Redigerer Erling Bjørnson

{{Infoboks biografi}}
[[Fil:Erling Bjørnson by Gustav Borgen NFB-12513.jpg|miniatyr|Erling Bjørnson [[1908]] {{Byline|[[Gustav Borgen]] (1865–1926)}}]]
'''Erling Bjørnson''' ([[1868]]–[[1959]]) var en norsk [[bonde]] og politiker. Fra [[1934]] til [[1940]] representerte han [[Bondepartiet]] på [[Stortinget]], men ble aktivt medlem av [[Nasjonal Samling]] (NS) under [[andre verdenskrig i Norge|andre verdenskrig]]. Erling Bjørnson var sønn av [[forfatter]]en [[Bjørnstjerne Bjørnson]]. Som politiker var han blant annet opptatt av [[rasehygiene]].<ref name="digibok_2008021100062" />

Det var betydelig forskjell mellom Bjørnson-sønnene i hvordan de forholdt seg til nazismen. De var delvis oppvokst i Tyskland, men mens Erling var aktiv og agiterte for nazismen, var Einar passiv. Den eldste av brødrene, teatermannen Bjørn, var motstander av nazismen, og gift med jødiske Eileen Cohn.<ref name="digibok_2010113005006" />

== Liv og arbeid ==
[[Fil:Karoline og Bjørnstjerne Bjørnson sammen med barna, ca 1898 (4431861757).jpg|thumb|left|[[Karoline Bjørnson|Karoline]] (1835–1934) og [[Bjørnstjerne Bjørnson]] (1832–1910) ca. 1898, med barna (bak fra venstre) [[Dagny Sautreau]] (1876–1974), [[Bjørn Bjørnson]] (1859–1942),  [[Einar Bjørnson]] (1864–1942), Erling Bjørnson (1868–1959) og [[Bergliot Ibsen]] (1869–1953).{{Byline|[[Ludvig Forbech]]/[[Nasjonalbiblioteket]] bildesamling}}]]
Erling Bjørnson var yngste sønn av dikteren [[Bjørnstjerne Bjørnson]] (1832–1910) og [[Karoline Bjørnson]] (1835–1934). Han vokste opp i Gausdal, der faren i 1874 hadde kjøpt gården [[Aulestad]]. Karoline og Bjørnstjerne Bjørnson fikk seks barn: [[Bjørn Bjørnson]] (1859–1942), [[Einar Bjørnson]] (1864–1942), Erling Bjørnson (1868–1959), [[Bergliot Ibsen|Bergliot Bjørnson]] (1869–1953), Dagny Bjørnson (1871–1872)  og [[Dagny Bjørnson]] (1876–1974). Bjørnson hadde to døtre ved navn Dagny, den første døde ett år gammel, og den neste ble født 1876.

I 1887/88 tok Erling Bjørnson jordbruksutdanning ved [[Jønsberg landbruksskole]] i [[Romedal]], og to år seinere, 4. april 1890, tok han over gårdsdriften på Aulestad. I sin brukstid forbedret han gården kraftig, bygde nye hus og fordoblet det dyrkede [[areal]]et.<ref name="fl_1960_1" /> Faren måtte imidlertid ta gården tilbake i 1901 da sønnen ikke maktet å drive den.

Erling Bjørnson ble i 1890 gift med Anna Thora Vestad (1869–1955) fra [[Ringebu]], født på gården [[Bjølstad]] i [[Heidal]]. Anna Thora var datter av John Mæhlum og Anne Bjølstad, født Holen, og vokste opp på nedre Vestad i Ringebu.<ref>Aaby, Halvor (2016): ''Ringebu. Heim og folk'' band 4, s. 232.</ref> Erling og Anna Thora fikk fire barn, men ble skilt i 1898. Erling ble senere gift med danske Tekla Jensen (1869–1948), som var datter av Bjørnstjerne Bjørnsons gode venn [[Harald Jensen (brennevinsfabrikant)|Harald Jensen]]; Erling og Tekla Bjørnson fikk etter hvert sønnen Harald.<ref>{{Kilde www|url=https://digitaltmuseum.no/01101378095/tekla-bjornson-harald|tittel=Tekla Jensen Bjørnson med sønnen Harald, 1910.|besøksdato=2021-01-28|forfattere=|dato=|språk=nb|verk=digitaltmuseum.no|forlag=|sitat=}}</ref>

===Politiker===  
Bjørnson var politisk aktiv i hjembygda, og satt fra 1925 til 1931 som medlem av [[herredsstyre]]t i [[Østre Gausdal]]. Også på 1890-tallet skal han ha vært herredsstyremedlem, dessuten var han en periode formann i [[fattigvesen|fattigstyret]]. Innenfor bondebevegelsen hadde Bjørnson mange tillitsverv; han var landsstyremedlem i [[Bondelaget]] og formann i kretslaget i Søndre Gudbrandsdalen. Han skreiv også mange artikler om landbruksspørsmål i avisene.<ref name="nsd10328" />

