Redigerer
Errata
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
'''Errata''' (latin, entall:''erratum'') betyr ''[[feil]]''. Ordet er fortsatt i bruk i forbindelse med utgivelser av bokverk der presisjon og etterrettelighet er særlig viktig og feil er blitt oppdaget etter at det ble for sent å rette på manuskriptet. Da blir det lagt inn et ark med fortegnelse over sidenummer, linjetall og hva som skal være rett. I dagligspråk og [[avis]]språk snakker vi om [[skrivefeil]], trykkfeil og inkurier. Leksika gjør det ikke, det gir et dårlig [[image]]. Der kommer man med sidene «Rettinger og hendelser kommet til etter at boken kom i trykken.» Skrivefeil dekker alt fra slurv til misoppfatninger. Disse føres videre til å bli trykkfeil. ''Inkurie'' (lat. ''incuria'', skjødesløshet), forglemmelse, uoppmerksomhet, brukes slik: «Ved en inkurie ble billedteksten feil. Her viser vi bildet med riktig tekst.» Trykkfeil var mer alvorlig den gang tekst ble satt opp med støpte typer. Da kunne det lett oppstå linjefeil og andre rariteter. For å unngå dette hadde man [[korrekturleser]]e som leste teksten speilvendt «i sats» og plukket og redigerte til det ble rett. I dag vil skrivefeil lett oppstå ved [[redigering]] av tekst på to forskjellige [[skriveprogram]]mer, eller ved at [[skribent]] og [[medium]] har forskjellig sideoppsett og ikke får linjedeling eller orddeling på riktig plass. Wikipedia bruker et skriveprogram som unngår de sistnevnte problemene. I tillegg kommer skriveprogrammenes ordforståelse og ordforråd. [[Psykoanalysen]] tar opp en type feil som hevdes å være motivert av det [[underbevisst]]e. Sigmund Freud holdt i en forelesningsserie fram at mange fenomener som på tysk hadde forstavelsen «Ver»: ''vergessen, verlegen, verschieben, verschreiben, versprechen'' osv. kunne forstås ved at det ikke- bevisste hadde kraft til å endre en persons adferd utenom hva personen bevisst ønsket og ville. Et klassisk eksempel fra keisertidens Tyskland slik det framstår i norsk språkdrakt: En avis skulle referere en begivenhet der ''kronprinsen'' var til stede. Dagen etter sto det at ''kronpirsen'' hadde kastet glans over tilstelningen, nummeret etter skulle man rette og unnskylde og det ble til: ''kornprisen'', og neste forsøk ga ''knorpnirsen'' – den ga opp. Avisen var republikansk. Forestillingen om motiverte feil finnes i engelsk uttrykt som ''«A Freudian Slip»''. == Kilder == * ''Store norske leksikon'' * ''Psykoanalysen'' (Gyldendal 1957) [[Kategori:Latinske ord og uttrykk]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon