Redigerer Esekiel

{{omdirigering|Profeten Esekiel|den bibelske boken|Esekiels bok}}
{{Infoboks biografi
| bilde = Ezekiel by Michelangelo, restored - large.jpg
| bildetekst = Esekiel, framstilt av [[Michelangelo]] i taket i [[Det sixtinske kapell]]
}}
'''Esekiel'''{{efn|[[hebraisk]]: {{hebraisk|<big>יְחֶזְקֵאל</big>}}, ''Yĕḥæzqêl''; [[koiné]][[gresk]]: Ἰεζεκιήλ, ''Iezekiḗl'' i ''[[Septuaginta]]''}} er en sentral person i ''[[Den hebraiske Bibelen]]'' ([[Det gamle testamentet]]). Han var [[prest]] og regnes med blant de senere [[profet]]ene. ''[[Esekiels bok|Esekielboken]]'' har et sterkt [[Ekstase|ekstatisk]]-[[Åpenbaring|visjonært]] preg. Han ble deportert til [[Babylon]] sammen med andre jøder i 597 f.Kr., og virket fra ca. 593 til 571. Esekiel fikk avgjørende betydning for bevaringen og videreutviklingen av gudstroen [[Jahve]] i [[det babylonske fangenskap]].

I [[jødedom]]men, [[kristendom]]men og [[islam]] blir Esekiel anerkjent som en hebraisk profet. I jødedommen og kristendommen blir han også sett på som forfatteren av ''Esekielboken'', som omfatter [[profeti]]er om ødeleggelsen av Jerusalem og jødenes tilbakevending til [[Israels land]].

Navnet Esekiel betyr «Gud er sterk» eller «Gud styrker».<ref>Joyce, Paul M. (2009): ''Ezekiel: A Commentary''. T&T Clark. {{ISBN|9780567483614}}; s. 67, 79.</ref>

== I Bibelen ==
[[Fil:Raphael - Ezekiel's Vision.jpg|thumb|Esekiels vision, maleri av [[Rafael]], ca. 1518]]
=== Visjoner ===
Forfatteren av Esekiels bok presenterer seg selv som Esekiel, sønnen til Busi, født i en [[prest]]efamilie (''[[kohen]]'').<ref>Nettbibelen: [https://bibel.no/Nettbibelen?book=EZK Esekiels bok 1:3]</ref> Foruten å identifisere seg selv, gir forfatteren en dato for det første guddommelige møtet som han presenterer: «i det trettiende året, på den femte dagen i den fjerde måneden».<ref>Nettbibelen: [https://bibel.no/Nettbibelen?book=EZK Esekiels bok 1:1-2]</ref> Esekiel beskriver sitt kall til å være profet ved å gå i detalj om hans møte med Gud og «fire levende skapninger» med fire hjul som holdt seg ved siden av skapningene.<ref>Nettbibelen: [https://bibel.no/Nettbibelen?book=EZK Esekiels bok 1]</ref>

=== Oppholdet i Babylon ===
Ifølge Bibelen bodde Esekiel og hans kone under [[det babylonske fangenskap]]et på bredden av Kebar-kanalen i Tel Abib nær [[Nippur]]<ref>Ikke å forveksle med dagens [[Tel Aviv]], som ligger ved middelhavskysten. Imidlertid ble dette stedets navn påvirket av [https://bibel.no/Nettbibelen?book=EZK&chapter=3 Esekiel 3:15].</ref> sammen med andre eksil fra [[kongedømmet Judea]].<ref>Nettbibelen: [https://bibel.no/Nettbibelen?book=EZK Esekiels bok 1:1], [https://bibel.no/Nettbibelen?book=EZK&chapter=3 3:15]</ref> Det er ingen omtale av at han hadde noen avkom.

