Redigerer Ernst Sars

{{Infoboks politiker}} 
[[Fil:Johan Ernst Sars.jpg|thumb|Sars cirka 1910.]]
'''Johan Ernst Welhaven Sars''', som regel omtalt som '''Ernst Sars''', (født [[11. oktober]] [[1835]] i [[Florø]], død [[27. januar]] [[1917]]) var en norsk historiker og politiker. I 1870 ble han universitetsstipendiat, og i 1874 ble han, etter lengre tids strid, professor.

Han var sønn av presten og naturforskeren [[Michael Sars]] og [[Maren Sars|Maren Cathrine Sars, f. Welhaven]]. Dikteren [[Johan Sebastian Welhaven]] var hans morbror. Broren, [[Ossian Sars|Georg Ossian Sars]], var zoolog. Søsteren [[Eva Nansen|Eva]] var gift med [[Fridtjof Nansen]]. Ernst og Georg Ossian forble ugifte og boende hjemme hos sin mor der de delte sitt gamle gutte&shy;værelse.<ref>{{Kilde bok|tittel=Ni og nitti|etternavn=Tschudi-Madsen|fornavn=Stephan|utgiver=Aschehoug|år=1988|isbn=|utgivelsessted=|side=70|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Moren Maren Sars gjorde, ifølge Narve Fulsås, Sars-huset til et kultursenter i hovedstaden.<ref>Fulås, Narve: Ernst Sars - kva ville han med livet? Dag og Tid, 6. juli 2012.</ref>

Barndomsårene ble tilbragt på [[Manger]] der faren var sogneprest. Da han var fjorten ble han sendt til Bergen for å gå på skole, og der ble han i fire år.<ref>{{Kilde bok|tittel=Ernst Sars|etternavn=Ræder|fornavn=Trygve|utgiver=Gyldendal|år=1935|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> I 1853 flyttet han til Kristiania for å ta artium, og året etter flyttet familien etter. I perioden 1860–1874 arbeidet han ved [[Riksarkivet]]. I 1876 satte han i gang arbeidet med ''Nyt norsk Tidsskrift'', og i ungdommen hadde han en tid skrevet for ''[[Vårt land]]''.<ref>{{Kilde bok|tittel=Ernst Sars|etternavn=Ræder|fornavn=Trygve|utgiver=Gyldendal|år=1935|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Ernst var en sentral del av ''Døleringen'', som siden ble til Sarsekretsen gjennom hans mors litterære salonger. 

Ernst Sars’ mest kjente verk er ''Udsigt over den norske historie'', som kom i fire bind mellom 1873 og 1891. Bøkene fikk en viktig posisjon under [[nasjonsbygging]]en på 1800-tallet. Han skrev en sammenhengende norsk historie fra [[vikingtiden]] til sin egen samtid. Et annet viktig verk var ''Norges politiske historie 1814-1885'', som kom mellom 1899 og 1904.

Han var en av de førende ideologene i [[Venstre]] i 1905.

== Sars’ historiesyn ==
[[File:Johan Ernst Sars and Georg Ossian Sars - No-nb bldsa 2b009.jpg|thumb|«[[Eva Nansen]]s brødre på spasertur» viser fra venstre historikeren Ernst Sars (1835-1917) og zoologen [[Georg Ossian Sars]] (1837-1927) i Bærum en gang før 1907{{Byline|[[Anders Beer Wilse]]}}]]
Sars har et [[evolusjonisme|evolusjonistisk]] syn på historien, dvs. at han ser på historieforløpet som en «fremadskridende Udvikling». Fokus ligger på den politiske makten og det sosiale og økonomiske grunnlaget for denne makten, men han er slett ikke fremmed for å diskutere ideenes betydning i historiske prosesser. Særlig er han opptatt av det nasjonale i kulturen og vitenskapen; dermed blir det ofte nødvendig å anlegge et fellesnordisk eller felleseuropeisk perspektiv.

