudene i et system som gjorde det mulig å avsløre fremtiden.<ref>[https://www.academia.edu/5850889/Etruscan_ritual_and_religion] Tom Rasmussen: ''Etruskisk ritual og religion''</ref> [[Det romerske senatet]] tok til seg viktige elementer fra etruskisk mytologi og kultur, bevart av [[Haruspex|''harispices'']] og romerske [[adel]]sslekter som hevdet å nedstamme fra etruskere, lenge etter at etruskisk språk var gått av bruk. Også etruskisk religiøs praksis gikk gradvis av moten og ble emne for [[satire]] av blant andre Cicero. Men det [[julo-claudiske dynasti]]et hevdet å være av etruskisk avstamming og forsøkte å holde liv i etruskisk historie og skikker. Keiser [[Claudius]] hadde problemer med å finne en lærer i språket som da var på det nærmeste glemt - han var keiser fra 41 e.Kr. til 54 e.Kr.<ref>Wikander, Ola: ''I døde språks selskap'' (s. 155), forlaget Pax, Oslo 2009, ISBN 978-82-530-3205-4</ref> Men både hans første kone, Plautia Urgulanilla,<ref>[https://www.britannica.com/biography/Plautia-Urgulanilla Claudius' første kone Plautia Urgulanilla]</ref> og hans tredje, [[Valeria Messalina]], var av etruskisk avstamning.<ref>[https://www.jstor.org/stable/41658038?seq=2#metadata_info_tab_contents A. W. J. Holleman: ''Did Claudius have Etruscan blood?'' (s. 299)]</ref> Familiene deres har trolig kunnet skaffe ham kontakter.
[[Fil:Villa Giulia ricostruzione del tempio etrusco 03.JPG|thumb|Rekonstruksjon av et etruskisk tempel, Museo di Villa Giulia, Roma, sterkt påvirket av [[Apollon]]s tempel ved Portonaccio (Veio).]] 
Blant de [[jærtegn]] som skal ha varslet [[Augustus]]' død i år [[14|14 e.Kr.]], var et lynnedslag i en av statuene hans som skal ha ødelagt første [[bokstav]] i hans tittel, ''cæsar''. Det ble tydet slik at han bare hadde hundre (''C'') dager igjen å leve før han ble en av ''aesar'', det etruskiske ordet for «gudene». Det var innenfor [[spådom]]mer, varsler og religion at etruskisk kultur holdt seg levende lengst.<Ref>Wikander, Ola: ''I døde språks selskap''</ref> [[Appian]] forteller i ''Borgerkrigen 4'' («Krigen mellom Brutus og Cassius») at i [[proskripsjon]]såret 43 f.Kr. ble Roma plaget av en rekke fryktelige jærtegn og varsler. Hundene hylte i kor som [[ulv]]er, og ulver løp over [[Forum Romanum]] der man ellers aldri så dem. En okse snakket med menneskestemme, og et nyfødt barn snakket. Gudebilder [[svette]]t, noen svettet til og med [[blod]]. Det hørtes høye rop av menn, våpengny og hovslag fra usynlige [[hester]]. Flere ganger regnet det steiner, og lynet slo stadig ned i templer og gudebilder. Til slutt kalte senatet til seg etruskiske [[spåmann|spåmenn]]. Av disse sa den eldste at [[kongedømme]]t ville vende tilbake, og alle bli [[trell]]er unntatt han selv, hvoretter han holdt pusten til han døde av det.<ref>Leo Hjortsø: ''Rom'' (s. 124), Gads forlag, København 1969</ref> Etruskerne avbildet ofte sine spåmenn med en fot hvilende på en klippe og håret strittende til værs.<ref>[https://www.academia.edu/5850889/Etruscan_ritual_and_religion] Tom Rasmussen: ''Etruskisk ritual og religion'' (s. 711)</ref>

