Redigerer Ertebøllekulturen

[[Fil:Vedbækfundene_-_1.jpg|thumb|Kvinne gravlagt med sin nyfødte. Babyen ble lagt på en svanevinge. Vedbæk, [[Rudersdal kommune]].]]
[[Fil:Vedbækfundene_-_3.jpg|thumb|Kvinne gravlagt med hodet hvilende på et kronhjort[[gevir]]. Vedbæk, Rudersdal kommune.]]
'''Ertebøllekulturen''' er et [[arkeologi]]sk begrep for en [[jegere og samlere|jeger- og sankerkultur]] i Sør-[[Skandinavia]]s [[kyst]]landskap - [[Danmark]] og [[Skåne]] - i [[mesolitikum]], fra ca. 5400 til ca. 4000 f.Kr.

== Dagligliv ==
Kulturen har fått sitt navn etter en [[kjøkkenmødding]], altså en [[forhistorisk]] opphopning av matavfall, funnet i Ertebølle ved [[Limfjorden]] i Nord-[[Jylland]], og utgravd 1893-97.<ref>[https://www.vesthimmerlandsmuseum.dk/Stenaldercenter/Naturoplevelser/Koekkenmoedding Ertebølles kjøkkenmødding]</ref> Avfallet i disse dyngene viser at befolkningens næringsgrunnlag var [[skalldyr]], og at sjømat utgjorde en like stor andel av kosten som hos [[inuit]]er. [[Våpen]] og [[redskap]]er var laget av [[flint]], tre og bein. Fra [[gravfunn]] vet vi at kvinnene dekorerte draktene sine med gjennomborete [[snegl]]ehus og [[tann]]perler fra byttedyr. [[Hund]]en var eneste [[husdyr]], men ble gravlagt med gravgaver og strødd med rød [[oker]] liksom døde mennesker, så båndene mellom hund og menneske må ha vært tette.<ref name="Ertebøllekulturen">[http://www.historie-online.dk/temaer-9/danmarks-oldtid-72/jaegerstenalderen/erteboellekultur-ca-5400-4000-f-kr Ertebøllekulturen]</ref>

De første spor etter menneskelige inngrep i naturen i [[Norden]] finnes for rundt 5.000 år siden, da ertebøllebøndene gikk løs på urskogen av [[lindetre|lindetrær]]. De hadde ikke [[øks]]er som kunne felle trærne, men fikk dem til å visne ved å skave av dem [[bark]]en om våren. Rundt de døde trærne vokste det opp et bladrikt [[kratt]] som skaffet vinterfôr til [[kveg]] og tiltrakk [[vilt]] som kunne jaktes på. Lindebarken ble brukt som [[bast (botanikk)|bast]], egnet til fremstilling av reip, matter og isolasjon.<ref>[[Erling Bjøl]]: ''Fra urtid til nutid'' (s. 52-53), Lademanns forlag, København 1988, ISBN 87-15-05306-7</ref> Ved hjelp av [[nålebinding]] [[hekling|heklet]] ertebøllefolkene [[tekstil]]er av basten fra lind og [[piletre]]. Midtveis i perioden lærte de å lage [[tran]]lamper og krukker av [[leire]] til oppbevaring og tilberedning av mat.<ref name="Ertebøllekulturen"/>

Ertebøllefolkene forble [[jegere og samlere]] frem til like før 4000 f.Kr., da det ses tegn til påvirkning fra [[traktbegerkulturen]] i form av et primitivt [[jordbruk]].<ref>Bente Magnus og [[Bjørn Myhre]]: «Forhistorien til ca 800», ''Norges historie'' bind 1 (s. 60), Bokklubben nye bøker, ISBN 82-574-0434-9</ref> Ertebølletiden etterfølges av traktbegerkulturen.