=== Kronologi ===
Esekiels «trettiende år» er gitt som det femte året for Judeas kong [[Jojakin av Juda|Jojakins]] eksil av [[Babylonia|babylonerne]],<ref>Nettbibelen: [https://bibel.no/Nettbibelen?book=EZK Esekiels bok 1:1]</ref> med årene etter eksilet i 598 f.Kr., det vil si fra 597 til 593 f.Kr. Den siste nedskrevne profetien til Esekiel dateres til april 571 f.Kr.,<ref>Nettbibelen: [https://bibel.no/Nettbibelen?book=EZK&chapter=29 Esekiels bok 29:17–19]</ref><ref name="Eichrodt"> Eichrodt, Walther (20. juni 2003): [https://books.google.com/books?id=wLN1BwAAQBAJ&pg=PA407 ''Ezekiel: A Commentary'']. Westminster John Knox Press. {{ISBN|978-1-61164-596-5}}; s. 407.</ref> seksten år etter ødeleggelsen av [[Jerusalem]] i 587 f.Kr. På grunnlag av datoer gitt i Esekiels bok, kan spennvidden hans av profetier beregnes å ha skjedd i løpet av omtrent 22 år, med begynnelse i 593 f.Kr.<ref>Clements, Ronald Ernest (1. januar 1996): [https://books.google.com/books?id=cB5WoWI3FRAC&pg=PA1 ''Ezekiel'']. Westminster John Knox Press. {{ISBN|978-0-664-25272-4}}; s. 1.</ref>

Den [[arameisk]]e [[Targum]] om Esekiel 1:1 og det rabbinske verket ''Seder Olam Rabba'' («Verdens store orden») fra 100-tallet e.Kr. (kapittel 26) sier begge at Esekiels syn kom «i det trettiende året etter at [[Josjia av Juda]] ble presentert for en lovbok som ble oppdaget i tempelet», sistnevnte fant sted omtrent på tidspunktet for [[Josjia_av_Juda#Religiøse_reformer|Josjias reformer]] i 622 f.Kr.,<ref name="Betts"> Betts, Terry J. (2005): [https://books.google.com/books?id=mTxmJpdAuwoC&pg=PA51 ''Ezekiel the Priest: A Custodian of Tôrâ'']. Peter Lang. {{ISBN|978-0-8204-7425-0}}; s. 51.</ref> kort tid etter ble Jeremia kallet til til profetisk tjeneste en gang rundt 626 f.Kr.<ref>Longman, Tremper (2008): ''Jeremiah, Lamentations'', Hendrickson Publishers, s. 6</ref> Hvis «det trettiende året» i ''Esekiels bok'' 1:1 i stedet refererer til Esekiels alder, så ble han født rundt 622 f.Kr. og var femti år gammel da han fikk sitt siste syn.<ref name="Eichrodt"/><ref name="Betts"/>

== Utenombibelske tradisjoner ==
=== Jødisk tradisjon ===
[[Fil:Yad Vashem Memorial to survivors by David Shankbone.jpg|thumb|Monument til Holocaust-overlevende ved Yad Vashem i Jerusalem; sitatet er Esekiel 37:14: «Jeg gir dere min ånd så dere blir levende, og lar dere finne hvile i deres eget land.»]]
[[Fil:Ezekiel-icon.jpg|thumb|Russisk ikon av profeten Esekiel holder en bokrull med profetien sin og peker på «den lukkede porten» (1700-tallet, [[Ikonostasis]] til klosteret på øya [[Kizji]], [[Russland]])]]

Ifølge jødisk tradisjon skrev ikke Esekiel sin egen bok, ''[[Esekiels bok]]'', men profetiene hans ble samlet inn og skrevet av Den store forsamlingen ([[hebraisk]]: {{hebraisk|<big>כְּנֶסֶת הַגְּדוֹלָה</big>}}).<ref> Babylonske Talmud, [https://www.jewishencyclopedia.com/articles/2274-baba-batra ''Baba Bathra'' 15a]</ref>

Esekiel, i likhet med Jeremia, sies av [[Talmud]]<ref>Meg. 14b</ref> og [[Midrasj]]<ref>Sifri, Num. 78</ref> å ha vært en etterkommer av [[Josva]] ved hans ekteskap med [[proselytt]]en og den tidligere prostituerte [[Rahab]]. Noen uttalelser funnet i rabbinsk litteratur antyder at Esekiel var sønn av Jeremia, som ble (også) kalt «Busi» ettersom han ble foraktet av jødene.<ref>David Kimhi (RaDaK) – i hans kommentar på Esekiel 1:3, basert på ''Targum Yerushalmi''</ref>

