Redigerer Ernst Weimann

{{Infoboks biografi}}
'''Ernst Weimann''' (født 1906–1996) var en tysk jurist, [[Schutzstaffel|SS]]-offiser og etterretningsmann tilknyttet [[Gestapo]]. Han var leder for tyske [[Sicherheitspolizei|Sipo]] i [[Bergen]] under [[andre verdenskrig]].

Etter krigen ble han i [[Gulating lagmannsrett]] dømt til døden for [[krigsforbrytelse]]r, i likhet med sin kollega [[Johann Arndt]]. [[Høyesterett]] omgjorde senere dette til [[tvangsarbeid]] på [[Livsvarig fengselsstraff|livstid]], og allerede i 1953 ble de [[benådning|benådet]] og vendte hjem til Tyskland.<ref>[https://www.ba.no/ss-toppen-avslort-av-bildetabbe/s/5-8-2307464 Olav Sundvor: «SS-toppen avslørt av bildetabbe»,] ''[[Bergensavisen]]'' 22. juli 2023</ref> Han var deretter agent for [[CIA]] i [[Vest-Tyskland]].<ref>[https://www.archives.gov/iwg/declassified-records/rg-263-cia-records/second-release/name-files.html CIAs arkiver]</ref>

== Biografi ==
Weimann var [[jurist]] med [[doktorgrad]] fra [[Erlangen]] i [[1930]]. Han tjenestegjorde som [[dommer]] ved ulike [[domstol]]er i [[Tyskland]] fra [[1930]] til oktober [[1935]], da han ble pressereferent i Gestapo. I mars [[1938]] ble han overført til [[Wien]] som ''Regierungsrat'' og SS-''[[Untersturmführer]]''. I juni [[1938]] kom han til [[Klagenfurt]] som ''Dienststellenleiter'' (= leder for tjenestested) og ''[[Sturmbannführer]]''. Han var stasjonert i [[Trieste]] fra september [[1943]] til han kom til Bergen i juli [[1944]] som leder for det tyske [[Sicherheitspolizei|Sipo]]. Han hadde tittel ''[[Obersturmbannführer]]'' og ''Oberregierungsrat'', og satt i stillingen frem til kapitulasjonen.

På sitt kontor hadde han en marineuniform som han iførte seg, og fylte ut en soldatbok i navnet til en Baiersmann. Tabben hans var å lime inn et bilde av seg selv i sivilt antrekk. Han lyktes i å komme seg med båt til [[Haugesund]], og videre til [[Arendal]] der han gjemte seg blant andre tyske soldater i en interneringsleir. Men bildet i soldatboken avslørte ham. I avhør 9. juli 1945 brast han to ganger i gråt og fortalte at han hadde protestert mot å ta [[gissel|gisler]]. I 1938 hadde han besøkt [[Dachau konsentrasjonsleir]] «og funnet forholdene gode». Høsten 1945 ble han overført til [[Akershus festning]], der britene forhørte ham. De vurderte ham som svært intelligent, men selvopptatt, beregnende og usannferdig når han forsøkte å legge skylden på sine underordnede. Løslatelse kom ikke på tale. Weimann ble sendt tilbake til Bergen, der han hadde vært ansvarlig for [[tortur]]en av Reidar Olsen<ref>[https://www.fanger.no/persons/12760 «Reidar Olsen», ''Fanger.no]</ref> og Nils Kollen<ref>[https://www.fanger.no/persons/13358 «Nils Kollen», ''Fanger.no]</ref> som begge ble pint i hjel.<ref>[https://www.ba.no/ss-toppen-avslort-av-bildetabbe/s/5-8-2307464 Olav Sundvor: «SS-toppen avslørt av bildetabbe», ''Bergensavisen'' 22. juli 2023]</ref>

Weimann var den siste av tre Sipo-sjefer i Bergen (de to første var [[Gerhard Flesch]] og [[Hans Wilhelm Blomberg]]), og den eneste som unngikk dødsstraff. Den første tiden satt han varetektsfengslet på [[Koengen]] i Bergen sentrum, der han høsten 1946 prøvde å rømme sammen med Gestapo-etterforsker og [[skomaker]] Johann Arndt. Utstyrt med en fil klarte de to å file over en jernstang i vindusgitteret, og var i gang med den andre da en observant vaktmann oppdaget hva som foregikk. De to ble overført til [[Espeland fangeleir]], der de satt til de fikk reisepass i 1953. ''[[Bergens Arbeiderblad]]'' reiste i 1946 spørsmål om hvem som hadde skaffet dem filen. Både Arndt og Weimann ble etter hjemkomsten til [[Vest-Tyskland]] knyttet til [[Gehlenorganisasjonen]]<ref>Olav Sundvor: «Fienden i kne», ''[[Bergensavisen]]'' 5. mai 2020</ref> som var finansiert av CIA til [[1956]], og deretter ble et viktig element i Vest-Tysklands hemmelige tjenester.

Weimann ble dømt til døden i Gulating lagmannsrett [[13. september]] [[1946]] etter lov nr. 3 av 6. juli 1945 som ansvarlig for [[tortur]] og [[drap]]. I dommen står det at han ikke personlig hadde utført mishandling. Ved dom i Høyesterett fikk han straffen omgjort til tvangsarbeid på livstid. Han ble benådet ved [[kongelig resolusjon]] den [[16. oktober]] [[1953]], og vedtatt utvist fra Norge 23. oktober samme år. [[Deportasjon]]en skjedde [[31. oktober]] [[1953]].

Smilende og kledd i sivilt antrekk gikk Weimann og Johann Arndt om bord i [[Fred. Olsen & Co|Fred. Olsens]] «Bonn». Til pressen - som omtalte dem som «Gestapo-banditten» og «sjefsbøddelen» - uttalte de at de tok avskjed med Norge «uten hat og bitterhet». På seilasen fikk de førsteklasses forpleining, og spiste ved kapteinens bord.<ref>[https://www.ba.no/ss-toppen-avslort-av-bildetabbe/s/5-8-2307464 Olav Sundvor: «SS-toppen avslørt av bildetabbe», ''Bergensavisen'' 22. juli 2023]</ref>

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}
{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Weimann,Ernst}}
[[Kategori:Personer fra Plettenberg]]
[[Kategori:Tyske jurister]]
[[Kategori:SS-offiserer]]
[[Kategori:Gestapo-personell]]
[[Kategori:Tyske spioner]]
[[Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike]]
[[Kategori:Etterretningspersoner]]
[[Kategori:Personer tilknyttet CIA]]
[[Kategori:SS-personell i det tyskokkuperte Norge]]
[[Kategori:Tyskere dømt for forbrytelser begått under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Tyskere dømt for krigsforbrytelser]]
[[Kategori:Personer som har blitt benådet]]