== Gravfunn ==
Vedbæk-funnene ble gjort i den [[fredning|fredete]] Maglemosen (= Stormyren) nær Vedbæk i [[Nordsjælland]]. I steinalderen var Maglemosen ingen myr, men en grunn [[fjord]] med utløp i [[Øresund]].<ref>[https://www.fredninger.dk/fredning/maglemosen/ Fredninger: Maglemosen]</ref> Funnene omfatter [[skjelett]]er fra rundt 7.000 år gamle [[grav]]er, dvs. fra kongemose- og ertebøllekulturen. I gravene lå flintredskaper og knokler fra ulike dyr. Funnene ble gjort under byggingen av Vedbæk skole i 1975, og er utstilt på Gammel Holtegaard i [[Holte (Danmark)|Gammel Holte]] som en del av [[Rudersdal kommune|Rudersdal museer]].<ref>{{Kilde www |url=https://www.rudersdal.dk/indhold/vedbaekfundene |tittel=Vedbæk-funnene, museet for oldtid |besøksdato=2021-11-24 |arkiv-dato=2021-11-24 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211124122447/https://www.rudersdal.dk/indhold/vedbaekfundene |url-status=yes }}</ref> Utgravningene avdekket 17 [[begravelse]]r med 17 voksne og 5 barn fra spebarn til midaldrende personer. I de fleste gravene fantes spor etter oker rundt hode, bekken og føtter, tilsynelatende uten kjønnsforskjell. Men i mannsgravene lå det redskaper som hjortetakksøkser, kjerneøkser, flinteggdolk og flintkniv, mens kvinnegravene inneholdt [[smykke]]r, gjennomborede dyretenner, særlig fra kronhjort, sjeldnere [[villsvin]].<ref>Svend Erik Albrethsen og Erik Brinch Petersen: «Jægerfolkets grave», ''[[Skalk (tidsskrift)|Skalk]]'' nr 5/1975</ref>

I den ene graven lå en ung kvinne som nettopp hadde født. Hun ble gravlagt med hodet hvilende på en skinndrakt som forlengst er råtnet bort, men tilbake ligger tannperlene som var påsydd drakten. Den nyfødte ble lagt på en [[svane]]vinge.<ref>[https://web.archive.org/web/20141112150139/http://museer.rudersdal.dk/FrontEnd.aspx?id=498 «Vedbæk-funnene - et jegerfolk for 7.000 år siden»] [[Rudersdal kommune]]</ref> Kvinnen var rundt 18 år da hun døde. Nær kvinnens hode lå 164 tannperler av kronhjort, 10 fra villsvin og 1 fra elg, og dessuten minst 200 gennemborede [[sneglehus]] fra [[brakkvann]]ssneglen ''Neritina fluviatilis balthica''. Både sneglehus og tannperler har trolig vært påsydd drakten som har ligget sammenrullet som en pute under hodet hennes. Under henne lå enda flere hjortetenner og en  enkelt [[bjørn]]etann, og bortimot 200 gjennomborede sneglehus. Minst 37 kronhjorter og to villsvin måtte felles for å skaffe alle disse pyntetennene, og hverken elg og bjørn fantes lenger på Sjælland i kvinnens tid. De kan være hentet fra andre siden av [[Øresund]], og kanskje kom kvinnen selv derfra. Babyen lå på hennes høyre side, og trolig døde begge under [[fødsel]]en. Barnet har vært en gutt, ettersom han fikk med seg en flint[[flekke]] i graven. Restene av svanevingen kan ses mellom føttene på gutten.<ref name="danmarksoldtid.lex.dk">Jensen, Jørgen: «De dødes grave - 6400-4000 f.Kr.» i ''Danmarks Oldtid'' på lex.dk. Hentet 24. november 2021 fra [https://danmarksoldtid.lex.dk/De_d%C3%B8des_grave_-_6400-4000_f.Kr.]</ref>

Et mannsskjelett funnet i [[Trørød]]-myren fikk navnet Jacob. Det lå i årevis i en kiste under sengen til finneren, den lokale [[amatør]]arkeologen Alfred Avnholt (1894-1956), som viste det frem for interesserte,<ref>[https://web.archive.org/web/20141112144732/http://rudersdal.lokalavisen.dk/arkaeolog-med-skelet-under-sengen-/20140408/artikler/704088765 Peter Mailand: «Arkeolog med skjelett under sengen», ''Rudersdal avis'' 8. april 2014]</ref> og har fått en vei oppkalt etter seg.<ref>{{Kilde www |url=https://museer.rudersdal.dk/rum/temaer/avnholtsvej |tittel=Avnholtsvej i Rudersdal |besøksdato=2021-11-24 |arkiv-dato=2021-11-24 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211124132349/https://museer.rudersdal.dk/rum/temaer/avnholtsvej |url-status=yes }}</ref>

