Redigerer Erling Viksjø

{{Infoboks biografi
| navn = Erling Viksjø
| bilde = Erling Viksjø URN NBN no-nb digifoto 20190624 00650 NB HS 59 01007 B.jpg
| bildetekst = {{foto|Henriksen & Steen}}
| beskjeftigelse = Arkitekt
}}
[[Fil:Regjeringskvartalet H-blokka.jpg|thumb|200px|Høyblokken i [[regjeringskvartalet]], 1955-58. Påbygg 1990, Viksjøs arkitektkontor ved Per Viksjø]]
[[Fil:Regjeringskvartalet Y-blokka.jpg|thumb|200px|[[Y-blokken]] fra 1970 i regjeringskvartalet, med [[Carl Nesjar]]s [[Picasso]]-relieff på gavlen]]
[[Fil:Bergen_rådhus.jpg|thumb|200px|[[Bergen rådhus]], 1953-1974.]]
[[Fil:Yara Bygdoy alle Oslo.jpg|thumb|200px|Hovedkontor for [[Norsk Hydro]], [[Hydrobygget]], Oslo 1960]]
[[Fil:Tromso bridge.jpg|thumb|200px|[[Tromsøbrua]] fra 1963]]
'''Erling Viksjø''' (1910–1971) var en norsk [[arkitekt]]. Han er kjent for en rekke monumentalbygg, særlig i Oslo. Han var med på å prege norsk arkitektur i etterkrigstiden fram til sin død. Viksjø betraktes som en av de fremste arkitektene innen norsk [[Modernistisk arkitektur|modernisme]].<ref>Lisbeth Guldbrandsen: ''En mild modernist som bygde Oslo i betong'' - OBOS-bladet nr. 2- april 2021</ref>  Høyblokken i [[regjeringskvartalet]] blir regnet som hans viktigste verk. Det er likevel delte meninger om hans arkitektur, og deler av hans produksjon er omstridt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/meninger/i/0nyKA/i-et-fornyet-regjeringskvartal|tittel=I et fornyet regjeringskvartal|besøksdato=2021-05-02|forfattere=Kjell Magne Bondevik|dato=2012-01-31|språk=nb|verk=www.aftenposten.no|forlag=Aftenposten|sitat=For å ta Høyblokken først: Dersom det er teknisk og sikkerhetsmessig forsvarlig, bør den bli stående. Det er ulike syn på hvor vakkert dette bygget er. Men det er ingen tvil om at det representerer en byggestil fra en tidsepoke, og den har i mange år vært et landemerke i hovedstaden.}}</ref>

== Bakgrunn ==
Han studerte [[arkitektur]] ved [[Norges tekniske høgskole]] fram til 1935. Han flyttet da til Oslo hvor han begynte hos arkitekt [[Ove Bang]]. Hos Bang var det en radikal arkitekturpolitisk tenkning, og hans arkitektkontor var blant de fremste i Norge innen [[Funksjonalisme (arkitektur)|funksjonalisme]]n. Viksjø var en overbevist tilhenger av denne retningen.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Erling Viksjø|url=http://nbl.snl.no/Erling_Viksj%C3%B8|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2020-02-25|besøksdato=2021-05-02|språk=nb|fornavn=Hallvard|etternavn=Trohaug}}</ref> Han deltok i arkitektkonkurransen om en ny [[regjeringskvartalet|regjeringsbygning]] i 1939 med prosjektet «Vestibyle», dominert av en høyblokk på 12 etasjer. Han ble kåret til en av fire vinnere, men prosjektet ble skrinlagt som følge av [[andre verdenskrig]]. Etter krigen nedsatte staten en komité til å velge hvilket av utkastene som skulle realiseres, og Viksjø fikk oppdraget.<ref name="Pedersen">''Bjørn Sverre Pedersen:'' «Gatens arkitekturhistorie» i Juul Møller, Trygve (red.): ''Akersgaten'', Oslo 1967, s. 146-152</ref>