Det ble sagt at Esekiel allerede var aktiv som profet mens han var i [[Israels land]], og han beholdt denne gaven da han ble forvist sammen med [[Jojakin av Juda|Jojakin]] og de fremste i landet til [[Babylon]].<ref>[[Josefus]]: ''Den jødiske oldtid'' (Antiquities) bok X. 6, § 3: "while he was still a boy"; sammenlign med Rashi på Sanh. 92b</ref> [[Josefus]] hevder at hæren til [[Nebukadnesar II]] av Babylonia forviste tre tusen mennesker fra Judea,<ref>[[Josefus]]: ''Den jødiske oldtid'' (Antiquities), bok X. 6.3.98</ref> etter å ha avsatt kong Jojakin i 598 f.Kr.

Abba ben Joseph bar Ḥama (Rava) uttalte i den babylonske Talmud at selv om Esekiel beskriv utseendet til Guds trone (''Merkaba''), er dette ikke fordi han hadde sett mer enn profeten Jesaja, men snarere ettersom sistnevnte var mer vant til slike visjoner, da forholdet mellom de to profetene er forholdet mellom en hoffmann og en bonde, hvorav den sistnevnte alltid vil beskrive et kongelig hoff mer blomstrende enn den første, for hvem slike ting ville være kjent.<ref>Ḥag. 13b</ref> Esekiel, som alle de andre profetene, har bare sett en uklar refleksjon av den guddommelige majestet, akkurat som et dårlig speil reflekterer gjenstander bare ufullkomment.<ref>Midrash Lev. Rabbah i. 14, videre mot slutten</ref>

Ifølge midrasj ''Shir HaShirim Rabbah'' var det Esekiel som de tre fromme mennene, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego,<ref>Nettbibelen: [https://bibel.no/nettbibelen?book=DAN&chapter=3 Daniels bok 3]</ref> spurte om råd om hvorvidt de burde motstå Nebukadnesars befaling og heller velge døden ved ild enn å tilbe hans [[idol]].

Først åpenbarte Gud for profeten at de ikke kunne håpe på en mirakuløs redning; hvorpå profeten ble svært bedrøvet, siden disse tre mennene utgjorde «resten av Judea». Men etter at de hadde forlatt profetens hus, helt fast bestemt på å ofre livet til Gud, mottok Esekiel denne åpenbaringen:

<blockquote>
«Da de gikk ut foran Esekiel, åpenbarte Den Hellige seg, velsignet være ham, seg og sa: ’Esekiel, hva tror du at jeg ikke vil stå ved siden av dem? Jeg vil absolutt stå ved dem.’ Det er det som står skrevet: «Så sa Herren Gud: Også om dette vil jeg gi rett til Israels hus» (Esekiel 36:37).<ref>Nettbibelen: [https://bibel.no/nettbibelen?book=EZK&chapter=36 Esekiels bok 36:37]</ref> «Men forlat dem og ikke si noe til dem. Jeg vil la dem fortsette intetanende’.»<ref> [https://www.sefaria.org/Shir_HaShirim_Rabbah.7.8.1?lang=bi&with=all&lang2=en «Shir HaShirim Rabbah» 7:8:1], ''Sefaria.org''.</ref>
</blockquote>

== Kristne tradisjonen ==
Esekiel blir minnet som en [[helgen]] i den [[liturgi]]ske kalenderen til [[Den ortodokse kirke|den østlige ortodokse kirke]] – og [[Orientalske katolske kirker|de østlige katolske kirker]] som følger [[Bysantinsk ritus|den bysantinske ritus]] – den 21. juli (for de kirkene som bruker [[Den julianske kalenderen|den tradisjonelle julianske kalenderen]], hvor 21. juli faller på 5. august i [[Den gregorianske kalenderen|den moderne gregoriansk kalender]]).<ref> [https://www.oca.org/saints/lives/2019/07/21/102064-prophet-ezekiel Lives of the Saints], ''Oca.org''.</ref> Esekiel blir minnet den 28. august i [[den armenske apostoliske kirke]]s helgenkalender, og den 10. april i ''[[Martyrologium Romanum]]''.

