Redigerer Ernest Rutherford

{{Infoboks vitenskapsmann}}
{{Nobelpristaker| type=Nobelprisen i kjemi| år=1908}}
'''Ernest Rutherford''' (1871–1937) var en newzealandsk fysiker. Han er kjent for å ha lansert en ny atommodell med en sentral kjerne og med elektroner som går i bane rundt denne. Modellen baserte seg på [[gullfolieeksperimentet]] utført av hans nære medarbeidere [[Ernest Marsden]] og [[Hans Geiger]] i 1911. I 1919 oppdaget han at en atomkjerne inneholder positivt ladde protoner. Han utarbeidet [[Rutherfords atommodell]]. Han ble tildelt [[Nobelprisen i kjemi]] i 1908.

Han kom til [[Storbritannia]] i 1895 for videregående studier ved [[Cavendish Laboratory]], [[University of Cambridge]]. Etter studiene dro han i 1898 til [[McGill University]] i [[Montréal]], [[Canada]] (som Chair of physics). Det var her han gjorde arbeidene som førte frem til nobelprisen. I 1907 dro han tilbake til Storbritannia og en tilsvarende stilling ved [[University of Manchester]]. I 1917 var han tilbake på Cavendish Laboratory som direktør. I hans funksjonstid her ble det tildelt flere nobelpriser til ansatte: [[James Chadwick]] for å ha oppdaget [[nøytron]]et, [[John Cockcroft]] og [[Ernest Walton]] for [[kjernefysisk fisjon]] med [[partikkelaksellerator]] og ''Appleton'' for påvisning av [[ionosfæren]].

Ernest kom fra New Zealand og gjorde i 1911 et eksperiment der han kom fram til at Thomsons atommodell ikke kunne stemme. Eksperimentet gikk ut på å skyte noen positivt ladde partikler mot en tynn gullfolie. De hadde stor fart. Rutherford regnet med at alle partiklene ville gå rett igjennom gullatomene, omtrent som kuler som vi skyter gjennom papir. Han ble veldig overrasket da noen av de små partiklene ble kraftig avbøyd og noen spratt tilbake. Han måtte lage en ny modell av atomet. Han skjønte at det ikke kan være slik at massen til atomet er jevnt fordelt i hele atomet. Han tenkte seg at mesteparten av atomet er tomrom, men det inneholder en bitteliten tett kjerne med positiv ladning. Elektronet, som har negativ ladning, flytter seg rundt denne positive kjernen. Seinere fant han ut at også atomkjernen består av partikler. Partiklene som Rutherford oppdaget, har positiv ladning og kalles protoner. Vi kan ikke se atomene direkte, og vi er derfor avhengig av andre metoder for å lage en modell av atomene. Fordi Rutherford fant en metode for å kunne lage et slags bilde av hvordan det ser ut inni atomet, er eksperimentet hans blitt berømt. Han oppdaget nøytronet. I tillegg til å motta nobelprisen i kjemi, ble han også gjort til ridder i 1914.

== Priser (utvalg) ==
* [[Vitenskapsåret 1930|1930]] – [[Faradaymedaljen]]
* [[Vitenskapsåret 1922|1922]] – [[Copleymedaljen]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Politiker}}
{{Nobeltildeling|kjemi|1908|rutherford}}
{{Nobelprisvinnere i kjemi 1901-1925}}
{{Copleymedaljen 1901–1950 |state=collapsed}}
{{Autoritetsdata}}
{{Portal|Vitenskap}}

{{STANDARDSORTERING:Rutherford, Ernest}}
[[Kategori:Newzealandske fysikere]]
[[Kategori:Kjernefysikere]]
[[Kategori:Fysikere på 1800-tallet]]
[[Kategori:Fysikere på 1900-tallet]]
[[Kategori:Nobelprisvinnere (kjemi)]]
[[Kategori:Presidenter i Royal Society]]
[[Kategori:Mottakere av Copleymedaljen]]
[[Kategori:Order of Merit]]
[[Kategori:Medlemmer av Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab]]
[[Kategori:Personer fra Tasman Region]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]