Redigerer Esseerne

[[Fil:QumranLivingQuarters.jpg|thumb|Levninger av bygninger ved [[Qumran]].]]
[[Fil:Qumran miqveh sud locus 56.jpg|thumb|En av de [[smitte]]farlige [[mikvé]] i Qumran.]]
[[Fil:Qumran.jpeg|thumb|right|Grotte 4 ved Qumran hvor nitti prosent av [[Dødehavsrullene]] ble funnet.]]
'''Esseerne''' ([[hebraisk]]: {{hebraisk|אִסִּיִים‬}}, ''Isiyim''; [[gresk]]: Ἐσσηνοί, Ἐσσαῖοι, eller Ὀσσαῖοι, ''Essenoi, Essaioi, Ossaioi''; muligens «de beskjedne», «ydmyke», eller «fromme»)<ref>Kohler, Kaufmann (1906): [http://www.jewishencyclopedia.com/articles/5867-essenes «Essenes»], ''Jewish Encyclopedia''</ref> var en [[Jødedom|jødisk]] sekt under [[Det andre tempelet i Jerusalem|den andre tempelperioden]] som var virksom fra 100-tallet f.Kr. til 100-tallet e.Kr. De er omtalt av den [[Hellenistisk jødedom|jødisk-hellenistiske]] [[filosof]]en [[Filon]] i [[Alexandria]]. Den jødiske historikeren [[Josefus]] har nedtegnet at esseerne eksisterte i store antall over hele [[Judea (romersk provins)|romerske Judea]], men de var færre i antall enn [[Fariseere|fariseerne]] og [[Saddukeere|saddukeerne]], to andre betydelig jødiske sekter på samme tid. Esseerne bodde i ulike byer, men samlet seg i fellesskap viet til frivillig [[fattigdom]], daglig neddykking i rituelle bad ([[mikvé]]) og [[askese]] ([[prest]]ene praktiserte [[sølibat]]). Deres opprinnelse synes å være en radikal gruppe som i tiden under [[Johannes Hyrkanos]] skilte seg ut fra fariseerne, ledet av en skikkelse som i ettertiden er kun kjent som «Rettferdighetens lærer».<ref name="NazareneJudaism"> Trimm, James: [http://nazarenejudaism.com/?page_id=290 The Origin of the Essenes], ''Nazarene Judaism''</ref>

Den første kjente referansen til sekten er gitt av den romerske forfatteren [[Plinius den eldre]] (død ca. [[79]] e.Kr.) i ''[[Naturalis Historia]]''.<ref>Plinius den eldre: [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/L/Roman/Texts/Pliny_the_Elder/5*.html ''Historia Naturalis'']. V, 17 eller 29; i andre versjoner V, (15).73. Sitat: «Ab occidente litora Esseni fugiunt usque qua nocent, gens sola et in toto orbe praeter ceteras mira, sine ulla femina, omni venere abdicata, sine pecunia, socia palmarum. in diem ex aequo convenarum turba renascitur, large frequentantibus quos vita fessos ad mores eorum fortuna fluctibus agit. ita per saeculorum milia—incredibile dictu—gens aeterna est, in qua nemo nascitur. tam fecunda illis aliorum vitae paenitentia est! infra hos Engada oppidum fuit, secundum ab Hierosolymis fertilitate palmetorumque nemoribus, nunc alterum bustum. inde Masada castellum in rupe, et ipsum haut procul Asphaltite. et hactenus Iudaea est.» Oversettelse til [https://archive.org/stream/plinysnaturalhis00plinrich#page/n281/mode/2up engelsk].</ref> Plinius nevner i noen linjer at esseerne ikke eide penger, hadde eksistert i tusenvis av generasjoner, og at deres presteklasse («grublere») giftet seg ikke. I motsetningen til [[Filon]], som ikke nevnte noen særskilt geografisk lokalisering for esseerne annet enn hele [[Israels land]], plasserer Plinius dem et sted over [[En-Gedi]], en [[oase]] ved siden av [[Dødehavet]].<ref>Barthélemy, D.; Milik, J.T.; de Vaux, Roland; Crowfoot, G.M.; Plenderleith, Harold; Harding, G.L. ([1955] 1997): [https://books.google.com/books?id=iVa8BQGO0PIC&pg=PA5 «Introductory: The Discovery»], ''Qumran Cave 1''. Oxford: Oxford University Press, ISBN 0-19-826301-5, s. 5.</ref>

[[Josefus]] har gitt en detaljert omtalte av esseerne i ''Den jødiske krig'' (ca 75 e.Kr.), med en kortere beskrivelse i ''Den jødiske oldtid'' (ca 94), og i hans selvbiografi, ''Livet til  Flavius Josefus'' (ca. 97). Han hevdet at han hadde førstehånds kunnskap: I ung alder studerte han de fremste religiøse sektene, [[Fariseere|fariseerne]], [[Saddukeere|saddukeerne]] og esseerne. Han foretrakk de siste da han i tre år bodde i ødemarken som [[disippel]] av en [[eneboer]] ved navn Bannus. Han forlot denne [[Askese|asketiske]] retningen da han var nitten år gammel og dro til [[Jerusalem]] hvor han slo seg sammen med fariseerne, som han senere kritiserte kraftig.<ref>Maier, Paul L. (1998): Forordet til ''Josefus hovedverk: En sammenfatning av Den jødiske oldtid og Den første jødiske krig'', Hermon Forlag, s. 8</ref> Han gir den samme informasjonen om fromhet, sølibat (noe som gikk i imot jødisk lov), fravær av personlig eiendom og penger, troen på fellesskapet, og streng overholdelse av [[sabbat]]en. Han la til esseernes rituelle nedsenking i vann hver morgen, at de spiste sammen etter bønn, henga seg til veldedighet og gavmildhet, forbød uttrykk for raseri, studerte bøkene til de eldre, bevarte hemmeligheter og var omhyggelig med navnene til [[Engel|englene]] i deres hellige skrifter.