Fra 1934 til den tyske okkupasjonen var Bjørnson Bondeparti-representant for [[Oppland]] på Stortinget, etter at han fra 1931 hadde vært suppleant. I perioden 1934–1936 var han medlem av [[Justiskomiteen]], og i perioden 1937–1940 av [[Finans- og tollkomiteen]].<ref name="nsd10328" /> Trass i til dels ulike politiske sympatier var han en god venn av Arbeiderdemokratenes stortingsmann [[Alf Mjøen]] fra [[Gjøvik kommune|Gjøvik]]. I 1931 var begge blant gjestene i rasehygienikeren [[Jon Alfred Mjøen]]s jubileumsfest for [[Vinderen Laboratorium]]. Fem år seinere samarbeidet Bjørnson og Alf Mjøen også politisk, da de foreslo den tyske rasebiologen [[Alfred Ploetz]] som kandidat til [[Nobels fredspris]], sannsynligvis med Jon Alfred Mjøen som aktiv bakmann.<ref>{{Kilde www|url=https://www.apollon.uio.no/artikler/2000/rasehygiene.html|tittel=Rasehygiene ... en fredssak?|besøksdato=2021-01-28|forfattere=Johan L. Tønnesson|dato=2012-02-01|fornavn=|etternavn=|fornavn2=|etternavn2=|språk=no|verk=www.apollon.uio.no|forlag=Apollon|sitat=}}</ref> I mai [[1934]] var Bjørnson saksordfører for steriliseringsloven som Stortinget vedtok mot én stemme ([[Gjert E. Bonde]]s stemme), en lov som åpnet for [[tvangssterilisering]]er.<ref name="digibok_2008021100062" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1934&paid=8&wid=a&psid=DIVL248&pgid=a_0187|tittel=Referat fra stortingsforhandlingene 9. mai 1934 : Lov om sterilisering|besøksdato=2021-01-28|forfattere=|dato=|verk=www.stortinget.no|forlag=Stortinget|sitat=}}</ref>

=== Andre verdenskrig ===
Under krigen ble Bjørnson et svært aktivt medlem av NS.

Bjørnson-brødrene hadde bodd deler av oppveksten i Tyskland, men de hadde svært ulikt syn på [[Hitler]] og [[nasjonalsosialismen]]. Broren Bjørn var jødisk gift, og holdt appeller mot nazismen, mens den nest yngste, Einar Bjørnson, var passivt medlem i NS.

Erlings datter, Aslaug Bjørnson,<ref>{{Kilde www|url=https://digitaltmuseum.no/01101378121/aslaug-bjornson-barneportrett|tittel=Aslaug Bjørnson, gift Braadland (1893-1984), datter av  Erling Bjørnson.  Fotografering 1897 - 1900|besøksdato=2021-01-28|forfattere=|dato=|språk=nb|verk=digitaltmuseum.no|forlag=|sitat=}}</ref> ble i 1947 idømt seks måneders [[fengsel]] for å ha vært kretsleder for Nasjonal Samlings Kvinneorganisasjon (NSK) i Sør-Gudbrandsdal og deretter redaksjonssekretær i NSK-organet ''Heim og Ætt'' sammen med [[Olga Bjoner]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Aulestads besværlige arv: «Godviljens høvdingsete» og «nazireir»|publikasjon=Historisk tidsskrift|doi=10.18261/issn.1504-2944-2018-04-02|url=https://www.idunn.no/ht/2018/04/aulestads_besvaerlige_arv_godviljens_hoevdingsete_og_nazi|dato=2018|fornavn=Marianne|etternavn=Egeland|serie=04|språk=no-NO|bind=97|sider=297–315|issn=1504-2944|besøksdato=2021-01-28}}</ref> Aslaug slapp å sone på grunn av dårlige nerver. Av hennes fire barn var datteren Bergljot Bjørnson Braadland<ref>{{Kilde www|url=https://digitaltmuseum.no/011012272198/braadland-oldebarn|tittel=Aslaug Bjørnson, gift Braadland (1893-1984), datter av  Erling Bjørnson.  Fotografering 1897 - 1900|besøksdato=2021-01-28|forfattere=|dato=|språk=nb|verk=digitaltmuseum.no|forlag=|sitat=}}</ref> aktiv i NS og [[angiver]] som lot [[statspolitiet]] vite at en av beboerne på pensjonatet som hun og moren bodde på, lyttet til [[BBC]].<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.klikk.no/historie/nazisten-pa-aulestad-6885575|tittel=Nazisten på Aulestad|besøksdato=2021-01-28|forfattere=|dato=2020|fornavn=Hans Petter|etternavn=Treider|fornavn2=|etternavn2=|fornavn3=|etternavn3=|språk=no|verk=Vi Menn via www.klikk.no|forlag=|sitat=Bjørnstjerne Bjørnsons sønn brukte «Ja vi elsker» i nazi-propaganda, og var overbevist om at faren ville vært en stor beundrer av Hitler. Da 2. verdenskrig var over, ble Erling Bjørnson dømt til ti års fengsel for landssvik. Men sone dommen, slapp han.}}</ref>

