Redigerer Etnsenn

{{Infoboks innsjø
| navn = Etnsenn
| bilde = 
| bildetekst = 
| inndelingnavn = [[Norges fylker|Fylke]]
| inndeling = [[Innlandet]]
| inndeling2navn = [[Norges kommuner|Kommune]]
| inndeling2 = [[Nord-Aurdal]], [[Etnedal]]
| vassdrag = [[Drammensvassdraget]]
| areal = 1,2968
| areal_ref = <ref name="NVE Atlas"/>
| høyde = 801
| høyde_ref = <ref name="NVE Atlas"/>
| magasinvolum = 
| magasinvolum_ref = 
| dybde = 9
| dybde_ref = <ref name="dybdekart"/>
| nedbørfelt = 214
| nedbørfelt_ref = <ref name="dybdekart"/>
| posisjonskart = Oppland
| breddegrad = 61.11
| lengdegrad = 9.50
| koordinatregion = NO-06
}}
'''Etnsenn''' er et vann i [[Etna (elv)|Etna]]-vassdraget. Etnsenn ligger hovedsakelig i [[Nord-Aurdal]] kommune, men den sørligste delen, Kalvefjorden, ligger i [[Etnedal]].

== Fiske ==
I tusen år har man fisket [[ørret]] i Etnsenn{{tr}}. I de siste århundrene har det også vært [[abbor]] i vannet. Vannet er næringsrikt, så abboren har aldri hatt negativ virkning på ørretfisket. Lokalbefolkningen kaller ørret for ''fisk'', mens abboren kalles med dens rette navn. Man kan si «''Je fikk tre fiska og sju abbåra''».

Etter krigen har også [[ørekyt]] blitt spredt til vannet. De gamle kan si at ørretfisket har tatt skade av ørekyt. Til tross for dette er Etnsenn fortsatt et førsteklasses ørretvann.

Ørreten får man både med [[oter]], [[fiskegarn|garn]] og på [[fiskestang]]. Den er av god kvalitet. Abboren får man sjeldnere på stang. Utover sommeren kan man risikere å få flere titalls fine abborer i garnet, men ingen ørret, dersom man setter garn i Storvika.

Fiskeretten i Etnsenn og vassdraget videre oppover tilhører [[Skrautvål Sameige]], mens folket fra Etnedal har fiskerett i Kalvefjorden.

== Gyteelver ==
I nordenden av Etnsenn renner elvene [[Etni]] (og Nisa) og Fulda inn i vannet, i Paradisbukta. På østsiden av vannet renner Lomsbekken inn i vannet. Alle de nevnte elvene er gyteelver for ørreten, og dessverre også ørekyt. Ørekyt gyter også i Bergumbekken, på vestsiden av Kalvefjorden.

== Regulering av vannet ==
Etnsenn har fra midten av 1800-tallet og frem til ca. 1970 blitt regulert i forbindelse med [[tømmerfløting]]. Den første [[Demning|dammen]] var av tre, og måtte etter få år bygges om for å hindre neddemming av setervoller på Etnsenn-setra i nordenden av vannet. Demningen har blitt erstattet flere ganger utover 1800-tallet, og den siste, bygd i stein, står fortsatt. Nå ser man ingen spor av reguleringen, med unntak av den restaurerte [[Etnsenndammen]].

På 1980-tallet var det planer om å regulere Etnsenn og [[Røssjøen]] i forbindelse med kraftutbygging i Etna. Planene ble ikke gjennomført, og vassdraget vil for alltid være urberørt, da det er vernet i [[Verneplan IV for vassdrag]].

== Referanser ==
<references>
<ref name="NVE Atlas">{{NVE Atlas |kartlag=Vassdrag – Innsjødatabase |dato=20. oktober 2016}}</ref>

<ref name="dybdekart">{{Kilde www |ref = |url = http://www.nb.no/nbsok/nb/8b4a12d2d2386eeb166cb2439cff4e85?lang=no#45 |tittel = Etnsenn |besøksdato = 2016-10-20 |forfatter = |medforfattere = |utgivelsesdato = 1984 |dato = |format = pdf |verk = Dybdekart over norske innsjøer |utgiver = Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen |sider = |språk = |doi = |arkiv_url = |arkivdato = |sitat = }}</ref>
</references>

__NOTOC__

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Innsjøer i Nord-Aurdal]]
[[Kategori:Innsjøer i Etnedal]]
[[Kategori:Randsfjordvassdraget]]