Redigerer Etruskisk

{{Språkpeker|Etruria|etruskere}}
{{Infoboks utdødd språk
|region=Oldtidens [[Etruria]]
|utdødd=Rundt [[1. århundre]]
|slektskap=[[Tyrsenske språk|Tyrsensk]] ?
|slekt2='''Etruskisk'''
|iso3=ett}}
'''Etruskisk''' er et [[utdødd språk|utdødd]] oldtidsspråk i [[Italia]] som ble snakket og skrevet av [[Etruskere|den etruskiske sivilisasjon]] i oldtidsregionen [[Etruria]]<ref name="Renfrew, Colin 1992">[[#refRenfrew|Renfrew, Colin (1992), s. 76]]</ref> (dagens [[Toscana]], foruten vestlige [[Umbria]] og nordlige Latium) og i deler av [[Lombardia]], [[Veneto]], og [[Emilia-Romagna]] (hvor etruskerne ble fortrengt av [[gallere]]/[[keltere]]). Etruskisk påvirket [[latin]], men ble til sist fullstendig fortrengt av det. Etruskerne har etterlatt seg rundt 13 000 inskripsjoner som hittil er avdekket, men kun en håndfull som er av en betydelig lengde, en del flerspråklige inskripsjoner med tekster også på [[latin]], [[Gammelgresk|gresk]] eller [[fønikisk]], og noen få dusin med [[lånord]], som navnet [[Roma]] (fra etruskiske ''Ruma'').
[[Fil:Acta Eruditorum - I alfabeti etruschi, 1739 – BEIC 13462574.jpg|thumb|upright=2|Det etruskiske alfabetet, opptegnelse fra [[1739]] i ''Acta Eruditorum''.]]
Språket er dokumentert fra 700 f.Kr. og fram til rundt 50 e.Kr. Etruskisk er ikke beslektet med noe levende språk, og har historisk blitt referert til som et [[Isolerte språk|isolert språk]], men det ''kan'' synes som om det var et av de [[tyrsenske språk]],<ref>Rix, Helmut (1998): ''Rätisch und Etruskisch'', Innsbruck; Beekes, Robert S. P. (2003): ''The Origin of the Etruscans'', Amsterdam; Meer, L. B. Van der (2004): «Etruscan origins: Language and Archaeology» i: ''Bulletin Antieke Beschaving'' '''79'''</ref> sammen med eller beslektet med [[raetisk]] i [[Alpene]] og [[lemnisk]] på den greske øya [[Limnos]]. Med mangel på en større ''corpora'' eller tekstmengde, er de fjerne slektskap til denne språkfamilien uklar. En forbindelse til [[Anatoliske språk|språk i Anatolia]], eller til et fjernere [[urindoeuropeisk]] språk har blitt foreslått.

[[Grammatikk|Grammatisk]] er språket [[Agglutinerende språk|agglutinert]], med [[substantiv]]er og [[verb]] som viser [[suffiks]]ive bøyningsendelser<ref>[http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=b%C3%B8yningsendelse&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=begge «bøyningsendelse»], ''Bokmålordboka''</ref> og [[avlyd]] i en del tilfeller. Substantiver viser fire [[kasus]], entall- og flertallsnumre, og hankjønn- og hunkjønnformer. [[Fonetikk|Fonetisk]] synes etruskisk ukomplisert med system på fire vokaler og en tilsynelatende kontrast mellom [[Aspirasjon|aspirerte og uaspirerte]] [[plosiver]]. Språket viser fonetisk endring over tid, med tap og deretter reetablering av ordinterne vokaler grunnet effekten av etruskisk sterke fonologisk trykk.

[[Etruskisk mytologi|Etruskisk religion]] påvirket [[romersk religion]] og flere av de få bevarte etruskiske artefakter er [[votivgave]]r eller gjenstander av religiøse betydning. Etruskisk ble skrevet på et [[alfabet]] avledet fra [[det greske alfabetet]]. Det alfabetet var også kilden til det latinske alfabetet. Det etruskiske språket er også antatt å være kilden til bestemte ord som er lånt fra etruskisk til latin, og deretter importert til en del vestlige språk, eksempelvis «militær»<ref>[http://www.etymonline.com/index.php?term=military&allowed_in_frame=0 «military (adj.)»], Online Etymological Dictionary</ref> og «person»,<ref>[http://www.etymonline.com/index.php?term=person&allowed_in_frame=0 «person (n.)»], Online Etymological Dictionary</ref> som ikke har noen opplagt indoeuropeisk opphav.

== Språkets opphav ==
[[Fil:Liber_linteus_2.jpg|thumb|Skrift fra ''[[Liber Linteus]]'' i [[Zagreb]].]]
Selve språket har man visst lite om grunnet de få og korte innskriftene som er funnet. De fleste inneholder stort sett navn, og finnes mest på bruksgjenstander som metallspeil, på sarkofager og gravurner samt som innskrifter på gravveggene. En spesielt lang tekst på 1.330 ord,<ref>[https://bmcr.brynmawr.edu/2008/2008.05.37/ Liber Linteus]</ref> og derfor veldig viktig, er ''[[Liber Linteus]]'', bruddstykket av en rituell tekst skrevet på [[lintøy]] og svøpt rundt en egyptisk [[mumie]]. Dette funnet ble gjort på slutten av 1800-tallet.<ref>[[#refDel-Fak|Henriksen, Petter m.fl (1996), s. 606]]</ref> Det dreier seg om en rituell [[kalender]] fra ca. [[250 f.Kr.]] I mai [[2003]] ble det kjent at det på et [[museum]] i [[Sofia]] befant seg en etruskisk [[bok]] på seks sider av [[24 karat]] [[gull]] med avbildninger av en [[rytter]], en [[havfrue]], en [[harpe]] og [[soldat]]er. Den ble angivelig funnet under [[andre verdenskrig]] i en grav, da man grov en [[kanal]] langs [[Strymónas|Struma-elven]]. Fra en tid da [[skriftrulle]]r var vanlig, er dette det eldste kjente eksempelet på sider heftet sammen i en bok.<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/europe/2939362.stm Etruskisk bok av gull, BBC, 26. mai 2003]</ref>