Samlet bidro dette til å skape et inntrykk av at hele Bjørnson-familien støttet NS, spesielt fordi Erling var en mye brukt [[agitator]], ikke minst i radio.<ref name="digibok_2010113005006" /> I 1944 skreiv han en artikkel i ''[[Ragnarok (tidsskrift)|Ragnarok]]'', der han postulerte at faren ville ha vært NS-mann om han hadde levd. Erlings propagandavirksomhet ble drevet med Aulestad som base.<ref>{{Kilde www|url=https://forskning.no/humaniora-museumsviten/bjornstjerne-bjornsons-hjemsted-var-nazi-propagandasentral-under-krigen/1272054|tittel=Bjørnstjerne Bjørnsons hjemsted var nazi-propagandasentral under krigen|besøksdato=2023-10-28|dato=2018-12-24|fornavn=Bård|etternavn=Amundsen|språk=nb-NO|verk=forskning.no}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Aulestads besværlige arv: «Godviljens høvdingsete» og «nazireir»|publikasjon=Historisk tidsskrift|doi=10.18261/issn.1504-2944-2018-04-02|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/issn.1504-2944-2018-04-02|dato=2018-11-21|fornavn=Marianne|etternavn=Egeland|serie=|språk=no|bind=97|hefte=4|sider=297–315|issn=0018-263X|besøksdato=2023-10-28}}</ref>

=== Etter krigen ===
Erling Bjørnson ble i 1946 dømt til ti års [[fengsel]], men sonet svært lite av straffen, begrunnet med hans sviktende helse.<ref>{{Kilde www|url=https://forskning.no/a/1272054|tittel=Bjørnstjerne Bjørnsons hjemsted var nazi-propagandasentral under krigen|besøksdato=2021-01-28|dato=2018-12-24|fornavn=Bård|etternavn=Amundsen|språk=no|verk=forskning.no}}</ref><ref name=":0" />

I 1959 døde Erling Bjørnson, og ble gravlagt på [[Follebu kirke]]gård.

== Referanser ==
<references>
<ref name="digibok_2010113005006">{{Kilde bok| utgivelsesår = 1995 | tittel = Norsk krigsleksikon 1940-45 | isbn = 8202141389 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010113005006 | side = 43}}</ref>
<ref name="digibok_2008021100062">{{Kilde bok| forfatter = Westlie, Bjørn (1949-) | utgivelsesår = 1995 | tittel = Drømmen om det perfekte mennesket: fra arvehygiene til genhygiene | isbn = 8205225974 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008021100062 | side = 57}}</ref>
<ref name="fl_1960_1">{{Kilde www|tittel = Erling Bjørnson in memoriam|url = http://www.sno.no/files/documents/1960_1.pdf|forfatter= Bergsvik, Arne|verk = Folk og land|dato=9. januar 1960|besøksdato = 2015-12-07|kommentar=Artikler i publikasjonen [[Folk og Land]] kan ha et sterkt bias, leseren må utvise eget skjønn.}}</ref>
<ref name="nsd10328">{{Kilde www|url=http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=&lan=&MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=33&person=10328|tittel=Biografier : Erling Bjørnson|besøksdato=2015-12-07|forfattere=|dato=|verk=www.nsd.uib.no|forlag=Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD)|sitat=|arkiv-dato=2014-07-28|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140728010800/http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=&lan=&MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=33&person=10328|url-status=død}}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Politiker}}
* {{Kilde bok| utgivelsesår = 1940-12-17 | tittel = Til vår egen stamme. Av Erling Bjørnson (slutten). | forlag = NRK (the Norwegian Broadcasting Corporation) | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_dra_1993-10946P}}
* {{Kilde bok| utgivelsesår = 1943-02-21 | tittel = Erling Bjørnson taler om professor Herman Harris Aalls bok "Nasjonalt livssyn og verdenspolitikk". | forlag = NRK (the Norwegian Broadcasting Corporation) | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_dra_1994-12079P}}

{{Bjørnstjernes familie}}
{{Autoritetsdata}}
{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Bjørnson, Erling}}
[[Kategori:Personer fra København]]
[[Kategori:Norske bønder]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter fra Sp]]
[[Kategori:NS-politikere]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter for Oppland]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1934–1936]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1937–1945]]
[[Kategori:Lokalpolitikere i Østre Gausdal]]
[[Kategori:Sp-politikere i Oppland]]
[[Kategori:Personer fra Gausdal kommune]]
[[Kategori:Medlemmer av Nasjonal Samling]]
[[Kategori:Nordmenn dømt i landssvikoppgjøret etter krigen]]
[[Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig]]