Esseerne praktiserte en slags [[kommunisme]] der medlemmene avla [[Taushetsplikt|taushetsløfte]]. Ingen fikk eie noe, verken bolig eller [[trell]], jord eller [[husdyr]]. Det de tjente, ble overlatt til en forvalter som besørget innkjøp av det de trengte. [[Ekteskap]] ble regnet som forkastelig, likeså [[Stender|standsforskjeller]] og [[slaveri]]. De var [[Solgud|soldyrkere]] og rettet hver morgen [[bønn]]er til [[solen]]. [[Avføring]] kvittet de seg med innendørs for å unngå å «besudle» sollyset.<ref>Hartvig Frisch: ''Europas kulturhistorie'' II (s. 113), Gyldendal forlag, 1963</ref> Dette var årsak til at det ble bygget en lukket [[latrine]] rundt 500 meter fra esseernes [[boplass]]. Funnet av latrinen i [[2006]] avdekket at mennene ble smittet av sin egen avføring, og derfor hadde kortere levetid enn sine samtidige. Likfunn i området viser at bare få av mennene nådde en alder av førti år. Mens [[beduin]]enes avføring tørket under ørkensolen som hinder for farlige [[bakterie]]r, virket esseernes latrine som veksthus for [[smitte]]stoff. Det rituelle badet i [[mikvé]] etter toalettbesøk utsatte mennene for enda mer smitte, fordi det oppsamlede regnvannet i [[sisterne]]ne bare ble skiftet ut om vinteren i regntiden. Typisk ble vannet stående i ni måneder, mens hundrevis av mennesker daglig vasket seg i det etter å ha vært på do.<ref>[https://www.kristeligt-dagblad.dk/historie/j%C3%B8disk-sekt-udryddet-af-egne-toiletter Allan Sørensen: «Jødisk sekt utryddet av egne toaletter»] ''[[Kristeligt Dagblad]]'' 21. november 2006</ref> Da de også hadde anlagt en latrine for hele boplassen, der de grov avføringen ned i ørkenjorden, ynglet [[mikroorganisme]]r og bakterier. Sammenlagt fungerte stedet som en giftig [[søppelfylling]].<ref>https://forskning.no/religionshistorie-historie/dodehavsrullene-skjuler-fortsatt-mange-historier/411055 Lasse Biørnstad: «Dødehavsrullene skjuler fortsatt mange historier», 27. juni 2016]</ref>

Esseerne fikk ny omtale i moderne tid som resultat av oppdagelsen av [[Dødehavsrullene]] i 1946, skjult i huler ved [[Wadi Qumran]] og vanligvis antatt å ha tilhørt esseerne. Likevel bestrider flere forskere at det var esseerne som skrev Dødehavsrullene,<ref>Newman, Hillel (2006): [https://brill.com/view/title/12334 ''Proximity to Power and Jewish Sectarian Groups of the Ancient Period]. A Review of Lifestyle, Values, and Halakha in the Pharisees, Sadducees, Essenes, and Qumran'' Brill, ISBN 978-90-04-14699-0.</ref> og andre forskere<ref>Collins, John J. (22. oktober 2012): [https://www.huffingtonpost.com/john-j-collins/dead-sea-scrolls-what-have-we-learned_b_1975155.html?ec_carp=2715782444808622631&guccounter=1 «Dead Sea Scrolls: What Have We Learned?»], ''Huffington Post''</ref> argumenterer for sannsynligheten at flere forskjellige sektene brukte Qumran som et hemmelig lagringssted for å hindre at tekstene skulle bli funnet av romerne og ødelagt. Rachel Elior har stilt spørsmål om esseerne i det hele tatt har eksistert grunnet manglende kildemateriale, unntatt de nevnte skribentene fra [[antikken]].<ref>Ilani, Ofri (13. mars 2009): «Scholar: The Essenes, Dead Sea Scroll 'authors,' never existed», ''Haaretz''.</ref><ref> McGirk, Tim (16. mars 2009): «Scholar Claims Dead Sea Scrolls 'Authors' Never Existed», ''Time''.</ref><ref> [https://web.archive.org/web/20090321091436/http://jwest.wordpress.com/2009/03/15/rachel-elior-responds-to-her-critics/ «Rachel Elior Responds to Her Critics»], ''Jim West''. 15. mars 2009. Arkivert fra [http://jwest.wordpress.com/2009/03/15/rachel-elior-responds-to-her-critics/ originalen] den 21. mars 2009.</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
*[http://jewishencyclopedia.com/view.jsp?artid=478&letter=E&search=Essenes «Essenes»], ''Jewish Encyclopedia''
*[http://www.newadvent.org/cathen/05546a.htm «Essenes»], ''Catholic Encyclopedia''

*[https://web.archive.org/web/20081227054921/http://ccat.sas.upenn.edu/~humm/Rs/rak/courses/225/texts/ «Essenes»], tematisk kompilert sammenligning av paralleller i de antikke kildene
*[https://web.archive.org/web/20110929134134/http://dss.collections.imj.org.il/community «Essenes»], ''The Digital Dead Sea Scrolls''


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Jødedom]]
[[Kategori:Esoterisme]]