Redigerer Eskil (biskop)

{{Infoboks biografi}}
[[Fil:Åhus Ærkebiskop Eskils borg1.jpg|thumb|250px|[[Åhusborgen|Eskils borg i Åhus]]]]
'''Eskil Christiernsen''' (født ca. 1100, død 1181/[[1182]]) var en [[Danmark|dansk]] [[erkebiskop]]. Han var erkebiskop i [[Lund (by)|Lund]] i datidens [[Danmark]], nå i [[Sverige]] fra [[1137]] til [[1177]] og kjent som en stor kirke- og klosterbygger.

== Biografi ==
Eskil var sønn av den mektige [[Jylland|jyske]] [[høvding]]en Christiern Svendsen og ukjent mor, og tilhørte - i likhet med [[Erik Eiegod]]s [[Bodil Thrugotsdatter|dronning Bodil]] - den mektige Thrugot-slekten<ref>[http://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/Thrugot/Thrugotsenslaegten.htm Thrugot-slekten]</ref> som på 1100-tallet kjempet med [[Hvide-slekten]] om kongemakten i Danmark. Erkebiskop [[Absalon]] hørte til Hvide-slekten. 

Eskil var brorsønn av den første erkebiskopen, sin forgjenger [[Asser]], som begynte oppførelsen av [[Lund domkirke]]. Under Eskil ble domkirken innviet.

Eskil ble i 16-årsalderen sendt til [[Hildesheim]] i [[Sachsen]] for å studere. Målet var en geistlig karriere, og han ble [[kannik]] i Lund og etter hvert [[domprost]].<Ref>Skovgaard-Petersen, Inge: «Eskil» i ''Den Store Danske'' på lex.dk. Hentet 22. november 2022 fra [https://denstoredanske.lex.dk/Eskil]</ref> Etter [[slaget ved Fodevig]] i [[1134]] i [[Skåne]] stod [[Erik Emune]] tilbake som seierherre, siden det andre danske kongsemnet, [[Magnus den sterke|Magnus Nilsson]], falt i slaget. Like etterpå, da også Magnus' far, [[Nils av Danmark|kong Nils]], var blitt drept, ble Eskil utnevnt til det innbringende [[embete]]t som biskop i [[Roskilde]] på Erik Emunes befaling.

== I strid med kongene ==
Freden mellom Eskil og den nyvalgte kong Erik Emune varte ikke lenge. Eskil støttet den gregorianske reform som handlet om at [[geistlighet]]en skulle stå over [[lekfolk]] og konge. Dermed var det først etter Erik Emunes død i september 1137 at paven lot Eskil etterfølge sin farbror Asser som døde i mai samme år.<ref>Skovgaard-Petersen, Inge: «Eskil» i ''Den Store Danske'' på lex.dk. Hentet 9. desember 2022 fra [https://denstoredanske.lex.dk/Eskil]</ref> I Lund hadde man ønsket seg biskop Rike av [[Slesvig]] til erkebiskop, kongens tidligere [[kapellan]], men dette ble omstøtt etter kong Eriks død, og Eskil ble innsatt som erkebiskop, mens Rike overtok hans tidligere embete som biskop i Roskilde, trolig med Peder Bodilsens hjelp slik [[Roskildekrøniken]] skriver. Eskil lot sin kapellan Herman, senere biskop i Slesvig, hente palliet i Roma. I nærvær av [[Innocens II|pave Innocens IIs]] utsending, kardinalbiskop Theodewinus av Santa Rufina, og biskoper fra Danmark, Norge, Sverige og Færøyene kunne Eskil i august 1139 i en fellessynode for [[Norden]]s kirke markere sin uavhengighet av [[Hamburg]]s erkebispesete.

Ifølge [[Saxo]] reiste Eskil og Peder Bodilsen et opprør mot kampen. kongen flyktet, men kom tilbake, og det endte med at Eskil tapte og ble ydmyket. Av flere brev fremgår det at Eskil ga økonomisk støtte til Bodilsen-ættens opprettelse av St. Peders kloster<ref>[https://www.sct.pederskirke.dk/om-kirken/kirkens-historie St Peders kirke i Næstved]</ref> i [[Næstved]] med privilegier og gaver. Men han unnlot å signere  brevet der kong Erik stiftet et kloster ved [[Ringsted kirke]] til minne om sin bror, Knud Lavard, som var blitt [[snikmord|snikmyrdet]] av sin fetter Magnus Nielsson, og som han ønsket å få helgenkåret.<ref>«Eskil, ærkebiskop i Lund» i ''Dansk Biografisk Leksikon'' på lex.dk. Hentet 30. oktober 2020 fra [https://biografiskleksikon.lex.dk/Eskil,_%C3%A6rkebiskop_i_Lund]</ref> 