[[Vergil]] som selv var av etruskisk [[ætt]], skriver i ''[[Æneiden]]'' at de [[Lydia|lydiske]] mennene var ''libera fati'' (= fri for [[skjebne]], ubundet av skjebnen) - i kontrast til etruskernes sterke skjebnetro. De var ''fato profugus'' (= på flukt fra (men styrt av) skjebnen), slik Vergil beskriver sin helt [[Aineias]]. Etruskerne brukte begrepet «skjebnens [[spiker]]». Et [[ritual]] der en spiker ble hamret inn, symboliserte godtakelsen av at skjebnen er uunngåelig og styrer alt som skjer.<ref>[https://www.jstor.org/stable/1316578 Kristina P. Nielson: ''Tarchon Etruscus: Alter Aeneas'']</ref>
[[Fil:Etruscan bronze mirror with Menrva and Lasa Vecu.jpg|thumb|[[Profet]]innen Lasa Vecu (til høyre) i samtale med gudinnen [[Menrva]].<ref>Nancy Thomson de Grummond: ''Etruscan Myth, Sacred History, and Legend.'' s. 72.</ref>]]

== Kunnskapsgrunnlaget ==
Det er nokså klart at etruskisk litteratur må ha vært ganske omfattende. Censorinus<ref>[https://elfinspell.com/ClassicalTexts/Maude/Censorinus/Contents-Preface-Memoir.html Censoriunus' verker]</ref> omtaler ''Etrurias [[annal]]er'', og i [[den romerske republikken|den sene romerske republikk]] og det tidlige keiserdømmet sendte romersk [[overklasse]] sine sønner på etruskisk skole som et ledd i utdannelsen. Den må ha omfattet ''disciplina etrusca'', men såpass mye også av Etrurias historie var bevart i skriftlig form til langt inn i keiserdømmets tid, at keiser Claudius kunne skrive et verk på tyve bind ([[skriftrulle]]r) om den.<ref>[http://www.ancient-wisdom.com/italyetruscans.htm Etruskerne i Romerriket]</ref> 

Mer enn 10.000 etruskiske innskrifter er bevart til vår tid,<ref>[https://www.worldhistory.org/image/11393/etruscan-inscription/ Etruskiske innskrifter]</ref> men de fleste av disse er svært korte, de fleste bare enkelte bokstaver, oftest navn på personer. Bare rundt et dusin er lengre enn 25 ord.<Ref>Wikander, Ola: ''I døde språks selskap''</ref> Det finnes således ingen bevart etruskisk litteratur. Tidlige [[latin]]ske forfatteres tekster om etruskisk religion kunne ha fylt gapet, men er også gått tapt. Den lengste teksten er fra de siste århundrene f.Kr., hvor en etruskisk offerkalender ble skrevet ned på en linduk. Det dreier seg om en slags [[Liturgi|liturgisk]] [[almanakk]], der det for ulike dager i ulike måneder omtales hvilket offer som denne dagen skal utføres til bestemte guder.<Ref>Wikander, Ola: ''I døde språks selskap''</ref> En lengre «tordenkalender» som finnes i gresk [[oversettelse]], der originalen menes å ha skrive seg helt tilbake fra de tagetiske bøker, står det for [[19. august]]: «Hvis det på noen måte blir torden, vil kvinnene og tjenerne våge å foreta [[mord]]», og for [[26. august]]: «Hvis det på noen måte blir torden, varsler det [[krig]].»<ref>[https://scholarworks.umass.edu/cgi/viewcontent.cgi?article=1137&context=etruscan_studies Jean MacIntosh Turfa: ''Etruscan Brontoscopic Calendar and Modern Archaeological Discoveries'']</ref> 

I tillegg finnes gulltavlene fra Pyrgi, der innskrift forteller om byggingen av et tempel og plassering av et gudebilde. Helligdommen er viet til «Uni-Astarte», noe som kobler Uni (etruskernes versjon av romernes [[Juno]]) til den [[Fønikia|fønikiske]] [[Fruktbarhetsreligion|fruktbarhetsgudinnen]] [[Astarte]].<ref>Wikander, Ola (2009): ''I døde språks selskap'' (s. 156)</ref> Det vi vet om etruskisk mytologi, er derfor hovedsakelig fra religiøs billedkunst og tolkning av dennes [[ikonologi]], slik som gudenes attributter. Inskripsjoner har gitt informasjon om guddommens navn.