Enkelte [[Den evangelisk-lutherske kirke|evangelisk-lutherske kirker]] feirer også hans minnemarkering den 21. juli.<ref>Emmaus Evangelical Lutheran Church, [http://www.emmaus24.org/cotw/2018-07-15_cotwbook.pdf ''Daily Catechesis on the Way''] (PDF), utgitt den 15. juli 2018</ref>

Sankt [[Bonaventura]] tolket Esekiels uttalelse om «den lukkede porten»<ref>Nettbibelen: [https://bibel.no/nettbibelen?book=EZK&chapter=44 Esekiels bok 44]</ref> som en [[profeti]] om [[inkarnasjonen]]: «porten» som betegner [[jomfru Maria]]s lukkede morsliv<ref>Marshall, Taylor: [https://taylormarshall.com/2009/12/virgin-marys-womb-as-ezekiels-closed.html «The Virgin Mary’s Womb as Ezekiel’s Closed Gate of the Messiah»], ''Taylormarshall.com''</ref> og «prinsen» med henvisning til Jesus. Dette er en av lesningene på [[Vesper]] på [[Theotokos]]’ store høytider i de østlige ortodokse og bysantinske katolske kirkene.

Dette billedspråket finnes også i den tradisjonelle [[katolsk]]e [[Julemusikk|julesalmen]] «[[Gaudete]]» («Gled dere») og i et [[ordtak]] av Bonaventura, sitert av Alphonsus Maria de' Liguori: «Ingen kan komme inn i himmelen med mindre av Maria, som gjennom en dør.»<ref> Liguori, Alphonsus Maria de' (2000): ''The Glories of Mary'', Liguori, Mo.: Liguori Publications, {{ISBN|0-7648-0664-5}}; s. 623.</ref> Billedspråket gir grunnlaget for konseptet om at Gud ga Maria til menneskeheten som «Himmelporten» (derav innvielsen av kirker og klostre til ''Porta Coeli''), en idé som også ble lagt ut i bønnen ''[[Salve Regina]]'' («Hils den hellige dronning»).<ref>[https://liturgi.info/Salve_Regina_II_(LH554) «Salve Regina II (LH554)»], ''Liturgi.info''</ref>

John B. Taylor har kreditert emnet med å formidle den bibelske forståelsen av Guds natur.<ref>Taylor, John B. (1976): ''Ezekiel''. Downer's Grove, Illinois: Inter-Varsity Press. Series: The Tyndale Old Testament Commentaries. {{ISBN|0-87784-884-X}}; s. 39-41.</ref>

== Islamsk tradisjon ==
[[Fil:Ezekial's-Tomb-at-Kifel.jpg|thumb|upright=0.8|Irakiske jøder ved graven til Esekiel i Al-Kifl på 1930-tallet]]
Esekiel ([[arabisk]]: حزقيال; ''Ḥazqiyāl'') er anerkjent som en profet i [[islam]]sk tradisjon. Selv om han ikke er nevnt ved navn i ''[[Koranen]]'', har [[muslim]]ske lærde, både klassiske<ref>Ibn Kutayba, Ukasha, Tabari, Ibn Kathir, Ibn Ishaq, Masudi, Kisa'i, Balami, Thalabi og mange flere har alle anerkjent Esekiel som en profet</ref> og moderne<ref>Den største dybden til figuren er gitt av Abdullah Yusuf Ali i hans kommentar 2743: «Hvis vi aksepterer at ’Dhul al Kifl’ ikke er et epitet, men en arabisk form av ’Esekiel’...»</ref> innbefattet Esekiel i lister over islams profeter. ''Koranen'' nevner en profet kalt «Dhū al-Kifl» (ذو الكفل). Selv om Dhu al-Kifls identitet er omstridt, blir han ofte identifisert med Esekiel.