I 1123 startet stormannen Peter Bodilsen et voldelig opprør for å tvinge igjennom [[sølibat]] for prestene på [[Sjælland]]. Ifølge [[Saxo]] skal han ha forsøkt å fradømme Hvide-slekten eiendommene deres i 1136. Bodilsen opprettet sammen med sin mor, sine brødre og biskop Eskil Sankt Peders [[benediktinerordenen|benediktinerkloster]] i [[Næstved]].<ref>[http://www.roskildehistorie.dk/1100/billeder/stormaend/Peter_Bodilsen/Peter_Bodilsen.htm Peter Bodilsen]</ref> 

Peter Bodilsen og biskop Eskil fant også sammen i et opprør mot Erik Emune. I første omgang ble kong Erik fordrevet fra Sjælland, men Eskil og Bodilsen greide ikke å beseire kongen i det lange løp. Eskil måtte på grunn av dette opprøret betale store bøter til kongen. Grunnen til opprøret er ikke kjent den dag i dag. 

Etter farbroren Assers død i [[1137]] overtok Eskil, etter stridigheter med kongen, erkebispesetet. Dette skjedde med støtte fra Bodilsen. Eskil satt som erkebiskop i 40 år, og var i denne perioden en forkjemper for de gregorianske kirkeidealene med kirkens herredømme over staten. Håndhevelsen av kirkens makt gjorde at han havnet i strid med både [[Svein Grathe|Svend Grathe]] og [[Valdemar I av Danmark|Valdemar den store]], da sistnevnte anerkjente [[motpave]]n [[Viktor (IV) (motpave)|Viktor IV]]. Eskil dro i protest 7 år i landflyktighet. Da han var uheldig og ble tatt til fange i [[Burgund]], og det ble fremsatt krav om [[løsepenger]], skrev han hjem at han ikke skulle løskjøpes. Heller ville han miste livet, for om en biskop «''ikke kan leve for sin [[menighet]], kan han i det minste dø for den''», skrev han. Til sist kom det til forsoning med kongen. Eskil kronet Valdemars syv år gamle sønn Knud til konge, og skrinla hans far [[Knud Lavard]] som [[helgen]]. Til gjengjeld anla kongen flere klostre, deriblant [[johannitterordenen|johannitterklosteret]] [[Antvorskov]] som hjem for [[krigsveteran]]er. Både den sjællandske og skånske kirkeloven ble vedtatt, slik at biskopen sikret seg en tredjedel av [[tiende]]n, mens resten gikk til prester og kirkebygg.<ref>Lorenz Bergmann: ''Kirkehistorie'', bind 1 (s. 229), forlaget Haase, København 1973</ref>

I september 1145 ble Lunds domkirke innviet. Eskil nedla en rekke [[relikvie]]r i alteret, blant annet splinter av Kristi kors, hår fra [[jomfru Maria]]s hode og [[apostelen Peter]]s [[skjegg]], samt dråper av [[Paulus]]' [[blod]]. I tillegg kom kostbare gaver Eskil personlig skjenket kirken, som messeklær, [[kandelaber|kandelabre]] og jordegods. Men særlig gjorde han en innsats for å få flere munkeordener til Danmark, spesielt reformordener som [[Cistercienserordenen|cistercienserne]] og [[Premonstratenserordenen|premonstratenserne]].<ref>[[Martin Schwarz Lausten]]: ''Danmarks kirkehistorie'' (s. 46), forlaget Gyldendal, 1983, ISBN 87-00-74472-7</ref> 
 