En moderne diskusjon om etruskisk mytologi vil måtte basere seg på en publikasjon av ''[[Praeneste|Praenestine]] cistae''; et par dusin hefter av ''Corpus Speculorum Etruscorum'' som har blitt publisert siden 1981 om etruskiske gullspeil.<ref>Lloyd-Morgan, G. (1983): [http://dx.doi.org/10.2307/300109%20 «Review: ''Corpus Speculorum Etruscorum''»] i: ''The Journal of Roman Studies'' '''73''', s. 233-235</ref><ref>[https://www.britishmuseum.org/research/research_projects/all_current_projects/etruscan_mirrors.aspx «Corpus of Etruscan Mirrors (Corpus Speculorum Etruscorum)»], ''British Museum''</ref> Etruskiske mytologiske figurer finnes spesielt i ''Lexicon Iconographicum Mythologiae Classicae'' (LIMC), et leksikalsk verk som klassifiserer mytologiske emner fra antikken på flere språk.<ref>[http://www.limc-france.fr/presentation LIMC-France] {{Wayback|url=http://www.limc-france.fr/presentation |date=20211118143414 }}, engelsk versjon</ref> Etruskiske inskripsjoner har nylig fått en mer offisiell presentasjon av [[Helmut Rix]] i ''Etruskische Texte''.<ref> [http://scholarworks.umass.edu/cgi/viewcontent.cgi?article=1026&context=rasenna «Review of Gerhard Meiser (ed.), ''Etruskische Texte''»] (PDF), ''Rasenna: Journal of the Center for Etruscan Studies'' '''5'''(1), 2016</ref><ref>Rix, Helmut, red. (1991): ''Etruskische Texte''. ScriptOralia (på etruskisk og tysk). Tübingen: Gunter Narr Verlag. ISBN 3-8233-4240-1. To bind.</ref>
[[Fil:Etruscan temple Orvieto.jpeg|thumb|right|300px|Et sjelden etruskisk ''fanu'', rester av et tempel i Orvieto.]]
== Flere guder ==
Det etruskiske trossystem var en iboende [[polyteisme]], det vil si at alle synlige fenomener betraktes som en manifestasjon av himmelske makter, og at makten gis av guddommer som hele tiden handler og fungerer i den menneskelige verden, og kan påvirkes og overtales til å handle til den troendes fordel. Lenge etter at etruskerne var blitt assimilert med romerne, uttalte [[Seneca den yngre]] at forskjellen mellom romere og etruskere var at:<ref name="Seneca_32-2">Seneca den yngre: ''Naturales Quaestiones'', II.32.2</ref>
{{sitat|Mens vi tror lyn blir utløst som et resultat av kollisjoner mellom skyene, tror de at skyene kolliderer for å utløse lyn: for ettersom de tilskriver guddommen alt, er de forledet til å tro at ting ikke har mening ved at de oppstår, men heller at de oppstår fordi de har en mening.<ref name="Seneca_32-2"/>}}

Eos, [[daggry]]ets gudinne omtalt av [[Homer]], ble ikke dyrket i Hellas, men hennes etruskiske motpart Thesan hadde store templer viet til seg, blant annet ved Pyrgi. Ved dette tempelet er det en rekke små rom som trolig kan knyttes til [[tempelprostitusjon]], slik det er kjent fra [[Astarte]]s templer i [[Fønikia]].<ref>[https://www.academia.edu/5850889/Etruscan_ritual_and_religion] Tom Rasmussen: ''Etruskisk ritual og religion'' (s. 712)</ref>

Tre emner fremkommer i de omfattende etruskiske kunstmotiver. En del synes å fremstille stedegne guddommer: Catha og Usil, [[solen]]; Tivr, [[månen]]; [[Selvans]], en skogsgud; [[Turan (guddom)|Turan]], kjærlighetsgudinne; [[Laran]], krigsgud; [[Leinth]], gudinne for døden; [[Maris]]; [[Thalna]]; [[Turms]]; og den øyensynlig svært populære [[Fufluns]], hvis navn er knyttet til byen [[Populonia]], og som kanskje også var ''populus Romanus'', en folkets gud.

