Redigerer Espen Lee

:''For sjakkspilleren med samme navn, se [[Espen Lie (sjakkspiller)]].''
{{Infoboks biografi
| høyde = 197 cm
}}
'''Espen Lee''', tidligere '''Espen Lie''', (født 1955) er en norsk tidligere [[leiesoldat]] og [[Torpedo (pengeinnkrever)|pengeinnkrever]]. 

== Bakgrunn ==

Han er utdannet fra [[Forsvaret]] og var den nest yngste som tok [[Befalsskole|befalsskolen]]. Etter å ha tjenestegjort forskjellige steder i Norge, dro Lee til [[Libanon]] i 1978 for å tjenestegjøre halvannet år i [[Den norske FN-styrken i Libanon|den norske FN-styrken]].<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.side3.no/--folk-sier-bare-navnet-mitt-sa-far-de-pengene/3718041.html
 |tittel=Folk sier bare navnet mitt, så får de pengene
 |besøksdato=2017-04-27
 |forfatter=Ole Eikeland, Niels Ruben Ravnaas
 |utgiver=Side3
 |dato=2013-11-26
}}</ref><ref>Side 238. Per Hohle, Erling W. Ingskog, Eddie A. Ingskog, Sverre Sondov, Erling Hornslien og Kjell Haakenstad:: ''Norske FN-Styrker i Libanon, bind II''. Norsk Arkivforskning, Bedriftshistorisk Institutt 1984 ISBN 82-90061-01-3</ref> Han har vært medlem av den amerikanske avdelingen av Omega Group der han var leiesoldat i tidligere [[Rhodesia]] i 1979, og har vært meget omtalt i norsk presse.<ref>{{Kilde www|url=http://www.vg.no/nyheter/innenriks/krim/espen-lees-farefulle-liv-hevder-aa-ha-drept-over-100-personer/a/23607824/|tittel=Espen Lees farefulle liv: Hevder å ha drept over 100 personer|besøksdato=18. juli 2017|forfattere=Axel Støren Weden, Sigrid Helene Svendsen|dato=4. februar 2016|forlag=VG|sitat=}}</ref>

== Pengeinnkrever ==
Hans første oppdrag som pengeinnkrever var i 1986 på vegne av en kamerat av ham som hadde blitt lurt i forbindelse med et bilkjøp. Lee anslår selv at han i årenes løp har krevd inn rundt 100 millioner for kunder, uten å knuse en eneste [[kneskjell|kneskål]]. Han mener selv at han ikke er noen torpedo, men en «mekler», og at de gangene han har havnet i slagsmål, har noen enten fysisk eller med våpen gått løs på ham.<ref name="tv2nyhetene.no" /> Espen Lie byttet navn til Espen Lee 3. mars 2009<ref>{{Kilde www |url=http://espenlee.com/?p=136 |tittel=Espen Lees hjemmeside |besøksdato=2016-02-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160204145440/http://espenlee.com/?p=136 |arkivdato=2016-02-04 |url-status=død }}</ref> 

== Skutt av Hallik-Frank ==
29. juni 1990 ble Espen Lie skutt av [[Frank Tandberg|Jarl Frank Tandberg]], bedre kjent som «Hallik-Frank» for sine dommer for [[hallikvirksomhet]], [[vold]] og [[trussel|trusler]]. Lee oppsøkte Tandberg ved et utested i [[Skovveien (Oslo)|Skovveien]] på [[Frogner (strøk)|Frogner]] på vegne av en oppdragsgiver for, etter eget utsagn, å snakke Tandberg til fornuft. Tandberg trakk et [[skytevåpen]] da Lee kom løpende mot ham og siktet mot benene til Lee, men feilberegnet og traff Lee i hoften. Kulen gikk inn i hoften og fortsatte med blodet inn i høyre hjertekammer. Lee måtte gjennom en omfattende hjerteoperasjon på [[Rikshospitalet]] for å få ut kulen. Hendelsen førte til at Lee pådro seg kronisk [[infeksjon]] i [[hjerte|hjertet]]. Tandberg ble siktet for grov [[legemsbeskadigelse]], men ble frikjent. Retten mente Tandberg handlet i [[nødverge]], og måtte skyte for å beskytte seg mot Lee.<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.vg.no/nyheter/innenriks/krim/espen-lees-farefulle-liv-hevder-aa-ha-drept-over-100-personer/a/23607824/
 |tittel=Espen Lees farefulle liv: Hevder å ha drept over 100 personer
 |besøksdato=2017-04-27
 |forfatter=Axel Støren Wedén, Sigrid Helene Svendsen
 |utgiver=VG
 |dato=2016-02-03
}}</ref><ref>{{Kilde avis
 |tittel=Pengeinnkrever: - God reklame å bli skutt ned
 |forfatter=Arild M. Jonassen
 |avis=Aftenposten
 |dato=1990-08-25
 |side=12
}}</ref>