== Pavestriden ==
I 1159 døde [[Hadrian IV|pave Hadrian IV]], og [[Fredrik Barbarossa]] støttet motpaven Viktor, mens den andre kandidaten, [[Alexander III]], flyktet til Frankrike. Kong Valdemar støttet keiser fredrik, mens erkebiskop Eskil i Lund holdt på pave Alexander. Motpaven Victor utpekte en Occo til biskop i Slesvig, men Eskil [[bannlysing|lyste ham i bann]], noe som ytterligere forverret forholdet mellom kongen og Eskil, som i 1161 fant det klokest å flykte fra Lund til [[Värend]] i [[Småland|Södra Småland]]. Hans borg [[Søborg]] i [[Nordsjælland]] ble beleiret av kong Valdemar og overtatt av ham.<ref>[https://www.roskildehistorie.dk/oversigter/embeder/bisper/katolske/Eskild/Eskild2b.htm «Søborg»]</ref> Fem danske biskoper tok kongens parti. Senere på året dro Eskil i seks års frivillig eksil, der han kom helt til [[Jerusalem]]. Han møtte pave Alexander III i Sens, og for en tid bodde han i Clairvaux.<ref>[http://www.katolsk.no/biografier/historisk/elund «Eskil av Lund»]</ref>

I 1159 hadde Valdemar I samlet den skånske og sjællandske flåten for å angripe venderne, men dette feilet da flåten seilte inn i en storm. I stedet for et angrep på [[Rügen]], ble området Barth herjet som start på bekjempelsen av de vendiske [[sjørøver]]ne<ref>[https://graenseforeningen.dk/om-graenselandet/leksikon/venderne «Venderne»]</ref><ref>[https://danmarkshistorien.dk/vis/materiale/vendertogter-ca-1100-1185 «Vendertogter ca. 1100-85»]</ref> som herjet Danmarks kyster. I 1172 bestemte Eskil og abbeden i Saint-Remi-klosteret i [[Reims]] at munken Fulko skulle lede et [[korstog]] mot [[Estland|esterne]], med deltakelse av dansker, nordmenn, svear og göter. Men Fulko var avhengig av [[tolk]]en Nikolas, en munk av estisk byrd. Fulko kom til Lund, men mer ble ikke sagt om korstoget. Årene 1174-76 tilbrakte Eskil mot kong Valdemars ønske i Frankrike, blant annet for å føre en prosess mot en [[abbed]] som hadde forsynt seg av klostersølv. Høsten 1176 kom Eskil tilbake til Lund.<ref>[http://www.katolsk.no/biografier/historisk/elund «Eskil av Lund»]</ref>

Eskil var nær venn av [[Bernhard av Clairvaux]] og omgikkes [[Alexander III (pave)|pave Alexander III]]. Han ble en av Danmarks fremste kirkebyggere og klostergrunnleggere. Flertallet av [[romansk]]e kirker i [[Skåne]] og [[Halland]] ble oppført i hans tid, deriblant klostrene i Øved, Tommerup og Lund. Han hadde også stor innflytelse på grunnleggelsen av klostrene i [[Alvastra kloster|Alvastra]], [[Herrevad kloster|Herrevad]] og [[Væ]].<ref>Åkesson, Sylve: ''Skånska slott och herrgårdar'' [http://www.algonet.se/~sylve_a/herrevad.htm]</ref>

På slutten av livet tok Eskil avskjed med kongen og sin etterfølger, og viet seg til et kontemplativt klosterliv i [[Clairvaux]] som venn av Bernhard og mentor for fem klosterordener.<ref>«Eskil, ærkebiskop i Lund» i ''Dansk Biografisk Leksikon'' på lex.dk. Hentet 30. oktober 2020 fra [https://biografiskleksikon.lex.dk/Eskil,_%C3%A6rkebiskop_i_Lund]</ref> I Lunds domkirke leste han med kong Valdemar og de danske biskopene til stede høyt pavebrevet med pavens tillatelse til å fratre. Paven ba ham også foreslå sin etterfølger. Eskil foreslo da sin brorsønn Absalon, noe som resulterte i tumulter i domkirken, da Absalon bestemt nektet og i første omgang satte seg fysisk til motverge. Absalon seilte Eskil så langt som til Slesvig. Eskil er gravlagt ikke langt fra Bernhards hvilested ved [[alter]]et i kirken: «''Her hviler hr Eskil, Danmarks biskop, deretter munk i Clairvaux''». Hans minnedag er dødsdagen 6. september.<ref>[http://www.katolsk.no/biografier/historisk/elund «Eskil av Lund»]</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [http://www.katolsk.no/biografi/elund.htm Biografi hos Katolsk.no]


{{Portal|Danmark}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Cisterciensere]]
[[Kategori:Danske katolske biskoper]]
[[Kategori:Danske medlemmer av katolske ordener]]
[[Kategori:Erkebiskop i Lund]]