De som hersket over denne gudeverden av mindre guddommer, var høyere guder som synes å gjenspeile det indoeuropéiske trossystemet: Tin eller [[Tinia]], himmelen; Uni, hans hustru (den romerske [[Juno]]); og Cel, gudinnen for jorden. I tillegg ble greske guder tatt inn i det etruskiske systemet: Aritimi eller [[Artume]] ([[Artemis]]), Menrva ([[Minerva]]) og Pacha ([[Dionysos|Bacchus]]). De greske heroer fra [[Homer]] opptrer i stor utstrekning i etruskiske kunstmotiver.

Navnene på de etruskiske guddommene over er hovedsakelig hentet fra etruskiske «tospråklige bilder», som er etruskiske bildeforklaringer av [[mytologi]]ske scener eller motiver. Navn ble funnet på ulike kunstneriske media som vaser og [[veggmaleri]]er, i tillegg til flere varianter av de samme navnene, noe som gjenspeiler varierende språk og [[dialekt]]er på ulike steder og tider.

Mange av navnene er dannet ved etruskisk uttale og stavemåte av greske navn. Motivene kan være, og samtidig ikke være, helt greske. Etruskerne knyttet hyppig sine egne temaer til greske [[myte]]r. Det samme kan sies om stedegne [[italisk]]e navn som ble gjengitt på etruskisk. Noen navn er likevel helt og holdent etruskiske. Dette emnet utgjør en vesentlig del av den internasjonale forskningsdebatten om den etruskiske sivilisasjonen.

== Religiøs praksis ==
[[Fil:Piacenza Bronzeleber.jpg|thumb|Den etruskiske [[Piacenza]]-[[lever]]en av [[bronse]] som ble benyttet i ritualer, en av de viktigste kilder til kunnskap om etruskiske guddommer.]]
Etruskerne trodde på en intim kontakt med guddommelige.<ref>Pallottino, M. (1975): ''The Etruscans'', s. 143. Sitat: «''The religiosity of the Etruscans most clearly manifested itself in the so-called 'discipline', that complex of rules regulating relations between men and gods. Its main basis was the scrupulous search for the divine will by all available means; ... the reading and interpretation of animal entrails, especially the liver ... and the interpretation of lightning.''»</ref> De foretok seg lite uten å rådspørre seg med gudene og motta tegn fra dem.<ref>[[Titus Livius]]: ''History of Rome'', V.1. Sitat: «...''a people more than any others dedicated to religion, the more as they excelled in practicing it.''»</ref> Denne religiøse praksisen ble overtatt av romerne. En gud ble kalt for en ''ais'', senere ''eis'', som i flertall er ''aisar''. Hvor disse var en ''fanu'' eller ''luth'', en hellig sted, som en ''favi'', en grav eller et tempel. Der kunne etruskerne gjøre en ''fler'', flertall ''flerchva'', «ofring».

Etruskerne trodde at det guddommelige kunne avdekkes av særskilte seere,<ref>Cary, M.; Scullard, H.H. (1979): ''A History of Rome'', 3. utg., ISBN 0-312-38395-9, s. 24</ref> der de fremste var orakelet Tages og [[sibylle]]n Vegoia.

Mania var en mørk gudinne for de døde og udøde, en sentral skikkelse i Laralia-festivalen 1. mai, da barn ble ofret til henne. I nyere toskansk [[folketro]] levde hun videre som gudinne for [[mareritt]] og [[demon]]er. Angivelig var hun mor til ''manes'' eller [[lares]].<ref>[https://ferrebeekeeper.wordpress.com/2014/06/12/etruscan-gods-of-death-and-the-underworld/ Etruskiske guder over underverdenen]</ref> Rundt ''mun'' eller ''muni'', gravene, var ''man'' eller ''mani'' (latin ''manes''), forfedrenes [[sjel]]er. En avdød reiste til [[Dødsriket|underverdenen]] der ''[[Aita]]'' («[[Hades]]»), overført til ''hinthial'' (bokstavelig «(den som er) nedenunder» eller «hinsides»). 