På slutten av 1980-tallet ble boplassen Gøngehusvej 7 like ved Strandvejen undersøkt. Her fant arkeologene groper og graver med både brente og ubrente menneskerester. De fant også en [[hund]]egrav. Et nyfødt barn var begravd liggende på et trefat. Graven har stått åpen, så man kunne se ned på barnet. Det var spor av oker, og rundt barnets hode lå to tannsett fra en [[kronhjort]]. Tennene har vært sydd rundt kanten på en [[kyse]]. Ved siden av trefatet lå et redskapssett med en flintkniv og en kjerneøks, så barnet har vært en gutt.<ref name="danmarksoldtid.lex.dk"/> Flest gravgaver fikk eldre menn og unge kvinner. Oker ble strødd over de døde, ekstra mye over barna. [[Gjennomsnitt]]salderen var neppe over 35 år, og de fleste var småvokste, med en [[kroppshøyde]] tilsvarende 1800-tallets mennesker.<ref name="Ertebøllekulturen"/>

I Gøngehusvej fant man en dobbeltgrav med et kvinne- og et barneskjelett. Kvinnen overlevde et voldsomt slag mot bakhodet. Ved hodet hennes lå en hårnål av bein og [[nebb]]et fra en [[dykkerfamilien|lappedykker]], kanskje opprinnelig en lue av fugleskinn, der bare nebbet er bevart. På brystet lå to nettknyttere av bein og knokler fra [[rådyr]]klover, fra et rådyrskinn som har vært svøpt rundt henne.<ref>[https://natmus.dk/index.php?id=5720 Gravlagt kvinne og barn], [[Nationalmuseet]].</ref> Luen eller hetten skulle øyensynlig skjule et skjemmende arr etter hodeskaden og var festet i [[frisyre]]n hennes med hårnålen. Hun var rundt førti år, mens gutten var i treårsalderen. Han fikk som gravgaver to flintkniver og et brystsmykke eller en pose med tenner fra kronhjort, rådyr, villsvin, elg, [[urokse]], bjørn og kronhjort pluss et fuglenebb og knokler av et rådyr. I en tredobbelt grav lå et par med et lite barn mellom seg. Mannen var drept av en beinpil som ennå satt mellom de to nederste [[halsvirvel|halsvirvlene]] hans. Kvinnen hadde fått med seg rundt 50 tannperler, flest av kronhjort, men også av villsvin, urokse og menneske. Uroksen fantes ikke lenger i Danmark da.<ref name="danmarksoldtid.lex.dk"/>

Av 22 døde hadde nøyaktig halvparten, 11, fått gravgaver. Eldre kvinner fikk øyensynlig ingen, mens unge kvinner kunne få med seg i graven et rikt utstyr av tannperler og sneglehus. Det ble funnet en barnegrav for to gutter bestående av en grop med stein lagt rundt. På grunnen av gropen var satt et trefat med et redskapssett i hver ende, bestående av en flintkniv og kjerneøks. I en pikegrav bestod gravgavene av utskårne lister fra et rådyrs mellomfotsbein og [[kjeve]]n av en kronhjort. I en [[branngrav]] lå de forbrente restene av to unge voksne, samt en [[tenåring]] og en ca femåring sammen med et nyfødt barn. Noe tydet på at de ikke ble kremert sammen, men i stedet ble partert før [[kremasjon]]en. Ved Strøby Egede i [[Køge Bugt|Køge bukt]] fant man en [[massegrav]] med åtte døde. Det som nå er et villakvarter, var i ertebølletiden en diger boplass. De døde var mindre enn folk i dag, men tettbygde med svært kraftig tyggemuskulatur, og mennene også kraftige øyenbrynsbuer.<ref>[https://www.berlingske.dk/samfund/danmarks-aeldste-mordgaade Susanne Johansson: «Danmarks eldste mordgåte»,] ''[[Berlingske]]'' 6. juni 2015</ref> Kvinnene lå i sørdelen, mennene i nordenden. Tre var nyfødte, en gutt var 5-6 år, en pike trolig 9-10 år, en kvinne på rundt 18 år, en mann i trettiårsalderen og en kvinne på rundt femti. Ingen fremviste spor etter voldsom død, men var blitt gravlagt samtidig. Noen døde ser ut til å være gravlagt i datidens båter, kanoer av uthulte trestammer.<ref name="danmarksoldtid.lex.dk"/>

==Referanser==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [https://www.vesthimmerlandsmuseum.dk/stenaldercenter Ertebølle museum]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Europeiske arkeologiske kulturer]]