Sars forklarte Norges nedgangstid i senmiddelalderen med at Norge i eldre tid hadde vært et [[Aristokrati|aristokratisk samfunn]]. (Ikke demokratisk som forskergenerasjonen før han hadde hevdet). Norge hadde således et sterkt fylkesaristokrati av [[Lendmann|lendmenn]], men ikke noe mektig riksaristokrati. Mangelen på denne rikseliten førte til at Norge gled inn i union med Danmark, hevdet Sars. Men gjennom dansketiden forble en fri og jevn bondestand bærer av kontinuiteten fra storhetstiden. 

For Sars inngikk utforskningen av Norges historie i en større kamp for å fremme landets politiske og kulturelle selvstendighet i samtiden. Saga&shy;tiden var for Sars storhetstiden for nasjonal selvstendighet, danske&shy;tiden var en nedgangstid, mens 1814 betydde innledningen til en ny storhetstid. Det er Sars’ fortjeneste at [[Henrik Wergeland]] er blitt et stort navn i historien om den norske nasjonsbyggingen på 1800-tallet. I sin ''Norges politiske historie 1815-1885'' gir han perioden 1830-1845 betegnelsen «Wergelandstiden». I det hele tatt betoner han forfatternes betydning for utviklingen av norsk, nasjonal selvstendighet og demokrati etter 1814. I 1902 skrev han en hyllest til [[Bjørnstjerne Bjørnson]] der han poengterer dette ved å innføre begrepet «poetokratiet».

Den bakenforliggende, «store fortellingen» i Sars’ historieverk er følgende: En nasjonal og demokratisk bondekultur hadde i tiden etter 1814 vunnet over en fremmed, importert [[embetsmann]]skultur. Motsetningene mellom bondekulturen og embetskulturen ble utjevnet og integrert i et større nasjonalt fellesskap.<ref>[[Tore Pryser]] ''Norsk Historie 1814-1860'' s.11 ISBN 82-521-5547-2</ref>

[[Ernst Ferdinand Lochmann|Ernst Lochmann]] holdt en beryktet immatrikuleringstale det året Ernst Sars ble utevnt til ekstraordinær professor. I talen Lochmann til orde for at [[positivisme]] og [[darwinisme]] (i realiteten Ernst og Ossian) burde holdes borte fra universitetet.<ref>Fulås, Narve: Ernst Sars - kva ville han med livet? Dag og Tid, 6. juli 2012.</ref>

== Større verk ==
* ''[[Udsigt over den norske historie]]'', 4 bind, 1873-1891
* ''Historisk Indledning til Grundloven'', 1882
* ''Norges politiske historie 1815-1885'', 1904
* ''Samlede værker'', 4 bind, 1911-1912

== Litteratur ==
* [[Narve Fulsås]] ''Historie og nasjon: Ernst Sars og striden om norsk kultur.'' Universitetsforlaget 1999 ISBN 82-00-12985-3 Intellektuell biografi om Sars der det blir lagt vekt på sammenhengen mellom historiesyn og politisk syn.
* [[Dag Jenssen]] ''Ernst Sars : norsk historie som eksistensiell og europeisk erfaring.'' [[Høyskoleforlaget]] 2002
* [[Knut Mykland]] ''Grandeur et decadence : en studie i Ernst Sars historiske grunnsyn.'' Akademisk forlag 1955
* [[Ludvig Daae]]: ''[[s:Om J. E. Sars's Skrift «Historisk Indledning til Grundloven»|Om J. E. Sars's Skrift «Historisk Indledning til Grundloven»]]''. Christiania: Bjørnstad, 1882

== Referanser == 
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Politiker}}
* {{Forskerlenker}}
* {{Nbsøk|Ernst Sars|bøker av|bøker om}}
* {{Wikiquote|Ernst Sars}}
* {{Wikikilden forfatter|Johan Ernst Welhaven Sars}}

{{Familien Sars}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Sars, Johan Ernst Welhaven}}
[[Kategori:Norske historieprofessorer]]
[[Kategori:Norske historikere]]
[[Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Personer fra Flora kommune]]
[[Kategori:Personer begravet på Vår Frelsers gravlund]]
[[Kategori:Alumni fra Bergen katedralskole]]
[[Kategori:Begravelser på statens bekostning]]