== Dømt for heleri ==
Espen Lee var en av tre personer som ble dømt for [[heleri]] av [[litografi|litografien]] [[Madonna (maleri)|«Madonna»]] av [[Edvard Munch]], etter at det ble stjålet fra Kunsthuset i Oslo i mars 1990.<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.vg.no/nyheter/innenriks/krim/espen-lees-farefulle-liv-hevder-aa-ha-drept-over-100-personer/a/23607824/
 |tittel=Espen Lees farefulle liv: Hevder å ha drept over 100 personer
 |besøksdato=2017-04-27
 |forfatter=Axel Støren Wedén, Sigrid Helene Svendsen
 |utgiver=VG
 |dato=2016-02-03
}}</ref><ref>{{Kilde www
 |url=https://www.dt.no/nyheter/nyheter/svindeldomt-mellommann-for-abramovitsj/s/2-2.1748-1.5895760
 |tittel=Svindeldømt mellommann for Abramovitsj
 |besøksdato=2017-04-27
 |forfatter=Lars Johnsen
 |utgiver=Drammens Tidende
 |dato=2010-12-17
}}</ref>

== Dømt for vold under pengeinnkreving ==
September 1991 ble Espen Lee dømt til 45 dagers fengsel og 5000 kroner i bot av Nordhordlands [[Herredsrett|herredsrett]] for rettsstridig tvang og [[legemsfornærmelse]] overfor hesteeieren Kåre Olav Vatnøy. Lee var sammen med [[Jan Erik Iversen]] hyret av travtrener [[Atle Hamre]] for å kreve inn 85 000 kroner som Hamre mente han hadde krav på fra Vatnøy etter salg av [[Travhest|travhesten]] Kimbergirl J. Retten beskrev Lee og Iversens atferd overfor Vatnøy som brutal og opprørende. Lee skal sammen med Hamre og Iversen ha oppsøkt Vatnøy på hans [[kontor]] i [[Knarvik senter]] i [[Lindås]] februar 1989. Der skal Lee ha slått og truet Vatnøy før de tre ble pågrepet av [[Lensmann|lensmannsbetjenter]] idet de tre tvang Vatnøy ut av sin forretning. På [[Aktor|aktors]] spørsmål under rettssaken om han hadde bevilling til å drive [[inkasso]], svarte Lee at han ikke hadde bevilling og at han drev sin inkassovirksomhet som vennetjenester.<ref>{{Kilde avis
 |tittel=«Brukte ikke vold»
 |forfatter=Truls Synnestvedt
 |avis=Dagbladet
 |dato=1991-08-29
 |side=19
}}</ref><ref>{{Kilde avis
 |tittel=Stormangrep mot aktor
 |forfatter=Leif Stang
 |avis=Dagbladet
 |dato=1991-08-31
 |side=15
}}</ref><ref>{{Kilde avis
 |tittel=Inkasso-dømt
 |forfatter=Truls Synnestvedt
 |avis=Dagbladet
 |dato=1991-09-06
 |side=11
}}</ref>

== Bosatt i USA ==
Han har vært bosatt i [[Florida]] i deler av året siden 1996, hvor han sammen med sin kone og sønn driver en nettbutikk som selger biler. I tillegg arrangerer han fisketurer i Florida og [[safari]] i [[Sør-Afrika]].<ref>[http://www.dagbladet.no/nyheter/2001/04/05/251333.html «Tør du kjøpe bruktbil av denne mannen»?], artikkel i ''[[Dagbladet]]'' 5. april 2001</ref>

== Leiesoldat ==
I 2009 fortalte han i et [[TV 2]]-intervju at han i 1970- og 1990-årene hadde drept over 100 personer mens han var leiesoldat i [[Afrika]] og [[Midtøsten]]. Han presiserte selv at det dreier seg om et tall på mellom 117 eller 132 personer og at minst to av dem var [[barnesoldat]]er. Han fortalte at alle drapene skjedde i forbindelse med jobben: «Der var jobben å drepe, hvis oppdragsgiveren, statlig eller privat, var truet.» Lee fortalte videre at han fikk senreaksjoner på opplevelsene som leiesoldat, at han i en periode etter begynte å stamme og fikk taleproblemer.<ref name="tv2nyhetene.no">[http://www.tv2nyhetene.no/utenriks/article2762829.ece TV2 – Espen Lie kan ha 132 liv på samvittigheten]</ref> Like etter ble han anmeldt av [[stortingsrepresentant]] [[Thomas Breen]] ([[Det norske Arbeiderparti|Ap]]).<ref>[http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/anmelder-espen-lie-for-132-drap-2768416.html TV2 – Anmelder Espen Lie for 132 drap]</ref>