Under andre verdenskrig ledet han Bangs arkitektkontor etter Bangs død i 1942. Fra 20. april 1944 og resten av krigen satt Viksjø på [[Grini fangeleir|Grini]]. Etter krigen startet han sitt eget arkitektkontor, og vinnerutkastet til regjeringsbygningen ble hans første store oppdrag. Det ble justert flere ganger, bl. a. fordi det bevaringsverdige [[Empirekvartalet]] opptok det meste av tomten. Etter en langvarig og opphetet vernedebatt ble en redusert høyblokk oppført i årene 1955-58, og den gamle bebyggelsen revet.<ref name="Pedersen" /> «Y-blokken» nord for høyblokken på et «lokk» over [[Arne Garborgs plass]] inngikk i Viksjøs utbyggingsplan,<ref>''Erling Viksjø:'' «Det nye regjeringsbygget». ''Byggekunst'' 1-1959, s.3</ref> men ble ikke oppført før i 1969-70.

== Påvirkning ==

Erling Viksjø var påvirket av den sveitsiske arkitekten [[Le Corbusier]], noe som særlig kom til uttrykk i regjeringsbygningens høyblokk. Den ble delvis «frigjort» fra bakken ved å bli løftet opp på søyler eller «pilotis». Et sannsynlig forbilde var Utdanningsdepartementet i [[Rio de Janeiro]] fra 1947 av Le Corbusier i samarbeid med blant andre [[Oscar Niemeyer]].<ref name="Solbakken">{{Kilde www|url=http://harriet.nasjonalmuseet.no/regjeringsbygningen/|tittel=Erling Viksjø og Regjeringsbygningen|besøksdato=2021-05-02|verk=|forlag=Nasjonalmuseet|arkiv-dato=2021-04-22|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210422204154/http://harriet.nasjonalmuseet.no/regjeringsbygningen/|url-status=yes}}</ref>  Takløsningen med skulpturelt utformede oppbygg for statsrådssal og tekniske installasjoner har referanse til Le Corbusiers [[Villa Savoye]] og hans [[Unité d'Habitation]] i [[Marseille]].<ref>''Erik Rolfsen:'' «Bygg for regjeringskontorer». ''Byggekunst'' 1-1959, s. 8.</ref>

Siden innflytelsen fra Le Corbusier er så tydelig, ikke minst i forkjærligheten for betong som byggemateriale, er Viksjøs arkitektur blitt misforstått som [[brutalisme|brutalistisk]]. Retningen ble riktignok dyrket av Le Corbusier, og den fikk i 1950-årene navn av arkitekter som beundret hans bruk av rå betong – ''beton brut''. Viksjøs betongoverflater er imidlertid aldri rå, men foredlet ved overflatebehandling.<ref name="Solbakken" /> Særlig kjent er hans patenterte [[naturbetong]], som første gang ble brukt i regjeringsbygningen. Teknikken innebærer tilslag av rundslipt elvegrus, som blir frilagt ved [[sandblåsing]] etter en viss herdingstid. Den ble brukt i alle synlige overflater og ble utnyttet som kunstnerisk uttrykksmiddel i gavlene, i vestibylen og på veggene i trapperommene.<ref>''Erling Viksjø:'' «Det nye regjeringsbygget». ''Byggekunst'' 1-1959, s. 4-5</ref> Her samarbeidet Viksjø med en rekke kjente kunstnere, og gjennom [[Carl Nesjar]] kom også [[Pablo Picasso]] til å levere tegninger til sandblåst dekor både i høyblokken og [[Y-blokken]].<ref name="Solbakken" />

Naturbetong ble også brukt i [[Bergen rådhus]] (1953–1974), [[Lillehammer kunstmuseum]] (senere kombinert med påbygg av [[Snøhetta (arkitektfirma)|Snøhetta]]) og hovedkontoret til [[Yara]], tidligere [[Norsk Hydro]]. Han har også tegnet [[Tromsøbrua]].