Avbildninger av sjøuhyrer tyder på at den avdøde måtte gjennom en [[seilas]].<ref>[https://folklorethursday.com/halloween/winged-demoness-death-vanth-etruscan-underworld/ Maria J. Pérez Cuervo: ''The Winged Demoness of Death: Vanth and the Etruscan Underworld'']</ref> En spesiell øvrighetsperson var ''cechase'' som overvåket ''cecha'' eller ''rath'', de hellige ting. Hver mann hadde egne religiøse plikter som ble uttrykt i en ''alumnathe'' eller ''slecaches'', et hellig samfunn. Ingen offentlig hendelse skjedde uten ''netsvis'', ''[[haruspex]]'' eller hans tilsvarende kvinnelige utgave, ''nethsra''. De leste ujevnhetene i [[lever]] av en ofret [[sau]]. Det finnes en modell av en saus lever (se bilde over) som er gjort av bronse, hvis religiøse betydning fortsatt blir diskutert i internasjonale forskningsmiljøer, markert i seksjoner som kanskje er ment å forklare hvilken betydning de ulike delene kunne ha. [[Spådom]]mer via og gjennom hepatoskopi er en tradisjon som har sin opprinnelse i [[Midtøsten]], spesielt i det området som kalles for [[Den fruktbare halvmåne]].

== Troen på etterlivet ==
Etruskernes tro på livet etter døden synes å være preget av innflytelse fra flere andre kulturer. De delte en generell tidlig trosforestilling fra kulturene rundt [[Middelhavet]].
Som [[egypt]]erne trodde etruskerne på et [[Gjenfødelse|evig liv]], men muligheten for dette var knyttet til [[begravelse]]n, behandlingen av den avdødes levninger og ritualene knyttet til disse.<ref>Pallottino, M. (1975): ''The Etruscans'', s. 148</ref>

[[Grav]]lund og gravsteder var i mange tilfeller bedre bygget og utstyrt enn bolighus, med rommelige værelser, rike [[fresko]]malerier, statuer, gravmøbler og annet utstyr. Av den grunn har de fleste etruskiske graver dessverre blitt plyndret. I graven, spesielt på [[sarkofag]]ene (eksempler vist nedenfor), ble den døde avbildet i hans eller hennes beste alder eller glanstid, sannsynlig slik som de avdøde selv ønsket å bli sett og husket. Ettertiden har ingen vanskeligheter med å visualisere etruskernes framtoning. 

<gallery>
Fil:Etruscan sarcophagus SMS n1.jpg|Sarkofag i Museum Santa Maria della Scala, [[Siena]].
Fil:Terracotta_sarcophagus_in_shape_of_an_etruscan_woman.jpg|Terrakottafigur fra ca. 150-120 f.Kr i ''Badisches Landesmuseum'' [[Karlsruhe]],
Fil:Sarcophage étrusque.jpg|Ukjent årstall
Fil:Paris - Louvre - Sarcophage.jpg|«Ektefellenes sarkofag» fra ca. 520-510 f.Kr befinner seg i [[Louvre]].
</gallery>