== Påståtte graver ==
=== Al Kifl ===
Esekiels grav er en struktur som ligger i dagens sørlige [[Irak]] nær Al Kifl, og som antas tradisjonelt å være Esekiels siste hvilested.<ref>Schechter, Solomon; Ginzberg, Louis: [https://jewishencyclopedia.com/articles/5951-ezekiel-s-tomb Ezekiel' tomb], ''Jewish Encyclopedia''</ref> Det har vært et [[pilegrim]]ssted for både muslimer og jøder. Etter den jødiske utvandringen fra Irak, opphørte jødisk aktivitet i graven, selv om en nedlagt [[synagoge]] fortsatt er på plass<ref> [https://www.thejc.com/news/world-news/30317/iraq-cleric-slams-plan-turn-jewish-tomb-mosque Iraq «Cleric Slams Plan to Turn Jewish Tomb into Mosque»], ''Thejc.com'' 12. april 2010</ref> I dag utgjør den en del av den islamske Al-Nukhailah-moskeen hvor jøder er utstengt.<ref> Harris, David: [https://www.algemeiner.com/2016/11/30/honoring-jewish-refugees-from-arab-lands-a-letter-from-a-forgotten-jew/ «Honoring Jewish Refugees From Arab Lands: A Letter From a Forgotten Jew»], ''The Algemeiner''</ref>

=== Ergani ===
En grav i distriktet [[Ergani]] i provinsen [[Diyarbakır (provins)|Diyarbakır]] i [[Tyrkia]] er også antatt å være hvilestedet til profeten Esekiel. Det ligger 5 km fra sentrum på en høyde, æret og besøkt av de lokale muslimene, kalt ''Makam Dağı''.<ref>[https://ilkha.com/kultursanat/inanc-ve-kultur-mirasinin-gozdesi-hazreti-zulkifl-makami-86253 «İnanç ve kültür mirasının gözdesi: Hazreti Zülkifl Makamı»], ''ilkha''.</ref><ref>[http://www.guneydoguguncel.com/inanc-ve-kultur-mirasinin-gozdesi-hazreti-zulkifl-makami/ «İnanç ve kültür mİrasinin gözdesİ: Hazretİ zülkİfl makami»], ''GuneydoguGuncel''.</ref>

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
*{{cite journal|last=Broome| first=Edwin C. Jr. |title=Ezekiel's Abnormal Personality|url=https://archive.org/details/sim_journal-of-biblical-literature_1946-09_65_3/page/277|journal=Journal of Biblical Literature|date=September 1946|volume=65|issue=3|pages=277–292|doi=10.2307/3262666|jstor=3262666}}
*{{cite book|last=Eissfeldt|first=Otto|title=The Old Testament: An Introduction|year=1965|publisher=Blackwell|location=Oxford|others=Peter Ackroyd, trans}}
*{{cite book|last=Gottwald|first=Norman K.|author-link=Norman K. Gottwald|title=The Hebrew Bible: A Socio-Literary Introduction|year=1985|publisher=Fortress Press|location=Philadelphia|isbn=0-8006-0853-4|url-access=registration|url=https://archive.org/details/hebrewbibleasoci0000gott}}
*{{cite book|last=Greenberg|first=Moshe|author-link=Moshe Greenberg|title=Ezekiel 1–20: A New Translation with Introduction and Commentary|year=1983|publisher=Doubleday|location=Garden City, NY|isbn=0-385-00954-2|url-access=registration|url=https://archive.org/details/ezekiel120newtra0022unse}}
*{{cite book|last=Greenberg|first=Moshe|title=Ezekiel 21–37: A New Translation with Introduction and Commentary|year=1997|publisher=Doubleday|location=New York|isbn=0-385-18200-7}}
*{{cite book|last=Klein|first=Ralph W.|author-link=Ralph W. Klein|title=Ezekiel: The Prophet and his Message|url=https://archive.org/details/ezekielprophethi0000klei|year=1988|publisher=University of South Carolina Press|location=Columbia, SC|isbn=0-87249-553-1}}
* Kugler, Gili: [https://www.academia.edu/32232467/The_Cruel_Theology_of_Ezekiel_20 «The Cruel Theology of Ezekiel 20»], ''Academia.edu''

== Eksterne lenker ==
* {{Commons category|Ezekiel}}
* Herbermann, Charles, red. (1913): [https://en.wikisource.org/wiki/Catholic_Encyclopedia_(1913)/Ezechiel «Ezechiel»], ''Catholic Encyclopedia''. New York: Robert Appleton Company.
* [http://ocafs.oca.org/FeastSaintsViewer.asp?SID=4&ID=1&FSID=102064 Prophet Ezekiel], ortodokse [[ikon (kristendom)|ikon]] og [[synaxarion]]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Det gamle testamente]]
[[Kategori:Bibelske profeter]]