Hvor etruskerne kom fra, var diskutert allerede i [[antikken]]. Den greske historikeren [[Herodot]] hevdet at de hadde kommet over [[Middelhavet]] fra [[Anatolia]]. Den andre muligheten som vanligvis nevnes, er at etruskerne rett og slett hele tiden har bodd i Italia.<ref name="Renfrew, Colin 1992"/><ref>[[#refWikander|Wikander, Ola (2011), s. 153]]</ref>

== Det etruskiske alfabetet ==
[[Fil:Haruspex.png|thumb|Tegning av inskripsjonene på [[Piacenza]]-leveren, se [[haruspex]]]]
Etruskerne var de første i Italia som lærte seg å skrive.<ref name="Wikander, Ola 2011">[[#refWikander|Wikander, Ola (2011), s. 155]]</ref> En gang tidlig på 600-tallet f.Kr. ble det lånt inn et vestgresk alfabet som ble tilpasset til det etruskiske språket. Denne tilpasningen innebar å legge til en bokstav for lyden f. Denne bokstaven så omtrent ut som et åttetall.

[[Det etruskiske alfabetet]] ble så spredt til andre folk i Italia, inklusivt nabofolket romerne. Romerne gjorde alfabetet om til [[det latinske alfabetet]] som senere spredte seg over hele verden og som fortsatt brukes i dag.<ref name="Wikander, Ola 2011"/>

Det etruskiske alfabetet kan leses og forstås i dag.

== Klassifikasjon ==
Det er omstridt hvilken språkfamilie etruskisk eventuelt hører hjemme i.<ref>[[#refWikander|Wikander, Ola (2011), s.153-154]]</ref> Språket er klart ikke-[[indoeuropeisk]], men ser ut til å ha likheter med rætisk som en gang ble snakket i [[Alpene]], og lemnisk, et utdødd språk fra [[Lemnos]].<ref>[https://omniglot.com/writing/etruscan.htm Mulig beslektede språk]</ref> «Egeisk» har vært nevnt, en upresis betegnelse på førgreske språk, talt i området ved Egeerhavet lenge før den indoeuropeiske erobreringen ca. 2000 f.Kr. la kimen til utviklingen av gresk språk. På Lemnos er det funnet en innskrift som viser slektskap med etruskisk.<ref>[[#refDel-Fak|Henriksen, Petter m.fl. (1996), s.314]]</ref>

== Referanser ==
<references />

== Se også ==
* ''[[Liber Linteus]]

== Litteratur ==

* {{Kilde bok
|ref=refDel-Fak
|forfatter= Henriksen, Petter (hovedredaktør); Munthe, Preben (redaksjonsrådsformann), Eriksen, Trond Berg; Haug, Agnes Nygaard; Trætteberg, Marit; Walløe, Lars
|utgivelsesår=1996
|artikkel=
|tittel=Del-Fak
|utgivelsessted=Oslo
|forlag=Kunnskapsforlaget, Aschehoug & Co. og Gyldendal Norsk Forlag
|isbn=82-573-0696-7  
|url=
}}

* {{Kilde bok
|ref=refRenfrew
|forfatter=Renfrew, Colin
|utgivelsesår= 1992
|artikkel=
|tittel=Den indoeuropeiske gåte : arkeologi og språk
|utgivelsessted=Oslo
|forlag= Pax
|isbn= 82-530-1551-8
|url=
}}

* {{Kilde bok
|ref=refWikander
|forfatter=Wikander, Ola 
|utgivelsesår= 2011
|artikkel=
|tittel= I døde språks selskap
|utgivelsessted=Oslo
|forlag= Pax
|isbn= 978-82-530-3387-7
|url= 
}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.umass.edu/etruscannews «Etruscan News Online»], nyhetsbrev fra den amerikanske seksjonen for Instituttet for etruskiske og italiske studier.
* [https://web.archive.org/web/20110720015228/http://ancientstudies.fas.nyu.edu/page/etruscan.html «Etruscan News back issues»], Senter for oldtidsstudier ved New York University.
* [http://www.etruskisch.de/imp/imp-e.htm «Etruscology at Its Best»], det engelskspråklig nettstedet til Dieter H. Steinbauer, dekker opprinnelse, ordlister, grammatikk stedsnavn.
* [https://web.archive.org/web/20021207170759/http://www.netaxs.com/~salvucci/VTLhome.html ''Viteliu'': The Languages of Ancient Italy] hos Wayback Machine (arkivet 7. desember 2002).
* [http://linguistlist.org/forms/langs/LLDescription.cfm?code=ett «The Etruscan Language»] {{Wayback|url=http://linguistlist.org/forms/langs/LLDescription.cfm?code=ett |date=20120211075013 }}, ''Linguistlist.org''. Lenker til mange andre nettsteder med etruskisk.
* [http://www.maravot.com/Etruscan_Glossary.html] Etruskisk ordliste.
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tyrsenske språk]]
[[Kategori:Utdødde språk i Europa]]