== Liste over etruskiske guddommer ==
{{columns-list|
* Achle – Tilsvarende [[Akilles]]
*[[Aita]] – Underjordens gud og hersker av døden
*[[Alpan]] – Gudinne over kjærligheten
*[[Ani (gud)|Ani]] – Himmelens gud
*[[Aplu]] – Gud over torden og lyn, tilsvarende [[Apollon]]
*[[Artume]] – Gud over natten, månen, døden, naturen, skogen, fruktbarhet
*Atunis – Tilsvarende [[Adonis]]
*[[Cautha]] – Gudinne over solen, daggry, begynnelsen
*[[Charun]] – [[Psykopomp]] fra underjorden
*[[Culsu]] – En kvinnelig [[daimon]]
* [[Culsans]] – Gud over dører og døråpninger
*[[Evan]] – Udødelighetens gud / gudinne
*[[Februus]] – Gud over død og gitt navnet til [[februar]]
*[[Feronia (mytologi)|Feronia]] – Gudinne for vår og høst, for innhøstingen og [[slåttonn]]
*[[Fufluns]] – Gud over lykke, helse og vekst
* Hercle – Tilsvarende [[Hercules]]
*[[Horta (mytologi)|Horta]] – Gudinne over jordbruket
*[[Laran]] – Krigsgud
*[[Lasa]] – Gud over gravlunden
*[[Losna (mytologi)|Losna]] – Månegudinne og over tidevann og hav
*[[Mania (mytologi)|Mania]] – Dødsgudinne
*[[Mantus]] – Gud over underjorden
*[[Menrva]] – Gudinne for visdom, krig, kunst, skole, handel
*[[Nethuns]] – Gud over våren og vann, identifisert med [[Poseidon]]
*[[Nortia]] – Gudinne over skjebne og hell
*[[Persipnei]] – Gudinne over underjorden
*[[Satres]] – Gud over tid og nødvendighet
*[[Selvans]] – Tilsvarende [[Silvanus]]
*[[Semla]] – Jordgudinne
*[[Sethlans]] – Ildens gud
*[[Tarchies]] – Visdommens gud
*[[Tarchon]] – Helt som grunnla det etruskiske forbundet av tolv byer
*[[Thalna]] / Thala – Gudinne for barnefødsler
*[[Thesan]] – Daggryet og morgenens gudinne
*[[Tinia]] – Den øverste himmelguden, tilsvarende [[Zevs]]
*[[Tuchulcha]] – Kvinnelig daimon
*[[Turan (guddom)|Turan]] – Gudinne over kjærligheten og vitaliteten
*[[Turms]] – Gud over handel
*[[Tyrrhenus]] – Helt og bror av Tarchon
*[[Uni]] – Den øverste gudinne, tilsvarende [[Hera]]
*[[Vanth]] – Gudinne over dødsriket
*[[Veive]] – Gud for helbredelse og forsoning
*[[Voltumna]] – Jordguddom
}}

== Referanser ==
<references/>

==Se også==
*[[Etruskerne]]

== Litteratur ==
* Bonfante, Giuliano; Bonfante, Larissa (2002): ''The Etruscan Language: an Introduction''. Manchester: University of Manchester Press. ISBN 0-7190-5540-7.
* Bonnefoy, Yves (1992): ''Roman and European Mythologies''. University of Chicago Press. ISBN 0-226-06455-7. Overs. av Wendy Doniger, Gerald Honigsblum.
* De Grummond; Nancy Thomson (2006): ''Etruscan Mythology, Sacred History and Legend: An Introduction''. University of Pennsylvania Museum of Archaeology. ISBN 1-931707-86-3.
* De Grummond, Nancy Thomson; Simon, Erika, red. (2006): ''The Religion of the Etruscans''. Austin: University of Texas Press. ISBN 0-292-70687-1.
* Dennis, George (1848): ''The Cities and Cemeteries of Etruria''. London: John Murray. Tilgjengelig i [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Gazetteer/Places/Europe/Italy/_Periods/Roman/Archaic/Etruscan/_Texts/DENETR*/home.html Gazetteer til Bill Thayers nettsted].
* Pallottino, M. (1975): ''The Etruscans''. Overs. av Cremina, J (revi. og utv. utg.), Bloomington & London: Indiana University Press. ISBN 0-253-32080-1.
* Richardson, Emeline Hill ([1964] 1976): ''The Etruscans: Their Art and Civilization''. Chicago: University of Chicago Press. ISBN 0-226-71234-6.
* Rykwert, Joseph (1988): ''The Idea of a Town: the Anthropology of Urban Form in Rome, Italy and the Ancient World''. MIT Press. ISBN 0-262-68056-4.
* Swaddling, Judith; Bonfante, Larissa (2006): ''Etruscan Myths''. University of Texas Press. ISBN 0-292-70606-5.
* Wikander, Ola (2009): ''I døde språks selskap'', Oslo: PAX forlag, ISBN 978-82-530-3205-4.

== Eksterne lenker ==
* [[Cicero]] ([44 f.Kr.] 1923): ''Cicero on Divination''. Loeb Classical Library. XX. Harvard University Press.
* Thayer, William P. (2008): [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cicero/de_Divinatione/home.html «Cicero on Divination»], ''Lacus Curtius''. University of Chicago.
* Cicero ([44 f.Kr.] 2009): [http://www.thelatinlibrary.com/cicero/divinatione.shtml «De Divinatione»], ''The Latin Library''.


{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Etruskisk mytologi| ]]
[[Kategori:Antikkens Roma]]