== Oversikt over enkelte arbeider ==
* Snippen, [[Luftforsvarets Byggelag]] på [[Holmen (Oslo)|Holmen]] ved Hovseter i Oslo, 1946–52
* [[Regjeringskvartalet|Regjeringsbygningen]] i Oslo, 1946–59
* Fiskerifagskolen i [[Honningsvåg]], 1950–56
* Marmorberget borettslag på [[Lambertseter]] i Oslo, 1952–54
* Hangarer på [[Bodø hovedflystasjon|Bodø]] og [[Ørland hovedflystasjon]], 1952–56
* [[Nordnorsk student- og elevhjem]] i Oslo, 1953–60
* [[Bakkehaugen kirke]] i Oslo, 1955–59
* Oslo Helseråd ([[Domus Nova]]), [[St. Olavs plass (Oslo)|St. Olavs plass]] 5, Oslo, 1956–69
* [[Y-blokken]] i Regjeringskvartalet i Oslo, 1956–70
* Kanalbroen i [[Tønsberg]], 1957
* [[Nordseter fjellkirke]] ved [[Lillehammer]], 1958–64
* [[Norsk Hydro]]s administrasjonsbygning ([[Hydrobygget]]), Bygdøy Allé 2, Oslo, 1960–63
* [[Elkem]]huset, Middelthuns gate 27, Oslo, 1960–65
* [[Tromsøbrua]] i Tromsø, 1963 
* [[Lillehammer kunstmuseum|Kino og kunstsamlingen]] på Lillehammer, 1963
* [[Standard Telefon og Kabelfabrik]] i [[Østre Aker vei]] 33 i Oslo, 1968
* [[Bergen rådhus]] i Bergen, 1968–74
* [[Ringerike rådhus]] i Hønefoss, 1962

== Priser ==
* [[Sundts premie]] i 1951–1952 for Snippen boligfelt (Luftforsvarets Byggelag), [[Hovseter]]
* [[Betongtavlen]] i {{AÅ|1961}} for [[Bakkehaugen kirke]]
* Betongtavlen i {{AÅ|1963}} for [[Tromsøbrua]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{Kilde bok| ref= | forfatter=Trohaug, Hallvard | redaktør= | utgivelsesår= 1999 | artikkel= | tittel= Arkitekt Erling Viksjø | bind= | utgave= | utgivelsessted=Oslo | forlag=Norsk arkitekturmuseum | side= | isbn=82-91773-04-1 | id= | språk= | kommentar= | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011011006056}}
* [https://nkl.snl.no/Erling_Viksj%C3%B8 Erling Viksjø] i [[Norsk kunstnerleksikon]]
* Henjum, Berit Johanne: «’Det beste jeg noen gang har laget’ – Erling Viksjøs rådhusutkast i Bergen (1951–53)». I: Johnsen, Espen (red.): ''Brytninger i norsk arkitektur 1945-65''. Nasjonalmueet – Arkitektur, Oslo 1910, s. 106-115. ISBN 978-82-8154-054-5
* Pedersen, Bjørn Sverre: «Gatens arkitekturhistorie».I: Juul Møller, Trygve (red.) ''Akersgaten'', Oslo 1967, s. 15-192.
* Espen Johnsen: ''Erling Viksjø - Eksperimenter i form og betong'' - Pax Forlag 2020. ISBN 978-82-5304-219-0

== Eksterne lenker ==
* [http://kunsthistorie.com/fagwiki/Erling_Viksj%C3%B8 Utfyllende artikkel om Viksjø på kunsthistorie.no] {{Wayback|url=http://kunsthistorie.com/fagwiki/Erling_Viksj%C3%B8 |date=20160304231840 }}
* [http://samling.nasjonalmuseet.no/no/term/producer/Viksjø%20Erling Verk av Erling Viksjø på nasjonalmuseet.no]

{{Autoritetsdata}}
{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Viksjø, Erling}}
[[Kategori:Erling Viksjø| ]]
[[Kategori:Betongtavlen]]
[[Kategori:Sundts premie]]
[[Kategori:Personer fra Trondheim kommune]]
[[Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig]]