== Kypros ==
Februar 2016 ble Lee arrestert av kypriotisk politi og siktet for å planlegge [[Kidnapping| barnekidnapping]] på [[Kypros]] sammen med to andre tidligere straffedømte pengeinnkrevere. Da bakgrunnen til nordmennene kom ut på Kypros ble spesialpolitiet tilkalt for å vokte dem.<ref>{{Kilde avis|tittel=Kypriotisk politi frykter at Espen Lee skal rømme fra fengselet|avis=TV 2|url=https://www.tv2.no/a/8004820/|besøksdato=2018-04-28|etternavn=AS|fornavn=TV 2|språk=no-nb}}</ref> De tre nordmennene hevdet selv at de var på Kypros for å hente en bil på oppdrag fra den norske barnefaren. Saken ble avsluttet fra det kypriotiske politiets side da nordmennene tolv dager etter pågripelsen ble utvist fra Kypros. Norsk politi besluttet imidlertid å sikte Lee, barnefaren og de to andre mennene for frihetsberøvelse og omsorgsunndragelse. Etter ni måneders etterforskning henla [[statsadvokaten]] saken etter bevisets stilling.<ref>{{Kilde www
 |url=https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/zp6O4/henlegger-kidnappingssaken-mot-espen-lee
 |tittel=Henlegger kidnappingssaken mot Espen Lee
 |besøksdato=2018-08-14
 |forfatter=Eivind Lindkvist Johansen
 |utgiver=VG
 |dato=2016-11-03
}}</ref>

== E-tjenesten ==
I kjølvannet av saken der norske [[Frode Berg-saken|Frode Berg]] siden desember 2017 hadde sittet fengslet i [[Moskva]] anklaget for spionasje på oppdrag fra [[Etterretningstjenesten|norsk etterretningstjeneste]], stod Espen Lee sommeren 2018 i Dagbladet fram med en historie der han hevdet seg sviktet av den norske E-tjenesten under et oppdrag i [[Belfast]]. Han hevdet å ha vært i [[Nord-Irland]] på oppdrag for britiske [[MI5]], formidlet av den norske E-tjenesten. Oppdraget hans skal angivelig ha vært å finne ut hvordan [[IRA]] hadde fått tak i norske militære våpen. Mens han satt i samtaler med IRA, hevdet Lee han så seg nødt til å flykte for livet som følge av at en journalist fra VG ringte ham for å fortelle at oppdraget hans var blitt avslørt på [[Stortinget]]. Lee hevdet han ikke fikk hjelpen han var lovet fra E-tjenesten hvis oppdraget måtte avbrytes, og skal i stedet ha sett seg nødt til å komme seg hjem uten noen form for assistanse fra oppdragsgiverne. Dagbladet måtte beklage saken og trakk den tilbake da opplysningene Lee gav ikke stemte med virkeligheten.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/dagbladet-beklager/69996491|tittel=Dagbladet beklager|besøksdato=2024-06-28|dato=2018-07-06|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref><ref name=":0" /><ref name=":0">{{Kilde www
 |url=https://www.dagbladet.no/nyheter/flyktet-for-livet-med-ira-i-haelene-da-han-ble-avslort-som-hemmelig-agent-pa-stortinget/69867660
 |tittel=Flyktet for livet med IRA i hælene da han ble avslørt som hemmelig agent på Stortinget
 |besøksdato=2018-08-14
 |forfatter=Gunnar Hultgreen
 |utgiver=Dagbladet
 |dato=2018-06-30
}}</ref> Saken har tidligere blitt omtalt i boken ''Norges hemmelige hær'', der den ble satt i sammenheng med det norske [[Norsk okkupasjonsberedskap i etterkrigstiden|Stay Behind]]-systemet.<ref>{{Kilde bok
 | forfatter=Ronald Bye, Finn Sjue
 | utgivelsesår=1995
 | tittel=Norges hemmelige hær - Historien om Stay Behind
 | forlag=Tiden Norsk Forlag AS
 | isbn= 82-10-03978-4
}}</ref>

Under høringene om [[Lund-rapporten|Lund-kommisjonen]] den 13. januar 1997 fortalte [[Oddmund Hammerstad]] på Stortinget om Espen Lee og hans oppdrag for E-tjenesten.

== Referanser ==
<references />


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Lee, Espen}}
[[Kategori:UNIFIL-personell]]
[[Kategori:Pengeinnkrevere]]
[[Kategori:Nordmenn dømt for lovbrudd]]
[[Kategori:Leiesoldater]]